Jeg vil gifte meg med en venninne

[AnonymBruker]

2 hours ago, stf said:

Når det ikke er kjærlighet, inngår man ikke ekteskap. Da syns jeg man tråkker på hele konseptet og selve meningen med ekteskap.

Syns det høres helt sprøtt ut.

Du virker veldig naiv og snever.

Majoriteten av alle ekteskap på kloden, er ikke basert på kjærlighet, men inngått for å sikre trygghet for seg selv el sin familie/slekt på en eller annen måte (økonomisk, kulturelt, avkom, sosial status). 

Ts, jeg tror økningen av single i den vestlige verden vil føre til økt forekomst av ensomhet og depresjon og at det vil være i samfunnets interesse å liberalisere synet på ekteskap for å begrense dette. I USA ser man feks utviklingen fra å bli invitert med ektefelle, blir man gjerne invitert m «plus one» og det kan være en venn/venninne. 

Og at det langt frem i tid vil også gjelde ekteskap; det viktigste er ikke om ektefeller har sex el får barn sammen, men at færre ender opp isolert og alene, og da kan ekteskap mellom gode venninner el venner være aktuelt. Dvs fra å ha tradisjonelle ekteskap får alle ha sin «plus one».

Anonymkode: 379a1...477

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg hadde vært gift med min nærmeste venn og siden ekteskap er noe fint og spesielt mellom to mennesker så hadde det vært noe fint og spesielt mellom meg og min venninne. Hvordan hadde det blitt proformaekteskap da?

Anonymkode: cb7a6...885

Begrunnelsen din er vanskelig å få tak på. Nettopp de økonomiske rammene kunne jo vært motivasjon for ekteskap; gjensidig forsørgeransvar gir økt trygghet feks. Men de har du ikke tenkt på engang..

Anonymkode: 379a1...477

[BerntHulken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du virker veldig naiv og snever.

Majoriteten av alle ekteskap på kloden, er ikke basert på kjærlighet, men inngått for å sikre trygghet for seg selv el sin familie/slekt på en eller annen måte (økonomisk, kulturelt, avkom, sosial status). 

Ts, jeg tror økningen av single i den vestlige verden vil føre til økt forekomst av ensomhet og depresjon og at det vil være i samfunnets interesse å liberalisere synet på ekteskap for å begrense dette. I USA ser man feks utviklingen fra å bli invitert med ektefelle, blir man gjerne invitert m «plus one» og det kan være en venn/venninne. 

Og at det langt frem i tid vil også gjelde ekteskap; det viktigste er ikke om ektefeller har sex el får barn sammen, men at færre ender opp isolert og alene, og da kan ekteskap mellom gode venninner el venner være aktuelt. Dvs fra å ha tradisjonelle ekteskap får alle ha sin «plus one».

Anonymkode: 379a1...477

Men de fleste har vel kjærligheten i bunn? Å gifte seg gir så klart enkelte fordeler, men jeg tror absolutt ikke at majoriteten av inngåtte ekteskap er kjærlighetsløse.

Jeg syns forøvrig det er sært å gifte seg av andre grunner enn kjærlighet. Dette var bare fryktelig snål lesning.

[Påkrevd]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Staten er nok ikke enig i det ved ekteskap med en partner fra utlandet og som skal bringes over grensen.. 

Anonymkode: 5da9c...652

Nei, du tenker på proforma ekteskap? My point, exactly. Folk har ofte både andre følelser og intensjoner rundt et ekteskap enn det staten ønsker, mens andre har møtt den store kjærligheten i utlandet. Det er da ikke selve giftemålet som er problemet, men ting som forsørgerevne osv. 

[Gjest Overrasket]

8 minutter siden, Påkrevd said:

Nei, du tenker på proforma ekteskap? My point, exactly. Folk har ofte både andre følelser og intensjoner rundt et ekteskap enn det staten ønsker, mens andre har møtt den store kjærligheten i utlandet. Det er da ikke selve giftemålet som er problemet, men ting som forsørgerevne osv. 

Det er nok ikke helt utfyllende. Ved en slik situasjon kreves det omfattende dokumentasjon fra paret for å bevise ikke bare at de er gift (dokumentert inngått ekteskap), men også at de har et levende forhold. Bevisbyrden for å bevise at forholdet eksisterer på flere måter enn på papiret og i form av forsørgerevne er faktisk omfattende. Dette viser altså at det legges til grunn objektive kriterier for hva et ekteskap er og ikke er, også på et følelsesmessig plan. Man kan faktisk ikke velge HELT fritt hva et juridisk ekteskap skal omfatte og ikke omfatte av verken følelser eller annet innhold.

Endret 7. desember 2017 av Overrasket

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tankene dine. Jeg forstår at du hadde tenkt det du skriver i første avsnitt dersom det hadde kommet som en skikkelig overraskelse.

Til det siste avsnittet. Hvis det mannfolket du møtte hadde blitt forklart at ditt ekteskap ikke var tradisjonelt og at en del av ekteskapsløftene innebærer nettopp det å kunne ha affærer med menn og han fortsatt ville være med deg, da synes jeg han hadde fremstått som åpen og tolerant heller enn uredelig.

Anonymkode: cb7a6...885

Ja, du har får så vidt rett i at en mann som ønsker å være med en dame i den situasjonen, etter å ha fått forklart bakgrunnen, heller er åpen og tolerant en urederlig. Men jeg tviler likevel på at jeg hadde funnet en mann som ønsket å skape noe varig, fordi jeg ved å være gift på den måten ikke signaliserte et ønske om noe varig med en annen. Du uttrykker det jo selv nettopp som at det skal være greit å ha affærer med menn. Jeg ønsker meg ingen affære, jeg ønsker meg en livspartner. Jeg ser for meg at muligheten til å finne den livspartneren ville blitt sterkt begrenset av å leve i et slikt ekteskap.

Hvis vi snur det hele på hodet, og tenke oss to kompiser som lever i et slikt ekteskap som du skisserer, begge heterofile, og med avtale om at det er greit å ha sex med kvinner. Dersom jeg var ute etter en sexpartner kunne jeg kanskje ha funnet sammen med en av disse mennene, men som livspartner hadde de vært helt uaktuelle. De hadde jo allerede valgt sin livspartner.  

Anonymkode: 6e231...603

[AnonymBruker]

6 minutter siden, stf said:

Men de fleste har vel kjærligheten i bunn? Å gifte seg gir så klart enkelte fordeler, men jeg tror absolutt ikke at majoriteten av inngåtte ekteskap er kjærlighetsløse.

Jeg syns forøvrig det er sært å gifte seg av andre grunner enn kjærlighet. Dette var bare fryktelig snål lesning.

Har du ikke hørt om fornuftsekteskap? Arrangerte ekteskap? Før giftet folk seg i Norge av praktiske årsaker; de måtte ta det de fikk/hadde tilgang på, å forbli enslig var et veldig dårlig alternativ. Derfor var de fleste faktisk gift, i mye større grad enn i dag. For noen kom kjærlighet etterhvert, men ikke alle. De færreste hadde kjærlighet i bunn ved ekteskapsinngåelse.

Og slik det var i Norge før, er det fortsatt i store deler sv verden. Hele landsbygden i Kina, India, Russland, Afrika og Latin-Amerika - og dessuten ogsø en god del av folk i byene. Det er kun i de rikeste landene vi har det privilegiet at vi kan velge bort ekteskap om vi ikke er forelsket.

Anonymkode: 379a1...477

[Påkrevd]

1 minutt siden, Overrasket skrev:

Det er nok ikke helt utfyllende. Ved en slik situasjon kreves det omfattende dokumentasjon fra paret for å bevise ikke bare at de er gift (dokumentert inngått ekteskap), men også at de har et forhold. Bevisbyrden for å bevise at forholdet eksisterer på flere måter enn på papiret er faktisk omfattende. Dette viser atlså at det legges til grunn objektive kriterier for hva et ekteskap er og ikke er, også på et følelsesmessig plan. Man kan faktisk ikke velge HELT fritt hva et juridisk ekteskap skal omfatte og ikke omfatte.

Nei, derfor "osv". Man kan ikke velge hva det juridiske i et ekteskap skal bestå av, selvfølgelig. Det har jeg aldri påstått. Ja, man skal kunne bevise at det er et forhold, men det skjer allikevel til stadighet at folk lurer seg gjennom denne "sikkerhetskontrollen". Det jeg mener er at to personer som elsker hverandre høyt, kanskje er religiøse, vil stifte familie, og har sterke følelsesmessige bånd til ekteskapspakten har helt andre tanker om hva de legger i et ekteskap enn to som gifter seg for å være "venner resten av livet", proforma for penger/oppholdstillatelse, på grunn av barn eller hva det måtte være. Regler er regler uansett, men alle ekteskap er forskjelige. 

Jeg bestrider ikke at trafikkreglene finnes, men det er opp til meg hvordan jeg forholder meg til dem.

[Gjest Overrasket]

3 minutter siden, Påkrevd said:

Jeg bestrider ikke at trafikkreglene finnes, men det er opp til meg hvordan jeg forholder meg til dem.

Stemmer, men så kan du da også ende opp med å få inndratt førerkortet.

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres fint ut  Men...er likevel todelt.

Jeg mener et ekteskap skal bygge på romantisk kjærlighet, og ikke vennskapelig kjærlighet. Et alternativ kan derfor være å ha en slags venneseremoni, og bli samboere.

Anonymkode: fbc43...365

[Påkrevd]

8 minutter siden, Overrasket skrev:

Stemmer, men så kan du da også ende opp med å få inndratt førerkortet.

Jepp, men min vurdering og intensjon med kjøreturen ville uansett vært den samme. 

Endret 7. desember 2017 av Påkrevd

[Gjest Coolaid]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

(Jeg er selv dame og vi er begge heterofile og -seksuelle.)

Er det noen her inne som har gjort dette før? 

Jeg har hørt om folk som gifter seg av f.eks økonomiske årsaker, uten at de faktisk er i et kjærlighetsforhold og uten at det er noe annet enn diverse praktiske grunner involvert. Men jeg har ikke hørt like mye om de som gifter seg med en venn uten at det ligger noe mer bak.

Venninnen min bor et stykke unna meg, så vi sees ikke daglig, ikke alltid ukentlig heller, men vi har kontakt hver eneste dag og hun er min aller nærmeste venn. Jeg kunne sett for meg et ekteskap med henne, der vi selv kunne valgt hva et slikt ekteskap skulle innebære.

Hvis noen lurer på hva vitsen hadde vært, dersom vi allikevel skulle fortsette å være venner og det ikke er noe romantisk eller seksuelt her, så har jeg ikke noe godt svar på det akkurat nå. Dette er noe jeg kom til å tenke på og som jeg ser på noe som hadde vært veldig fint inntil jeg er overbevist om noe annet. Et slags forsterket bånd og en bekreftelse på at det er oss to til døden skiller oss ad? Men også en symbolsk handling så klart. Ja, dette blir vel det beste svaret jeg kom på nå.

Vi hadde ikke trengt å bo sammen eller forandre på noe særlig. Sex kunne vi hatt med andre siden det ikke skulle vært en del av ekteskapet. Hva forhold til andre menn utover en elsker angår... Det burde gå greit så lenge det ikke hadde ødelagt ekteskapet eller vennskapet og så lenge vi forble like nære som før. Det fikk være opp til oss selv, men også noe vi burde pratet sammen om for å finne ut av i fellesskap. 

Hva tenker du om dette? Hva hadde du tenkt dersom venninnen din en dag fridde til deg? Ikke ned på kne med blomster, sjampis og ring, men nærmest i en bisetning sa at hvis hun kunne så ville hun vært gift med deg - og faktisk ment det.

Anonymkode: cb7a6...885

Ekteskap er en juridisk bindende avtale som inngås mellom to personer som ønsker å dele livet sitt sammen.  Føler du virkelig at ditt opplegg passer til det? 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Begrunnelsen din er vanskelig å få tak på. Nettopp de økonomiske rammene kunne jo vært motivasjon for ekteskap; gjensidig forsørgeransvar gir økt trygghet feks. Men de har du ikke tenkt på engang..

Anonymkode: 379a1...477

Helt enig. Jeg trodde dette med arv, skatteklasse osv. var TS sitt hovedanliggende, og at de kanskje begge var eldre barnløse damer som ville dele bolig og sikre hverandre økonomisk. Ikke uvanlig før i tiden heller (bortsett fra at to kvinner ikke kunne være gift da). Men det har hun altså ikke tenkt på. Man må jo da virkelig lure på hva motivasjonen hennes er. 

Anonymkode: ab8e0...11d

[Gjest Dorey]

Det høres helt psyko ut, ts.  Hadde ei venninne foreslått noe slikt før meg hadde jeg løpt.

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker du om dette? Hva hadde du tenkt dersom venninnen din en dag fridde til deg? Ikke ned på kne med blomster, sjampis og ring, men nærmest i en bisetning sa at hvis hun kunne så ville hun vært gift med deg - og faktisk ment det.

Anonymkode: cb7a6...885

Jeg hadde skyflet henne ut av livet mitt. Er så utrolig lei av eiesyke venner. Dette høres ut som en KG-klassiker, hvor man er villig til å droppe et normalt forhold til en mann bare for å hindre venninnen i å utvikle seg og dermed forsvinne. Desperate mennesker!

Anonymkode: e4a18...409

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva hvis det er kjærlighet, bare ikke den som er mellom mann og kvinne?

Anonymkode: cb7a6...885

Det er kontrollerende oppførsel. Du forsøker å ta eierskap over din venninne.

Anonymkode: e4a18...409

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker jo også at et slikt platonisk ekteskap ville vært svært negativt for mitt fremtidige kjærlighetsliv, selv om man eventuelt avtalte at sex med andre var helt greit. Jeg ønsker meg nemlig ikke mannfolk som er villige til å inngå en affære med en gift kvinne, jeg vil gjerne ha et redelig mannfolk som er innstilt på å bygge noe varig. Det ville ikke akkurat vært det jeg signaliserte at jeg ønsket meg, hvis jeg samtidig var gift med venninnen min...

Anonymkode: 6e231...603

Det er vel nettopp dette som er trådstarter sitt mål, at du ikke skal forlate henne, og derfor forhindre deg i å treffe noen som vil bygge noe varig med deg. 

Anonymkode: e4a18...409

[AnonymBruker]

Det første som slo meg var: Hva med evt menn (dere sier dere er hetero) som kommer inn i livet deres senere som kjærester? Jeg hadde blitt rimelig satt ut om jeg fant ut at kjæresten min var gift med en venn. Det kan jo skape problemer. Eller skal dere begge leve som "single" resten av livet? Ingen seriøse forhold? Ingen familie?

Anonymkode: f5756...742

[AnonymBruker]

17 hours ago, stf said:

Men de fleste har vel kjærligheten i bunn? Å gifte seg gir så klart enkelte fordeler, men jeg tror absolutt ikke at majoriteten av inngåtte ekteskap er kjærlighetsløse.

Jeg syns forøvrig det er sært å gifte seg av andre grunner enn kjærlighet. Dette var bare fryktelig snål lesning.

Enig.

Det kan godt hende at majoriteten av ekteskap i enkelte land er for å skape bånd mellom slekter. Fks i India. (???) Men vi bor i Norge og er for lengst ferdig med sånt. Så en sånn begrunnelse er utdatert.

Anonymkode: f5756...742

[AnonymBruker]

Ser ikke helt poenget. Jeg har selv en bestevenninne som jeg har et utrolig godt og nært forhold til, vi har kjent hverandre siden vi var babyer. Vært bestevenner i 28 år, og vi har fremdeles ingen trang til å inngå noe ekteskap.Vennskap er vennskap, ekteskap føles for seriøst til å bare gifte seg med en bestevenn, om ikke den bestevennen blir en kjæreste.

Hvorfor er det så viktig? Sterke vennskap er like viktige og gode som ekteskap, eller er det bare ekteskap/familie/kjæresteforhold som er bra nok nå?

 

Anonymkode: 7faf9...e1a