Pskykiater nevnte innleggelse - småpanikk

[AnonymBruker]

Heisann. Langt innlegg, men håper noen fine sjeler kan hjelpe.

Jeg har slitt over lang tid med depresjon (det er snakk om år), og endelig har jeg funnet motivasjon og håp for en bedre framtid! Forrige uke fikk jeg første time på VOP og ble da henvist til en enkelt time med psykiater for å diskutere å bruke medisiner over en kort periode i kombinasjon med samtaleterapi. Jeg sa det at jeg i utgangspunktet ikke ønsker medisiner, men at jeg er villig til å prøve det som et alternativ og en krykke på veien. Vi ble enige om at jeg ikke skulle begynne med antidepressiva etter jul dersom jeg fortsatt trenger hjelp til å komme meg ovenpå.

Men så nevnte psykiateren noe som jeg er litt usikker på og gjerne vil høre erfaringer eller tips og råd da jeg kan veldig lite om dette. H*n nevnte innleggelse som en mulighet for noen dager slik at jeg får mulighet til å slappe av og hente meg litt inn dersom dagene nå for tiden er litt vanskelige. Det jeg er bekymret for, er at jeg er mamma til et barn som nærmer seg to år. Vil denne eventuelle (frivillige) innleggelsen ha noen negative konsekvenser med tanke på at jeg har et barn (annet enn at jeg noen dager ikke ville få vært sammen med h*n)? Jeg er forsåvidt ikke redd barnevernet fordi jeg vet de ønsker barnets beste og jeg har ikke tro for at de ønsker å ta fra meg barnet mitt. Selvfølgelig er jeg redd for å miste barnet, men jeg jobber hardt med meg selv og depresjonen min går aldri ut over barnet slik at jeg ikke klarer å ta vare på det (vi leker sammen, hygger oss, jeg lager hjemmelagde måltider, hun bor i et rent og ryddig hjem med to omsorgspersoner som bryr seg så mye om henne). Jeg tenker da eventuelt på framtiden min i forhold til at det vil stå i journalen min og sånt. Er det noen som har blitt frivillig innlagt noen dager? Hva skjer under oppholdet, hva gjør man med dagene? Kan man ha besøk?

Anonymkode: 1f51d...ffa

[AnonymBruker]

Jeg har vært innlagt og har barn. Null problem! Takk ja til dette, det er så utrolig mye mer effektivt enn poliklinisk behandling.

Anonymkode: 7793f...130

[MrBart]

"Legge seg inn for å få slappet av litt". Hva er geia med å si det, egentlig? Innleggelser er ikke akkurat ferier. For meg høres det ut som psykiateren ikke tørr si den egentlige grunnen til at den mener du burde legges inn. Nøyaktig hvordan skal en innleggelse et par dager utgjøre en forskjell? Hva er det magiske som skjer når man er innlagt som øker livskvalitet eller reduserer stress? Høres mer ut som et placeboopphold enn noe annet. Om man har mye å slite med på privaten, så vil jo det slite like mye som innlagt, kanskje mer fordi man i tillegg får dårlig samvittighet for at man ikke er hjemme med barna eller lar ansvaret man har falle på andre

[AnonymBruker]

Syns også det er litt rart det der med "å legge seg inn for å slappe av litt". Jeg kan ikke helt se for meg at en 1ukes innleggelse kan ha helbrede en depresjon. Isåfall så er det jo kun for å snakke om medisiner, men medisinbruk kan man jo diskutere med fastlegen og psykolog det kan man jo gå til uten å være innlagt. En blir som regel innlagt om det er snakk om akutt selvmordsfare ikke bare for å hvile seg en ukes tid uten mål og mening..

Anonymkode: c5c6f...646

[missmcbeal]

47 minutter siden, MrBart skrev:

"Legge seg inn for å få slappet av litt". Hva er geia med å si det, egentlig? Innleggelser er ikke akkurat ferier. For meg høres det ut som psykiateren ikke tørr si den egentlige grunnen til at den mener du burde legges inn. Nøyaktig hvordan skal en innleggelse et par dager utgjøre en forskjell? Hva er det magiske som skjer når man er innlagt som øker livskvalitet eller reduserer stress? Høres mer ut som et placeboopphold enn noe annet. Om man har mye å slite med på privaten, så vil jo det slite like mye som innlagt, kanskje mer fordi man i tillegg får dårlig samvittighet for at man ikke er hjemme med barna eller lar ansvaret man har falle på andre

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Syns også det er litt rart det der med "å legge seg inn for å slappe av litt". Jeg kan ikke helt se for meg at en 1ukes innleggelse kan ha helbrede en depresjon. Isåfall så er det jo kun for å snakke om medisiner, men medisinbruk kan man jo diskutere med fastlegen og psykolog det kan man jo gå til uten å være innlagt. En blir som regel innlagt om det er snakk om akutt selvmordsfare ikke bare for å hvile seg en ukes tid uten mål og mening..

Anonymkode: c5c6f...646

Dersom dere ikke er i den posisjonen selv, så er det jo veldig lett å synse om en behandling dere ikke har noen erfaring med. Jeg kjenner noen som har hatt mulighet til å legge inn selv for en kortere periode, og hørt at dette har vært mye til hjelp og at de har fått slappet av og hente seg inn. Det spiller vel egentlig liten rolle at andre ikke skjønner hvordan det kan hjelpe. Dersom dette fungerer for vedkommende så synest jeg ikke det er noe i veien for å gjøre det, det er for at personen skal bli bedre. 

[MrBart]

1 hour ago, missmcbeal said:

 

Dersom dere ikke er i den posisjonen selv, så er det jo veldig lett å synse om en behandling dere ikke har noen erfaring med. Jeg kjenner noen som har hatt mulighet til å legge inn selv for en kortere periode, og hørt at dette har vært mye til hjelp og at de har fått slappet av og hente seg inn. Det spiller vel egentlig liten rolle at andre ikke skjønner hvordan det kan hjelpe. Dersom dette fungerer for vedkommende så synest jeg ikke det er noe i veien for å gjøre det, det er for at personen skal bli bedre. 

Selvsagt er det lov å komme med meninger. Om man mener noen tar feil, så får man komme med faktiske argument, ikke et langt paragraf om at "du får ikke lov å synse". 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt korte innleggelser for å hente meg inn, få litt avstand til livet, og blitt remotivert for gode mestringsstrategier. Er ikke uvanlig. Heter faktisk avlastningsopphold.

Anonymkode: 7793f...130

[missmcbeal]

8 minutter siden, MrBart skrev:

Selvsagt er det lov å komme med meninger. Om man mener noen tar feil, så får man komme med faktiske argument, ikke et langt paragraf om at "du får ikke lov å synse". 

Synes det er totalt unødvendig og merkelig å skulle komme med sånne svar når dette tross alt er en anbefaling fra en psykiater og dette er noe TS kunne tenke seg selv, men det er noe usikkerhet knyttet til ting rundt og hva innholdet er. Da blir det merkelig å synse om hva denne innleggelsen går ut på når man ikke har noe erfaring eller kunnskap om det. Til og med blir det sagt ting som ikke stemmer, at innleggelse kun er for akutt selvmordsfare. Det psykiateren snakker om her er en annen type innleggelse som er frivillig. Som sagt så kjenner jeg noen som har en sengepost de frivillig kan legge seg inn på om de ønsker det for en kortere periode. Det kan være snakk om at trenger å komme seg vekk og bare være litt for seg selv og slappet av og koble ut tankekjøret når man føler at man har en veldig tung periode, da det kan være hverdagsrutiner og mas som utløser depresjonen. I tillegg til at man får snakket litt med fagpersoner. At en psykiater anbefaler det, tyder på at andre har hatt effekt av det. 

[Gjest The ceiling lamp]

2 timer siden, MrBart skrev:

"Legge seg inn for å få slappet av litt". Hva er geia med å si det, egentlig? Innleggelser er ikke akkurat ferier. For meg høres det ut som psykiateren ikke tørr si den egentlige grunnen til at den mener du burde legges inn. Nøyaktig hvordan skal en innleggelse et par dager utgjøre en forskjell? Hva er det magiske som skjer når man er innlagt som øker livskvalitet eller reduserer stress? Høres mer ut som et placeboopphold enn noe annet. Om man har mye å slite med på privaten, så vil jo det slite like mye som innlagt, kanskje mer fordi man i tillegg får dårlig samvittighet for at man ikke er hjemme med barna eller lar ansvaret man har falle på andre

En kort innleggelse for å hente seg inn og få ting litt på avstand kan være veldig godt når man har det slitsomt og tøft med seg selv. Det er absolutt ikke noe hokus pokus eller skjult agenda ved det. 

TS, jeg synes du skal vurdere det seriøst. Kanskje kan det gi deg en ny forståelse å være i et annet trygt miljø en stund. Barnevernet trenger du ikke bekymre deg for. At du faktisk tar i på psykiaters tilbud viser i seg selv at du er motivert for å bli bedre. 

[AnonymBruker]

1 time siden, The ceiling lamp skrev:

En kort innleggelse for å hente seg inn og få ting litt på avstand kan være veldig godt når man har det slitsomt og tøft med seg selv. Det er absolutt ikke noe hokus pokus eller skjult agenda ved det. 

TS, jeg synes du skal vurdere det seriøst. Kanskje kan det gi deg en ny forståelse å være i et annet trygt miljø en stund. Barnevernet trenger du ikke bekymre deg for. At du faktisk tar i på psykiaters tilbud viser i seg selv at du er motivert for å bli bedre. 

 

2 timer siden, missmcbeal skrev:

Synes det er totalt unødvendig og merkelig å skulle komme med sånne svar når dette tross alt er en anbefaling fra en psykiater og dette er noe TS kunne tenke seg selv, men det er noe usikkerhet knyttet til ting rundt og hva innholdet er. Da blir det merkelig å synse om hva denne innleggelsen går ut på når man ikke har noe erfaring eller kunnskap om det. Til og med blir det sagt ting som ikke stemmer, at innleggelse kun er for akutt selvmordsfare. Det psykiateren snakker om her er en annen type innleggelse som er frivillig. Som sagt så kjenner jeg noen som har en sengepost de frivillig kan legge seg inn på om de ønsker det for en kortere periode. Det kan være snakk om at trenger å komme seg vekk og bare være litt for seg selv og slappet av og koble ut tankekjøret når man føler at man har en veldig tung periode, da det kan være hverdagsrutiner og mas som utløser depresjonen. I tillegg til at man får snakket litt med fagpersoner. At en psykiater anbefaler det, tyder på at andre har hatt effekt av det. 

Takk for svar, alle sammen!

Dette var et tilbud som et slags avlastningsopphold som en AB skrev lenger opp. Dette på grunn av mye stress (ikke bare julestress). Jeg har vært dønn sliten i over et år og etterhvert kom depresjonen sigende på også. Det var absolutt ikke at psykiateren mente jeg skulle bli innlagt av andre grunner. Psykologen min var også med på dette møtet med psykiateren og kunne bekrefte at jeg ikke hadde akutte selvmordstendenser. Jeg har moderat depresjon, ikke alvorlig depresjon.

Jeg vet jeg ikke kan flykte fra problemene, men nå har forholdet mellom meg og samboeren vært skikkelig dritt over lengre tid og det er så stressende å være hjemme akkurat nå og det hjelper overhodet ikke på depresjonen. Tanken på å få vært borte noen dager, vekk fra de samme rutinene og alt stresset jeg har rundt meg er svært fristende.

Jeg har begynt å jobbe hardt, både med meg selv og forholdet til samboeren ved hjelp av VOP og FVK. Det er tøft for meg psykisk, men jeg er glad for å få hjelpen og ressursen jeg trenger for å komme meg videre i livet. Samboer har også blitt med på FVK og skal også hjelpe med forholdet. Etterhvert vil jeg nok be han også være med meg på VOP slik at han kan forstå og få hjelp og veiledning til hvordan han skal kunne "håndtere" meg

Anonymkode: 1f51d...ffa

[Mellifluous]

Har erfaring med rundt fire ukers innleggelse, frivillig på akutt. Skal frivillig innlegges igjen i januar, i en annen by hvor de tilbyr noe mer lignende stabilisering-innleggelse, kontra akutt. Har god erfaring, bestemte meg for å ta en ukes pause fra sosiale medier den første uka og det føltes deilig. Det var noen mødre på avdelingen samtidig som meg, og de hadde barna på besøk og generelt har de godt samarbeid med pårørende.

Til spørsmålene dine:

Når man først ankommer har man samtale med lege ang. fysisk helse (kort undersøkelse) og medisinering. I tillegg til en kort samtale med psykolog om nåværende situasjon. Da jeg ble innlagt hadde jeg et par timer hos psykologen hvor diagnostisering var på agendaen, men jeg tenker meg at det ikke blir relevant for deg. Jeg måtte også levere urinprøve og ta blodprøver for å sjekke verdier, men det er ikke sikkert det heller er relevant for deg. 

Det er faste måltider (frokost, lunsj, middag og kvelds) hvor du (som regel) kan velge å spise sammen med de andre, eller alene på rommet. Det er også som oftest fellesstue hvor pasienter og ansatte sitter sammen, der man kan småprate, strikke, se på tv, lese, tegne, skrive og you name it. Da jeg var innlagt var vi alle skikkelig investert i farmen kjendis f. eks,, noe som var ganske gøy. Kveldene ble ikke så lange da jeg tok del i fellesskapet. Noen steder har faste aktiviteter som trening (hvis det er en gymsal f. eks) og kroppsbevissthet. Du kan nok også oppleve at kontaktene dine prøver å få deg med ut på tur og lignende. Som bringer meg til neste punkt: Du har to primærkontakter som på en måte har ansvar for deg, og de dagene de er på jobb så blir de uansett kontaktene dine for dagen. Generelt har man to kontakter hver dag, som man skal kunne prate med om hva som helst, og de vil ta deg til side på kvelden for å høre om dagen din da de skal skrive rapport. Om natten er det nattevakter som skal sjekke at du sover, og de kommer innom 2 ganger i løpet av natten. Og ja, det er lov med besøk! 

Vet som sagt ikke om alt dette er relevant for deg da det kommer an på hvor du blir innlagt, men jeg regner med at mye av det er likt. Jeg vil anbefale deg å ta i mot innleggelsen om du føler du trenger en pause, for meg var det i hvert fall veldig fint. 

[AnonymBruker]

Har mange innleggelser bak meg. Både lange og korte. Synes absolutt at du skal ta imot denne innleggelsen. Det kan være at den gjør deg bare godt. Å gjør den ikke det så er du bare en erfaring rikere 😊 Når man har slitt lenge så skader det ikke å prøve noe nytt 😊 

Lykke til 😊

Anonymkode: fdaea...359

[AnonymBruker]

Jeg har veldig mye erfaring med innleggelse, både frivillig og på tvang. Og jeg vil helt klart anbefale deg å ta imot tilbudet fra psykiateren din.

Det trenger på ingen måte bety at du blir værende inne i evig tid, men jeg vil tro det er snakk om noen dager for stabilisering, ro og hvile. Kanskje hjelp til søvn hvis du sliter med det. 

Det er viktig å ta seg selv på alvor før det går for langt og litt drahjelp kan alle ha bruk for inni mellom ❤

Anonymkode: 46bf8...b65

[AnonymBruker]

7 timer siden, Mellifluous skrev:

Har erfaring med rundt fire ukers innleggelse, frivillig på akutt. Skal frivillig innlegges igjen i januar, i en annen by hvor de tilbyr noe mer lignende stabilisering-innleggelse, kontra akutt. Har god erfaring, bestemte meg for å ta en ukes pause fra sosiale medier den første uka og det føltes deilig. Det var noen mødre på avdelingen samtidig som meg, og de hadde barna på besøk og generelt har de godt samarbeid med pårørende.

Til spørsmålene dine:

Når man først ankommer har man samtale med lege ang. fysisk helse (kort undersøkelse) og medisinering. I tillegg til en kort samtale med psykolog om nåværende situasjon. Da jeg ble innlagt hadde jeg et par timer hos psykologen hvor diagnostisering var på agendaen, men jeg tenker meg at det ikke blir relevant for deg. Jeg måtte også levere urinprøve og ta blodprøver for å sjekke verdier, men det er ikke sikkert det heller er relevant for deg. 

Det er faste måltider (frokost, lunsj, middag og kvelds) hvor du (som regel) kan velge å spise sammen med de andre, eller alene på rommet. Det er også som oftest fellesstue hvor pasienter og ansatte sitter sammen, der man kan småprate, strikke, se på tv, lese, tegne, skrive og you name it. Da jeg var innlagt var vi alle skikkelig investert i farmen kjendis f. eks,, noe som var ganske gøy. Kveldene ble ikke så lange da jeg tok del i fellesskapet. Noen steder har faste aktiviteter som trening (hvis det er en gymsal f. eks) og kroppsbevissthet. Du kan nok også oppleve at kontaktene dine prøver å få deg med ut på tur og lignende. Som bringer meg til neste punkt: Du har to primærkontakter som på en måte har ansvar for deg, og de dagene de er på jobb så blir de uansett kontaktene dine for dagen. Generelt har man to kontakter hver dag, som man skal kunne prate med om hva som helst, og de vil ta deg til side på kvelden for å høre om dagen din da de skal skrive rapport. Om natten er det nattevakter som skal sjekke at du sover, og de kommer innom 2 ganger i løpet av natten. Og ja, det er lov med besøk! 

Vet som sagt ikke om alt dette er relevant for deg da det kommer an på hvor du blir innlagt, men jeg regner med at mye av det er likt. Jeg vil anbefale deg å ta i mot innleggelsen om du føler du trenger en pause, for meg var det i hvert fall veldig fint. 

 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har mange innleggelser bak meg. Både lange og korte. Synes absolutt at du skal ta imot denne innleggelsen. Det kan være at den gjør deg bare godt. Å gjør den ikke det så er du bare en erfaring rikere 😊 Når man har slitt lenge så skader det ikke å prøve noe nytt 😊 

Lykke til 😊

Anonymkode: fdaea...359

 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har veldig mye erfaring med innleggelse, både frivillig og på tvang. Og jeg vil helt klart anbefale deg å ta imot tilbudet fra psykiateren din.

Det trenger på ingen måte bety at du blir værende inne i evig tid, men jeg vil tro det er snakk om noen dager for stabilisering, ro og hvile. Kanskje hjelp til søvn hvis du sliter med det. 

Det er viktig å ta seg selv på alvor før det går for langt og litt drahjelp kan alle ha bruk for inni mellom ❤

Anonymkode: 46bf8...b65

Takk for at dere deler erfaringer med meg! Utrolig fint å høre det går helt fint uten at jeg har "gått fra vettet". Jeg skal vurdere det seriøst. Det blir nok ikke før jul, men dersom det vedvarer uten at psykologen kan hjelpe (vil prøve noen flere samtaler først da jeg bare har vært to ganger). Selvfølgelig skal jeg ta kontakt med psykiateren dersom jeg kjenner at nå er det nok og at jeg ikke klarer mer.

Anonymkode: 1f51d...ffa