Når du ikke bryr deg om å være sosial lenger

[AnonymBruker]

Jeg går på et studiet hvor vi jobber mye sammen i grupper. Det sosiale har aldri vært mitt sterkeste trekk og jeg var veldig giret på å bli bedre kjent med medstudenter, men innså ganske fort at jeg ikke kommer så godt overens med dem. Jeg har så lite til felles med dem...

I helgen så har de invitert hele klassen ut på middag, men jeg er helt utslitt fra div. ting. Jeg føler ikke for å prøve lenger og har nok blitt the outcast i gruppen, men det bryr jeg meg ikke om egentlig. Føler ikke for å stresse med å late som vi liker hverandre.

Er det lov å ikke bry seg om å bli inkludert eller venn med de?  

Anonymkode: b558a...308

[AnonymBruker]

Så lenge du synes det er greit å bli ekskludert fremover og være alene på studie, så behøver du ikke bry deg nei.

Anonymkode: 225e4...eb5

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge du synes det er greit å bli ekskludert fremover og være alene på studie, så behøver du ikke bry deg nei.

Anonymkode: 225e4...eb5

Jeg har venner da på studiet...

Anonymkode: b558a...308

[AnonymBruker]

Man kan ikke like alle og det er mange som har et liv utfor skolen, så jeg tror det skal gå bra :).

Anonymkode: 66131...ded

[AnonymBruker]

Har det slik på jobben, men er sosial nok med venner på fritiden. Liker ikke å snakke med folk kun for å gjøre det. Man passer ikke sammen med alle.

Anonymkode: e0795...73a

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har det slik på jobben, men er sosial nok med venner på fritiden. Liker ikke å snakke med folk kun for å gjøre det. Man passer ikke sammen med alle.

Anonymkode: e0795...73a

Så sant så sant! 👍🏻🙂

Anonymkode: 491ef...44b

[AnonymBruker]

Asosial hele tiden jeg. Familie, barn og samboer er nok i hauger + studie. Har vel 2-3 venner jeg ser i året. Drikker 2ganger i året kanskje, mens venner drikker året rundt. Bryr meg mitt i ræva.

Anonymkode: 9885a...321

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Asosial hele tiden jeg. Familie, barn og samboer er nok i hauger + studie. Har vel 2-3 venner jeg ser i året. Drikker 2ganger i året kanskje, mens venner drikker året rundt. Bryr meg mitt i ræva.

Anonymkode: 9885a...321

Håper familien inkluderer nære søsken da. Ungene vokser utrolig fort opp, over 50 % av samboerskap ryker. Skjønner meg ikke på folk som ikke vil ha venner. Har du mange søsken og et veldig godt forhold til partner, ok, men for mange blir sittende litt fortapt i et dårlig samboerforhold fordi de ikke har noen andre i livet sitt....

Anonymkode: 70069...221

[AnonymBruker]

Helt ok. Du MÅ ikke være venner med folk bare fordi atte, om du ikke får noen glede av å være sammen med dem. 

Jeg hadde særdeles lite med mine medstudenter å gjøre da jeg studerte, ettersom de var partyparty-folk, og jeg definitivt IKKE var det. Jeg brukte tiden med andre venner i stedet, som jeg faktisk likte å være sammen med. 

Anonymkode: 7aa2c...5db

[AnonymBruker]

Kan være en god sjanse til å lære mer om mennesker du ikke har noe til felles med. Når alt kommer til alt er det du som sitter igjen med dårligere nettverk senere når du skal søke jobb osv

Anonymkode: 37137...b38

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kan være en god sjanse til å lære mer om mennesker du ikke har noe til felles med. Når alt kommer til alt er det du som sitter igjen med dårligere nettverk senere når du skal søke jobb osv

Anonymkode: 37137...b38

Det vet du strengt tatt ingenting om. Kanskje ts bruker tiden sin med andre som er bedre egnet til å komme nyttig med i senere jobbsøk, og disse studievennene ikke har en dritt å si for hennes fremtidige karriere

Jeg har ihvertfall ikke vært i nærheten av å ha hatt bruk for studievenner når det gjelder å få jobb. 

Og synes du virkelig man skal late som om man er venner med folk, bare for å utnytte dem senere som "nettverk"?

Anonymkode: 7aa2c...5db

[Nyttig]

På 30.11.2017 den 12.32, AnonymBruker skrev:

Jeg går på et studiet hvor vi jobber mye sammen i grupper. Det sosiale har aldri vært mitt sterkeste trekk og jeg var veldig giret på å bli bedre kjent med medstudenter, men innså ganske fort at jeg ikke kommer så godt overens med dem. Jeg har så lite til felles med dem...

I helgen så har de invitert hele klassen ut på middag, men jeg er helt utslitt fra div. ting. Jeg føler ikke for å prøve lenger og har nok blitt the outcast i gruppen, men det bryr jeg meg ikke om egentlig. Føler ikke for å stresse med å late som vi liker hverandre.

Er det lov å ikke bry seg om å bli inkludert eller venn med de?  

Anonymkode: b558a...308

Ikke tenk på hva andre synes om ditt valg, du må gjøre det du føler for. Husk at å omgås feil mennesker vil ikke gjøre noe godt. Hold deg til de faglig.