Jeg orker ikke forholde meg til venner som er lykkelige

[AnonymBruker]

Jeg er i en vond periode, med blant annet depresjon og har det ikke noe godt. Mine venninner er alle i forhold, de er glade, forelsket, noen har barn, de trives generelt med livet. Jeg er selvsagt glad på deres vegne, men jeg orker ikke å få dette trykket innover meg hver dag. Det resulterer i at jeg skyver dem bort og orker ikke ha kontakt med dem. 

Det føles ille at det hjelper meg å ikke ha kontakt med mine lykkelige venner:( 

er det flere som har opplevd dette? Er jeg et ondt menneske? 

Anonymkode: 8b139...482

[AnonymBruker]

Nei du er ikke ond, bare pass på at du ikke dytter de så langt bort at du mister de helt. Det er lov å ha det vondt og vanskelig. Sender deg en klem.

Anonymkode: 6646d...978

[AnonymBruker]

Det er depresjonen som snakker. 
Jeg synes også det er vondt å se på lykkelige venner når jeg er i mine depressive perioder. 

Anonymkode: 74288...445

[Duff]

Jeg har det på samme måten. Har vert deprimert i halvannet år. Noen dager går det ok men det er langt mellom.

[AnonymBruker]

Er bipolar. Så føler så med deg i depresjonen. NEI DU ER IKKE OND. Det er depresjons-tanker. En burde generelt ikke drive å vurdere hvor bra en er som person når en er deprimert. Det kommer ikke noe godt ut av det. Om du klarer å la være å drive å vurdere deg selv og fortiden og fremtiden. Er du langt på vei. Det er ikke noe poeng. Du farger algt svart nå og tankene du har er depresjons-tanker. De er ikke sanne. Selv hvor sanne de virker. Nedvurdering av seg selv og fortid og fremtid er depresjonens vesen. Det er endel av sykdommen.

Ikke dette du spurte om helt  men ville bare. Kunnskap om depresjonens vesen var det førte som hjelp meg...

Stor klem og ta vare på deg. 

Anonymkode: d1caf...167

[AnonymBruker]

algt = alt

førte= første

Anonymkode: d1caf...167

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke ond, men depresjon kan gjøre en ganske selvsentrert, og det er du jo. Husk på å ikke kutte disse helt, og kanskje også forklare situasjonen?

Anonymkode: cfa92...1a1

[lillesky]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.
/lillesky (mod)

[AnonymBruker]

Kanskje du kan prøve å få deg noen venner som er i litt lik livssituasjon som deg? Som er singel og ikke har barn? Ikke istedenfor de gamle vennene, men i tillegg. Tror du kunne hatt godt av å møte andre i lignende situasjon så du slipper å føle deg så veldig annerledes. Det kan bare gjøre de depressive tankene verre. 

Anonymkode: 0088f...fae

[Nyttig]

På 30.11.2017 den 21.12, AnonymBruker skrev:

Kanskje du kan prøve å få deg noen venner som er i litt lik livssituasjon som deg? Som er singel og ikke har barn? Ikke istedenfor de gamle vennene, men i tillegg. Tror du kunne hatt godt av å møte andre i lignende situasjon så du slipper å føle deg så veldig annerledes. Det kan bare gjøre de depressive tankene verre. 

Anonymkode: 0088f...fae

Dette var et godt svar, du må finne noen som er lik deg selv. Da vil du føle deg forstått. Du må heller ikke tro at barn og mann betyr lykke, det er mye fasade som skjuler baksider du ikke ser.

Andre kan ikke definere lykke for deg, det må du finne ut av selv. Det er vanlig å høre at det "ordner seg" når man får barn og mann, mange lever fortsatt på den myten at ekteskap og barn er automatisk lykke.

Det er godt å kjenne på vonde følelser, det er viktig. 

[Charlene87]

Jeg også har venner som er glade og er i et forhold. Men jeg føler meg ikke mindre verdt for det, og jeg vet at de ikke ser ned på meg. Det har veldig mye med selvfølsen å gjøre, mange som er i forhold som ikke er lykklige heller. Har det fint som singel jeg, og jeg skaffer meg ikke kjæreste bare fordi ALLE andre har det, det blir veldig feil for meg.

[AnonymBruker]

Kanskje ikke tenke så mye på deres lykke, men heller på deg selv. Altså hva kan vennene gjøre for deg? Sitter de bare å stirrer dypt, og forelsket inn i hverandres øyne, og du blir helt satt til side? Eller det sånn at du kan få noe ut av vennskapet som er godt. Noen å dele noe med, føle en viss nærhet, le i sammen osv. Hvis du føler at du ikke har venner som gjør deg godt er det kanskje på tide å finne nye venner. Men har du venner som det går å få noe ut av prøv å fokuser på det.

Det kan høres litt egoistisk å tenke på seg selv, men på en måte gjør du det allerede, men på en negativ måte. Jeg orker ikke være med venner, jeg er deppa, og alene. Kanskje prøve heller å gjøre noe godt for deg selv, og bygge deg opp. Da er det lettere å finne feks kjærligheten. Men ikke nok med det du vil få mulighet til å sette pris på andres lykke også.

Nå føles det som du har nok med å være misfornøyd, og da er det ikke plass til gode tanker heller. Jeg kan heller ikke se at det du føler er noe ondt. Tenker det er mer vondt, enn ondt. 

Anonymkode: 8ba50...754

[AnonymBruker]

Du bør oppsøke psykolog og slutte med å dømme venner. Unn de lykke for en gangs skyld.

Anonymkode: 08a93...9a9