.

[Ronaldo85]

..

Endret 18. februar 2018 av stf

[AnonymBruker]

Ok. Jobb med deg selv , som vi andre sårbare gjør. 

Anonymkode: 3bf1c...470

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Jobb med deg selv , som vi andre sårbare gjør. 

Anonymkode: 3bf1c...470

Hyggelig svar... 

Anonymkode: e5a7e...4c3

[WubWub]

Om du er veldig sårbar og ikke takler nederlag så kan jeg anbefale boken "Tenk som en kriger". 

https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/livssyn/selvutvikling/tenk-som-en-kriger-tommy-fjeldheim-9788272015625

Ved å bruke de samme mentale strategiene som er livsviktige for en kriger på oppdrag, kan alle mennesker lære seg å flytte grensene for sine egne prestasjoner. Denne boka viser deg hvordan du kan nå målene dine, uansett forutsetninger, ved hjelp av mental trening. 
Tommy Fjeldheim er tidligere elitesoldat i Forsvarets spesialkommando og en erfaren mentaltrener. Gjennom inspirerende historier fra ekstreme oppdrag, så vel som gjenkjennelige eksempler fra hverdagen, formidler han sin unike kunnskap. Han forteller konkret om hvordan du kan bryte ned dine mentale barrierer, motivere deg selv, redusere stress og hverdagsfrykt og få kontroll over enhver situasjon. Ved å øve opp din mentale råskap vil du oppdage at du klarer mye mer enn du tror - og at det alltid lønner seg å tenke som en kriger!

 

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen. Det er ikke noe godt å ha det sånn. Men tydeligvis ikke så uvanlig. 

Anonymkode: 7b542...494

[Ronaldo85]

På 30.11.2017 den 8.58, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 7b542...494

 

Endret 18. februar 2018 av stf

[AnonymBruker]

2 timer siden, stf skrev:

Nei.

Den minste avvisning kan gi meg selvmordstanker. Spesielt når det handler om jenter, som jeg bare har kjipe erfaringer med. Hva damene legger til grunn for å være en aktuell partner som mann, setter i gang noen grusomme mekanismer i hodet mitt. Jeg føler meg utelatt, veid for lett, erstattelig, ikke god nok. Jeg kan få anfall hvor jeg gråter meg til søvn.

Jeg har nettopp blitt avvist, og ignorert av den jeg liker. For meg er det uutholdelig.

Dette her er ikke bra. Hva er grunnen til at du ikke lykkes med damer? Hvorfor har du kjipe erfaringer med dem? Hvorfor føler du deg ikke god nok? Er det "bare" når jenter avviser deg at du sitter med slike tanker?

Anonymkode: 8836a...8aa

[Ronaldo85]

På 30.11.2017 den 20.44, AnonymBruker skrev:

.

Endret 18. februar 2018 av stf

[AnonymBruker]

1 time siden, stf skrev:

Nei, vet.

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke lykkes. Eller har vel til tider isolert meg en del, og har ikke hatt venner. Jeg vil kalle meg venneløs per dags dato. Jobben min er sosial, men selv om jeg er positiv og utadvendt der føler jeg aldri at det gir meg noe. Det er alltid bare nedturer ved å være sosial. Man får forhåpninger om at noe kan skje med en jente, og så viser det seg at man var naiv som kunne tro noe slikt.

Har bare kjipe erfaringer siden det alltid enten har vært ensidig forelskelse fra min side, eller at jeg har blitt dumpa.

Føler meg ikke god nok som person fordi jeg har så mange dealbreakere; f.eks lav/ingen utdannelse, dårlig økonomi, et varierende humør, har angster for ditt og datt (bilkjøring, vannskrekk), har et guttete og kjedelig utseende. Så klart vil jeg ikke være attraktiv.

Tankene kan kommer når jeg tenker over andre ting også. Jeg kan plutselig bli hysterisk og hyperventilere bare å tenke på hvor kort jeg er kommet i livet, eller bare tanken på at jeg er så tapersk at jeg ikke klarer å kjøre bil.

Jeg tror at du må jobbe med deg selv, ha det bra med deg selv og elske deg selv før du tenker på damer. Ha en slags "healing" periode, samtidig som at du skal utfordre deg selv. Har du gått til psykolog før? Føler du at det har hjulpet? Hvis ikke, så anbefaler jeg at du går til psykolog.

Liker du jobben din og føler du at den er givende? Hvis ja, ikke tenk på at du har lav eller ingen utdannelse. Det er ikke alle kvinner som ønsker menn med høyere utdannelse. Det finnes noen for alle Hvis du trives, men har dårlig økonomi, har du mulighet til å klatre oppover stigen og kanskje få en høyere stilling? Hvis du selv ønsker å ta utdannelse, så gjør det. Men kun om motivasjonen kommer fra deg, og ikke at du ønsker være mer attraktiv for kvinnene. Det samme gjelder økonomi.

Har det varierende humøret noe med at du er deprimert å gjøre?

Er det en mulighet for deg å utfordre deg og eksponere deg for bilkjøring og vann? Her trengs nok en psykolog for å hjelpe deg.

Når man har dårlig selvtillitt og selvbilde trykker man seg selv ned. Det er sikkert noen kvinner der ute som elsker ditt utseende, og du er nok ikke så uattraktiv som du tror at du er

 

Anonymkode: 8836a...8aa

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at du må jobbe med deg selv, ha det bra med deg selv og elske deg selv før du tenker på damer. Ha en slags "healing" periode, samtidig som at du skal utfordre deg selv. Har du gått til psykolog før? Føler du at det har hjulpet? Hvis ikke, så anbefaler jeg at du går til psykolog.

Liker du jobben din og føler du at den er givende? Hvis ja, ikke tenk på at du har lav eller ingen utdannelse. Det er ikke alle kvinner som ønsker menn med høyere utdannelse. Det finnes noen for alle Hvis du trives, men har dårlig økonomi, har du mulighet til å klatre oppover stigen og kanskje få en høyere stilling? Hvis du selv ønsker å ta utdannelse, så gjør det. Men kun om motivasjonen kommer fra deg, og ikke at du ønsker være mer attraktiv for kvinnene. Det samme gjelder økonomi.

Har det varierende humøret noe med at du er deprimert å gjøre?

Er det en mulighet for deg å utfordre deg og eksponere deg for bilkjøring og vann? Her trengs nok en psykolog for å hjelpe deg.

Når man har dårlig selvtillitt og selvbilde trykker man seg selv ned. Det er sikkert noen kvinner der ute som elsker ditt utseende, og du er nok ikke så uattraktiv som du tror at du er

 

Anonymkode: 8836a...8aa

Jeg glemte visst å skrive noe om venner også. Er det fordi du kanskje kan slite med sosial angst? Treffer du mennesker du "klikker" med? Kan det være en mulighet å melde deg på noe, og treffe mennesker via felles interesser?

Anonymkode: 8836a...8aa

[Skadeskutt]

Jeg har også en veldig sårbar personlighet. Takler livskriser særdeles dårlig og de menneskene jeg knytter meg til, de knytter jeg meg sterkt til. Kan bli fullstendig avhengig og føle at uten akkurat den personen så er ikke livet verdt det. 

Jeg har enten bipolar lidelse type to eller blanding av avhengig og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er så mye fram og tilbake med disse diagnosene på meg. Mye delte meninger. Den emosjonelt ustabile delen av meg blir forsterket når jeg er deprimert og evt. i en følelsesmessig krise. 

Nå om dagen går jeg rundt med en bunnløs og innvendig opprivende sorg på grunn av relasjonsbrudd med en behandler jeg har hatt ganske lenge og som jeg har blitt fryktelig glad i.