Gå til innhold

Litt tanker rundt overvekt...


Fremhevede innlegg

Skrevet
1 time siden, ViljaH skrev:

Overvekt er ofte ikke noe problem når man er ung. Etter 30 kommer tiden hvor jobb og barn tar mye tid, kombinert med stillesittende arbeid så går det fort dit. I tillegg sitter vekta mer fast enn når man var ung. Kanskje har man ikke tid eller overskudd til å spise sunt alltid heller. Å være veldig smal krever for mye fokus.

 

Ang. barn så har jeg et barn som sikkert regnes som overvektig. Han er veldig lang og kraftig bygget med brede skuldre. Han er likevel ikke feit, lett på foten, løper og klatrer og herjer. Det er helt uaktuelt å slanke barnet.

Overvekt har blitt et veldig stort problem i ung alder. I Norge er en av seks barn overvektige, dette ser jeg på som et problem..det teknologiske tiden vi lever i med så mange elektroniske duppeditter har jo mye av skylden, dette resulterer i liten fysisk aktivitet i hverdagen. Fremfor feks å leke i skogen, sykle eller gjør andre aktiviteter. Det andre problemet ligger jo i kosten. Får foreldre for lite informasjon og bra og dårlig mat? 

Å være lang og kraftig med brede skuldre tviler jeg på at blir kategorisert som overvekt hos barn 😊 

Grensa for voksne på KMI for overvekt ligger på 30, men dette er jo et diffust mål i seg selv. Sammensetningen av kroppsmassen har mye å si mtp på muskler.

Jeg for min del er på ingen måte syltynn, men normal. For å havne på KMI på 30 må jeg opp over 20 kg... 

Å spise meg 20 kg opp krever jo vanvittig mange kalorier på overskudd 😂 man er fort oppe i 140 000 kcal for mye 🙊🙊

Anonymkode: bbf44...be2

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dette teamet har vært oppe mange ganger ja, og årsakene har også vært poengert i de trådene så jeg forstår ikke hvorfor du enda ikke fatter det?  Alle har såklart preferanser, og det må man få lov til å ha, mine er høy slank muskuløs og mørk mann, men det betyr ikke at jeg hadde droppet en kar fordi han var blond, eller fordi han fikk grått hår med alderen, eller ikke orker å trene på seg store muskler når han ble eldre, eller gikk opp i vekt - som er en helt naturlig del av det å eldes. 

Det skal være ekstrem overvekt før det går utover helsa noe mer enn det for eksempel det å spise sukker, drikke juice med e-stoffer, spise kjøtt, gå i byen hvor det er eksos osv gjør. 

Det betyr allikevel ikke at man skal slutte å ta vare på kroppen sin og helsa, men vektøkning er en naturlig del av å eldes. Kroppen får en mye lavere forbrenning, og man kan ikke bare slutte å spise fordi man er nødt til å innta kalorier og næring for å få energi til å fungere. Selv om man spiser to brødskiver og en banan om dagen så kan man fortsatt legge på seg når man er eldre på grunn av forbrenningen og forandringer i hormonene. Dette begynner å endre seg i 30 års alderen men syntes best i 50-60 års alderen, før man fra da av blir tynnere og mer skrøpelig igjen fordi man er for syk og gammel til å lage seg ordentlig mat og ikke er like aktiv så man er ikke avhengig av å innta det samme energinivået og næringsnivået. 

Når det kommer til å bruke graviditet som en unnskyldning, så er heller ikke det en dårlig unnskyldning, det er en helt naturlig forklaring som ikke burde være vanskelig for menn å forstå heller. Man går opp minst 15 kg under en graviditet, og magemusklene revner i to så man får streng beskjed om å ikke trene på 1-2 år til musklene er helbredet og grodd sammen igjen. Med barn og jobb så har man verken tid eller energi til overs til å trene så mye, og har man et par timer i uka til overs så trenger man faktisk de til å hvile i stedet for å gå på nødbluss hele tiden for å ivareta barn og husholdning og jobb, eller bruke de på seg selv, noe man har interesse for og lidenskap for. Hvis du aldri kunne gjøre noe du hadde lyst til, du måtte på jobb, og etter jobb måtte du bruke tida og kreftene dine på andre forpliktelser og fikk aldri drevet med hobbyen din eller noe som ga deg personlig vekst, syns du det hadde vært en selvfølge at du skulle bruke den ene timen du fikk til overs - på noe som du ikke engang likte å drive med da også?
Det er ikke alle som elsker å trene, og når man har så lite tid til å slappe av og faktisk lade batteriene, eller dyrke seg selv og egne interesser så er det ikke rettferdig at man blir presset til å trene. Å ha barn er ikke en hobby slik mange menn ser på det, du skulle prøvd å ha hovedansvar for barn og husholdning selv, i tillegg til jobben din, så hadde trening vært det siste du både hadde tid til eller ville gjøre.  

Det er mange menn som kunne gjort mer for å avlaste kvinnen før de klager på at hun må prioritere å trene, og vil du ha deg en modellslank dame så får du bli milliardær, ha fulltids barnevakt, og forsørget henne slik at hun slapp å jobbe, sånn at hun fikk overskudd til å prioritere trening. Men husk også at kvinner har interesser og hobbyer vi også, som vi også må få prioritere. 

Oppsummering: Vektøkning er en naturlig del av livet på lik linje med å få mindre elastisk hud og mer rynker, tynnere hår og grått hår, og å dumpe noen pga det eller kreve at det ikke skal skje er å leve i en fantasiverden. Er det sånne prioriteringer man har for partnern sin får man punge ut hundretusener til fettsuging, forsørging så man kan trene i stedet for å jobbe og au pair. 
 

Anonymkode: 253a0...960

  • Liker 3
Skrevet

Dette temaet skulle det stå, ikke teamet ^

Anonymkode: 253a0...960

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man skal respektere overvektige, normalvektige og undervektige fordi  vi alle sammen har den samme verdien og fortjener å bli behandlet med respekt. 

Jeg foreslår at du feier for din egen dør før du dømmer andre. Du er ikke feilfri du heller. 

Anonymkode: 505ef...dbb

Godt svar👍

Skrevet
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å spise meg 20 kg opp krever jo vanvittig mange kalorier på overskudd 😂 man er fort oppe i 140 000 kcal for mye 🙊🙊

Anonymkode: bbf44...be2

Eller 13 kcal om dagen i 30 år... 

Anonymkode: 505ef...dbb

  • Liker 6
Skrevet
24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 10 kg for mye er ille nok til å havne under kategorien fedme😊 kroppen forandrer seg mye etter fødsel, det er jeg klar over. Likevel føler jeg mange bruker graviditet som en unnskyldning for at man ikke ønsker å bli normalvektig igjen..  

Anonymkode: bbf44...be2

10 kg for mye er virkelig ikke nok til å havne under kategori som fedme! Jeg har gått opp 10 kg det siste året og det er ingen som ser det utenom kjæresten min som er glad for at jeg har fått større hofter, pupper og rompe. Jeg er superglad for å se sunnere ut og jobbet hardt for å gå OPP i vekt jeg :) Har mye mer energi, mye sunnere hud osv. Nærmer det seg 40 og 50 kg overvekt , ja da kan man begynne å snakke fedme.  

Det er nok ingen som ikke ønsker å være normalvektig, men de aller fleste aksepterer den vekta man har når det ikke er så mye å få gjort med det.Operasjon osv er drastiske grep de færreste har mulighet og råd til , men det finnes jo de som ikke aksepterer noe som helst naturlige fornadringer med utseende, de som tar facelift hvert 5 år, de som opererer puppe og rumpe så fort det begynner å sagge, de som skfiter tenner til proteser så fort de blir gule eller grå, de som bruker hundre tusener på hårtransplantasjon når man merker man får viker og blir tynnhåret, tar øyelokk operasjon så fort øyelokkene begynner å henge osv. Men for oss vanlig dødelige med normal økonomi og viktigere prioriteringer enn et falsk utseende så er ikke det å vie livet sitt til falske kroppsidealer aktuelt. 
Ballene dine vil også bli slappere med alderen, regner med du tar balleløft så fort du merker det skje, og Botox så fort din første rynke kommer, og penisforstørrelse så fort alderen gjør at du ikke blir like hard og føles like tykk ut lenger da. Ehem... Du hører vel hvor fantasiverden det er? Get real.... 

Anonymkode: 253a0...960

  • Liker 2
Skrevet

Det er et faktum at fedme har blitt et økende problem i Norge, og jeg føler det blir snakket for lite om. Når en tynn, trent kvinne poster bikinibilder av seg selv på sosiale medier, blir hun gjerne omtalt som å fremme et usunt kroppspress (da mener jeg kvinner som har trent seg slanke og med normal BMI), men hvis en overvektig kvinne poster et likt bilde, blir hun rost opp i skyene. Jeg mener at det blir feil å normalisere og glorifisere fedme, fordi det er en risikofaktor for blant annet diabetes, høyt BT, hjerteproblemer som blant annet hjerteinfarkt, luftveisproblemer og plager i ryggen, leddene osv. En kvinne som jobber hardt for å ha en god helse, burde bli rost for god innsats istedenfor å bli møtt med begrepet "kroppspress", og personer med fedme burde bli likestilt med å være sykelig undervektig, fordi det er like farlig og medfører risiko. 

Jeg er enig i at alle kropper er fine, og at ingen er mer verdt enn andre basert på kroppen de har. Noen er overvektige pga psykiske plager, nylig graviditet eller skade/sykdom. Det er fullt forståelig og dette skal ikke kritiseres. Det er derfor viktig å ikke konkludere med at en person gir f i helsa si fordi han/hun er overvektig.

Samtidig syns jeg det er viktig at fedme blir diskutert i høyere grad, fordi det har blitt et alvorlig problem. I et samfunn der antall diabetikere aldri har vært høyere og livsstilssykdommer regjerer, så burde ikke fedme glorifiseres/normaliseres.

(Selv om jeg har nevnt kvinner i dette innlegget så refererer jeg til begge kjønn, det er kun brukt som eksempel).

  • Liker 4
Skrevet

Det at overvekt er et symptom på et samfunnsproblem, betyr ikke at overvektige individer er samfunnsproblemer.

  • Liker 6
Skrevet

Er selv overvektig, men jeg aksepterer det ikke. Prøver å gjøre noe med det, men det er ikke lett. Går på flere medisiner som øker matlysten. I gode perioder greier jeg å gå ned og i dårlige perioder går jeg opp.

 

  • Liker 1
Skrevet

Når det kommer til fedme, så tenker jeg at det litt a la det samme som narkomane: Ingen misbruker narkotika, i en så stor grad, fordi de har det godt.

  • Liker 3
Skrevet

Du kommer selv med svaret, TS. Overvekt er så vanlig i dag at den overvektige kroppen har blitt gjennomsnittskroppen. Holdningskampanjer i media som "elsk din kropp uansett størrelse" samt bruken av "plus-size" modeller ect bidrar også til normalisering av overvekt. Samtidig hører vi om "det er ikke så farlig med noen kilo ekstra".

Vi er så vant å se overvekt daglig, i media og i virkeligheten at vi ikke reagerer på samme måte som foreldrene og besteforeldrene våre gjorde. Tvert imot. Når jeg ser gjennom foreldrene mine sin barndom og ungdomstid på 70- og 80-tallet så slår det meg alltid hvor slanke alle var. De hadde en helt annen gjennomsnittskropp enn vi har i dag.

Jeg er selv normalvektig, men bare så vidt. Jeg syns selv jeg er slank, men veier 15 kg mer enn moren min gjorde da hun var på min alder. Og for henne hadde jeg ikke vært "slank" dengang.

Anonymkode: f6e05...078

  • Liker 5
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kommer selv med svaret, TS. Overvekt er så vanlig i dag at den overvektige kroppen har blitt gjennomsnittskroppen. Holdningskampanjer i media som "elsk din kropp uansett størrelse" samt bruken av "plus-size" modeller ect bidrar også til normalisering av overvekt. Samtidig hører vi om "det er ikke så farlig med noen kilo ekstra".

Vi er så vant å se overvekt daglig, i media og i virkeligheten at vi ikke reagerer på samme måte som foreldrene og besteforeldrene våre gjorde. Tvert imot. Når jeg ser gjennom foreldrene mine sin barndom og ungdomstid på 70- og 80-tallet så slår det meg alltid hvor slanke alle var. De hadde en helt annen gjennomsnittskropp enn vi har i dag.

Jeg er selv normalvektig, men bare så vidt. Jeg syns selv jeg er slank, men veier 15 kg mer enn moren min gjorde da hun var på min alder. Og for henne hadde jeg ikke vært "slank" dengang.

Anonymkode: f6e05...078

Helt sant. 

Og dere som flyr i strupen på TS: hun kritiserer ikke enkeltindivider, men kritiserer overvekt i et samfunnsperspektiv. Merkelig at dere ikke klarer å skille der.

Anonymkode: f86a6...6de

  • Liker 5
Skrevet
5 hours ago, AnonymBruker said:


Man går opp minst 15 kg under en graviditet, og magemusklene revner i to så man får streng beskjed om å ikke trene på 1-2 år til musklene er helbredet og grodd sammen igjen. Med barn og jobb så har man verken tid eller energi til overs til å trene så mye, og har man et par timer i uka til overs så trenger man faktisk de til å hvile i stedet for å gå på nødbluss hele tiden for å ivareta barn og husholdning og jobb, eller bruke de på seg selv, noe man har interesse for og lidenskap for. Hvis du aldri kunne gjøre noe du hadde lyst til, du måtte på jobb, og etter jobb måtte du bruke tida og kreftene dine på andre forpliktelser og fikk aldri drevet med hobbyen din eller noe som ga deg personlig vekst, syns du det hadde vært en selvfølge at du skulle bruke den ene timen du fikk til overs - på noe som du ikke engang likte å drive med da også?

Nei, det er ikke gitt at man går opp så mye. Selv legger jeg på meg to kilo bare fordi jeg går forbi en kiosk, men gikk likevel kun opp 10 kilo da jeg var gravid.

Og magemusklene revner ikke. De deler seg. Og det er IKKE sånn at man ikke skal trene på et år eller to. Du skal ikke ta rette situps et par måneder etter fødsel, fordi magemusklene har delt seg. Du kan ta skrå situps og du kan definitivt trene alt mulig annet. Du bør trene. 

  • Liker 1
Skrevet
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette teamet har vært oppe mange ganger ja, og årsakene har også vært poengert i de trådene så jeg forstår ikke hvorfor du enda ikke fatter det?  Alle har såklart preferanser, og det må man få lov til å ha, mine er høy slank muskuløs og mørk mann, men det betyr ikke at jeg hadde droppet en kar fordi han var blond, eller fordi han fikk grått hår med alderen, eller ikke orker å trene på seg store muskler når han ble eldre, eller gikk opp i vekt - som er en helt naturlig del av det å eldes. 

Det skal være ekstrem overvekt før det går utover helsa noe mer enn det for eksempel det å spise sukker, drikke juice med e-stoffer, spise kjøtt, gå i byen hvor det er eksos osv gjør. 

Det betyr allikevel ikke at man skal slutte å ta vare på kroppen sin og helsa, men vektøkning er en naturlig del av å eldes. Kroppen får en mye lavere forbrenning, og man kan ikke bare slutte å spise fordi man er nødt til å innta kalorier og næring for å få energi til å fungere. Selv om man spiser to brødskiver og en banan om dagen så kan man fortsatt legge på seg når man er eldre på grunn av forbrenningen og forandringer i hormonene. Dette begynner å endre seg i 30 års alderen men syntes best i 50-60 års alderen, før man fra da av blir tynnere og mer skrøpelig igjen fordi man er for syk og gammel til å lage seg ordentlig mat og ikke er like aktiv så man er ikke avhengig av å innta det samme energinivået og næringsnivået. 

Når det kommer til å bruke graviditet som en unnskyldning, så er heller ikke det en dårlig unnskyldning, det er en helt naturlig forklaring som ikke burde være vanskelig for menn å forstå heller. Man går opp minst 15 kg under en graviditet, og magemusklene revner i to så man får streng beskjed om å ikke trene på 1-2 år til musklene er helbredet og grodd sammen igjen. Med barn og jobb så har man verken tid eller energi til overs til å trene så mye, og har man et par timer i uka til overs så trenger man faktisk de til å hvile i stedet for å gå på nødbluss hele tiden for å ivareta barn og husholdning og jobb, eller bruke de på seg selv, noe man har interesse for og lidenskap for. Hvis du aldri kunne gjøre noe du hadde lyst til, du måtte på jobb, og etter jobb måtte du bruke tida og kreftene dine på andre forpliktelser og fikk aldri drevet med hobbyen din eller noe som ga deg personlig vekst, syns du det hadde vært en selvfølge at du skulle bruke den ene timen du fikk til overs - på noe som du ikke engang likte å drive med da også?
Det er ikke alle som elsker å trene, og når man har så lite tid til å slappe av og faktisk lade batteriene, eller dyrke seg selv og egne interesser så er det ikke rettferdig at man blir presset til å trene. Å ha barn er ikke en hobby slik mange menn ser på det, du skulle prøvd å ha hovedansvar for barn og husholdning selv, i tillegg til jobben din, så hadde trening vært det siste du både hadde tid til eller ville gjøre.  

Det er mange menn som kunne gjort mer for å avlaste kvinnen før de klager på at hun må prioritere å trene, og vil du ha deg en modellslank dame så får du bli milliardær, ha fulltids barnevakt, og forsørget henne slik at hun slapp å jobbe, sånn at hun fikk overskudd til å prioritere trening. Men husk også at kvinner har interesser og hobbyer vi også, som vi også må få prioritere. 

Oppsummering: Vektøkning er en naturlig del av livet på lik linje med å få mindre elastisk hud og mer rynker, tynnere hår og grått hår, og å dumpe noen pga det eller kreve at det ikke skal skje er å leve i en fantasiverden. Er det sånne prioriteringer man har for partnern sin får man punge ut hundretusener til fettsuging, forsørging så man kan trene i stedet for å jobbe og au pair. 
 

Anonymkode: 253a0...960

Her var det mye vås..! Ja, forbrenningen senkes litt med alderen, men ikke så mye at man nødvendigvis må ende som overvektig. Tilpasser man kostholdet bare LITT (for eksempel bytter ut brødskiver med knekkebrød) er det nok til å opprettholde samme vekt som man hadde da man var yngre- såfremt man har samme aktivitetsnivå. Poenget er bare at det har man veldig sjelden etter hvert som man blir eldre. Vektøkningen kommer dermed av økt passivitet, og ikke av lavere forbrenning (den senkes som sagt bare minimalt).

Og til det med at man ikke liker trening: det er mange som misliker trening (meg selv inkludert), men som helt fint greier å holde seg normalvektige. Jeg trener selvsagt 2-3 ganger pr uke selv om jeg ikke synes det er spesielt gøy- på samme måte som at jeg vaske klær hver uke, skifter sengetøy hver uke osv. Kan jo ikke bare droppe å gjøre det fordi jeg synes det er kjedelig- trening MÅ faktisk gjennomføres! Mange kan med fordel også bli langt mer bevisst på hverdagsmosjon (og spesielt hvis man virkelig misliker trening). Jeg passer på at jeg alltid går minst 10.000 skritt pr dag- men helst mer også.

Og det er også bare tull at man ikke skal trene etter graviditet (som også en annen her har påpekt). Jeg har født to barn, og trente både i svangerskapene + gjenopptok treningen 3-4 uker etter fødsel med begge to.

Det er holdninger som dine, og alle disse unnskyldningene, som bidrar til det enorme fedme-problemet.

Anonymkode: a894f...339

  • Liker 1
Skrevet

Det er ikke selve graviditeten på 9 mnd som er problemet, men etter at man får barn blir livet snudd på hodet! Man prioriterer annerledes, og man har mangel på tid og overskudd. Hilsen dame på 33 med barn, som veier 15 kg for mye. (164/70)

Anonymkode: a5a5a...563

  • Liker 1
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke selve graviditeten på 9 mnd som er problemet, men etter at man får barn blir livet snudd på hodet! Man prioriterer annerledes, og man har mangel på tid og overskudd. Hilsen dame på 33 med barn, som veier 15 kg for mye. (164/70)

Anonymkode: a5a5a...563

Ja, det er selvsagt en grei unnskyldning for å slutte å trene og spise masse drittmat :)

Hilsen dame på 36 med barn på 2 og 4 år (hvorav en forøvrig har masse utfordringer og derfor fortsatt sjelden sover natten gjennom) og jeg er helt normalvektig. (180/72)

Anonymkode: a894f...339

  • Liker 4
Skrevet
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal man i det hele tatt behøve å gå ned i vekt, er det ikke heller bedre å holde en normal og god kroppsvekt gjennom livet? Med unntak av medisiner og sykdommer som forårsaker det selvfølgelig😊

Hva mener du med slik oppførsel? Om jeg traff et sårt punkt så må du utdype. Jeg dømmer ingen, jeg er bare nysgjerrig på hvorfor folk tillater seg å dra ting så langt:) 

Anonymkode: bbf44...be2

Men utfordringen er det å faktisk holde en normal vekt om "basiskunnskapene" er feil, tror jeg. Nå kan jeg ikke bruke noen andre enn meg selv som eksempel, men for å komme med litt mer babbel om min oppvekst, da:

Jeg har jo fikk jo normal mat under oppveksten, men det var mye halvfabrikat siden mamma ikke er noe flink til å lage mat. Det eneste hun lager fra bunnen er hvit saus :rolleyes: Det var ingen rutiner på frokost, og ikke det med frukt eller mellommåltider. Så jeg lærte jo heller ikke å lage så mye mat, og skal innrømme at matlaging er noe av det kjedeligste jeg vet. Da jeg gikk på ungdomsskolen var det "teit" med lunch, så det ble 2 måltider om dagen - en stor middag, og kveldsmat - fordi jeg var alene hjemme på morgenen, og ingen fulgte med - og der tror jeg selv jeg skapte mine egne uvaner, for dette fortsatte nesten til inntil for et par år siden. Spiste frokost en sjelden gang, alltid lunch på jobb og en stor middag da jeg kom hjem.

Viljestyrken er ikke den sterkeste, og jeg har flere ganger tenkt etter at jeg ble klar over det, at hva om jeg fikk mer hjemmelaget mat, mer grønnsaker og ikke minst lærte dette med å spise frukt som mellommåltider i steden for å være ekstra sulten når middagen kommer på bordet? Jeg kan ikke skylde på noen andre enn meg selv, men vaner er ikke enkelt å endre på, og spesielt ikke når man ikke er klar over de.

Men kanskje det er det som må til. Nå vet jeg ikke hvordan opplæringen i skolene er idag, men det jeg lærte var ikke nødvendigvis så nyttig. Hadde opptil flere "bollebakingsprøver" på ungdomsskolen, ser ikke helt nødvendigheten av det, når det heller kunne vært mer fokus på sunn og variert mat.

Jeg tror også at leger må oppdatere seg mer på kunnskap om pasienter med overvekt, bli flinkere å ta tak i det og komme med løsningsforslag. De har mer enn nok arbeid fra før av, det er jeg klar over, men som overvektig selv føler jeg at det er viktig å kunne bli sett for den jeg er, og ikke en fettklump som må fikses, for det gjør ingen ting med motivasjonen for å gå ned i vekt. Og om jeg går til fastlegen min for oppfølging av vekten, så vet ikke jeg hva jeg skal si, og hun spør ikke/sier ikke så mye, så det blir aldri noe annen fremgang, annet enn ros når jeg har gått ned.

Men etter at jeg har lært å ta tak i egne utfordringer, har ting begynt å gå i rett vei. Fastlegen henviste meg til den lokale overvektspoliklinikken, der jeg igjen endte opp på et rehabiliiteringsprogram en annen plass, og selv om mange klarer mye mer, så har jeg "krympet" bmien fra rundt 55 til 50, og gått ned nesten 14 kg siden slutten av januar. Bare ved å bli klar over egne uvaner og gjøre små endringer ved å spise oftere. Litt fysiske utfordringer gjør aktivitet vanskelig i perioder, så kosten er liksom det viktigste å ta tak i.

 

Du traff vel ikke nødvendigvis et så sårt punkt, men etter å ha opplevdt mye selv, og hørt andre sine historier, så føles det som at hele verden har lov å rakke ned på overvektige fordi "de har jo valgt det selv". Eller at folkeskikk blir glemt når man ser noen som er det.  Og det blir bare for dumt. Jeg tenker dessverre mye rart om folk jeg ser på gata jeg også, men jeg klarer i hvertfall å holde tankene for meg selv, og stirrer ikke ut øynene fordi jeg ser noen som kanskje ser litt rare ut. Alle har sine egne kamper, og det er ikke noe omverdnen trenger å bry seg så mye med :)

  • Liker 4
Skrevet
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er dine tanker rundt overvekt og hva mener du kan gjøres for at et av verdens største helseproblemer skal stoppes fra å utvikles enda mer? 

Og til dere som mener at overvekt er akseptabelt selv om det er et helseproblem, hvorfor mener du at dette er ok?

Håper på mange svar :)

Anonymkode: bbf44...be2

Mine tanker er at det er flere tema som bør diskuteres på samfunnsnivå, ikke på individnivå, og overvekt er en av de temaene.
På individnivå er overvekt og fedme et personlig, og ikke minst privat, helsefaglig spørsmål som bør og skal avklares mellom helsepersonell og individ.

Så, når det kommer til overvekt på samfunnsnivå gjør de ulike direktoratene mye med tanke på informasjon om aktivitet og kosthold.
Regjeringen har nå gått inn for å øke prisen på sukkerprodukter (og sukkerfri produkter), noe som av mange blir sett på som veien å gå for å redusere overvektsproblematikken i samfunnet.
Kan politikerne gjøre mer uten å gripe for mye inn i privatlivet til mennesker?
Kanskje kan de styrke helsepotten med noen millioner, slik at legene får mulighet til å hjelpe overvektige i større grad enn de har i dag, men ut over det er informasjon den viktigste, og eneste, jobben det offentlige kan gjøre i kampen mot overvekt.

 

Anonymkode: 82127...f9b

Skrevet

Enig med Ts. Overvekt er i FÅ tilfeller et resultat av sykdom. 

Ofte et valg og mangel på disiplin. Å gå ned i vekt er tøfft! 

Husker en kollega (veldig stor) var veldig lei seg, vi spiste lunsj og hun klagde på at hun ikke gikk ned i vekt. Og hun "spiser jo bare sunnt!" Og det sa hun mens hun holdt loff med masse på og kola.

  • Liker 2
Skrevet
2 minutter siden, Liven_ skrev:

Enig med Ts. Overvekt er i FÅ tilfeller et resultat av sykdom. 

Ofte et valg og mangel på disiplin. Å gå ned i vekt er tøfft! 

Husker en kollega (veldig stor) var veldig lei seg, vi spiste lunsj og hun klagde på at hun ikke gikk ned i vekt. Og hun "spiser jo bare sunnt!" Og det sa hun mens hun holdt loff med masse på og kola.

Kan jo være vranglære :P Tanta til samboeren mener at ostekake er diabetesvennlig-kake, for den er jo "sukkerfri".

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...