Litt tanker rundt overvekt...

[AnonymBruker]

Heisann!

Både av interessens skyld og for utdannelsen sin del er jeg veldig nysgjerrig på hva dere her på KG tenker om overvekt. Jeg har vært medlem her i noen mnd. og har bl.a. observert en rekke innlegg om kjærester som er bekymret for den andre parten pga. overvekt. Hvorfor er det sånn at de aller fleste faktisk mener at man skal akseptere dette? Hvorfor skal man akseptere overvekt, la kroppen forfalle bare fordi man har passert 30?

Grunnen til at jeg ønsker noen svar er fordi jeg personlig ikke kan fatte og begripe hvorfor man skal akseptere dette. I Norge er én av fem voksne overvektige og én av seks barn overvektige, ja du leste riktig, ÉN AV SEKS BARN! Her i lille Norge. Dette er et økende problem, hvorfor gjør vi ikke noe med det?

Hvorfor er det ok å skylde på svangerskap? Jeg synes det er mange som kommer med regler som "men jeg har jo tross alt vært gravid"... Ja, men det var du for 5 år siden, du trenger ikke å være overvektig nå. Hvorfor akseptere dette?

Hva er dine tanker rundt overvekt og hva mener du kan gjøres for at et av verdens største helseproblemer skal stoppes fra å utvikles enda mer? 

Og til dere som mener at overvekt er akseptabelt selv om det er et helseproblem, hvorfor mener du at dette er ok?

Håper på mange svar 

Anonymkode: bbf44...be2

[AnonymBruker]

Man skal respektere overvektige, normalvektige og undervektige fordi  vi alle sammen har den samme verdien og fortjener å bli behandlet med respekt. 

Jeg foreslår at du feier for din egen dør før du dømmer andre. Du er ikke feilfri du heller. 

Anonymkode: 505ef...dbb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man skal respektere overvektige, normalvektige og undervektige fordi  vi alle sammen har den samme verdien og fortjener å bli behandlet med respekt. 

Jeg foreslår at du feier for din egen dør før du dømmer andre. Du er ikke feilfri du heller. 

Anonymkode: 505ef...dbb

Å være tjukk er ikke en feil. Det er et valg.

Anonymkode: c9847...42c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å være tjukk er ikke en feil. Det er et valg.

Anonymkode: c9847...42c

For noen. 

Anonymkode: 505ef...dbb

[Macro]

Hvilken utdannelse har du/tar du? Utrolig spesielt menneskesyn og måte å reflektere på dersom du skal jobbe med folk.

[AnonymBruker]

Først har jeg lyst til å spørre om du har født barn? Jeg er en av de som gikk raskt ned i vekt etter fødslene, men kroppen ble likevel forandret. Samme vekt, men fettet fordelte seg annerledes. Midjemålet ble større, brystet ble mindre, ergo ser jeg tykkere ut enn før jeg fikk barn, selv om bmi er den samme. 

Tidsklemma etter fødsel kan også føre til vektoppgang. Man har ikke like mye tid til egenpleie og trening. Ofte er man stressa etter jobb, man skal hente unger, kanskje skal de ut igjen på aktiviteter. Derfor tyr man til raske middager som ikke er så sunne.

Fedme er også et fattigdomsproblem. Dårlig mat er billigere enn sunn mat. Dessverre.

Medisinbruk gir ofte overvekt.

Mange har stillesittende arbeid...

Det jeg skal frem til er at det finnes mange årsaker til at folk er overvektige, så det blir feil å dra alle over en kam. Dermed blir det også rart å spørre om hvorfor man skal akseptere overvekt. Jeg er ganske sikker på at ingen ØNSKER å være overvektige, og jeg tror ingen bare trekker på skuldrene av vektoppgang.

Men jeg er helt enig med deg i at det er et helseproblem, som burde vært tatt tak i. Jeg tenker at bedre tilretteleggelse for trening er bra, gjerne i arbeidstiden. Jeg tror bedrifter vil tjene på å ofre et par timer i uka på trim av ansatte, da det senker sykefraværet og gjør at folk yter mer. Sunn, ren mat må bli billigere. Og så hjelper det sikkert på hvis vi hadde en regjering som ikke la på skatt for lettprodukter...

 

Anonymkode: 79d1b...9af

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Macro skrev:

Hvilken utdannelse har du/tar du? Utrolig spesielt menneskesyn og måte å reflektere på dersom du skal jobbe med folk.

Jeg må si meg enig. Å starte en relasjon, en diskusjon, et møte eller hva som helst annet med en så fastlåst og dømmende holdning til andre mennesker er et utrolig dårlig utgangspunkt i 99% av alle yrker. Jeg kan nesten garantere dårlige resultater. En liten smule ydmykhet, åpenhet og nysgjerrighet er alltid kledelig, og ikke minst nyttig. 

Anonymkode: 505ef...dbb

[ajarRun]

Selvgsagt skal vi respektere alle. Jeg respekterer røykere, heroinister, personer misbruker legemidler og personer som driver med selvskading. De fleste mennesker er gode mennesker som fortjener respekt.

Samtidig må vi være fornuftige. Fedme og overvekt er vår tids verste pandemi. Vekten går opp, og det går drastisk.

I disse miljøtider skjønner jeg ikke hvorfor alle er besatt av biler og hvorfor ikke mer fokus er mot overforbuket av mat, og da spesielt kjøtt som er en miljøversting. Høyere avgifter på sukker er bra.

Dessverre har vi krefter som jobber i mot framskritt. En absurd frykt for marginale problemer som spiseforstyrrelser der man spiser for lite (de fleste med spiseforstyrrelser spiser for mye) fører til at debatten blir stilnet. Vi skal beskytte en bitteliten minoritet ved å ikke fokusere på sunn livstil og sunn mat.

Barnebøker med fokus på sunt kosthold blir uglesett. Vi har "sunn fornuft" plakaten som skal skremme bloggere fra å dele helseråd og fra å hjelpe personer ut av overvekt. Vi må se på overvekt som hva det er. En alvorlig og dødelig sykdom. En avhengighet som må behandles. 

Jeg selv sliter nå med overvekt. Jeg har gått fra å være tynn til å være tjukk. Jeg har 26 kilo for mye på kroppen. Jeg vet av erfaring at overvekt er like ille som alkohol og rusmisbruk. Det er like ille som røyking. Men det er ikke greit å si det. Overvekt har samme konsekvenser som røyking. Redusert livskvalitet, tidligere død og alvorlige helseplager. 

Forum som KG er del av problemet. Her skal vi aldri anbefale færre enn 1500 kalorier, fordi en rapport om underernæring hos eldre anbefaler at man spiser minst 1500 kalorier i gjennomsnitt per dag for en gjennomsnittlig populasjon. Uten å ta hensyn til aktivitetsnivå eller høyde.

Kunnskap er ikke lett å tilegne seg. Mange offentlige kostholdsråd er dårlige. Mange dietter er bare tull. Vi trenger en kunnskapsbasert debatt og fokus på gode løsninger.

Forskjellen jeg opplevde mellom å veie 96 kilo og å veie 70 er enorm. Uten den ekstra vekten sov jeg bedre, alt var lettere. Livskvaliteten var enormt mye høyere som normalvektig. Men jeg bruker mat til å trøste, og til å takle stress. Det tror jeg mange gjør. 

Jeg skulle ønske dette absurde fokuset på bulemi og anorexia nevrosa sluttet å begrave og å tåkelegge framskritt. Vi må ta tak, og vi må begynne tidlig. Trening må inn i skolen (gjerne vektløfting, løping og svømming). Og vi må få has i kostholdet.

Å forby sukkerholdig brus på vgs og lignende er absurd. De selger iste og horn med mer sukker. Vi må dyrke sunne idealer og se overvekt for hva det er. En alvorlig og livstrudende sykdom. Den er kronisk. Det er vanskeligere å permanent gå ned i vekt enn å slutte med heroin (se på statistikkene for permanent vektnedgang, de er dystre). Vi må finne effektive metoder for å hjelpe de som lider.

 

[ViljaH]

Overvekt er ofte ikke noe problem når man er ung. Etter 30 kommer tiden hvor jobb og barn tar mye tid, kombinert med stillesittende arbeid så går det fort dit. I tillegg sitter vekta mer fast enn når man var ung. Kanskje har man ikke tid eller overskudd til å spise sunt alltid heller. Å være veldig smal krever for mye fokus.

 

Ang. barn så har jeg et barn som sikkert regnes som overvektig. Han er veldig lang og kraftig bygget med brede skuldre. Han er likevel ikke feit, lett på foten, løper og klatrer og herjer. Det er helt uaktuelt å slanke barnet.

[Titania]

Det er stor forskjell på å mene at noe er akseptabelt, og det og akseptere folk som de er. Selv om man har 50 kg for mye, fortjener man samme respekt som en som har 20 kg for lite, eller en som ligger helt rett på skalaen.

Folk flest får velge selv hvordan de vil være, og selv om det i teorien er jævlig enkelt å gå ned i vekt, så er det faktisk ikke så forbanna enkelt i praksis, for ganske mange. Problemet i mange tilfeller er at "feilen" og årsaken sitter i hodet, og mange er ikke klar over det, selv om de er klar over overvekten i seg selv.

Da jeg var liten, var jeg aktiv, men allikevel mye større enn alle andre på min alder, både i høyde og omkrets. Jeg spiste normalt, men var allikevel større. Ingen unormale mengder snop heller - kun på lørdager, eller evt i bursdager.

Så ble jeg "voksen", flyttet for meg selv og kunne gjøre som jeg ville. Gi litt faen, og drikke brus når jeg vil. Spise snop når jeg vil, enda det ikke var/er så ofte uansett. Men man har kanskje lært seg noen dumme vaner i løpet av oppveksten, som gjør ting vanskelig fordi ikke man ikke er klar over det. Vaner er jo tross alt ting man gjør uten å tenke på det. I tillegg til lite aktiv jobb, men lange dager som gjør at aktivitet på ettermiddagen ikke frister. Da går ting den gale veien - og ting skjer fort uten at man er klar over det.

Men det gir ikke verden en plikt til å dømme - alle har rett til å bestemme over seg selv, og ta de valgene de vil - selv om de er gale.

Selvsagt - overvektsproblemet må bli gjort noe med - men alle som har det problemet og den utfordringen fortjener kanskje hjelp til å finne årsaken til det. Om det så er dårlige vaner, ren latskap eller sykdom og medisiner. Og det hjelper ikke at verden rundt skal fortelle en at "du er tjukk. haha". Det motiverer ikke. Ei heller blikk og kommentarer når man forsøker å gjøre noe med det. "Du er feit, kom deg vekk fra treningssenteret!". Yes da, du mener jeg er stygg å se på, og ikke fortjener en plass her - men det at jeg prøver og bli mindre, ja kanskje som deg - det skal jeg ikke få lov til. For min del overser jeg det. Men kjenner mange, som blir offentlig hetset fordi de er overvektige og ikke som alle andre. En har faktisk blitt spyttet på.

Altså - hvor kommer slik oppførsel fra? Hva med å la folk være som de er, og heller overse det du mener er upassende? De som er undervektige får kommentarer de også, men jeg for min del, som kun har sett og følt den overvektige (og sykelig overvektige, for den saks skyld) siden av saken, føler at det er mer akseptabelt å være under- enn overvektig.

Og har du en venn/venninne som er overvektig, så i steden for å fortelle h*n det - inviter personen med på en gåtur da - det er både sosialt og koselig, i det minste.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, abrasiveRefraction skrev:

Selvgsagt skal vi respektere alle. Jeg respekterer røykere, heroinister, personer misbruker legemidler og personer som driver med selvskading. De fleste mennesker er gode mennesker som fortjener respekt.

Samtidig må vi være fornuftige. Fedme og overvekt er vår tids verste pandemi. Vekten går opp, og det går drastisk.

I disse miljøtider skjønner jeg ikke hvorfor alle er besatt av biler og hvorfor ikke mer fokus er mot overforbuket av mat, og da spesielt kjøtt som er en miljøversting. Høyere avgifter på sukker er bra.

Dessverre har vi krefter som jobber i mot framskritt. En absurd frykt for marginale problemer som spiseforstyrrelser der man spiser for lite (de fleste med spiseforstyrrelser spiser for mye) fører til at debatten blir stilnet. Vi skal beskytte en bitteliten minoritet ved å ikke fokusere på sunn livstil og sunn mat.

Barnebøker med fokus på sunt kosthold blir uglesett. Vi har "sunn fornuft" plakaten som skal skremme bloggere fra å dele helseråd og fra å hjelpe personer ut av overvekt. Vi må se på overvekt som hva det er. En alvorlig og dødelig sykdom. En avhengighet som må behandles. 

Jeg selv sliter nå med overvekt. Jeg har gått fra å være tynn til å være tjukk. Jeg har 26 kilo for mye på kroppen. Jeg vet av erfaring at overvekt er like ille som alkohol og rusmisbruk. Det er like ille som røyking. Men det er ikke greit å si det. Overvekt har samme konsekvenser som røyking. Redusert livskvalitet, tidligere død og alvorlige helseplager. 

Forum som KG er del av problemet. Her skal vi aldri anbefale færre enn 1500 kalorier, fordi en rapport om underernæring hos eldre anbefaler at man spiser minst 1500 kalorier i gjennomsnitt per dag for en gjennomsnittlig populasjon. Uten å ta hensyn til aktivitetsnivå eller høyde.

Kunnskap er ikke lett å tilegne seg. Mange offentlige kostholdsråd er dårlige. Mange dietter er bare tull. Vi trenger en kunnskapsbasert debatt og fokus på gode løsninger.

Forskjellen jeg opplevde mellom å veie 96 kilo og å veie 70 er enorm. Uten den ekstra vekten sov jeg bedre, alt var lettere. Livskvaliteten var enormt mye høyere som normalvektig. Men jeg bruker mat til å trøste, og til å takle stress. Det tror jeg mange gjør. 

Jeg skulle ønske dette absurde fokuset på bulemi og anorexia nevrosa sluttet å begrave og å tåkelegge framskritt. Vi må ta tak, og vi må begynne tidlig. Trening må inn i skolen (gjerne vektløfting, løping og svømming). Og vi må få has i kostholdet.

Å forby sukkerholdig brus på vgs og lignende er absurd. De selger iste og horn med mer sukker. Vi må dyrke sunne idealer og se overvekt for hva det er. En alvorlig og livstrudende sykdom. Den er kronisk. Det er vanskeligere å permanent gå ned i vekt enn å slutte med heroin (se på statistikkene for permanent vektnedgang, de er dystre). Vi må finne effektive metoder for å hjelpe de som lider.

 

Jeg har som størst hatt bmi på 31 og har nå en bmi på 23. Har fra puberteten av vært overvektig/lettere overvektig og vil tippe bmi på 25-28. Jeg har ikke hatt noen helseplager relatert til min overvekt. men har dog sykdommer som har ført til overvekt. Så det går altså an å være overvektig uten å ha helseproblemer

Du har ellers rett i mye, men ikke alt. Du sier at du trøstespiser som du regner med flere gjør. Dette er en form for spiseforstyrrelse, det ligger noe psykisk bak overvekten. I neste avsnitt skulle du ønske det "absurde fokuset på bulimi og anorexia sluttet å begrave og å tåkelegge framskritt". Dette henger ikke på greip.

Anonymkode: 013da...92e

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Heisann!

Både av interessens skyld og for utdannelsen sin del er jeg veldig nysgjerrig på hva dere her på KG tenker om overvekt. Jeg har vært medlem her i noen mnd. og har bl.a. observert en rekke innlegg om kjærester som er bekymret for den andre parten pga. overvekt. Hvorfor er det sånn at de aller fleste faktisk mener at man skal akseptere dette? Hvorfor skal man akseptere overvekt, la kroppen forfalle bare fordi man har passert 30?

Grunnen til at jeg ønsker noen svar er fordi jeg personlig ikke kan fatte og begripe hvorfor man skal akseptere dette. I Norge er én av fem voksne overvektige og én av seks barn overvektige, ja du leste riktig, ÉN AV SEKS BARN! Her i lille Norge. Dette er et økende problem, hvorfor gjør vi ikke noe med det?

Hvorfor er det ok å skylde på svangerskap? Jeg synes det er mange som kommer med regler som "men jeg har jo tross alt vært gravid"... Ja, men det var du for 5 år siden, du trenger ikke å være overvektig nå. Hvorfor akseptere dette?

Hva er dine tanker rundt overvekt og hva mener du kan gjøres for at et av verdens største helseproblemer skal stoppes fra å utvikles enda mer? 

Og til dere som mener at overvekt er akseptabelt selv om det er et helseproblem, hvorfor mener du at dette er ok?

Håper på mange svar 

Anonymkode: bbf44...be2

1. Sålenge det ikke er helsefarlig, er ikke noen ekstra kg viktig, eneste som er viktig er helsa

2. Kroppen forfaller. Det vet alle. Helt normalt. 

3. Man elsker personen, ikke kroppen. Er det ekte kjærlighet, så kunne kjæresten blitt forvandlet til en potet, og du hadde fortsatt vært der.

4. Graviditet (når man skaper en menneskekropp inni seg), fører normalt sett til permanente endrnger. Alle med basic anatomikunnskaper vet dette. Flatere bryst med mer heng, endrete brystvorter, strekkmerker (noen ganger ekstreme), skilte magemuskler som ikke går sammen igjen, hemorider/marisker, forstørret bekken, løs hud på mage og andre steder, og vekt som er vanskelig og ta av, også pga nevnte årskar. Disse tingene er ikke unntak, de er normalen, noe som man såklart "aksepterer", det er personen du elsker mest i hele verden, man er ikke mye til mann om man blir sur over kroppslige forandringer.

5. Tenker ikke på sykelig overvekt, men 10 kg for mye og arr/strekkmerker og løs hud er såklart aldri et problem. Det er en natulig vakker kvinnekropp. 

Anonymkode: 29a68...c7d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man skal respektere overvektige, normalvektige og undervektige fordi  vi alle sammen har den samme verdien og fortjener å bli behandlet med respekt. 

Jeg foreslår at du feier for din egen dør før du dømmer andre. Du er ikke feilfri du heller. 

Anonymkode: 505ef...dbb

Hva mener du? 

Jeg snakker om aksept av overvekt, ille overvektig som person. Misforstått? 

Anonymkode: bbf44...be2

[AnonymBruker]

1 time siden, Macro skrev:

Hvilken utdannelse har du/tar du? Utrolig spesielt menneskesyn og måte å reflektere på dersom du skal jobbe med folk.

Jeg har ikke nevnt noe om menneskesyn her, jeg spør bare hvorfor man skal akseptere overvekt, ikke overvektige😊

Anonymkode: bbf44...be2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du? 

Jeg snakker om aksept av overvekt, ille overvektig som person. Misforstått? 

Anonymkode: bbf44...be2

Hvis du ikke aksepterer mennesker med den kroppen de har, er ikke aksepten verdt noe som helst. Så nei, jeg har ikke misforstått. 

Anonymkode: 505ef...dbb

[AnonymBruker]

1 time siden, Titania skrev:

Det er stor forskjell på å mene at noe er akseptabelt, og det og akseptere folk som de er. Selv om man har 50 kg for mye, fortjener man samme respekt som en som har 20 kg for lite, eller en som ligger helt rett på skalaen.

Folk flest får velge selv hvordan de vil være, og selv om det i teorien er jævlig enkelt å gå ned i vekt, så er det faktisk ikke så forbanna enkelt i praksis, for ganske mange. Problemet i mange tilfeller er at "feilen" og årsaken sitter i hodet, og mange er ikke klar over det, selv om de er klar over overvekten i seg selv.

Da jeg var liten, var jeg aktiv, men allikevel mye større enn alle andre på min alder, både i høyde og omkrets. Jeg spiste normalt, men var allikevel større. Ingen unormale mengder snop heller - kun på lørdager, eller evt i bursdager.

Så ble jeg "voksen", flyttet for meg selv og kunne gjøre som jeg ville. Gi litt faen, og drikke brus når jeg vil. Spise snop når jeg vil, enda det ikke var/er så ofte uansett. Men man har kanskje lært seg noen dumme vaner i løpet av oppveksten, som gjør ting vanskelig fordi ikke man ikke er klar over det. Vaner er jo tross alt ting man gjør uten å tenke på det. I tillegg til lite aktiv jobb, men lange dager som gjør at aktivitet på ettermiddagen ikke frister. Da går ting den gale veien - og ting skjer fort uten at man er klar over det.

Men det gir ikke verden en plikt til å dømme - alle har rett til å bestemme over seg selv, og ta de valgene de vil - selv om de er gale.

Selvsagt - overvektsproblemet må bli gjort noe med - men alle som har det problemet og den utfordringen fortjener kanskje hjelp til å finne årsaken til det. Om det så er dårlige vaner, ren latskap eller sykdom og medisiner. Og det hjelper ikke at verden rundt skal fortelle en at "du er tjukk. haha". Det motiverer ikke. Ei heller blikk og kommentarer når man forsøker å gjøre noe med det. "Du er feit, kom deg vekk fra treningssenteret!". Yes da, du mener jeg er stygg å se på, og ikke fortjener en plass her - men det at jeg prøver og bli mindre, ja kanskje som deg - det skal jeg ikke få lov til. For min del overser jeg det. Men kjenner mange, som blir offentlig hetset fordi de er overvektige og ikke som alle andre. En har faktisk blitt spyttet på.

Altså - hvor kommer slik oppførsel fra? Hva med å la folk være som de er, og heller overse det du mener er upassende? De som er undervektige får kommentarer de også, men jeg for min del, som kun har sett og følt den overvektige (og sykelig overvektige, for den saks skyld) siden av saken, føler at det er mer akseptabelt å være under- enn overvektig.

Og har du en venn/venninne som er overvektig, så i steden for å fortelle h*n det - inviter personen med på en gåtur da - det er både sosialt og koselig, i det minste.

Hvorfor skal man i det hele tatt behøve å gå ned i vekt, er det ikke heller bedre å holde en normal og god kroppsvekt gjennom livet? Med unntak av medisiner og sykdommer som forårsaker det selvfølgelig😊

Hva mener du med slik oppførsel? Om jeg traff et sårt punkt så må du utdype. Jeg dømmer ingen, jeg er bare nysgjerrig på hvorfor folk tillater seg å dra ting så langt:) 

Anonymkode: bbf44...be2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du ikke aksepterer mennesker med den kroppen de har, er ikke aksepten verdt noe som helst. Så nei, jeg har ikke misforstått. 

Anonymkode: 505ef...dbb

Men hvorfor skal med akseptere overvekt, en livsstilsykdom? Jeg snakker ikkeom menneskeverdi, alle er verdt like mye i mine øyne, stor som liten 😊 det handler om hvorfor man skal akseptere og tillate seg selv og andre rundt seg økt risiko for diverse sykdommer, belastningsskader m.m. 

Anonymkode: bbf44...be2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

1. Sålenge det ikke er helsefarlig, er ikke noen ekstra kg viktig, eneste som er viktig er helsa

2. Kroppen forfaller. Det vet alle. Helt normalt. 

3. Man elsker personen, ikke kroppen. Er det ekte kjærlighet, så kunne kjæresten blitt forvandlet til en potet, og du hadde fortsatt vært der.

4. Graviditet (når man skaper en menneskekropp inni seg), fører normalt sett til permanente endrnger. Alle med basic anatomikunnskaper vet dette. Flatere bryst med mer heng, endrete brystvorter, strekkmerker (noen ganger ekstreme), skilte magemuskler som ikke går sammen igjen, hemorider/marisker, forstørret bekken, løs hud på mage og andre steder, og vekt som er vanskelig og ta av, også pga nevnte årskar. Disse tingene er ikke unntak, de er normalen, noe som man såklart "aksepterer", det er personen du elsker mest i hele verden, man er ikke mye til mann om man blir sur over kroppslige forandringer.

5. Tenker ikke på sykelig overvekt, men 10 kg for mye og arr/strekkmerker og løs hud er såklart aldri et problem. Det er en natulig vakker kvinnekropp. 

Anonymkode: 29a68...c7d

Hei😊 jeg sikter ikke til de 10 kg for mye, men overvekt, fedme. 10 kg for mye er ille nok til å havne under kategorien fedme😊 kroppen forandrer seg mye etter fødsel, det er jeg klar over. Likevel føler jeg mange bruker graviditet som en unnskyldning for at man ikke ønsker å bli normalvektig igjen..  noen tillater seg å følge de gamle "cravingsene" under graviditeten og legger på seg ytterligere etter graviditeten. Likevel ser jeg at mange skylder på at man har fått barn..  skjønner du hvor jeg vil 😊? 

Anonymkode: bbf44...be2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Først har jeg lyst til å spørre om du har født barn? Jeg er en av de som gikk raskt ned i vekt etter fødslene, men kroppen ble likevel forandret. Samme vekt, men fettet fordelte seg annerledes. Midjemålet ble større, brystet ble mindre, ergo ser jeg tykkere ut enn før jeg fikk barn, selv om bmi er den samme. 

Tidsklemma etter fødsel kan også føre til vektoppgang. Man har ikke like mye tid til egenpleie og trening. Ofte er man stressa etter jobb, man skal hente unger, kanskje skal de ut igjen på aktiviteter. Derfor tyr man til raske middager som ikke er så sunne.

Fedme er også et fattigdomsproblem. Dårlig mat er billigere enn sunn mat. Dessverre.

Medisinbruk gir ofte overvekt.

Mange har stillesittende arbeid...

Det jeg skal frem til er at det finnes mange årsaker til at folk er overvektige, så det blir feil å dra alle over en kam. Dermed blir det også rart å spørre om hvorfor man skal akseptere overvekt. Jeg er ganske sikker på at ingen ØNSKER å være overvektige, og jeg tror ingen bare trekker på skuldrene av vektoppgang.

Men jeg er helt enig med deg i at det er et helseproblem, som burde vært tatt tak i. Jeg tenker at bedre tilretteleggelse for trening er bra, gjerne i arbeidstiden. Jeg tror bedrifter vil tjene på å ofre et par timer i uka på trim av ansatte, da det senker sykefraværet og gjør at folk yter mer. Sunn, ren mat må bli billigere. Og så hjelper det sikkert på hvis vi hadde en regjering som ikke la på skatt for lettprodukter...

 

Anonymkode: 79d1b...9af

Hei! Nei jeg har ikke født barn, men har mange venninner som har gjort det👌 de aller fleste finner tilbake til normal kroppsvekt etter en stund. 

Jeg sikter ikke til de vanlige forandringene etter en fødsel, men overvekt 😊

Jeg er klar over årsakene og at mange også knyttet matvarer til spesifikke følelser. 

Det jeg bare stusser over er at mange har holdninger som "elsk personen uansett" og "man ble ikke sammen med kroppen, men personligheten osv. "

Dette er et tema vi snakker ofte om i familien, bl.a. Også med mine besteforeldre som har holdt sammen i alle år. Bestemor sier fortsatt i en alder av 70 år til bestefar at hun tross alt skal dele seng med han. De har vært aktive og gptt turer hele livet. Skal man la folk forfalle helt og akseptere dette i et forhold? 

Anonymkode: bbf44...be2

[AnonymBruker]

Bare sånn for å være meget tydelig siden jeg ser det er en del misforståelser...det handler IKKE om å akseptere en person, men å akseptere livsstilsykdommen overvekt 😊 bare sånn at det ikke blir noen flere misforståelser 

TS 

Anonymkode: bbf44...be2