Gruer meg til å treffe søsteren min i familieselskap før jul

[AnonymBruker]

Har dere noen tips? 

Håper dere kan se dette fra mitt ståsted og gi respons etter slik jeg tolker situasjonen.

Det er 12 år mellom oss og to søsken mellom meg og henne. Hun ble fort voksen og flyttet ut hjemmefra før hun var 19år. Slik sett har jeg aldri følt ordentlig på at vi er søsken og har savnet det veldig. Jeg trodde forholdet oss i mellom skulle bli bedre da jeg ble større. Hun hoppet på en måte over utdannelse da hun gjennom kontakter osv kom seg opp og frem i næringslivet. I dag har hun en toppjobb og tjener godt. Grunnen til jeg nevner det er fordi jeg føler hun ser ned på alle oss andre i familien som jobber med vanlige jobber. Vi søsknene er jobber som sykepleier, rørlegger og nordsjøarbeider. Uten at vi tre andre snakker om det, så føler jeg vi alle blir sett ned på og ikke blir estimert, som om vi ikke er intelligent nok eller noe.

Hun flyttet til andre siden av landet, mens vi andre bor i hjemfylket. Vi er de som må hjelpe gamle, syke foreldre, mens hun kommer hjem til oppreid seng og lever som på hotell. I tillegg er det vi som må styre i stand både før og etter de har vært hjemme på besøk.

I årene som har gått har jeg ikke latt meg følt og tenkt over følelsene mine. Nå har dette plutselig endret seg. Jeg har tenkt mer over hva jeg har gjort for henne og hva jeg har fått tilbake. Jeg ser det er fryktelig skjevt fordelt, da det er jeg som har hjulpet henne og vært der når hun har trengt meg. Jeg har aldri fått en telefon eller melding om hvordan jeg har det. Når vi treffes er det gjerne med stakkarslig eller nedlatende tone mot meg og mitt, mens alt om henne og de rundt henne skal fremheves.

Det som er vondt å se er at hun ikke eier respekt for foreldrene våre, og de tør ikke si noe på hennes oppførsel. I media fremstår hun som en barmhjertig og omsorgsfull person, men i realiteten så ringer hun knapt foreldrene og hører hvordan de eller andre i familien har det.

Jeg har tenkt mye på dette i det siste. Og nå kjenner jeg at jeg gruer meg til å treffe henne før jul. Hele familien samles til middag, både store og små. Og jeg orker ikke bli sett ned på eller se og høre på hvordan hun skal fremheve seg og sitt. Foreldrene mine er gamle og fysisk svake ja, men psykisk ovenfor henne er de bare feig og tør ikke si i mot.

Har dere lignende erfaring, evnt tips og råd til hva jeg kan gjøre? Er jo nødt å møte opp, men hvordan forholde meg til henne?

Er verdt å nevne at hun kun kontakter oss for hjelp. Om vi kontakter henne er det sjeldent hun svarer, både på telefon eller melding. Arrogant er vel et svært passende ord på hele dama!

Anonymkode: 61ae8...dfb

[AnonymBruker]

Det eneste du kan gjøre er å være trygg på deg selv. Du kan ikke forandre henne, men hvis du føler det kunne kommet noe godt ut av å fortelle henne dette så kanskje det er en ide. Veldig ofte hvis noen fremhever seg selv betyr det at de er usikker. Kanskje hun er flau over noe. Kanskje hun føler seg utenfor, og litt utilpass fordi dere har hverandre. Kanskje hun har dårlig samvittighet fordi hun ikke hjelper til mer. Har dere prøvd å gi henne konkrete oppgaver? Jeg er slik som veldig vil hjelpe mennesker, men jeg sliter med drivkraft. Hvis noen ber om hjelp prøver jeg å stille opp, og gjøre det beste, men er ikke så flink til å bare ta tak i ting på egenhånd.

Uansett høres det ut som du har ting på stell, og stiller opp for andre. Kanskje prøve å sette pris på det du har, og gjør. Så får hun gå der selv med nesa i sky. Grunnen til at du gruer deg er fordi du lar henne gi deg disse følelsene. Tenk i stede for at jeg gruer meg til å møte henne. Tenk i jula skal jeg kose meg på tross av søster kommer. Så får hun sitte der med nesa i sky på "hotellet". Er det noe konkret du vil hun skal gjøre, så si det til henne med myndig stemme. Jeg la dyne- og putetrekk der du kan ta på det selv. Siden jeg skal lage julemiddag tenkte jeg du kunne lage dessert. Hvis hun nekter må du si at nå virker hun som en trassig unge, og dere må kunne forvente at en voksen kvinne kan ta på sitt eget sengetøy, lage mat, handle, og stille opp på lik linje med andre på enkle gjøremål i huset. Jeg vil hvert fall prøvd å delegere oppgaver på en hyggelig måte, og hvis det ikke hadde blitt innfridd ville jeg sagt i fra. Husk at dere kanskje er med å viderebringer dårlige tradisjoner hvis dere ikke krever noe av henne.

Lykke til. 

Anonymkode: 1cec9...782

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det eneste du kan gjøre er å være trygg på deg selv. Du kan ikke forandre henne, men hvis du føler det kunne kommet noe godt ut av å fortelle henne dette så kanskje det er en ide. Veldig ofte hvis noen fremhever seg selv betyr det at de er usikker. Kanskje hun er flau over noe. Kanskje hun føler seg utenfor, og litt utilpass fordi dere har hverandre. Kanskje hun har dårlig samvittighet fordi hun ikke hjelper til mer. Har dere prøvd å gi henne konkrete oppgaver? Jeg er slik som veldig vil hjelpe mennesker, men jeg sliter med drivkraft. Hvis noen ber om hjelp prøver jeg å stille opp, og gjøre det beste, men er ikke så flink til å bare ta tak i ting på egenhånd.

Uansett høres det ut som du har ting på stell, og stiller opp for andre. Kanskje prøve å sette pris på det du har, og gjør. Så får hun gå der selv med nesa i sky. Grunnen til at du gruer deg er fordi du lar henne gi deg disse følelsene. Tenk i stede for at jeg gruer meg til å møte henne. Tenk i jula skal jeg kose meg på tross av søster kommer. Så får hun sitte der med nesa i sky på "hotellet". Er det noe konkret du vil hun skal gjøre, så si det til henne med myndig stemme. Jeg la dyne- og putetrekk der du kan ta på det selv. Siden jeg skal lage julemiddag tenkte jeg du kunne lage dessert. Hvis hun nekter må du si at nå virker hun som en trassig unge, og dere må kunne forvente at en voksen kvinne kan ta på sitt eget sengetøy, lage mat, handle, og stille opp på lik linje med andre på enkle gjøremål i huset. Jeg vil hvert fall prøvd å delegere oppgaver på en hyggelig måte, og hvis det ikke hadde blitt innfridd ville jeg sagt i fra. Husk at dere kanskje er med å viderebringer dårlige tradisjoner hvis dere ikke krever noe av henne.

Lykke til. 

Anonymkode: 1cec9...782

Takk for mange flotte og konkrete råd! Setter stor pris på det! Jeg skal tenke på det du har skrevet og prøve ut triksene om mulighetene byr seg!

til det jeg har uthevet: Det er som om hun gjør alt for å komme seg unna. Kjøper seg kjærlighet med ting hun gir, blomster og gaver til foreldrene våre. Og hun vet godt hva vi gjør og hva hun kommer unna med. I tillegg snakker hun alltid ned det vi gjør. Og hun vil liksom ikke tro eller ønsker å snakke om temaer om noen av oss er syke eller sliter på noe vis. Da henger hun vedkommende ut som svak eller psykisk syk eller noe. Værste er at hun kommer unna med det. 

Er jo helt latterlig at hun skal få holde på sånn. Både foreldrene våre og mine to eldre søsken lar henne holde på. Er det fordi hun er eldst? Pga hennes maktposisjon i arbeidslivet? Pga økonomi og inntekt? Jeg forstår ikke hvordan en kan bli så forskjellig fra sin familie og miste helt respekten for dem. Hadde hun oppført seg slikt profesjonelt, ville hun aldri hatt jobben hun i dag har.

Ts

Anonymkode: 61ae8...dfb

[AnonymBruker]

Har du vurdert å ta det hele - eller noe av det, feks det m å bare ta kontakt for hjelp - opp med henne? Mulig det er en giga blindsone?

Anonymkode: c6866...c9f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du vurdert å ta det hele - eller noe av det, feks det m å bare ta kontakt for hjelp - opp med henne? Mulig det er en giga blindsone?

Anonymkode: c6866...c9f

Ja, flere ganger. Hun svarer meg ikke. Gir enten telefonen til barna eller om det er melding får jeg ikke svar. Feks i sommer til bursdagen min, fikk jeg gavekort fra henne. Bestilte meg en opplevelse nær henne for meg og mannen og spurte om de ønsket å være barnevakt (mye fordi barna elsker å være sammen), fikk ikke svar. Uten å bli sint eller noe kontaktet jeg bare annen familie som svarte på dagen.

ts

Anonymkode: 61ae8...dfb

[AnonymBruker]

Ønsker gjerne flere innspill. Jeg tenker mer enn jeg burde på dette og det plager meg.

ts

Anonymkode: 61ae8...dfb

[AnonymBruker]

Synes du burde ta deg en tur til psykolog 

Anonymkode: 4df3d...0f3

[AnonymBruker]

På ‎27‎.‎11‎.‎2017 den 6.17, AnonymBruker skrev:

Ja, flere ganger. Hun svarer meg ikke. Gir enten telefonen til barna eller om det er melding får jeg ikke svar. Feks i sommer til bursdagen min, fikk jeg gavekort fra henne. Bestilte meg en opplevelse nær henne for meg og mannen og spurte om de ønsket å være barnevakt (mye fordi barna elsker å være sammen), fikk ikke svar. Uten å bli sint eller noe kontaktet jeg bare annen familie som svarte på dagen.

ts

Anonymkode: 61ae8...dfb

Da er det jo ganske tydelig at hun ikke er så kjempeinteressert i å bidra med hjelp i noen form. Lite å gjøre med sånne mennesker.

Anonymkode: f9a04...45b

[Ild]

Vær trygg på deg selv, så er ikke dette noe problem. 

Da klarer du å ta henne til side å si fra på en konstruktiv måte + du slipper å bruke unødvendig energi på å gruble på dette på forhånd 

[AnonymBruker]

Hun høres innmari slitsom ut, så jeg skjønner godt at du gruer deg. Kan du snakke med de to andre søsknene dine og avtale at dere tre står sammen mot eldstemann når hun kommer med ekle kommentarer? Kanskje øve inn noen standardfraser dere kan bruke mot henne? Prøv å tenke at foreldrene dine er like glade i alle barna sine, men de er nok veldig takknemlige overfor dere som faktisk hjelper dem i hverdagen. Prøv å si til deg selv at du ikke trenger storesøsters aksept eller ros fra henne, for hva vet vel hun om alt du gjør og alt du har å stri med. 

Anonymkode: 47b4a...1c8

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare behandle henne som hun behandler deg? Har noen bekjente (tidligere venner) som oppfører seg som søsteren din. Jeg har totalt sluttet å regne med dem. De får seile sin egen sjø. De klager stadig på at vi aldri treffes, men det er jo fordi JEG aldri steller i stand noe. De kunne fint ha invitert selv, men vil heller at alle andre skal varte dem opp. Ikke gidder jeg å hjelpe dem med noe praktisk heller.

Anonymkode: 11c42...1b4

[QueenOfTheSidewalk]

På 27.11.2017 den 6.17, AnonymBruker skrev:

Ja, flere ganger. Hun svarer meg ikke. Gir enten telefonen til barna eller om det er melding får jeg ikke svar. Feks i sommer til bursdagen min, fikk jeg gavekort fra henne. Bestilte meg en opplevelse nær henne for meg og mannen og spurte om de ønsket å være barnevakt (mye fordi barna elsker å være sammen), fikk ikke svar. Uten å bli sint eller noe kontaktet jeg bare annen familie som svarte på dagen.

ts

Anonymkode: 61ae8...dfb

Har du prøvd å kontakte henne uten å be om tjenester?

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke bare behandle henne som hun behandler deg? Har noen bekjente (tidligere venner) som oppfører seg som søsteren din. Jeg har totalt sluttet å regne med dem. De får seile sin egen sjø. De klager stadig på at vi aldri treffes, men det er jo fordi JEG aldri steller i stand noe. De kunne fint ha invitert selv, men vil heller at alle andre skal varte dem opp. Ikke gidder jeg å hjelpe dem med noe praktisk heller.

Anonymkode: 11c42...1b4

Støtter den. Har det sånn ned søster.  Jeg gidder ikke mere . Nå i jula har jeg kjøpt gave den ligger klar. Men Hu må ringe for å få den. Siste året måtte jeg mase og Hu kom på bite lille juleaft rett før Hu skulle på fest. Med gaver til ungene mine som ikke passet de i hele tatt. Så nå er det opp til henne.

Anonymkode: a678a...b12

[AnonymBruker]

På 29.11.2017 den 9.00, Evilposelos skrev:

Har du prøvd å kontakte henne uten å be om tjenester?

Dette var første gang jeg ba om en tjeneste. Det er bare hun som kontakter oss for tjenester. Jeg tenkte å høre for en gangs skyld om ikke hun kunne stille opp. Vet hvertfall hvor jeg har henne.

ts

Anonymkode: 61ae8...dfb