Mamma har tatt tabletter.. Igjen

[male32]

Hei

Da har det skjedd igjen. 

Pappa fortalte meg at da han sto opp på onsdags morgen, fant han mamma liggende på gulvet. Hun hadde da tatt tabletter. Dette er slett ikke første gangen. Hele oppveksten min har vært vanskelig, med deprimert mor og far som ikke "gjør noe". Jeg husker godt alle de kveldene og nettene jeg satt på rommet mitt og var livredd for mamma, hun satt opp og drakk, skrek og spiste tabletter. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Jeg fikk sjokk når jeg hørte at hun har tatt tabletter igjen. Jeg mener pappa gjør ikke nok. Jeg sa til han at han burde tatt seg fri fra jobben og dratt til lege/legevakt med henne og fått henne innlagt. Hun trenger hjelp. Før det er for sent.

Han sa at nå gikk det bra med henne, men jeg mener det er bare et tidsspørsmål før det skjer igjen. Pappa kan heller ikke snakke så mye med henne fordi hun blir sint på han. Hun er rasende på han og skjeller han ut hele tiden. Slik har det vært gjennom hele oppveksten. Hun mener alle hennes problemer er pappa sin skyld.

Det er problemer økonomisk. Men hun har ingen kontroll på penger. Hun kjøper mye, som pappa må dra levere tilbake fordi de ikke har råd. Hun bruker ellers pengene på øl og tobakk. Hun røyker og drikker hele tiden.

Mamma er ufør og klarer ikke å jobbe. Hun sitter hjemme hele tiden. Hun kommer seg ikke ut på grunn av angst. Hun har TT kort, men å ta taxi noen steder er også for vanskelig. Hun isolerer seg hjemme.

Pappa jobber og fysisk sliten. Når han kommer hjem fra jobb legger han seg. De har ikke noe godt liv sammen.

Å skille lag er også vanskelig. Jeg tror ikke mamma klarer å ta vare på seg selv. Hvis mormor dør og pappa dør har hun ingen.

Jeg tenker at noe må gjøre. For det første må hun få psykolog og samtaler. Jeg tror også hun bør få en verge som kan hjelpe henne.

Jeg er dessverre ikke i stand til å ta vare på henne på grunn av egne problemer. Men jeg vil så gjerne hjelpe henne å få hjelp.

Hun nekter selv å gå til legen. Det er også for vanskelig for henne å snakke om eller innrømme dette for legen.

Hva kan jeg gjøre?

Ville det vært greit å ringe legekontoret i morgen å få øyeblikkelig hjelp time for vurdering om hun skal innlegges? Jeg er klar over at jeg må da ta iniativet og jeg må snakke med legen hennes. Hun vil bare selv si at det ikke er så ille og at hun klarer seg.

Jeg tenkte da at jeg kunne snakke alene med legen hennes, mens hun venter ute slik at jeg får forklart han hvor ille det er.

Jeg sitter her hele tiden i frykt for å få beskjeden at hun har tatt sitt eget liv. Enten med tabletter eller på annen måte.

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, male32 skrev:

Hei

Da har det skjedd igjen. 

Pappa fortalte meg at da han sto opp på onsdags morgen, fant han mamma liggende på gulvet. Hun hadde da tatt tabletter. Dette er slett ikke første gangen. Hele oppveksten min har vært vanskelig, med deprimert mor og far som ikke "gjør noe". Jeg husker godt alle de kveldene og nettene jeg satt på rommet mitt og var livredd for mamma, hun satt opp og drakk, skrek og spiste tabletter. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Jeg fikk sjokk når jeg hørte at hun har tatt tabletter igjen. Jeg mener pappa gjør ikke nok. Jeg sa til han at han burde tatt seg fri fra jobben og dratt til lege/legevakt med henne og fått henne innlagt. Hun trenger hjelp. Før det er for sent.

Han sa at nå gikk det bra med henne, men jeg mener det er bare et tidsspørsmål før det skjer igjen. Pappa kan heller ikke snakke så mye med henne fordi hun blir sint på han. Hun er rasende på han og skjeller han ut hele tiden. Slik har det vært gjennom hele oppveksten. Hun mener alle hennes problemer er pappa sin skyld.

Det er problemer økonomisk. Men hun har ingen kontroll på penger. Hun kjøper mye, som pappa må dra levere tilbake fordi de ikke har råd. Hun bruker ellers pengene på øl og tobakk. Hun røyker og drikker hele tiden.

Mamma er ufør og klarer ikke å jobbe. Hun sitter hjemme hele tiden. Hun kommer seg ikke ut på grunn av angst. Hun har TT kort, men å ta taxi noen steder er også for vanskelig. Hun isolerer seg hjemme.

Pappa jobber og fysisk sliten. Når han kommer hjem fra jobb legger han seg. De har ikke noe godt liv sammen.

Å skille lag er også vanskelig. Jeg tror ikke mamma klarer å ta vare på seg selv. Hvis mormor dør og pappa dør har hun ingen.

Jeg tenker at noe må gjøre. For det første må hun få psykolog og samtaler. Jeg tror også hun bør få en verge som kan hjelpe henne.

Jeg er dessverre ikke i stand til å ta vare på henne på grunn av egne problemer. Men jeg vil så gjerne hjelpe henne å få hjelp.

Hun nekter selv å gå til legen. Det er også for vanskelig for henne å snakke om eller innrømme dette for legen.

Hva kan jeg gjøre?

Ville det vært greit å ringe legekontoret i morgen å få øyeblikkelig hjelp time for vurdering om hun skal innlegges? Jeg er klar over at jeg må da ta iniativet og jeg må snakke med legen hennes. Hun vil bare selv si at det ikke er så ille og at hun klarer seg.

Jeg tenkte da at jeg kunne snakke alene med legen hennes, mens hun venter ute slik at jeg får forklart han hvor ille det er.

Jeg sitter her hele tiden i frykt for å få beskjeden at hun har tatt sitt eget liv. Enten med tabletter eller på annen måte.

 

Jeg har også en mor med mye av samme problematikken, bare at hun har vært innlagt mange ganger. Så mange ganger at hun nekter mer sykehus. 

Anonymkode: 39273...307

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har også en mor med mye av samme problematikken, bare at hun har vært innlagt mange ganger. Så mange ganger at hun nekter mer sykehus. 

Anonymkode: 39273...307

Så jeg ønsker å følge med på denne tråden. 

Anonymkode: 39273...307

[AnonymBruker]

Hvordan kan du skylde på din far?!

Tror ikke du det er minst like vanskelig for ham som for deg? 

Anonymkode: 1e216...d85

[AnonymBruker]

Ja, enig som du selv skriver at noe må gjøres omgående. Ta kontakt med legevakten eller annen relevant instans, livskrisehjelpen eller lignende og be om råd. Da har du hvert fall gjort så mye du kan. Vet alt for godt hvor vanskelig det kan være å hjelpe pårørende som ikke ønsker hjelp. Ta hjelp av profesjonelle som kan guide deg videre så snart som mulig. 

Anonymkode: 8a1a7...1aa

[Skadeskutt]

Du kan sende bekymringsmelding til til fastlegen, men dette med tvangsinnleggelse er strengt. Jeg har vært tvangsinnlagt flere ganger i forbindelse med alvorlig selvskading/suicidforsøk, men dagen etter når det har vært paragrafvurdering så har jeg blitt overført til frivillig. Noen ganger har jeg valgt å bli værende på sykehuset, mens andre ganger har jeg skrevet meg ut med en gang. Så har det da ofte skjedd at jeg har gått på en ny smell bare timer senere. Slik som nå i helga. Skrevet ut torsdag etter 12 dager innleggelse. Tvangsinnlagt natt til fredag. Skrev meg ut fredag ettermiddag. Tvangsinnlagt igjen natt til lørdag. Valgte å takke ja til å bli til mandag. 

Litt frustrerende å føle seg som en kasteball i psykiatrien fordi ingen vet helt hvordan de skal hjelpe meg. 

Men jeg ønsker i alle fall å ta imot hjelp. Og det er det dere må få moren deres til å ville. Hvis hun blir tvangsinnlagt på grunn av fare for eget liv for så at hun skriver seg selv ut dagen etterpå så vil ikke det hjelpe henne. 

[AnonymBruker]

Når hun har tatt for mange tabletter og er bevisstløs så kan du eller faren din ringe ambulanse og få henne tvangsinnlagt. Men å tvangsinnlegge når hun ikke er i reell fare er svært vanskelig. 

Du kan ringe inn en bekymringsmelding til fastlegen hennes, fastlegen vil da ringe henne opp og spørre hvordan hun har det ol. Men hun kan ikke tvinges til fastlegen. 

Det er helt klart at hun trenger hjelp, men det er vanskelig å hjelpe noen som ikke ønsker hjelp. 

Anonymkode: c10b7...160

[male32]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan du skylde på din far?!

Tror ikke du det er minst like vanskelig for ham som for deg? 

Anonymkode: 1e216...d85

Ble litt feil, fordi jeg skylder ikke på min far, jeg skulle bare ønske han hadde gjort mer. Det virker jo som han ikke bryr seg.

Jeg skjønner at det er vanskelig for han også. Han er gammel, har jobbet hele livet i en tung fysisk jobb og kommer hjem helt utmattet etter jobb. Jeg skulle uansett ønske han kunne tatt seg mer tid til å snakke med henne. Han prater jo ikke med henne.

Jeg ble bare også veldig fortvilt når han hadde funnet henne på gulvet på onsdagen, og så bare dratt på jobb. Han mente at hun hadde ikke så mye medisiner at det kunne ta livet av henne... 

[AnonymBruker]

Jeg tror nok faren din er glad i moren din, ellers hadde han ikke vært i det forholdet spesielt lenge. Det kan nok være at han har en depresjon eller også er psykisk sliten da en slik situasjon faktisk er ganske ødeleggende for alle parter. 

Anonymkode: b5417...07b

[AnonymBruker]

7 timer siden, male32 skrev:

Ble litt feil, fordi jeg skylder ikke på min far, jeg skulle bare ønske han hadde gjort mer. Det virker jo som han ikke bryr seg.

Jeg skjønner at det er vanskelig for han også. Han er gammel, har jobbet hele livet i en tung fysisk jobb og kommer hjem helt utmattet etter jobb. Jeg skulle uansett ønske han kunne tatt seg mer tid til å snakke med henne. Han prater jo ikke med henne.

Jeg ble bare også veldig fortvilt når han hadde funnet henne på gulvet på onsdagen, og så bare dratt på jobb. Han mente at hun hadde ikke så mye medisiner at det kunne ta livet av henne... 

Tror du misforstår hvor vanskelig det er for faren din. Husk han står i dette 24/7 og er både boksesekk og sykepleier for din mor. Å være nærmeste pårørende for en psykisk syk er fullstendig utmattende og han har stått i dette mange år. Han er nok drenert helt tom. Og de er i ett forhold. Så det er nok svært mye mellom de du ikke vet noe om.

Har du forsøkt å prate med moren din?

"Mamma,jeg er glad i deg. Derfor vil jeg så gjerne at du oppsøker hjelp. Jeg legger meg til å sove livredd for at du er død når jeg våkner. Jeg klarer ikke ha det som dette lenger" eller noe sånn...

Anonymkode: 0483d...2b3

[Gjest making.a.mess]

Desverre så står personvernet sterkt, så vanskelig å tvangsinnlegge, men ring allikevel. Jeg fikk en nabo innlagt. Det rablet fullstendig for damen som var psykotisk og kunne ikke tenke på annet enn bildene hun så i hodet sitt. 

Når det gjelder din far så burde han forlate henne så han kan få seg et liv. Man kan ikke kjøre seg selv helt i grøfta for å ta vare på en som ikke vil la seg redde og som ikke gir annet enn dritt tilbake. 

[AnonymBruker]

Er du under 18? Kontakt i såfall helsesøster på skolen eller barnevernet, de kan skaffe mammaen din hjelp☺

Anonymkode: 9fc99...447

[Sh999]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan du skylde på din far?!

Tror ikke du det er minst like vanskelig for ham som for deg? 

Anonymkode: 1e216...d85

Faren har tross alt vært den voksne oppi dette, han burde gjort mer for å beskytte barnet selv om det selvfølgelig er vanskelig for han. (Nå tenker jeg i oppveksten da jeg forstår det sånn at det har vært et problem lenge) Så jeg kan skjønne at ts bebreider sin far litt.                        TS: jeg ville ringt AA og hørt hva de råder deg til. Og så håper jeg du også får hjelp her. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Sh999 skrev:

Faren har tross alt vært den voksne oppi dette, han burde gjort mer for å beskytte barnet selv om det selvfølgelig er vanskelig for han. (Nå tenker jeg i oppveksten da jeg forstår det sånn at det har vært et problem lenge) Så jeg kan skjønne at ts bebreider sin far litt.                        TS: jeg ville ringt AA og hørt hva de råder deg til. Og så håper jeg du også får hjelp her. 

Men voksne er også bare mennesker, og det er langt i fra alle voksne som vet hvordan de skal takle en slik situasjon, særlig når hun selv ikke vil ha hjelp. 

Anonymkode: 1e216...d85