Hva er det verste en venn har gjort mot deg, og er dere venner i dag?

[Aurora**]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En av mine nærmeste venninner dro på jentetur til utlandet da datteren min døde, og ikke én eneste gang kom hun på besøk for å vise sin støtte til oss. To måneder etter hun døde, sendte hun en sms til en felles venninne hvor hun skrev at hun ga meg opp fordi hun ikke fikk svar pr. sms. Jeg var overhode ikke i stand til å svare på meldinger på den tiden, men det kunne selvfølgelig bare de som faktisk møtte oss vite. 

Anonymkode: b31b4...b0b

Så utrolig slemt gjort av henne! Kondolerer

[AnonymBruker]

Jeg hadde en bestevenninne gjennom hele barndommen. Da jeg var ungdom fikk jeg en ny god venninne og vi tre ble etterhvert et trekløver som hang sammen, vi hadde årlige turer sammen og møttes ukentlig og hadde tett kontakt. Jeg ble rett og slett dumpet da vi var rundt 30. Uten at de spurte meg dro de to bare et år på tur til New York uten å spørre meg, jeg så bare bilder av dem på facebook merket #tur_med_bestisen

Det var helt knusende sårt og jeg hadde faktisk en slags kjærlighetssorg i over et år etterpå. 

 

 

Anonymkode: 652cd...97d

[AnonymBruker]

I mitt 25 år lange liv så har jeg kun hatt tre venninner som aldri har vært frekke. Har sikkert 10 hendelser gjennom hodet nå med venner som har sviktet.

Tre bestevenninnene fra ungdomskolen og vgs som bare plutselig droppet å invitere meg. Konfronterte de og ble kalt det ene og det andre, men de stoppet ikke der. De gikk til samboeren min for at jeg måtte forandre meg og. Kuttet ut de to verste så fortsatte vennskapet litt med hun siste. Plutselig svarte hun ikke på telefon i 6 mnd, møtte henne i byen så var jeg som luft for henne. Men møtte henne på fylla så prøvde hun å være bestevenn. Jeg var edru her så jeg svarte henne så kraftig at hun ble dratt vekk av andre. Møtte henne igjen senere og hilser jo på alle jeg møter med et hei og går det bra. Sånn for å ikke lage drama hos felles venner osv. Da satt hun to seter unna meg i en sofa og behandlet meg som luft igjen. Samtidig la hun ut til alle i mange år etterpå at hun kunne ikke skjønne hva hun hadde gjort meg.

Barndomsvenninne ble forbannet på meg flere ganger fordi jeg gjorde som jeg ville. F.eks om jeg fortalte om en date eller annen morsom hendelse så hadde hun alltid en mening om hvordan jeg heller burde gjøre ting. Altså jeg spurte aldri om råd, men fikk de servert og sa meg ikke enig eller noe. Men i ettertid ble hun så sint for at jeg ikke hadde fulgt hennes råd. Hun tok kontakt med meg for å fortelle meg at hun og typen prøvde å få barn, de har et ganske ustabilt forhold og slitt med økonomi, men barn skulle de ha. Støttet henne uten å si mine faktiske tanker fordi dette var en stor og viktig ting for henne. Men da hun fant ut at jeg og min kjæreste var forlovet ble hun så sint for i følge henne var det for tidlig i et forhold og da gadd hun ikke være med meg mer. Nå to år etter dette jobber hun med et familiemedlem av meg og har fått høre via den personen at jeg er gravid. Også legger hun ut om at det er for tidlig og 😅 

Et ganske nytt vennskap ble veldig nært vennskap, men etter et år prøvde hun seg ganske mye på kjæresten min. Sa til meg i fylla at hun ikke eide grenser rundt han og gikk inn for å klå på han. Fikk beskjed av henne at det måtte jeg bare godta for slik var hun. Kjæresten min ble stressa av hele dama for han likte ikke at hun var så pågående. Kom frem at dette gjorde hun mot flere venninner med kjærester. Kuttet henne ut og da gikk hun inn for å ta over mine andre venninner, latterliggjøre meg blant mine venninner, alltid si i mot meg og masse annet rart. Merkelig jente.

Nye venninner som jeg ble kjent med via kjæresten for 3 år siden som går inn for å fryse meg ut. Kjenner de fordi de er sammen med kompisene til kjæresten. De liker ikke latteren min, humoren min, jeg er slitsom og hvis man ignorerer meg så kanskje jeg slutter å bli med på ting. Klærne mine er til å le av, meningene mine betyr ingenting, at han er sammen med meg skjønner de ikke. Får meldinger fra disse voksne jentene med meninger de har om meg. Inviterer disse til samboers bursdag og merker at de sitter i sofaen vår å baksnakker meg. På andre turer og slikt så er det ingen som prater med meg, ignorerer meg og svarer kort når jeg prøver å prate er de. 5 er skikkelig fæle på dette og de andre tør ikke si i mot fordi de selv ikke ønsker slik behandling. 

Masse mer og, men disse er de som har satt mest spor. Det er flere hendelser fra hver av jentene også, men det er så mye! 

Anonymkode: 2b2ea...d86

[AnonymBruker]

Akkurat det ts beskriver har en venninne gjort mot meg også, kan det være samme dama? 

Hun sa ikke at hun hadde glemt meg, men at hun ikke gadd å gå inn på det utestedet hun regnet med at jeg var på siden jeg ikke kom inn der hun gikk inn med venninna si fordi det var 20-års grense.....jeg var på utestedet vegg i vegg. Dette var før mobilens dager, og jeg hadde ikke penger til taxi, så jeg ble med en fyr hjem når jeg fant ut at hun hadde reist hjem. Vi er ikke venner idag.

Har også opplevd å få et ras med veldig ekle sms-er fra et vennepar der de brukte ting mot meg som jeg hadde sagt i fortrolighet. De bare tikket inn og jeg satt bare og måpte til slutt. Dette fordi jeg var kritisk til deres stadige flytting med barna, de flyttet fra hesten til jenta blant annet....moren har tatt kontakt med meg flere ganger etter at jeg brøt kontakten, men jeg ønsker ikke å være venner med noen som kan snu 180 grader på den måten.

En annen venninne (søstra til hun som forlot meg i Oslo) ringte til meg når hun møtte en fyr jeg likte på byen, sa at her var det noen som likte han og ga telefonen til han....hun har gjort lignende før også og vi er ikke venner idag.

En annen venninne ble venner med mobberne mine på ungdomsskolen og begynte å mobbe meg hun også. Ikke venner idag.

Anonymkode: 3fa61...91d

[AnonymBruker]

Jeg var selv den verst venninna en gang og vi har ikke kontakt i dag...

Jeg slet så med meg selv over år og hadde en venninne som egentlig gikk meg på nervene med måten hun var på.  Ikke unnskyldning, for jeg skammer meg, med rett. Men forklaring. Men jeg var for svak og usikker til å sette grenser og hun trodde alt var bra. Vi var i ett rusmiljø i tillegg. Som kompliserte ting. Det var mye frem og tilbake og jeg smilte stort sett gjennom alt så tennene knaste. (i alle situasjoner. Ikke bare denne.) Hun skjønt aldri hun gjorde meg ille for jeg sa aldri noe. Klarte ikke. Hun valgte meg som forlover. jeg sa ja. Hva skal en si.. ? Det føltes som oppgjøret måtte komme om jeg sa nei. Klarte ikke det . Orket ikke. Jeg maktet ikke ta vare på meg, stå oppreist, si det selvsagte jeg bare smilte og smilte og smilte. (var sånn med alle. Grenseløs og utnyttet og usynlig og utvisket) Etter og under festen brøt jeg  sammen. Det rabla. Livet mitt var en slagmark generelt og jeg orket ikke sifra alt jeg skulle ha sagt noe om før. Jeg raserte og falt sammen og maktet ikke følge opp det ansvaret jeg hadde : forklare en nær venninne hva som foregikk på en måte som ikke såret henne dypt. Sa ikke noe til henne, men det var siste gang vi møttes som venner.I hennes bryllup, som hennes forlover...  Kan det verre bli  ? jeg trakk meg bare stille ut av livet hennes. Og skjønner hun ble lei seg og sint og såra og skuffa. Hennes liv var også krevende. Hun hadde regnet med meg. Jeg orket henne ikke egentlig. Visste ikke hvorfor. Klarte ikke si det. 

Dere vil nok dømme meg. Gjør gjerne det.  Bryr meg ikke. Ville bare dele ett eksempel på at livet er virkelig ikke så enkelt som en tror. Og jeg skammer meg så mye at andres mening har lite å si.. Nå mange år etter vet jeg ennå ikke hvordan jeg ev skulle forklart henne hva som skjedde. Har sagt unnskyld. Vi har ikke kontakt. Jeg ønsker det heller ikke. 

Anonymkode: 456ef...007

[AnonymBruker]

Da meg og eksen var på vei til å bli sammen igjen hadde han og eks-bestevenninna mi sex i senga ved siden av meg mens jeg sov. Av en eller annen merkelig grunn så ble vi sammen igjen etter dette, men forholdet holdt bare noen måneder. Ca. 2 måneder etter det ble slutt ble eksen min og eks-bestevenninna mi sammen. Han sa til meg at det var den eneste måten han visste han kunne såre meg. Er ikke venner med noen av dem i dag. 

Den samme eks-bestevenninne gikk på samme linje og skole som min nåværende kjæreste og da prøvde hun å snakke stygt om meg til han. Heldigvis gadd ikke han å høre på henne😁 

Anonymkode: 54462...713

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke så ille som flere her. Men for meg var det tidenes svik og brudd på min tillitt. 

Hun ringte mine behandlere for å få stanset sin nysgjerrighet og tømme sine tanker om meg på telefon. Dette sa heller IKKE min behandler til meg grunnet taushetsplikt ovenfor andre.. 

Jeg mistet to som jeg stolte på den dagen. Pluss enda større ishju med å stole på noen. 

Anonymkode: 9c887...b81

Issue. Men var det ikke bra behandler var profesjonell,da?

Anonymkode: 8af97...062

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min bestevenninne gjennom 25 år kledde seg naken foran mannen min og foreslo sex. Jeg opplevde to forskjellige sorger, og det tok flere  år å komme helt over det. Sorgen over at noen som stod meg så utrolig nær ville forsøke å ødelegge forholdet mitt, og den andre sorgen over å miste min aller bestevenninne og at hun kunne oppføre seg slik. Vi snakker ikke sammen i dag. 

Anonymkode: 2524b...d8c

Så sykt! Fikk meg til å tenke på noe en venninne av meg opplevde, typen hennes hadde vært på en fest hvor bestevenninnen hennes også var - og når det hadde blitt rimelig seint og folk dro videre, ble de to sittende igjen å spille klespoker - som resulterte i at de hadde sex... Venninnen min er fortsatt sammen med den dusten

Anonymkode: 97612...7d5

[AnonymBruker]

Hun innledet er forhold til samboeren min bak min rygg. Og nei vi er ikke venner. 

Anonymkode: 0227c...371

[Gjest O.G.]

Sitat

Hva er det verste en venn har gjort mot deg, og er dere venner i dag?

Ei karstyrt venninne satte meg i fysisk fare en gang og jeg snakker ikke med kjerringa lengre. 

[AnonymBruker]

Da jeg var 18 ville ei venninne at jeg skulle bli med ut på byen. Jeg sa nei fordi jeg var blakk, men venninna maste såpass mye at jeg sa jeg kunne bli med under forutsetning av at vi spleiset på taxien hjem, siden jeg ikke hadde penger nok til å betale for taxien hjem alene. Venninna mi lovet også at vi skulle gå på et utested med 18-års grense siden jeg ikke hadde «fake» legitimasjon som sa jeg var 20, slik som hun hadde (altså legitimasjonen til en eldre søster eller venninne/bekjent som var over 20 og med bilde som lignet) 

Vi vorset hjemme hos denne venninna, og hun inviterte noen mer «tvilsomme» venninner som tilbød oss noen piller. Jeg hadde aldri tatt noe slikt før men i og med at jeg var ung, dum og nyskjerrig sa jeg ok. Så reiste vi til byen og disse jentene bestemte seg for at de skulle på et utested med 20-års grense. Jeg kom selvsagt ikke inn (forsøkte uten hell) og minnet venninna mi på avtalen vår, samt at jeg ikke hadde penger til taxi hjem alene. Hun og disse andre vennene forlot meg da bare utenfor utestedet og gikk inn. Så der sto jeg da, midt i sentrum etter den siste bussen hjem hadde gått, rusa på gud-vet-hva og uten penger til transport hjem. 

Jeg kom meg på et vis hjem den kvelden, og da jeg fortalte de andre venninnene våre hvor kjip hun hadde vært mot meg fikk jeg høre at hun allerede hadde fortalt alle hvor sutrete og kjip jeg var og at vi aldri hadde hatt noen avtale om verken å gå på et sted med 18-års grense eller dele taxiregninga hjem. 

Vi er ikke venner i dag. 

Anonymkode: f2ce5...f74

[DewPoint]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var selv den verst venninna en gang og vi har ikke kontakt i dag...

Jeg slet så med meg selv over år og hadde en venninne som egentlig gikk meg på nervene med måten hun var på.  Ikke unnskyldning, for jeg skammer meg, med rett. Men forklaring. Men jeg var for svak og usikker til å sette grenser og hun trodde alt var bra. Vi var i ett rusmiljø i tillegg. Som kompliserte ting. Det var mye frem og tilbake og jeg smilte stort sett gjennom alt så tennene knaste. (i alle situasjoner. Ikke bare denne.) Hun skjønt aldri hun gjorde meg ille for jeg sa aldri noe. Klarte ikke. Hun valgte meg som forlover. jeg sa ja. Hva skal en si.. ? Det føltes som oppgjøret måtte komme om jeg sa nei. Klarte ikke det . Orket ikke. Jeg maktet ikke ta vare på meg, stå oppreist, si det selvsagte jeg bare smilte og smilte og smilte. (var sånn med alle. Grenseløs og utnyttet og usynlig og utvisket) Etter og under festen brøt jeg  sammen. Det rabla. Livet mitt var en slagmark generelt og jeg orket ikke sifra alt jeg skulle ha sagt noe om før. Jeg raserte og falt sammen og maktet ikke følge opp det ansvaret jeg hadde : forklare en nær venninne hva som foregikk på en måte som ikke såret henne dypt. Sa ikke noe til henne, men det var siste gang vi møttes som venner.I hennes bryllup, som hennes forlover...  Kan det verre bli  ? jeg trakk meg bare stille ut av livet hennes. Og skjønner hun ble lei seg og sint og såra og skuffa. Hennes liv var også krevende. Hun hadde regnet med meg. Jeg orket henne ikke egentlig. Visste ikke hvorfor. Klarte ikke si det. 

Dere vil nok dømme meg. Gjør gjerne det.  Bryr meg ikke. Ville bare dele ett eksempel på at livet er virkelig ikke så enkelt som en tror. Og jeg skammer meg så mye at andres mening har lite å si.. Nå mange år etter vet jeg ennå ikke hvordan jeg ev skulle forklart henne hva som skjedde. Har sagt unnskyld. Vi har ikke kontakt. Jeg ønsker det heller ikke. 

Anonymkode: 456ef...007

Jeg dømmer deg ikke.

Det å rive seg løs fra en venn som over tid har hatt et grep om en, er litt som å rive seg løs fra et destruktivt kjærlighetsforhold. Mange mennesker har forlatt hverandre i ekstreme situasjoner, som ved alteret, i barselseng og når den andre er alvorlig syk. Så tenker de rundt at da er det den som forlater som er svak og dårlig menneske, mens det like gjerne er den andre som over tid har klamret seg fast eller på annen måte trukket i grensene til sin kjæreste eller venn.

Jeg vet selv om en som var forlover og ble regnet som bestevenn til en som den det gjaldt, bare såvidt holdt ut. Det var alltid et misforhold der. Men det å bli bedt om å være forlover, og i tillegg takke ja og gjennomføre, fikk den andre til å ta et oppgjør med forholdet. De brøt ikke kontakt, men forloveren trakk seg unna mye mer enn før.

Det er ofte ved slike situasjoner at mange våkner og innser hvor fanget de er i en relasjon.

Selv har jeg brutt med mange rundt meg fordi jeg opplever at de tråkker godt inn over mine grenser og er hensynsløse. Jeg gjør det for å passe på meg selv. Men det er likevel vondt. Man mister en venn selv om det er en selv som bryter kontakten, det er ikke bare den andre som mister en venn. Jeg vet at i mange tilfeller så sprer den andre et rykte om at jeg er en dårlig venn som ikke lengre vil henge sammen. Men de er dårlig venn selv, som ikke lytter til og respekterer mine grenser. Jeg vet at hadde jeg tillatt disse menneskene å fortsette, så hadde det vært meg som risikerte de situasjonene man ser beskrevet i tråden her.

Det samme gjelder deg!

Så kan man hevde at man skulle vært flinkere til å sette grenser, og ja, man har selvfølgelig er ansvar for å sette grenser for seg selv, men den andre har også et ansvar for å lytte til de grensene. Har man satt en grense, så skal det holde. Maser de videre, så har de selv skylden når noen ikke orker mer.

Jeg håper det går bedre med deg i dag, og at du klarer å tilgi deg selv. Jeg synes du fortjener det!  

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får ALDRI glemt sommeren 2015. En god venninne hadde flyttet til Oslo  (5 timer unna hjembyen) og lurte på om jeg ville overnatte og dra på byen. Det ville jeg. Hun sa vi måtte passe på hverandre og ikke miste hverandre. Jeg var ikke kjent i Oslo. Vi drakk litt hjemme hos henne og hadde det kjempe gøy på byen. Da de skulle stenge, så gikk jeg på do. Hun var borte da jeg kom ut

Fant henne ikke inne og gikk ut for å lete. Mobilen min lå i hennes veske. Gikk rundt for å lete. Jeg var skikkelig stresset og begynte å få panikk. Hun hadde jo nøkkel til leiligheten.  Etter mye leting, så ga jeg opp og tok taxi hjem fra byen. Hadde adressen på sms heldigvis. Håpet så inderlig hun var hjemme, men nei. La meg til å sove på sofaen på verandaen. Var heldigvis mildt ute, så frøys ikke  Dårlig natt og våknet opp i 8 tiden.  Halv 11 tiden kom hun gående. Sa hun havnet på nach og var så full hun hadde glemt meg!! Jeg var rasende og sa ingenting. Vi kom inn og jeg bare gikk inn på soverommet for å sove.

Etter noen timer sto jeg opp og kjeftet henne huden full! Husker ikke hva jeg sa en gang. Pakket og sa jeg ville dra. Hun tilbyr seg å kjøre meg til sentrum, men tok taxi ned. Toget gikk ikke før 6 og jeg gikk bare å surret på Oslo S i mellomtiden. Fikk en beklagelsesmelding på toget, men jeg var fortsatt pissed. Skjønner ikke hvordan i helvete hun kan ha glemt meg?! Uansett hvor full jeg er så glemmer jeg ikke gode venninner på byen. Herregud 🙄 Fortalte alt til kjæresten og han ble rasende han og. Tok lang tid før jeg pratet med henne, men vi er venner i dag.

Verste en venn har gjort mot deg, og er dere venner i dag?

Anonymkode: 06d57...b8b

Skjønte ikke helt at hun hadde telefonen din. Likevel hadde du adressen på SMS

 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får ALDRI glemt sommeren 2015. En god venninne hadde flyttet til Oslo  (5 timer unna hjembyen) og lurte på om jeg ville overnatte og dra på byen. Det ville jeg. Hun sa vi måtte passe på hverandre og ikke miste hverandre. Jeg var ikke kjent i Oslo. Vi drakk litt hjemme hos henne og hadde det kjempe gøy på byen. Da de skulle stenge, så gikk jeg på do. Hun var borte da jeg kom ut

Fant henne ikke inne og gikk ut for å lete. Mobilen min lå i hennes veske. Gikk rundt for å lete. Jeg var skikkelig stresset og begynte å få panikk. Hun hadde jo nøkkel til leiligheten.  Etter mye leting, så ga jeg opp og tok taxi hjem fra byen. Hadde adressen på sms heldigvis. Håpet så inderlig hun var hjemme, men nei. La meg til å sove på sofaen på verandaen. Var heldigvis mildt ute, så frøys ikke  Dårlig natt og våknet opp i 8 tiden.  Halv 11 tiden kom hun gående. Sa hun havnet på nach og var så full hun hadde glemt meg!! Jeg var rasende og sa ingenting. Vi kom inn og jeg bare gikk inn på soverommet for å sove.

Etter noen timer sto jeg opp og kjeftet henne huden full! Husker ikke hva jeg sa en gang. Pakket og sa jeg ville dra. Hun tilbyr seg å kjøre meg til sentrum, men tok taxi ned. Toget gikk ikke før 6 og jeg gikk bare å surret på Oslo S i mellomtiden. Fikk en beklagelsesmelding på toget, men jeg var fortsatt pissed. Skjønner ikke hvordan i helvete hun kan ha glemt meg?! Uansett hvor full jeg er så glemmer jeg ikke gode venninner på byen. Herregud 🙄 Fortalte alt til kjæresten og han ble rasende han og. Tok lang tid før jeg pratet med henne, men vi er venner i dag.

Verste en venn har gjort mot deg, og er dere venner i dag?

Anonymkode: 06d57...b8b

Skjønte ikke at hun hadde din telefon. Likevel hadde du adressen på SMS?

Anonymkode: 7be54...39d

[Gjest O.G.]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så sykt! Fikk meg til å tenke på noe en venninne av meg opplevde, typen hennes hadde vært på en fest hvor bestevenninnen hennes også var - og når det hadde blitt rimelig seint og folk dro videre, ble de to sittende igjen å spille klespoker - som resulterte i at de hadde sex... Venninnen min er fortsatt sammen med den dusten

Anonymkode: 97612...7d5

Karstyrt venninnne. 

[AnonymBruker]

Må være min tidligere barndomsvenninne som mobbet meg..

Da jeg var i tenårene møtte jeg på en jeg hadde vært venn med som barn. Vi syntes det var gøy å møte på hverandre, og utvekset nr. Hun tok veldig mye kontakt, og ville finne på noe ofte. Jeg tok etterhvert like mye kontakt tilbake, og vi ble veldig veldig nære venninner. Bestevenninner. Snakket i telefonen hver kveld. Møttes flere ganger i uken. Et par år senere ble jeg alvorlig syk. Jeg klarte ikke å gå på skolen, fikk hjemmeudnervisning og livet mitt ble satt på pause mitt i ungdomstiden. I denne perioden kuttet hun meg brutalt ut. Uten at jeg skjønte hvorfor. Lurte på om det var noe jeg hadde gjort eller sagt. Ikke nok med at hun kuttet meg ut, men da jeg prøvde å ta kontant svarte hun meg stygt. Hun skrev at jeg var nerd, og lo av at jeg var syk. Hun begynte også å tulleringe meg fra fester og spurte om jeg ikke ville komme, siden jeg var så "kul"(ironi selvsagt), mens hun i neste sekund hylte ut i latter. Hun var også stygg mot meg de gangene jeg møtte på henne på den tiden..

Når jeg møter på henne den dag i dag, så later hun som ingenting. Stopper opp å hilser. Noen mennesker eier virkelig ikke skam i livet.

Anonymkode: ffc36...20b

[ilane]

Jeg sitter og lurer på hva jeg bør gjøre ang min vennine. Vi har vært venner i over 20 år og i fjor skulle hun gifte seg. Fikk kun en invitasjon til kaffe, men folk hun nesten ikke kjent ble invitert til middagen. Alt i alt var dette ok, litt skuffet bare.

men no etter å ha snakket om mitt eget bryllup i nesten 5 år (min samboer brukte litt lang tid på å fri) Så skulle eg endelig få si den fantastisk nyheten. Min vennine kom på besøk og med en gang spurt hun hvem som skulle være forlover, sa at det ble min søster som jeg har veldig godt vennskap med. Kunne se at venninen min ble skuffet og ville ikke snakke så mye om bryllupet lenger. Ville ikke tenke så mye på det siden hun var litt skyld i det selv når jeg var så lite involvert i hennes bryllup.

men så dro jeg til henne for å gi henne  en #save the date# siden bryllup ikke er før om noen år. Bryllupet skal være på en hverdag. Det aller første hun sier er at hun har seinvakt den dagen og det kan bli litt vanskelig å komme, DET ER FLERE ÅR TIL ENDA . Litt lei all den negativiteten fra henne når jeg selv var veldig støttende og prøve så godt jeg kunne med å hjelpe til med hennes bryllup (var høygravid under bryllupet).

Vet ikke om jeg vil invitere henne lenger    Selvfølgelig ligger det mer bak alt dette, men er vanskelig å få skrevet ned alt.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, ilane skrev:

Jeg sitter og lurer på hva jeg bør gjøre ang min vennine. Vi har vært venner i over 20 år og i fjor skulle hun gifte seg. Fikk kun en invitasjon til kaffe, men folk hun nesten ikke kjent ble invitert til middagen. Alt i alt var dette ok, litt skuffet bare.

men no etter å ha snakket om mitt eget bryllup i nesten 5 år (min samboer brukte litt lang tid på å fri) Så skulle eg endelig få si den fantastisk nyheten. Min vennine kom på besøk og med en gang spurt hun hvem som skulle være forlover, sa at det ble min søster som jeg har veldig godt vennskap med. Kunne se at venninen min ble skuffet og ville ikke snakke så mye om bryllupet lenger. Ville ikke tenke så mye på det siden hun var litt skyld i det selv når jeg var så lite involvert i hennes bryllup.

men så dro jeg til henne for å gi henne  en #save the date# siden bryllup ikke er før om noen år. Bryllupet skal være på en hverdag. Det aller første hun sier er at hun har seinvakt den dagen og det kan bli litt vanskelig å komme, DET ER FLERE ÅR TIL ENDA . Litt lei all den negativiteten fra henne når jeg selv var veldig støttende og prøve så godt jeg kunne med å hjelpe til med hennes bryllup (var høygravid under bryllupet).

Vet ikke om jeg vil invitere henne lenger    Selvfølgelig ligger det mer bak alt dette, men er vanskelig å få skrevet ned alt.

Hvem gir ut "save the date" kort flere år før

Anonymkode: 7141d...306

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønte ikke helt at hun hadde telefonen din. Likevel hadde du adressen på SMS

 

Skjønte ikke at hun hadde din telefon. Likevel hadde du adressen på SMS?

Anonymkode: 7be54...39d

TS    husket   adressen    fordi    hun    hadde     fått    den     på     sms    tidligere. 

Anonymkode: 85aa8...ed1

[AnonymBruker]

jeg var på jentetur med en venninne til amsterdam. den ene kvelden fikk jeg en sms om at hun dro hjem. prøvde å ringe henne, men telefonen var av. det er nå 5 år siden og jeg aner ikke hvorfor eller hvor hun er. hun har et annet tlfnr, bor ikke der hun bodde lenger eller noe som helst. aner virkelig ikke hva i helvete som skjedde. så nei, vi snakker ikke.

en annen venninne presset meg til å prøve å snakke med kjæresten hennes for å få han til å ville ta henne tilbake etter han slo opp, og beskyldte meg isteden for å ha prøvd å kapre han fra henne. jeg var nygift på tidspunktet. vi har ikke snakket sammen siden.

Anonymkode: b2666...4bc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skjønte ikke helt at hun hadde telefonen din. Likevel hadde du adressen på SMS

 

Skjønte ikke at hun hadde din telefon. Likevel hadde du adressen på SMS?

Anonymkode: 7be54...39d

Det har blitt svart på 2 ganger i tråden. Kan vi la det ligge nå?

Anonymkode: 06d57...b8b