Hva gjør du for å utvikle deg selv?

[AnonymBruker]

På 25.11.2017 den 14.26, Tillion skrev:

Mange gode svar her. 

Ja, godt poeng. Jeg tenkte hovedsaklig på ting man gjør ved siden av jobb, men har respekt for at enkelte lever og ånder for karriere da.

Før barn drev jeg på med diverse frivillighet ved siden av jobb, og kommet nok til å ta det opp ettervert(har små barn nå).

Etter barn har jeg forsåvidt også vært politisk engasjert og brukt litt tid på det(og gjør det fortsatt) - i tillegg til normale aktiviteter som trening osv.

Men jeg ser ikke dette som selvutvikling, jeg er mer interessert i hva som skjer utenfor meg. 

Dog har jeg en fagrelatert jobb, så det er begrenset hvor mye tid jeg gidder å bruke på det. Jeg synes de små gledene i livet er best.

Anonymkode: 49146...32b

[AnonymBruker]

Lærer mennesker på kg å tenke bedre, mange dårlige meninger på dette forumet

Anonymkode: 08905...308

[AnonymBruker]

4 timer siden, stf skrev:

Her er det dessverre ingen gnist, selv ikke i tenåra eller tyve-åra og det som skulle vært studietiden.

Til og med fotballen som jeg har vært så lidenskapelig opptatt av, blir jeg likegyldig til.

Tida går fortere og fortere, det blir stadig vanskeligere å få jobb, har gitt opp å få dame eller familie. Ikke det at jeg ser poenget med det i en trist verden som dette. Det ser ikke SÅ fantastisk ut med barn, heller.

Ingen ser noen verdi i meg, og jeg blir bare oversett og ekskludert.

Jeg venter egentlig bare på å dø. Håper at et eller annet skjer meg snart, en ulykke eller et aller annet. Dessverre er alt bare nedturer for meg, selv når jeg har tenkt positivt. Alt ender bare ille.

Hei, dumt at du føler det sånn, men ingen kan tenne gnisten i deg enn deg selv. Du må gjøre noe for å endre livet ditt, og ikke bare gi opp fordi du ikke føler noe verdi. Når du ikke ser verdi i deg selv kan du heller ikke forvente at andre gjør det. 
Jeg har hatt det sånn som deg og villet dø bare jeg gikk over veien eller satt på bussen håpet jeg det skulle skje en ulykke og jeg har kvelt meg selv med tau og tatt overdose 3 ganger, fikk ikke glede av noenting og var likegyldig til tin g jeg før elsket. 
Jeg regner med at du går på antidepressiva i det minste , hvis ikke så er du nødt til å starte på det, og du MÅ gjøre HELomvendinger i livet ditt, og ikke bare sitte å gi opp fordi ingenting føles bra. 
Jeg måtte tvinge meg på trening sikkert 40 ganger før jeg begynte å få noe som helst glede og mestringssfølelse ut av det, jeg gikk sikkert 100 turer i skogen jeg var helt likegyldig til før jeg begynte å sette pris på alt det fine jeg så i naturen, jeg oppsøkte helt nye miljøer og selvhjelpsgrupper, fant en mening med å utvikle meg sjelelig og personlig og ikke bare sitte å sture. 
Google "dark night of the soul" og bli med på samlinger på Unity senteret eller for eksempel i din lokale kirke. 
 

Anonymkode: 42b45...a5a

[Tillion]

På 28.11.2017 den 18.09, AnonymBruker skrev:

Før barn drev jeg på med diverse frivillighet ved siden av jobb, og kommet nok til å ta det opp ettervert(har små barn nå).

Etter barn har jeg forsåvidt også vært politisk engasjert og brukt litt tid på det(og gjør det fortsatt) - i tillegg til normale aktiviteter som trening osv.

Men jeg ser ikke dette som selvutvikling, jeg er mer interessert i hva som skjer utenfor meg. 

Dog har jeg en fagrelatert jobb, så det er begrenset hvor mye tid jeg gidder å bruke på det. Jeg synes de små gledene i livet er best.

Anonymkode: 49146...32b

Dette med å være interessert i hva som skjer utenfor eller innenfor tenker jeg har veldig mye med personlighetstype å gjøre, og at begge deler kan være selvutvikling så lenge man utvider horisonten sin. Regner med du er ganske utadvent siden du er aktiv innen politikk?

[Tillion]

På 28.11.2017 den 22.23, AnonymBruker skrev:

Hei, dumt at du føler det sånn, men ingen kan tenne gnisten i deg enn deg selv. Du må gjøre noe for å endre livet ditt, og ikke bare gi opp fordi du ikke føler noe verdi. Når du ikke ser verdi i deg selv kan du heller ikke forvente at andre gjør det. 
Jeg har hatt det sånn som deg og villet dø bare jeg gikk over veien eller satt på bussen håpet jeg det skulle skje en ulykke og jeg har kvelt meg selv med tau og tatt overdose 3 ganger, fikk ikke glede av noenting og var likegyldig til tin g jeg før elsket. 
Jeg regner med at du går på antidepressiva i det minste , hvis ikke så er du nødt til å starte på det, og du MÅ gjøre HELomvendinger i livet ditt, og ikke bare sitte å gi opp fordi ingenting føles bra. 
Jeg måtte tvinge meg på trening sikkert 40 ganger før jeg begynte å få noe som helst glede og mestringssfølelse ut av det, jeg gikk sikkert 100 turer i skogen jeg var helt likegyldig til før jeg begynte å sette pris på alt det fine jeg så i naturen, jeg oppsøkte helt nye miljøer og selvhjelpsgrupper, fant en mening med å utvikle meg sjelelig og personlig og ikke bare sitte å sture. 
Google "dark night of the soul" og bli med på samlinger på Unity senteret eller for eksempel i din lokale kirke. 
 

Anonymkode: 42b45...a5a

Flott og inspirerende innlegg.