Var dere typiske "jentejenter"?

[Anciol]

Nei, gikk i min storebros avlagte og fravokste klær jeg:) Var ikke så nøye på at jeg gikk med gutteklær:) Likte heller ikke dukker, husker jeg hengte barbiedukkene mine i renneløkker i taket på rommet mitt:) satt og hygget meg med min første PC som jeg fikk da jeg var 5 1/2!

Istedenfor søte prinsesseeventyr leste jeg norrøn mytologi og gudesagn, samt pappa pleide å lese Hobbiten og ringenes herre for meg og broren min, når mamma arbeidet:). 

[Ginavn]

Jeg var vel litt typisk "jentete" i oppførsel - forsiktig, rolig, ødela ingen ting, varsom med tinga mine (noe jeg fortsatt er). 

Likte meg inne (utedag på skolen = ÆSJ!). 

Hadde en del leker; dukke, biler, kosedyr. Langt hår, hull i øra som seks- eller sjuåring. Klesstilen var sikkert variert, og ikke bare rosa (hurra, 90-tall!). Var med på monster truck show, satt i lastebil (gøy!) og likte dinosaurer, og ville bli paleontolog som 10-åring, Nintendo 64 med SUper Mario 64 og Go Kart. Den sterkeste interessen var vel det å leke med lekene mine, selv om jeg følte en viss skam over det - at jeg var for "gammel". Den dag i dag har jeg en del kosedyr, og gruer meg til dagen jeg dør, for hva gjør jeg med dem da?

Som tenåring og ung voksen har jeg vært veldig fram og tilbake på klesstilen. Et år er det litt finere sko, så går det (pun intended) kun i joggesko, for eksempel. Nå med førerkort og egen bil har jeg fått en interesse for det, med sikkert 10000 km tilbakelagt siden august. Til våren ser jeg fram til bilpleie, og vil gå til innkjøp av DA-poleringsmaskin. 

Når jeg ser tilbake på barndommen, skulle jeg ønske at foreldrene mine var mer dyttende når det gjaldt litt "utradisjonelle" interesser - mye bedre det enn at mamma skal flette håret, så viser vi pappa at vi har vaska kjøkkendøra (ikke for det, med innendørs røyking og ingen avtrekksvifte blir det fort nødvendig). Samtidig så var det dette med gruppepresset, at om du som jente liker som typisk "guttete" er det et tabu, og omvendt. Det er vel det verste.

Så ehm... litt mer jentete enn guttete, men ikke 100 % rosa prinsesse.

[Elaine Marley]

Jeg hadde forskjellige interesser. Lekte med Barbie, dukker, gikk kledd i alle farger, men min mor likte veldig godt å kle meg i rosa, likte dataspill, bøker og kunne godt leke med biler osv.  Jeg var og er rolig, sjenert, stille og snill, og var nok mer sånn som satt med nesa i en bok enn å springe rundt ute så mye.

Nå var det ikke så mye rosa prinsesser på 80-tallet, og det var vanlig at man gikk i alle slags farger. Etter hvert som jeg ble eldre så droppet jeg rosa helt, men fortsatte med å ha ulike interesser.

Ser på det som litt mer sammensatt enn at man enten er "jentejente" eller "guttejente". Jeg var og er i hvert fall ikke en vandrende stereotypi som liker og gjør fastsatte ting kun fordi jeg er kvinne. Hvorfor er det egentlig bedre å være såkalt guttejente? Siden folk alltid må fremheve det som bedre? I mine øyne er ikke noe bedre enn noe annet.

[Arkana]

49 minutter siden, Elaine Marley skrev:

Hvorfor er det egentlig bedre å være såkalt guttejente? Siden folk alltid må fremheve det som bedre? I mine øyne er ikke noe bedre enn noe annet.

Enig, hvorfor er det slik? Jeg ser mange påpeker at jentene deres er guttejenter som leker med biler, klatrer i trær og elsker grønt og blått som om det er noe å være stolt av og bedre enn å være rosa-jente som foretrekker glitterkjoler og Barbie. Guttejente er positivt, mens det mannlige motstykket sees på som mer svakelig, noe man må forklare og nesten unnskylde som om ikke gutter kan like rosa og lilla og leke med Frost-dukker og My little pony helt uten at disse valgene skal kobles til personligheter eller egenskaper som barnet ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i.

[Gjest Mass]

Ja, jeg var en typisk jentejente som elsket å pynte meg, tyvlåne mors sminke, gå i kjoler, leke med barbiedukker og dukker generelt, og jeg elsket sko. Men jeg lekte også med lego og biler, og ring på spring, tikken, gjemsel, spilte fotball (elsket ballsport generelt), ake i snøen, klatret i trær. 

Men jeg endret meg. Liker fremdeles å pynte meg, men er vel mer praktisk anlagt i dag enn den gang. Nå kan jeg ikke gå i kjoler pga sterk ryggsvai (ser ikke fint ut) eller med høye hæler fordi at jeg får så vondt i føttene at det ødelegger kvelden, så kjolene og skodilla forsvant. Jeg er mye ute i all slags vær så sminke er upraktisk og egentlig bare stressende.

[Puny]

Jeg var nok ganske jentete ja, selvsagt oppfylle jeg ikke alle stereotypier, men mange, og det har jeg inntrykk av ar de fleste små jenter gjør. 

[AnonymBruker]

On 11/23/2017 at 10:39 AM, AnonymBruker said:

"Vi"? For min del føler jeg at jeg har vokst forbi det stadie der en identitet er kulere enn en annen. Jeg er mer opptatt av å behandle mennesker som individer heller enn grupper eller stereotyper. Har ikke noe problem med at noen er jentejente så lenge det er den de er og ikke noe som er påprakket. Samme med gutter og jenter som skiller seg ut fra stereotypen, så lenge de selv velger hvem de er eller vil være, så er det det viktigste. Når alt kommer til alt er det viktigste om de forsøker være et menneske som bidrar positivt til de rundt seg. 

Tråden min er mest nysgjerrig på hvor disse stereotypene om jenter og gutter kommer fra. For om de selv var ulike stereotypen, hvorfor behandle egne barn som kategorier?

Anonymkode: e7d4f...fcc

Selv om DU er vokst forbi stadiet der noe er kulere enn noe annet, er det fortsatt slik at det som tradisjonelt har vært ansett som maskuline/gutteverdier og -atferd rangeres høyere enn feminine/jenteverdier og -atferd. Om en jente er tomboy er det kult, hun mister i alle fall ikke status. Jenter kan derfor lett arve «gutteklær», gå med «guttefarger» og ønske seg «guttegaver» uten å tape verdi. 

Men når det gjelder gutter, er det mye vanligere at han styres bort fra «jenteinteresser», særlig dukker og prinsessegreier. Svært få foreldre (særlig fedre), lar lillebror arve storesøsters rosa klær eller klær med lommer og border. Hvorfor? Fordi de er redd han skal bli femi - ergo må det være knyttet til tap av status. Det finnes unntak, men de er få (særlig få blant unge foreldre er min erfaring). 

Så det har ikke med hva DU synes er kult, men om normen. Synes derforvdet er bra med tråder som får frem hvor ulike vi er. Men hadde vært interessant å høre hvor mange foreldre som har jentegutter. 

Anonymkode: a781c...96a

[Gjest Mysticgirl]

Jeg lekte med dukker men også med biler, jeg klatret i trær med gutta og spilte fotball. Jeg hatet å pynte meg i kjole og sånn. Hadde nesten bare guttevenner og noen få jentevenner. Nå er det motsatt. Liker å kle meg i kjole og er litt forfengelig om  man kan kalle seg det  Har flere venninner og få kompiser, for de vil jo hele tiden noe mer, går ikke an å være venn med menn har jeg funnet ut. Da vil de bare noe mer.

Jeg liker turer i skog og mark og å fiske. Vil tro jeg er en mellomting mellom guttejente og jentejente 

[AnonymBruker]

Guttejenter er jo ikke kult...

Jentejenter er kjempekult: Barbie og Frost 😀

Anonymkode: 069af...3dd