Er det uansvarlig av Martha...

[Gjest gjest1]

Er det noen som har tenk på at kanskje Ari og MA kommer til Norge med faste mellomrom da?

Hun har jo også et barn til og tenke på og med termin i April så er det ikke sikkert at legene annbefaler pendling mellom New york og oslo på det sterkerste.

Nettopp!!! Og spørsmålet var utrolig dumt stilt - for så lenge en av forelderne er tilstede så er det ikke UANSVARLIG!

En helt annen side av saken som har blitt diskutert her er om mødrene hadde klart å være borte fra barnet sitt så lenge. Men det var vel ikke det trådstarter var ute etter å vite????

[Thomasine]

Må si meg enig med Tex! :enig_animasjon:

Jeg hadde ikke klart å være borte fra mine-store eller små- i så lang tid. Lille MA lider evt. kun av savn etter sin mor. Tror nok Ari klarer fint å hanskes med datteren sin.

Om det er far eller mor som er borte er like ille.

Lengden på oppholdet borte teller også.

[Lillesøster]

Selv om jeg ikke forstår handlingen, fordi dette har jeg heller aldri klart, så er det ikke riktig å fordømme handlingen hennes. Heldigvis har vi likestilling. Utrolig at dette kommer fra en kvinne. Vi må da ikke bygge ned holdniger vi skal være med å bygge opp.

[Gjest MrsL]

Må nok si meg enig med Tex ja

[Gjest Xavia]

jeg vil kalle det uklokt å være borte fra et så lite barn så lenge

Hvor lenge er det egentlig snakk om? Er det noen som vet det?

[Gjest Mayamor]

Det er da foreldrenes valg.

Regner med at dette har de full kontroll med og har diskutert grundig før de tok en avgjørelse.

Synes verken det er uklokt eller annet.

Et barn blir ikke ødelagt om det ikke ser en av foreldrene sine i 3-4-5 mnd vel...

Da er det mange sjøfolks/offshore-barn som er ødelagt.

Og dette er ikke engang snakk om et fast opplegg ettersom hva jeg har forstått.

Men prinsessen ønsker jo å føde i Norge og da er det jo lettest for henne å være her vel...?

Kanskje det er lettere for Ari og ha M.A. med seg enn hva det ville vært for Martha?

Martha og Ari virker jo som et lykkelig par - så dette er nok ikke en lett avgjørelse i utgangspunktet.

Ellers viser jo bare M. og A. at de er kommet langt i likestillingen.

Om jeg selv hadde klart det - det er annen diskusjon...

Mayamor

[Gjest gjest1]

Hvor lenge er det egentlig snakk om? Er det noen som vet det?

Nei, det er ingen her som VET det

[jasså]

Ifølge denne linken skal Mærta reise rundt i Norge fra 4 februar til 4 mars.

http://pub.tv2.no/nettavisen/side2/kongeli...ticle336890.ece

[Arkana]

Uansvarlig? Uklokt? Nei, det synes jeg overhodet ikke. Som andre har påpekt, hadde det vært Ari som hadde vært borte 3-4 mnd hadde ingen så mye som leet et øyelokk.

[Gjest Embla s]

Uansvarlig? Uklokt? Nei' date= det synes jeg overhodet ikke. Som andre har påpekt, hadde det vært Ari som hadde vært borte 3-4 mnd hadde ingen så mye som leet et øyelokk.

Jeg skjønner ikke at foreldre kan orke å være borte fra barna sine i 3-4 mnd. Og spesielt ikke så små barn, de forandrer seg og utvikler seg så raskt.. Dette har ikke med kjønn å gjøre, men generelt.

(Men selvfølgelig - noen ganger har man kanskje ikke et valg. Jeg personlig ville slitt veldig med en slik adskillelse i allefall.)

[Arkana]

Men det er i såfall et personlig valg, og har ingenting med ansvarlighet å gjøre. At en selv ikke hadde klart å være borte fra barnet så lenge betyr ikke at det er noe galt med de som klarer det. Hun vet at datteren har det bra, og jeg er ganske sikker på at Ari tar med seg M.A. til Norge jevnlig og de kommer jo til Norge i god tid før fødselen uansett, så det blir langt fra 3-4 mnd.

[Gjest Melk]

Men vet vi at MA og Ari ikke kommer på besøk til Norge, da?

[Gjest Anonymous]

Men vet vi at MA og Ari ikke kommer på besøk til Norge' date=' da?[/quote']

Det var det jeg prøvde og si i mitt innlegg også

Og hadde hun ikke født barnet sitt i Norge skal jeg love deg det er mange som hadde hatt noe de skulle sagt

[nallemaja]

jeg tok med meg ungene på juleferie midt i desember,k og pappaen kom etter på julaften. Vi var hos mommo og moffa, og ungene hadde det veldig bra. men minstejenta på 2 lengta seg nesten syk etter pappaen sin, og ble mer og mer masete, og ville ikke leke, ville bare at vi skulle bære henne dagen lang. Slik er hun aldri til vanlig. med en gang pappaen kom ble hun seg selv igjen, selv om hun var litt fornerma på pappaen sin en times tid.

Syns synd på unger som må være skilt fra mammaen eller pappaen sin så lenge, for de lengter etter foreldrene sine minst like mye,om ikke mer, en foreldrene lengter etter barna.

[Loppefrø]

Nå vet vel vi i grunnen svært lite om Martha som mor og om hvordan de løser avstanden. Men jeg syntes de virker som en flott liten familie.

[Gjest Gjesta]

Jeg vil ikke kalle det å være uansvarlig, men jeg vil kalle det uklokt å være borte fra et så lite barn så lenge, uansett om du er mor eller far.

Ønsker å poengtere at når man leser dette innlegget, skal trykket ligge på ordet LENGE, og ikke på ordet SÅ, slik at det blir "så lenge "og ikke "så lenge." Det gir nemlig en annen mening enn det det ser ut til at de fleste har gjettet seg til

[Annie]

Jeg har vokst opp med en far som var sjømann. Og det å være sjømann da og nå er to vidt forskjellige ting! Han var ute til sjøs i 12 - 18 mnd ad gangen og vi måtte næørmest bli kjent med han på nytt hver gang. UTEN at dette var problematisk for noen. Ikke andre enn mamma i tilfelle som hadde flere små barn å ta seg av.

INGEN barn i den vestlige verden i dag har vondt av å være borte fra den ene forelderen i et par mnd. (tidsrom har ingenting med Märtha og Ari å gjøre)

Så lenge de har det trygt og godt er det mest egoistisk det å si at de savner oss sånn. Klart at enkelte barn savner den andre forelderen såpass mye at den blir sutrete, men det går fort over.

[Gjest Anonymous]

Hjelpe meg altså....

Nå har jo heller ikke Martha akkurat vokst opp som alle oss andre heller. Hennes foreldre har vært mye borte i jobben, og de har hatt barnepiker osv. Martha er tross alt ikke en normal "husmor" som har vokst opp med en mor som "alltid" er der, så det er da ikke spesielt merkelig at hun kanskje har en lavere terskel for å reise fra barnet sitt for en periode, enn det mange f.eks her inne har. Min mor ble også temmelig uglesett i sine dager fordi hun "etterlot" oss "stakkars" barn sammen med far mens hun selv reiste i jobben, og det er kanskje derfor jeg faktisk ikke synes dette er noe å skrike opp om. På den tiden var de jo meget uvanlig at kvinner reiste på forretningsreiser mens far holdt fortet, så hun opplevde endel pepper fra andre mennesker som mente hun var en totalt uansvarlig og dårlig mor. Hun kjenner sikkert igjen de fleste argumentene fra denne tråden

Slike ting er nok vanskeligere å takle om man har opplevd totalt andre forhold i sin egen familie, men det er nok mye en vanesak.

Personlig hadde jeg reagerert mer om far hadde dratt avsted, fordi jeg faktisk er vant til at far holder fortet, og det er vanskelig for meg å forestille meg at en familie skal kunne fungere skikkelig om ikke far er tilstede, for det er det jeg er vant til. Men jeg vet jo at det bare er "fordommer" fra min side, og at det går like bra om mor er den som holder fortet, men inngrodde vaner er ikke bare bare..

Jeg kan heller ikke tenke meg at Ari og Maud ikke kommer på besøk i løpet av denne tiden, noe vi antagelig kommer til å se.

[Charmina]

Det er da foreldrenes valg.

Regner med at dette har de full kontroll med og har diskutert grundig før de tok en avgjørelse.

Synes verken det er uklokt eller annet.

Et barn blir ikke ødelagt om det ikke ser en av foreldrene sine i 3-4-5 mnd vel...

Da er det mange sjøfolks/offshore-barn som er ødelagt.

Og dette er ikke engang snakk om et fast opplegg ettersom hva jeg har forstått.

Men prinsessen ønsker jo å føde i Norge og da er det jo lettest for henne å være her vel...?

Kanskje det er lettere for Ari og ha M.A. med seg enn hva det ville vært for Martha?

Martha og Ari virker jo som et lykkelig par - så dette er nok ikke en lett avgjørelse i utgangspunktet.

Ellers viser jo bare M. og A. at de er kommet langt i likestillingen.

Om jeg selv hadde klart det - det er annen diskusjon...

Mayamor

Jeg må bare si meg enig med Mayamor jeg!

Men hadde helt klart ikke selv kunne vært vekke fra mine barn så lenge! (selv om jeg absolutt føler meg fristet innimellom )

-Charmina

[sommerfuglene]

... å være i Norge når Maud Angelica er i NY sammens med sin far? Ville dere ha hvert borte fra deres barn, som ikke er fylt to år enda, i en to tre månder.

Det haddejeg aldri klart, men hvordan vet du dette er sant?!

Hørtes kanskje en smule overdrevet ut, eller så må det være en god grunn for at det er slik!