Jeg er to personer samtidig

[Frøkensina]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det der ble for sykt for min del. Så ille trodde jeg det ikke var for denne andre personen din, jeg svarte deg litt over her med forståelse. Men den har ikke noe annet navn eller noenting, det er bare tristhet over en manglende barndom. 

Akkurat du ts bør være ærligere med din psykolog og vil nok få en sterkere diagnose også

 

Har du lest bloggen Eline redder verden litt? Du bør lese der så kanskje du kjenner igjen noe.

Anonymkode: 05c01...d77

Jeg blir litt trist på ab...d73 sine vegne av dette innlegget. Det er sannsynligvis en personlighet av et barn på rundt 6 år som er sårbart og samtidig prøvde å hjelpe TS. Det er ikke nødvendig å skrive at noe er for sykt bare for at man ikke kan relatere eller forstår umiddelbart uten å lese seg opp. 

[Frøkensina]

Med riktig behandler tror jeg at du kan få god hjelp Jegskulleønskeat. Så ikke gi opp det du føler er riktig vei å gå med behandling. Du er ung og har allerede funnet ut noe viktig på egenhånd samtidig som du reflekterer godt rundt det. Det tror jeg er veldig gode forutsetninger  

[Gjest Jegskulleønskeat]

1 minutt siden, Frøkensina skrev:

Med riktig behandler tror jeg at du kan få god hjelp Jegskulleønskeat. Så ikke gi opp det du føler er riktig vei å gå med behandling. Du er ung og har allerede funnet ut noe viktig på egenhånd samtidig som du reflekterer godt rundt det. Det tror jeg er veldig gode forutsetninger  

Tusen takk ❤️

[AnonymBruker]

7 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg var i kontakt med en av behandlerne idag, og ble ikke trodd. Jeg sa det rett til henne, "Du tror ikke på meg", og hun bare: "Jeg tror på følelsene dine og dissosiasjonen, men ikke på at du er to personer. Du er deg selv".

Jeg ble så fortvilet... Gråt så mye og skalv når jeg sa det. Skulle aldri sagt noe. Får ta det opp med den andre behandleren imorgen, tror han kommer til å tro mer på meg enn henne. 

Helt enig med behandleren din,du er jo ikke to personer selv om det kan føles sånn,den " andre" personligheten" er en del av deg,du har altså spaltet av deler av deg,slik at det kan føles som at du har en annen person som bor inni deg. Behandleren din kalte det å dissosiere,og da har hun jo trodd på deg.

Anonymkode: 1a278...909

[AnonymBruker]

1 time siden, Frøkensina skrev:

Jeg blir litt trist på ab...d73 sine vegne av dette innlegget. Det er sannsynligvis en personlighet av et barn på rundt 6 år som er sårbart og samtidig prøvde å hjelpe TS. Det er ikke nødvendig å skrive at noe er for sykt bare for at man ikke kan relatere eller forstår umiddelbart uten å lese seg opp. 

Jeg har hatt det samme, min behandleren kalte det å dissosiere, men selv om det føles som det bor en annen person inni en, så er jeg jo fortsatt bare en person. Det som føles som en annen person, er bare deler av meg som JEG har spaltet av.

Anonymkode: 1a278...909

[WubWub]

1 time siden, Jegskulleønskeat skrev:

Ja, tydeligvis. Hun svarte: "Jeg tror ikke du er shcizofren", og jeg sa: "Nei, jeg er ikke det. De har heller ikke flere personligheter, det er en myte"

Tusen takk for at du tror på meg😘

Hva slags behandler er dette snakk om? Jeg undrer litt på kompetansen til vedkommende om hen ikke vet selv allmennekunnskaper rundt schizofreni, noen psykiatrisk utdannelse kan vedkommende ikke ha. 

Er det en miljøterapeut av noe slag eller en form for kommunalt ansatt uten psykiatrisk bakgrunn?

[Gjest Jegskulleønskeat]

1 minutt siden, WubWub skrev:

Hva slags behandler er dette snakk om? Jeg undrer litt på kompetansen til vedkommende om hen ikke vet selv allmennekunnskaper rundt schizofreni, noen psykiatrisk utdannelse kan vedkommende ikke ha. 

Er det en miljøterapeut av noe slag eller en form for kommunalt ansatt uten psykiatrisk bakgrunn?

Vernepleier

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Vernepleier

Vernepleier og jeg tror ikke du er schizofren?? Jeg tror du bør skifte behandler fortest mulig.

Anonymkode: 1a278...909

[AnonymBruker]

4 timer siden, Frøkensina skrev:

Jeg blir litt trist på ab...d73 sine vegne av dette innlegget. Det er sannsynligvis en personlighet av et barn på rundt 6 år som er sårbart og samtidig prøvde å hjelpe TS. Det er ikke nødvendig å skrive at noe er for sykt bare for at man ikke kan relatere eller forstår umiddelbart uten å lese seg opp. 

Syns du ikke det er sykt at denne andre personen inne i henne har et helt annet navn? 

Anonymkode: 05c01...d77

[AnonymBruker]

4 timer siden, Frøkensina skrev:

Jeg blir litt trist på ab...d73 sine vegne av dette innlegget. Det er sannsynligvis en personlighet av et barn på rundt 6 år som er sårbart og samtidig prøvde å hjelpe TS. Det er ikke nødvendig å skrive at noe er for sykt bare for at man ikke kan relatere eller forstår umiddelbart uten å lese seg opp. 

Og grunnen til at jeg skrev det var at jeg skrev tidligere om å kjenne meg igjen, men det betyr ikke at det er en person med et annet navn inni meg. Den delen ble for syk for at jeg kunne kjenne meg igjen. 

Anonymkode: 05c01...d77

[melly666]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig med behandleren din,du er jo ikke to personer selv om det kan føles sånn,den " andre" personligheten" er en del av deg,du har altså spaltet av deler av deg,slik at det kan føles som at du har en annen person som bor inni deg. Behandleren din kalte det å dissosiere,og da har hun jo trodd på deg.

Anonymkode: 1a278...909

Det er så klart riktig at man er deler av samme person, i den forstand at man kommer fra samme kropp & hjerne, og at man må samarbeide for et felles gode for "jeget".

Men hvis man tenker litt filosofisk på det formes en person av to ting - miljø og arv. Arv er åpenbart det samme, men med dissosiasjon har man ulike opplevelser (=ulikt miljø). Og når opplevelsene er så forskjellige at man ender opp med ulik favorittfarge, ulik filmsmak, ulik klessmak, ulik smakssans, ulik alder, ulikt navn, ulike allergier og ulike minner - uten tilgang til "den andres" følelser og tanker (dette kan selvsagt variere, og endre seg over tid) er det ikke rart at man føler det er/beskriver det som en annen person - en ukjent, som naboen man bare hilser på i gangen. 

Endret 23. november 2017 av melly666

[Frøkensina]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt det samme, min behandleren kalte det å dissosiere, men selv om det føles som det bor en annen person inni en, så er jeg jo fortsatt bare en person. Det som føles som en annen person, er bare deler av meg som JEG har spaltet av.

Anonymkode: 1a278...909

Ja jeg forstår det.

 

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns du ikke det er sykt at denne andre personen inne i henne har et helt annet navn? 

Anonymkode: 05c01...d77

Det høres sprøtt ut når man aldri har vært borti det, det er klart. Men jeg har kjent noen med DID som hadde (spaltet seg i) flere ulike personligheter og hver av disse hadde egne navn og aldere. Det er jo en slags forsvarsmekanisme som kan skje ved sterke traumer under oppveksten. Ofte er det de yngre personlighetene som blir spaltet som bærer på traumene/følelsene for den/de andre, derfor er ofte den/de yngre i en med DID også svært sårbare. 

Målet med en vellykket behandling er å integrere alle - så personen ikke er delt lenger og man kan bedre bearbeide traumene for å få det bedre.

For noen går ikke dette og de må lære måter å takle livet med skifter mellom personlighetene. 

[Atea]

Tror ikke det er så uvanlig. En venninne pratet om det for en tid tilbake, om å gjenfinne og omfavne sitt indre barn. "Barnet" kan være såret, altså at du er blitt såret i din barndom, og noe er blitt lukket igjen. Nå skal jeg ikke uttale meg for mye, jeg vet for lite om det. Men i følge henne var det viktig å gjenfinne barnet i seg selv, omfavne det, etterhvert gi slipp og gå videre.