Syning...

[AnonymBruker]

Er det noen av dere som har vært på syning og kan fortelle om hvordan det foregår? Ser for meg et sterilt og kaldt rom med min søster liggende på en båre, men er jo ikke sikkert det er sånn det er ? Når flere skal delta på syning ...går man inn sammen eller en og en ? 

Min søster døde plutselig og jeg trenger å se henne en siste gang. 

Håper jeg gjør det riktige og at jeg ikke vil slite med det i etterkant. 

Blir veldig glad for andres erfaringer...

Anonymkode: 02014...791

[AnonymBruker]

Jeg har vært med på det 4 ganger. Tre av gangene lå avdøde på en slags båre/seng. Pent stelt, og så ut som om de sov fredelig. Det var blomster, levende lys, og dempet belysning. Vi gikk inn hele familien sammen. Fjerde gangen lå avdøde allerede i kisten, ellers var det likt. 

Jeg tror nok det er det riktige, og at man angrer mer om man ikke ser avdøde en siste gang. Med mindre det har vært en ulykke så det er snakk om store, ytre synlige skader, da kan det nok i noen tilfeller være best å få huske avdøde slik han/hun var. 

Anonymkode: 2bcbd...d36

[Ymra]

Kondolerer TS.

Jeg har også vært med på syning flere ganger - i kapell/bårehus eller hjemme hos vedkommende. Alle ganger har den døde allerede vært lagt pent pyntet i kisten.

Alle gangene har vi gått inn sammen, men noen ganger er det fint å være der litt alene også sånn når man allerede har sett vedkommende.

Å se den avdøde har jeg bare gode erfaringer med - selv om det er beintøft og en kan få en skikkelig hard reaksjon der og da, for det er ofte slik at det er da en virkelig skjønner at vedkommende er død. I alle fall har det vært sånn for meg. Men alle jeg har sett har vært fine og fredelige, gjerne med små smil om munnen, og jeg kjenner i alle fall på det at de ikke har det vondt på noen måte.  

[AnonymBruker]

Da min morfar døde var syningen i kirka. Han lå i kista si, og de hadde nok "sminket" ham litt slik at han ikke var så blek, og det så nesten ut som at han bare sov. Jeg synes det var fredfullt, og jeg er veldig glad for at jeg dro. Vi kunne legge ting i kista sammen med ham om vi ønsket det. F. eks hadde jeg og morfar sendt "hemmeligbrev" til hverandre hele min oppvekst, og vi hadde laget et tegn som vi tegnet utenpå konvolutten slik at vi skulle skjønne hvem det var fra. I kista la jeg derfor det siste "hemmeligbrevet" fra meg til ham. 
Jeg synes syningen hjalp meg litt med å forsone meg mer med det hele, men det var selvsagt veldig trist. Jeg tror ikke du vil angre om du drar.

Kondolerer til deg, og stor klem

Anonymkode: 8edb6...a84

[AnonymBruker]

Takk.

Mandagen skal jeg se henne så har helgen å stålsette meg på. 

Høres hvertfall ut på dere som det har vært en fin ting.

Bare rart å se et menneske man har stått så nært bare være et skall  liksom

Men det vil nok være lettere etterpå å se at hun faktisk virkelig er død.

Anonymkode: 89d6d...462

[Skadeskutt]

Ja. Syningen foregikk i et fint og stille rom hos begravelsesbyrået. Han hadde gått mye ned i vekt pga sykdom og det var nesten to uker siden han gikk bort. Han lignet ikke på seg selv i det hele tatt. 

Men vi visste at det var han. Jeg angrer absolutt ikke på at jeg valgte å bli med. 

 

Min farmor derimot lignet mer på seg selv, men samtidig veldig anderledes. 

Også vil jeg bare si kondolerer så mye.