Har du hatt en dårlig psykolog?

[AnonymBruker]

Ja. Da jeg ble henvist til DPS for utredning av ADHD kom jeg til en ung og nyutdannet lege. Ikke at det er negativt å være ung og nyutdannet, men jeg fikk ikke noe ut av det og valgte å avslutte midt i utredningen. Vi hadde null kjemi. Han satt bare og smilte/fniste og sa nesten ingenting. Jeg visste jo heller ikke hva jeg skulle si  - jeg har aldri vært på noe sånt før. Det hadde vært enklere om han kunne stilt meg noen spørsmål for eksempel. Det gikk greit da vi gikk gjennom skjemaer osv. Han sa at det var sannsynlig at jeg hadde ADHD, men at siden jeg ikke husket og kunne si med sikkerhet at jeg også hadde symptomer før fylte 7 år kunne han ikke sette diagnosen da det var et kriterie. Jeg trodde det da var vanlig å snakke med foreldre e.l., men neida.. Det var ikke nødvendig. Men det var jo ingen tvil om at jeg hadde symptomene i skolealder og voksen alder?! Jaja.

Jeg føler at om jeg hadde kommet til en annen behandler kunne jeg kanskje ha fått hjelp og klart meg bedre i livet

Anonymkode: a5ada...a85

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 77be6...750

[AnonymBruker]

Gikk til 1 som åpenbart hadde et hjelpebehov selv. Opplevde h*n som depressiv og tung. Ellers var jeg innom 1 annen som virket direkte negativ og mistenksom til meg som person. Klagde direkte til vedkommende og ville da endre seg. Syns det var ekkelt og ubehagelig å være der. Ble ikke mange timene hos denne.

En 3 jeg har vært hos hadde kanskje et lite hygienisk problem og så ustelt ut. Men var hyggelig utover det. 

Anonymkode: 8cbac...51e

[PepsiMax]

Jepp! Hadde en psykolog rett før innleggelse pga spiseforstyrrelser. Jeg hadde rast ned i vekt pga det og sleit veldig. Ble fulgt opp med daglige blodtrykksmålinger o.l. i redsel for at jeg skulle kollapse.. hun kom med en anbefaling om at jeg i det minste skulle spise et eple hver dag, og heller dele det opp i flere måltider. Denne kommentaren sitter som brent på minnet, selv om det er mange år siden. 

Overtrening, avføringsmiddeler, spying osv var ikke et tema så lenge jeg fikk i meg dette ene eplet pr dag. 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, PepsiMax skrev:

Jepp! Hadde en psykolog rett før innleggelse pga spiseforstyrrelser. Jeg hadde rast ned i vekt pga det og sleit veldig. Ble fulgt opp med daglige blodtrykksmålinger o.l. i redsel for at jeg skulle kollapse.. hun kom med en anbefaling om at jeg i det minste skulle spise et eple hver dag, og heller dele det opp i flere måltider. Denne kommentaren sitter som brent på minnet, selv om det er mange år siden. 

Overtrening, avføringsmiddeler, spying osv var ikke et tema så lenge jeg fikk i meg dette ene eplet pr dag. 

 

Hvorfor var akkurat det tipset støtende? Jeg tenker at hvis du syntes det var vanskelig å spise et stort måltid, så er jo dette et godt delmål for å ihvertfall få i seg noe (Ikke frekt ment, bare lurer). 

Anonymkode: 1a0bf...c96

[PepsiMax]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor var akkurat det tipset støtende? Jeg tenker at hvis du syntes det var vanskelig å spise et stort måltid, så er jo dette et godt delmål for å ihvertfall få i seg noe (Ikke frekt ment, bare lurer). 

Anonymkode: 1a0bf...c96

Fordi det viste hvor lite peil hun hadde på det hun snakket om. Å anbefale en person som holder på å kollapse på grunn av spiseforstyrrelser å ligge på et inntak på 1 eple pr dag. 

Mange spiseforstyrrelsede vil jo veldig ofte også kutte ned for å ligge under det inntaket man får anbefalt...

[AnonymBruker]

Jeg har vært hos en ræva psykiater som bare ville kjøre sitt eget løp og ikke høre på hva jeg følte om noe som helst. Alt jeg følte og tenkte dvelte han ved. Fikk ikke bytte heller, før jeg gikk til pasientombudet i kommunen til slutt. Da fikk jeg endelig en annen psykolog. Ikke den beste han heller, følte meg mer som et eller annet som var plassert på et samlebånd, eller at det å gå dit var som å gå til frisør f.eks. Kan ikke si jeg merker enorme forskjellen på hvordan jeg har det, før og etter... 

Anonymkode: 9000c...2bc

[AnonymBruker]

Huff, blir oppgitt over disse behandlerne dere beskriver. Føler virkelig med dere.

Anonymkode: 77be6...750

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 77be6...750

[AnonymBruker]

På 11.11.2017 den 7.57, AnonymBruker skrev:

Ser du beskriver behandlerne dine som enten varme eller kalde. Når du sier at hun «holdt ikke en finger på skuldra mi» tenker jeg at du har misforstått forholdet mellom behandler og pasient. Det skal ikke være nødvendig med stryk, klapp og klem i terapien. Man er ikke nødvendigvis kald fordi en ikke stryker deg. 

Anonymkode: 95143...e00

Vet du hva - jo. Hva vet vel du om hva som er nødvendig i terapi? Det er så individuelt som det kan bli, det. For meg som satt der i angsthelvete og skalv og gispet etter pusten, hadde jeg trengt at vedkommende nettopp i det minste spurte hva jeg hadde behov for der og da. Eller lest kroppsspråket mitt. 

Nåværende behandler holder rundt meg. Er han en dårlig behandler? Burde han miste autorisasjonen fordi han opptrer menneskelig slik det føles riktig for både han og meg? Nei. 

Åh....

Anonymkode: 42c40...78c

[AnonymBruker]

Har hatt en del, er på min syvende nå, noen verre enn andre.

Skolepsykologen på videregående var definitivt den aller verste! Hun mente at jeg var psykisk syk fordi jeg var diagnostisert med fibromyalgi, det var nemlig ingen ekte diagnose i følge henne! Smertene jeg hadde fantes KUN i hodet mitt og jeg innbilte meg bare at jeg hadde vondt... må sies at hun også var misjonær og hadde vært utenlands i ti år før hun begynte på skolen min, så hun var laaaaaaaangt i fra oppdatert på saker og ting, mildt sagt! Hun skremte meg ekstremt mye med disse påstandene hennes.... 

Så var det en jeg hadde to timer hos, han gikk til «angrep» på meg og skulle ha meg til å fortelle om noe av det aller vanskeligste allerede i første time. Det var ingen som helst forsøk på å bli kjent med meg, eller la meg bli trygg på han, neida, han bare guffet på fra første minutt. For å si det sånn så kom jeg til time nr 2 bare fordi jeg måtte betale cash...

Hun jeg har nå er virkelig den aller beste jeg kunne få! Ingen over, ingen ved siden av!

Anonymkode: e3c73...ee9

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 77be6...750

[Leo]

Ja! Etter en litt belastende periode med bl.a. alvorlig sykdom mente både legen og jeg at det kunne være en god idè. Ventetidene er som de er så jeg prøvde en privat utgave av arten (Som tar minst +/- 1.500 kroner pr. time). Men hvis jeg føler behov for en samtalepartner med tatoveringer oppover begge armene som kikker skrått på meg gjennom en svartfarget pannelugg og bare gjentar det jeg sier, så er jeg sikker på at jeg kan finne en minst like god en på Oslo S eller i Brugata. Helt gratis. Ser heller ikke bort fra at jeg kunne ha fått bedre hjelp på den måten. De som ferdes der har tross alt vært ute en vinternatt før! 

 

 

[Gjest bienvilleparish]

Har aldri vært til psykolog, men psy sykepleier. Jeg får ikke noe ut av det når jeg kun blir spurt spørsmål og de ikke gir noen tilbakemelding eller svar på det jeg lurer eller funderer på. De tør ikke si noe for å ikke si eller gjøre noe galt virker det som. 

Men det har også vært en som har vært helt motsatt. Veldig ærlig og direkte og det hjelper veldig. 

[AnonymBruker]

Nr. 1 (Poliklinikk): Han bare gjentok det jeg sa og svarte "ok" eller "mhm" til alt jeg sa. (Psykolog). 

Nr. 2(Poliklinikk): Spesiell type som brukte 60% av tiden på å snakke, og det han sa var så ubrukelig at jeg rett og slett ikke klarte å følge med. Han bannet til meg også, og ga tydelig utrykk for at jeg var irriterende. Han feildiagnostiserte meg også. (Psykolog)

Nr. 3 (Sengepost): Helt elendig rett og slett. Hun skrev feilinformasjon i journalen min slik at jeg fikk rett diagnose et år senere enn jeg burde ha gjort. Hadde hun skrevet sannheten så hadde jeg fått korrekt behandling mye tidligere. (Psykolog)

Nr. 4 (Poliklinikk): helt fantastisk dame. Veldig forståelsesfull, hyggelig og flink. Fikk mye ut av timene med henne. (Psykolog)

Nr. 5 (sengepost): ganske grei fyr. Voksen og erfaren. Fikk mye ut av timene med hann. Hyggelig og forståelsesfull. Han var dog sjefslege på psykiatrisk divisjon på et av landets største sykehus, så det var vel bare å forvente. 

Nr. 6 (poliklinikk): Helt ok. Hun var ung og nyutdannet. Hun var hyggelig og empatisk, kanskje litt for empatisk, da hun slet noe med å legge igjen jobben på jobb. Det vat dog tydelig at hun var uerfaren, og hun taklet dårlig å jobbe med min problematikk. Hun var nok en god psykolog for mennesker med angst/depresjon. (Psykolog). 

Nr. 7 (sengepost): Helt Ok, men litt "kald". Ikke spesielt hyggelig, men ikke uhyggelig heller. Litt kverulerende. (Psykiater). 

Nr. 8 (sengepost og poliklinikk): likte henne ikke så godt i begynnelsen. Hun var også spesialist i noe annet (spesialiserte seg først i psykiatri, deretter noe annet), og hadde derfor jobbet på en annen sykehusavdeling i et par år før hun igjen begynte å jobbe som psykiater. Etter hvert likte jeg henne ganske godt, hyggelig dame. Vi hadde grei kjemi, og jeg fikk noe ut av timene med henne. Dog var det merkbart at kunnskapene hennes var litt rustne. 

Har ellers møtt en del hyggelige psykiatere som jeg har hatt en god del samtaler med, men som ikke har hatt behandlingsansvaret for meg. I grunn har alle psykiaterne jeg hat møtt vært greie. Generelt sett har jeg hatt bedre opplevelser med psykiatere enn psykologer. Bortsett fra den ene fantastiske psykologen jeg hadde.

Anonymkode: 09c19...178

[AnonymBruker]

Ja, elendig!

Ei som bare sitter å hører hva jeg sier, null råd eller hjelp, helt likegyldig! Ler når jeg i tillegg prater om somatiske smerter og at jeg fikk en blod propp..

Hun får ca 800,- timen for å gjøre null for å hjelpe sine pasienter..

Anonymkode: 71f61...fe5

[Lexie Grey]

Min psykolog og arbeidet hans på DPS var jeg ikke fornøyd med i det hele tatt.

Jeg ble henvist pga. en angstlidelse som kalles panikklidelse, og denne dro meg ned i et helvete og jeg trengte hjelp fort før det raknet helt. Vi brukte de 2 første månedene på å fylle ut skjema og finne diagnose. Angsten eskalerte fortere enn lynet og jeg ble bare dårligere og dårligere. Jeg trengte hjelp NÅ og vi brukte egentlig bare timene til tull og vas når vi ventet på svar fra skjemaene. Han ville medisinere meg men jeg ønsket ikke, for jeg ønsket å få behandling som hjalp meg å takle følelser og tanker på en naturlig måte, slik at jeg kunne lære meg å leve med det og takle det. Vi prøvde eksponeringsterapi. Dette ble for tøft og jeg klarte ikke å stå i det. Da fikk jeg beskjed om at de ikke kunne hjelpe meg mer på DPS. Finnes det virkelig ikke flere behandlingsmetoder enn medisinering og eksponering? Jo, det vet jeg at det gjør. 

Jeg har hatt angst i kroppen så lenge jeg kan huske (siden 11 års alderen), og hadde et stort behov for å snakke om fortiden og kanskje finne årsaken til at problemene oppstod - og jobbe derifra. Behandleren mente at det ikke var noe poeng i å "henge igjen i fortiden" og omtrent avbrøt meg da jeg begynte å snakke. Det var ikke nødvendig, mente han. Vi skulle bare snakke om det som var nå 

På så og si alle timene, tok han hendene til hodet og gned seg i panna og ansiktet på en slik måte at jeg oppfattet meg selv som totalt uinteressant, mas og en byrde. Dette gjorde han flere ganger gjennom hele timen. Det er sånn man gjør når man er trøtt og lei og egentlig ikke orker mer.

Ei venninne av meg har også svært dårlige erfaringer rundt DPS, både behandlerne og metodene de bruker. Jeg har hørt om mange andre også som er veldig misfornøyde. Aldri om jeg skal innom det systemet igjen. 

[Gjest Jegskulleønskeat]

Den første psykologen jeg husker å ha vært hos var da jeg var 12 år. Jeg var inne pga depresjon,

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Den første psykologen jeg husker å ha vært hos var da jeg var 12 år. Jeg var inne pga depresjon, men var tidligere diagnostisert med Asperger syndrom. Veldig mye av problematikken ble hvilt på dette, og vi snakket lite om at jeg hadde opplevd traumer som barn (Jeg visste ikke selv at jeg var traumatisert og hadde separasjonsangst- og at det var derfor jeg hadde havnet i depresjon etter et dødsfall). Jeg ble ikke noe bedre, men jeg vet ikke om jeg kan klandre psykologen for dette. Jeg var jo ikke akkurat mottakelig for råd, og jeg klarte ikke å ta til meg noe som helst. Depresjonen gikk over av seg selv, og jeg hadde et par oppfølgingstimer etterpå. 

Det som har vært mest bittert kanskje har vært at jeg mest sannsynlig ble feildiagnostisert med Asperger. Diagnosen ble fjernet i høst, og jeg har fått en traumediagnose. Kanskje hadde jeg sluppet mye lidelse om jeg hadde fått riktig diagnose mye tidligere? Og jeg hadde sluppet å skamme meg i 8 år over å ha en diagnose som kanskje egentlig var feil. 

Behandlerne jeg har nå, også psykologen som utredet meg på nytt for Asperger, er/ har vært helt fantastiske. Lyttende, empatiske, hatt plass til mine tanker og følelser. Jeg følte det tok tid før de forstod alvoret på DPS, og jeg jobbet med å dra frem de verste eksemplene slik at jeg skulle bli sett for den jeg følte jeg var. Jeg ville ha forståelse for at jeg hadde det vanskelig. Nå føler jeg at behandleren på DPS begynner å bli godt kjent med meg, og jeg ville ikke byttet! Det er første gang jeg føler utfordringene mine har blitt forstått 100 % riktig. Jeg fant faktisk min egen diagnose, og fikk bekreftet at det var dette jeg hadde: kompleks PTSD. 

Siden du først ble diagnostisert med Asberger, har kompleks traumelidelse noen likheter med den første diagnosen du fikk?

Anonymkode: 7b37a...1b3

[Gjest Jegskulleønskeat]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden du først ble diagnostisert med Asberger, har kompleks traumelidelse noen likheter med den første diagnosen du fikk?

Anonymkode: 7b37a...1b3

Ja, jeg vet at mange traumatiserte barn kan ha likhetstrekk på autisme mpt sosial fungering.