Kommer ingen vei med livet

[AnonymBruker]

Jeg er en 24 år gammel kvinne som sitter forferdelig fast. Synes livet er grusomt akkurat nå. Har bare lyst til å dø, da jeg ikke ser lyst på noe. Ingenting er morsomt eller givende lengre. Jobben min er dritt, men alt er jo dritt. 

Føler at jeg ikke strekker til for noen. Har et veldig vanskelig forhold til min mor da hun sliter psykisk og er veldig flink til å skylde på meg for hennes kjipe liv. Tror dere det er mulig at en mor kan være sjalu på sin datter? Det er nesten slik hun oppfører seg, men jeg har alltid tenkt at det kan da ikke være mulig? Forholdet til min far er også veldig anstrengt, mye på grunn av at han er mye sint og jeg er konfliktsky. Man kan derfor si at jeg har gått glipp av mye i barndommen min og kjenner på et savn av å føle meg elsket. Hvordan kommer man seg over noe slikt? 

Uten kjærlighet er livet ikke verdt noe spør du meg. Jeg er en snill, oppegående og varm jente som alltid har satt andre forran meg selv. Jeg innser at det ikke har vært så lurt, men føler at jeg har funnet ut av det alt for sent. Her sitter jeg alene med vonde tanker om livet og omtrent ingen stiller opp for meg. Det er bare forventinger og mas over alt. Sambo har fått ny jobb og er borte hele dagen. Han er den eneste jeg har i livet akkurat nå, og det er veldig leit at han har så lite tid. Han er også en person jeg har vært nødt til å ofre veldig mye for. Kjenner jeg blir sint av å tenke på det og sitte her nå og bli overlatt så mye til meg selv. 

Har så lyst å komme meg videre i livet. Jeg har lyst å studere, men jeg aner ikke hva. ALT virker kjedelig og upassende. Jobber nå på bensinstasjon, og det er veldig under mitt intellektuelle nivå. Jeg har gode karakterer fra videregående, og savner å utvikle meg. Har allerede studert noen år, bla veterinærmedisin. Det var min store drøm før, men overhodet ikke nå lenger. Nå er jeg en trist og drømmeløs jente som bare vil legge meg for å sove og aldri våkne opp igjen..

Hvordan kommer man seg opp fra dette? Miljøet på jobben er dritt og jeg har søkt på nye jobber, men helt ærlig så er jeg ikke motivert i det hele tatt. Vil bare gråte. 

Anonymkode: f6780...d3b

[Elán]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en 24 år gammel kvinne som sitter forferdelig fast. Synes livet er grusomt akkurat nå. Har bare lyst til å dø, da jeg ikke ser lyst på noe. Ingenting er morsomt eller givende lengre. Jobben min er dritt, men alt er jo dritt. 

Føler at jeg ikke strekker til for noen. Har et veldig vanskelig forhold til min mor da hun sliter psykisk og er veldig flink til å skylde på meg for hennes kjipe liv. Tror dere det er mulig at en mor kan være sjalu på sin datter? Det er nesten slik hun oppfører seg, men jeg har alltid tenkt at det kan da ikke være mulig? Forholdet til min far er også veldig anstrengt, mye på grunn av at han er mye sint og jeg er konfliktsky. Man kan derfor si at jeg har gått glipp av mye i barndommen min og kjenner på et savn av å føle meg elsket. Hvordan kommer man seg over noe slikt? 

Uten kjærlighet er livet ikke verdt noe spør du meg. Jeg er en snill, oppegående og varm jente som alltid har satt andre forran meg selv. Jeg innser at det ikke har vært så lurt, men føler at jeg har funnet ut av det alt for sent. Her sitter jeg alene med vonde tanker om livet og omtrent ingen stiller opp for meg. Det er bare forventinger og mas over alt. Sambo har fått ny jobb og er borte hele dagen. Han er den eneste jeg har i livet akkurat nå, og det er veldig leit at han har så lite tid. Han er også en person jeg har vært nødt til å ofre veldig mye for. Kjenner jeg blir sint av å tenke på det og sitte her nå og bli overlatt så mye til meg selv. 

Har så lyst å komme meg videre i livet. Jeg har lyst å studere, men jeg aner ikke hva. ALT virker kjedelig og upassende. Jobber nå på bensinstasjon, og det er veldig under mitt intellektuelle nivå. Jeg har gode karakterer fra videregående, og savner å utvikle meg. Har allerede studert noen år, bla veterinærmedisin. Det var min store drøm før, men overhodet ikke nå lenger. Nå er jeg en trist og drømmeløs jente som bare vil legge meg for å sove og aldri våkne opp igjen..

Hvordan kommer man seg opp fra dette? Miljøet på jobben er dritt og jeg har søkt på nye jobber, men helt ærlig så er jeg ikke motivert i det hele tatt. Vil bare gråte. 

Anonymkode: f6780...d3b

Dette høres ikke lett ut! Det høres ut som om du beskriver mitt liv og oppvekst. Har det likt med mine foreldre.

Har dessverre dårlig med råd å komme med da jeg ennå ikke er over det selv.

[AnonymBruker]

Ta med deg dette (gjerne skriftlig) til fastlegen din. Der vil du få hjelp.

Anonymkode: 14758...323

[AnonymBruker]

Du kan få henvisning fra fastlege til en behandler. Det er hjelp å få for dette. 

Anonymkode: b920f...dcc

[Nerden]

-

Endret 16. januar 2018 av Nerden

[AnonymBruker]

Ta pause fra foreldrene dine. Snakk med fastlegen om henvisning til psykolog for å bearbeide barndommen. 

Flytt fra samboeren din for å studere. Tenk gjennom hvilke fag du likte på skolen. Har du prøvd karriereveilederen på nav.no? 

Forsøk å bli glad i deg selv. Du fortjener å være lykkelig! Du høres ut som et godt menneske som dessverre har dårlige folk rundt seg. Du fortjener en kjæreste og venner som stiller opp for deg like mye som du stiller opp for dem. 

Anonymkode: 9d534...6f6

[AnonymBruker]

Uten kjærlighet er ikke livet verdt noe sier du, men hvordan er forholdet ditt til samboeren? Får du ikke kjærlighet der? Hvis dere har et dårlig forhold så ville jeg kanskje begynt i den enden hvis jeg var deg. Å enten finne ut om dere skal satse videre eller om et brudd er det beste. 

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, men jeg er seks år eldre enn deg. Opplever også at jeg "står fast" og ikke kommer noen vei, så jeg er litt i samme situasjon som deg tror jeg. Drittlei det meste og skjønner ikke helt hva som skal til for at jeg skal få det bedre. Kanskje du bør ta en prat med fastlegen? Det kan nok være lurt å få luftet tankene dine for noen. 

Anonymkode: 1e586...152