Sosial angst så folk mener jeg er uhøflig, hvordan endre det inntrykket?

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst og hadde bla. en venninde som var veldig klengete på alle, og veldig mange sa til meg "ugh ånei nå kommer hun igjen, skjønner ikke hvorfor hun skal prate med meg, jeg kjenner hun ikke engang" så spesielt det med å hilse på folk syntes jeg er vanskelig. 
Mange ganger så møter jeg samme folk igjen og igjen og tør ikke ta iniativ til å hilse selvom vi står rett ved siden av hverandre på byen eller sitter på samme bord eller er på samme nachspil. Flere har sagt til meg "du hilser aldri jo" og jeg bare snakker det bort å sier at "nei hehe men skal love å hilse neste gang da!" eller later som jeg blir overrasket og sier jeg ikke har sett de. 
En gang så kom en av de som hadde tatt opp dette med meg bort til meg på byen for å skåle, og jeg fryste helt til og bare så rett ned i bakken og en annen vei, og han prøvde igjen å skåle og så på meg som "come on da" , han kom helt inntil meg og jeg ble så angstfull at jeg snudde hodet en annen vei og gikk! 

Etter det så snakker folk om meg som at jeg er arrogant og overlegen og uhøflig og falsk. 

Hvordan kan jeg endre dette inntrykket??? Jeg har også gått forbi vedkommende i ettertid på gaten bare meg og den personen på hele fortauet og begge så på hverandre men trakk ikke en mine. Det er jo egentlig mennesker jeg har lyst til å snakke med og være venn med men jeg tør ikke virke klengete og er redd for at de skal snakke om meg på samme måte de snakket om min exvenninde, og det blir jo rart å plutselig gå bort til de nå å si heeei etter å ha "ignorert" de over flere år?!  Vi har kommet i prat der flere har vært inkludert i praten men når ingen andre fører samtalen eller tar iniativ så tør ikke jeg heller! 

Anonymkode: d6d04...951

[QueenOfTheSidewalk]

Hva har venninnen din med saken å gjøre?

Snakk med psykolog

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje det å fortelle hvorfor du reagerer som du gjør er den eneste måten å endre inntrykket. Men hvis du velger å gjøre det bør du først sørge for at du har noen i ryggen! Man vet aldri hvordan folk reagerer, de aller fleste vil nok være forståelsesfulle, men noen kan komme til å reagere negativt. Sørg for at du har noen du stoler på som du kan støtte deg til hvis du trenger det. Rådet om å snakke med en psykolog bør du også ta til deg. Du har så stor sosial angst at det preger dagliglivet ditt, da er det på tide å skaffe seg hjelp.

Anonymkode: 738aa...280

[AnonymBruker]

Fortell at du har sosial angst.

Anonymkode: b88cc...3bc

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke at du blir sett på som arrogant fordi du ikke tar initsiativ? Mange personer jeg stadig omgås på jobb svarer ikke når andre hilser, DE blir sett på som arrogante. Så pass på å smile og hilse tilbake, det er viktig

Anonymkode: 1dfa2...acd

[winnie89]

På 8.11.2017 den 2.10, AnonymBruker skrev:

Jeg har sosial angst og hadde bla. en venninde som var veldig klengete på alle, og veldig mange sa til meg "ugh ånei nå kommer hun igjen, skjønner ikke hvorfor hun skal prate med meg, jeg kjenner hun ikke engang" så spesielt det med å hilse på folk syntes jeg er vanskelig. 
Mange ganger så møter jeg samme folk igjen og igjen og tør ikke ta iniativ til å hilse selvom vi står rett ved siden av hverandre på byen eller sitter på samme bord eller er på samme nachspil. Flere har sagt til meg "du hilser aldri jo" og jeg bare snakker det bort å sier at "nei hehe men skal love å hilse neste gang da!" eller later som jeg blir overrasket og sier jeg ikke har sett de. 
En gang så kom en av de som hadde tatt opp dette med meg bort til meg på byen for å skåle, og jeg fryste helt til og bare så rett ned i bakken og en annen vei, og han prøvde igjen å skåle og så på meg som "come on da" , han kom helt inntil meg og jeg ble så angstfull at jeg snudde hodet en annen vei og gikk! 

Etter det så snakker folk om meg som at jeg er arrogant og overlegen og uhøflig og falsk. 

Hvordan kan jeg endre dette inntrykket??? Jeg har også gått forbi vedkommende i ettertid på gaten bare meg og den personen på hele fortauet og begge så på hverandre men trakk ikke en mine. Det er jo egentlig mennesker jeg har lyst til å snakke med og være venn med men jeg tør ikke virke klengete og er redd for at de skal snakke om meg på samme måte de snakket om min exvenninde, og det blir jo rart å plutselig gå bort til de nå å si heeei etter å ha "ignorert" de over flere år?!  Vi har kommet i prat der flere har vært inkludert i praten men når ingen andre fører samtalen eller tar iniativ så tør ikke jeg heller! 

Anonymkode: d6d04...951

Flere kloke ord av andre brukere her.

Jeg tror du er inne i en ond sirkel der du blir redd for å gi et dårlig inntrykk, så du låser deg mer, som gjør at du blir mer angstfylt osv. Jeg vet ikke hvem som sier disse tingene til deg, men de kan faktisk si hei til deg også, alt ligger ikke på deg alltid. Nøkkelen kan kanskje være å jobbe med selvtilliten din, uavhengig av å tenke på angsten. Det vil hjelpe deg til å bry deg mindre, og klare å tenke litt mer rasjonelt. Det er ikke sikkert angsten forsvinner, den er tross alt ikke rasjonell, og kan også være en ren fysisk reaksjon på visse situasjoner. Men om du har kommet til et punkt der du har godtatt at du er som du er, så vil det bli lettere å takle den. Du virker ekstremt hard med deg selv. Vær litt raus! Som du ville vært med en god venn  

Husk at i et rom fylt av mange mennesker så er det mange som har sosial angst. Det kommer til uttrykk på forskjellige måter, men jeg tror mange løser det med å drikke nok alkohol. Virker ikke som du gjør det, så da har du jo styrken til å møte angsten head on. 

Noen skriver at du kanskje bør oppsøke profesjonell hjelp, og det er jeg enig i. I mellomtiden kan du kanskje, for hver sosial setting du skal i, forberede deg med å bestemme deg for at du skal si hei til én person. Og når mission er accomplished så må du være snill med deg selv, og si at du gjorde en bra jobb! Om du ikke klarer det, prøv igjen neste gang, men ikke bank deg selv opp mentalt for det. Det hjelper ingen! Man må begynne i det små, og det som er en liten, enkel oppgave for noen er ikke det for andre. Jeg har benytter meg av dette selv siden jeg har sosial angst, og det føles veldig bra  Det er også utrolig tøft av deg å møte angsten og stå i den slik du gjør, ved å gå på sosiale sammenkomster. Det syns jeg du kan være stolt over, det vitner om en sånn skjult styrke som ikke mange har. 

[Apis]

Vær åpen på at du har sosial angst, det kan virke som det har så negativ innvirkning på ditt sosiale liv så jeg ville vurdert å tatt en tur til legen, for det er hjelp å få

[AnonymBruker]

Jeg tror også åpenhet er veien å gå, selv om det sikkert er vanskelig. Er du i kontakt med helseapparatet ang. dette? Hvis ikke er det jo hjelp å få der også. Så forsøk å oppfordre andre til å hilse på deg først, og at du blir veldig glad for det. Og at dersom du skulle oppføre deg litt snedig så er det ikke noe personlig, det er bare angsten som herjer.

Anonymkode: 96653...fe1

[melly666]

Skjønner hvor du kommer fra. Jeg er også veldig redd for at folk ikke egentlig ønsker å snakke med meg/bli sett med meg, og derfor unngår jeg mennesker jeg kjenner i offentligheten sånn at de ikke skal bli sint/oppgitt for å "tvinges" til å snakke med meg.

Jeg tror det lureste du kan gjøre er å bare prøve å blokke slike tanker. Hvis de ikke har lyst til å snakke med deg så får de gjøre det klart, og hvis ikke så er det ikke du som driter deg ut. Snakk gjerne med noen nære om at du er redd for å være klengete (hvis du ikke har lyst til å nevne at du har angst), slik at de har mer forståelse.

Mitt problem gikk over av seg selv da jeg ble mer redd for at andre skulle tenke jeg var teit/rar som aldri snakket enn det å snakke. Håper du finner en løsning som fungerer for deg. 

[Brimi]

På 8.11.2017 den 2.16, Evilposelos skrev:

Hva har venninnen din med saken å gjøre?

Snakk med psykolog

Fordi TS er redd folk skal snakke om henne på samme måte som de gjorde med venninnen. Det står to ganger i teksten hvorfor hun tok med eksempelet.

 

 

TS, ser du samme utrykk og kroppsspråk på de du møter som du så når folk uffet seg over eksvenninnen din? Det høres ihvertfall ut som at folk vil snakke med deg og være sammen med deg. Dermed ville jeg tenkt at du ikke er klengete.

Dog forstår jeg at du har vansker med å hilse på folk etter å hørt kommentarer som "jeg kjenner hun ikke engang", men jeg tror i det tilfellet så handler det mer om at venninnen er slitsom og ikke det at hun er fremmed. 

Jeg kan også framstå som arrogant (helt vanlig med min diagnose) og mine beste tips til deg er 1. oppsøk psykolog sånn at du får hjelp med den sosiale angsten. 2. hopp i det og si hei. Hva er det verste som kan skje om du sier hei? Det er særdeles få i verden som tenker at man er klengete bare fordi man sier hei

[Algecira]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke at du blir sett på som arrogant fordi du ikke tar initsiativ? Mange personer jeg stadig omgås på jobb svarer ikke når andre hilser, DE blir sett på som arrogante. Så pass på å smile og hilse tilbake, det er viktig

Anonymkode: 1dfa2...acd

beklager om jeg bryter tråden litt her nå.Jeg synes det er litt uhøflig å ikke hilse tilbake på kolleger.Jeg  prøver å hilse på kollegene mine,man skal jo liksom det selv om man har det travelt. Men å ikke engang få et hei tilbake,kanskje bare et sånt nikk, når man selv smiler blidt og sier "Hei!" til kollegaen sin, den er litt drøy synes jeg. Føles liksom litt som å ikke bli invitert i bursdagsselskapet som alle andre er invitert til på barneskolen oppførsel