menn som ikke tar ansvar er de menn????

[Gjest quatro]

Jeg lurer på en ting. Det snakkes mye om alene mødre, hvor jævla blåst i hode de er. Men er det noen som snakker om mennene som løper fra ansvaret de har vært med på å få til verden.....? Mange av disse mennene er eplekjekke og går rundt å viser kor mann de er.....Husk det gutter. DERE ER IKKE MYE MANN DERE!!!!!!! Mange forhold ryker. Det første som hender blandt mange menn er at de skal ta igjen den "tapte friheten", ha ungen(ene) når de må, noen aldri....osv. Jeg kjenne til slike menn, vet om barn som savner pappaen sin, det gjør vondt å vite at et barn ønsker pappaen sin og pappaen vil ikke ta kontakt, men finner på en masse unskyldninger. Han kan ha dårlig forhold til barnets mor. Men skal det gå utover barnet..? Jeg er helge pappa selv. Men stiller opp for barnet som jeg har vært med på å lage......Hvorfor gjør jeg det....? veldig enkelt. Han har rett til et liv med faren og det viktigste av alt jeg sluttet å elske moren men ikke han!!!! hadde aldri klart å tilgi meg selv viss jeg hadde sviktet han slik noen barn blir av sine pappaer.NEI STÅ TIL ANSVAR FOR DET DERE HAR GJORT!!!!!! JÆVLA TAPERE!!!!!!!! :evil:

[Gjest care]

Vet ikke helt om dette er rette forum å rette aggresjonen til, men ja visst finnes det mange uansvarlige mannfolk. Men det finnes ogsåmodene menn som tar sitt ansvar.

Fint at du tar ditt ansvar. :blunke:

[Morlock]

Men hva hvis barnet ikke var planlagt, og unnfanget på ons.

Hva hvis moren bestemmer seg for å beholde barnet, selv om det på ingen måte "passer"?

Da blir faren tvungen til å betale bidrag i 18- 20 år.

Selv om det må to til for å lage barn, så er det bare en av dem som får bestemme om barnet skal bli...

Faren har egentlig ikke noe valg...

[Gjest Anonymous]

Ja, er det ikke jævlig at det ikke alltid er like morsomt å more seg...

Nei, jeg tror enkelte menn kunne trengt å ha fulgt litt mere med i biologitimen

Mirabella

[Morlock]

Man kan jo si det samme om kvinnen....

[Gjest quatro]

skal på en måte være enig med sist nevnte. Men dersom man ikke vil ha barn må man bruke beskyttelse. Det finnes mange kvinner som skal ligge med menn bare for å få barn og penger. Jeg vet at det finnes slike mennesker. Men jeg tenker på de som har bodd sammen med barn....... 1 til flere år og som bare forlater ansvaret. De har no vært der en periode i barnets liv og viss de ikke tror at barnet tenker på dem, når de drar så tar de feil. Om det er godt eller vondt så savner en stor del den ene som forlater hjemmet.

[Gjest Anonymous]

Det mest "urettfedige" i verden er antakelig at det bare er kvinner- hunkjønn- som kan føde barn....DET lærte ihvertfall jeg i biologitimen...

Mirabella

[aline]

Det er meget sant i det du sier quatro! er selv barn av en slik mann, og vet hva det er snakk om å få mye av tankene og følelsene til pappa/mannfolk knust fra man er liten av! :evil:

Det som også blir patetisk (nå snakker jeg om den gruppen quatro henviser til, altså fedre som har vært med på ansvaret inntil de "blir lei" og finner på noe annet, ferskere og yngre..), er at på ett eller annet stadie tror jeg mange av disse mennene vil angre på sine valg mens barna var små! Jeg har sett det hos meg selv, og jeg har sett det hos flere venninder i samme situasjon som meg! Når mannfolka begynner å komme i en alder hvor de innser at de kommer til å bli gamle etterhvert... og at de pga sin årelange oppførsel mot sine barn, vil risikere en alderdom uten noen barn som følger dem opp, støtter og hjelper til... DA kommer de løpende! DA har de tid, og vil gjerne ha så mye tid som mulig med deg... Når dette skjer på ett tidspunkt i barnets liv, hvor barnet endelig har sluppet "drømmen" om en pappa som i det hele tatt bryr seg!! og endelig har fått ett fullgodt liv uten dette vesenet i livet sitt... DA blir det gitt masse tid, masse hjelp, masse oppmerksomhet! Og har du ikke lyst eller tid lenger da, ja da blir de jaggu grinete også fordi du har skaffet deg et liv uten dem, og ikke sitter med åpne armer å venter!!

Og hvorfor tro? Fordi DE er redd for å bli gamle alene!!!! MANNFOLK!!!!

Den sangen som er om "ride, ride ranke" med far og sønn, og sønn som blir akkurat som sin far.... og faren ikke får en dritt tid av sin sønn når han endelig gidder... det er mye sant i den!

Man er ikke lovet et barns kjærlighet eller omsorg! Man må gi barnet kjærlighet og omsorg NÅR BARNET TRENGER DET!!! Ikke når faren trenger det!

Phu... dagens lille utblåsning!! Men dette er ikke bare noe jeg opplever selv, jeg ser mye av det ute blandt venner og bekjente også!

(og det er ikke det spøtt bedre med visse mødre som forlater sine barn i ung alder, hvor det er faren som passer på. det er bare ikke fullt like mange synlige tilfeller ihvertfall.)

[Gjest quatro]

Har sittet inne med dette lenge....ville få det ut, se hva andre mener... har du noen gode tips til denne jenten.....? denne var til ailin.... men tar villig imot tips fra andre også :smile:

[aline]

tror ikke jeg har så mange gode råd egentlig, har vel ikke fått mitt eget til å gå på skinner, så jeg vet ikke helt jeg.

Men dersom dette barnet er lite, så må voksne i hennes verden ta tak i det som kan taes tak i! Og selv om det kan være ubehagelig for noen, så bør man faktisk gjøre alt man kan, eller ti still om det for alltid å la være å bry seg!

Jeg har møtt på familie som nå i voksen alder har fortalt at de ikke likte hva de så, at de mange ganger hadde lurt på om de skulle si ifra til faren.... men det holdt visst med tanken gitt!!! Da kunne de heller latt være å fortelle meg at de fattet hva som foregikk! Eller de burde ha fulgt sine følelser, og tatt det opp med barnefaren!

Moren må, uansett hennes forhold til faren, ta sitt ansvar for at enten barnet holdes i kontakt med faren, eller at barnet har andre mannspersoner i omgangskretsen sin, slik at barnet får en mann som "forbildet" også. Og ikke minst, hun må lære barnet å omgåes menn som en naturlig del av hverdagen. Det er kjempeviktig, ihvertfall for noen av oss.

Har vel som sagt ikke noe spesielt råd, bare at dere som er der er der, og har dere muligheten til å påvirke eller snakke med barnefaren, bør dere gjøre det! uansett hvor ubehagelig det kan føles. mange tenker; "dette har jeg ikke noe med.." Men jeg skal si helt ærlig, hadde noen av de som så og syntes, tatt ordet for meg ovenfor min far, hadde jeg satt umåtelig pris på at de i det minste gadd prøve! Mamma kunne ikke akkurat mer en å "tvinge" oss på vår far, hva han gjorde sammen med oss var det ikke hun som kunne reagere på.

Små barn har lite de kan gjøre selv, fordi de ofte tenker at det de voksne som har rett, og de skylder ofte på seg selv når noe blir litt "rart". Det er de voksne som forstår som må gjøre noe.