Flytte eller bli boende?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke et europeisk u-land.

Det er ikke preget av sosial uro.

Det har ikke store økonomiske utfordringer.

Klimaet er varmt, men ikke syden-varmt.

Det er kort vei til syden-varme.

Økonomien og ordningene er helt ok.

Det er et folkerikt land og folk er sosiale.

Folk reiser på ferie og har bil, men kjøpekraften er sterkere i Norge.

Svaret må være Frankrike.

Anonymkode: 3f13a...7c9

Nei😉 Det er ikke varmt året rundt, men de har varmere vår, sommer og høst enn oss. Har de hatt en sommer med 4 uker tropevarme, er de sånn måtelig fornøyd. De synes selv de har dårlig vær, men sammenlignet med her, er det mye mye bedre.

Anonymkode: bf8d0...6dd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei😉 Det er ikke varmt året rundt, men de har varmere vår, sommer og høst enn oss. Har de hatt en sommer med 4 uker tropevarme, er de sånn måtelig fornøyd. De synes selv de har dårlig vær, men sammenlignet med her, er det mye mye bedre.

Anonymkode: bf8d0...6dd

Da må det være Tyskland. Eneste landet som passer til beskrivelsen. Særlig fordi landet var folkerikt. 

Men Tyskland passer ikke til beskrivelsen "passe orden". Tyskland er selve definisjonen på "orden".

Anonymkode: 3f13a...7c9

[AnonymBruker]

Hehe, jeg tror ikke jeg skal svare mer. Men takk for alle svar😊

Anonymkode: bf8d0...6dd

[AnonymBruker]

Jeg har bodd i mange år i "et land i Europa lenger sør". Bedre helsetjenester enn Norge, utrolig mye bedre utvalg av matvarer, bedre klima m.m.m.m.m.

Men som ts vet veldig godt selv; det er er negative ting. Og positive ting. 

Så ts, sett opp den gode, gammeldagse listen. Over det som er positivt for din familie. Og det som er negativt. Resultatet av den listen bør gjøre det mindre vanskelig å ta en beslutning. 

Anonymkode: 74c67...659

[AnonymBruker]

Flytt!! Du har din mann og dine barn som du er glad i og trives med, og når dere faktisk har et sted dere vet dere vil trives, burde det være et veldig lett valg. Økonomi, hus og bil er jo selvfølgelig viktige faktorer, og dere bør selvfølgelig forsikre dere om at dere vil få jobb der nede, ha et hus å bo i osv. Men så fort det er gjort er det bare å flytte. Livet er for kort til å bli værende et sted hvor man ikke trives, bare fordi det er tryggere økonomisk.. Og når det kommer til besteforeldrene, så kan jo dere alltids besøke hverandre. Jeg har selv mye familie i utlandet, som jeg har veldig god kontakt med til tross for at jeg kun ser dem 1-2 ganger i året. 

Anonymkode: 889cc...835

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden, men kan jo komme med mine betraktninger ut fra egen erfaring. Vi flyttet til et sted for å slå oss ned med familien, men etter to år hadde vi enda ikke klart å finne oss til rette. Det var veldig vanskelig å få et nettverk der og alle var så opptatt med sitt. Det var mane gode grunner til å bli boende der; familie, økonomi etc, men det tæret veldig på at vi mistrivdes sånn, så etter to år flyttet vi til ey sted hvor vi hadde et godt nettverk. Økonomisk sett har vi det dårligere nå (men vi lever bra her også), men det betyr ikke noe så lenge vi alle trives. Når jeg ser tilbake nå, forstår jeg hvor stusselig vi hadde det der vi bodde før, og jeg har ikke angret et sekund på at vi dro derfra. Min erfaring er at det er hard jobbing å få et helt nytt nettverk i voksen alder. Vi følte at vi var veldig frampå for å klare det, uten at vi egentlig kom noen vei. Har dere mulighet til å flytte men med en avtale om å evaluere det hele etter et år eller to? Det kan blu helt annerledes å bo et sted sammenlignet med å være der på ferie, så det kan være greit å ha en retrettmulighet. Jeg ville tatt sjansen hvis jeg var dere. Det er tungt å mistrives!

Anonymkode: 749b2...2bb

[AnonymBruker]

Takk for at du deler erfaringen. Det er så vanskelig, for de vennene vi har i Norge er bosatt så spredt, det er dessverre ingen "klynge" å flytte til. Men jeg føler et stort problem er at mannen har lagt så lite innsats i å bli kjent med folk. Han holder god kontakt med de han kjenner i hjemlandet og er heller mer skeptisk til å bli kjent med nye her. Vi ser jo begge at dette ikke går i lengden. Jeg føler at vi er nødt til å gjøre noe, dette kan ikke fortsette. Men gruer meg helt forferdelig til å si det til mine foreldre..😕

Anonymkode: bf8d0...6dd

[sofie777]

Tråden er ryddet for avsporing

sofie777, mod

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Takk for at du deler erfaringen. Det er så vanskelig, for de vennene vi har i Norge er bosatt så spredt, det er dessverre ingen "klynge" å flytte til. Men jeg føler et stort problem er at mannen har lagt så lite innsats i å bli kjent med folk. Han holder god kontakt med de han kjenner i hjemlandet og er heller mer skeptisk til å bli kjent med nye her. Vi ser jo begge at dette ikke går i lengden. Jeg føler at vi er nødt til å gjøre noe, dette kan ikke fortsette. Men gruer meg helt forferdelig til å si det til mine foreldre..😕

Anonymkode: bf8d0...6dd

Hvis mannen din er generelt lite interessert i å bli kjent med nye mennesker, så vil jeg tro at denne nisse fort blir med på lasset... Jeg har også mange venner på min gamle hjemsted og det er gøy og sosialt å være hjemme på ferie, MEN jeg merker også at disse vennene har andre liv og nettverk. Det er ikke en selvfølge at man bare kan skli rett inn og så føle seg tilrette. Spesielt vanskelig vil det sikkert bli for deg, for du vil sikkert føle et behov for å finne egne venner og ikke kun holde deg til hans nettverk. Du (og barna) er også de som vil oppleve hjemlengselen og må starte på nytt. Kulturforskjeller finnes det alltid, noen er vanskeligere å leve med enn andre. Husmortilværelsen, som du sikter til, er IKKE en dans på roser....... Og er du sikker på at han blir med tilbake til Norge om det ikke fungerer for deg?

Hilsen nordmann i eksil

Anonymkode: 1f69c...1c3

[AnonymBruker]

Praten med familien er jo selvfølgelig veldig, veldig vanskelig. Vet de at dere vurderer dette? Hvis ikke, er det en mulighet å antyde litt at dere mistrives, sånn at det ikke kommer så brått på når dere forteller det? Dere må jo tenke på dere selv, og de vil sikkert etterhvert også tenke at det viktigste er at dere har det bra. Men jeg forstår deg. Been there! 

Anonymkode: 749b2...2bb

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis mannen din er generelt lite interessert i å bli kjent med nye mennesker, så vil jeg tro at denne nisse fort blir med på lasset... Jeg har også mange venner på min gamle hjemsted og det er gøy og sosialt å være hjemme på ferie, MEN jeg merker også at disse vennene har andre liv og nettverk. Det er ikke en selvfølge at man bare kan skli rett inn og så føle seg tilrette. Spesielt vanskelig vil det sikkert bli for deg, for du vil sikkert føle et behov for å finne egne venner og ikke kun holde deg til hans nettverk. Du (og barna) er også de som vil oppleve hjemlengselen og må starte på nytt. Kulturforskjeller finnes det alltid, noen er vanskeligere å leve med enn andre. Husmortilværelsen, som du sikter til, er IKKE en dans på roser....... Og er du sikker på at han blir med tilbake til Norge om det ikke fungerer for deg?

Hilsen nordmann i eksil

Anonymkode: 1f69c...1c3

Jeg vil ikke gå for mye i detaljer, men det er ikke slik at han aldri vil bli kjent med nye, hovedproblemet er at han føler han ikke klikker med de vennene/folkene vi har her hvor vi bor nå. Vi har ikke alltid bodd her, og har venner andre steder i landet og. Der han kommer fra er det sosiale, familien, samfunnet, lagt opp annerledes enn her. En helt annen type kultur. Du treffer folk og må sosialiseres om du vil eller ei, for å si det på den måten. Så uten å gå mer i detaljer tror jeg ikke det vil bli et problem. Men man vet jo aldri. Det vil nok bli tøft for meg ja, og ungene muligens. Men det er det allerede.

Anonymkode: bf8d0...6dd