AnonymBruker Skrevet 6. november 2017 #1 Skrevet 6. november 2017 Jeg er litt frustrert og lei meg, og jeg merker en slags avmakt til meg selv. Jeg har slitt med en del vanskeligheter siden tidlig tenårene og jeg føler at jeg aldri blir kvitt plagene helt. Det er alltid et eller annet som står i veien for at jeg kan fungere normalt - med nære relasjoner spesielt. Nå som jeg har fått meg kjæreste kommer det spesielt godt til uttrykk og det skremmer meg. Det som plager meg er at jeg er veldig ustabil i forholdet mitt. Jeg kan føle meg glad og trygg, men kort tid etter er jeg utrygg, engstelig og distansert. Dette kan variere med timer, dagesvis eller med ukers mellomrom i svingningene, men har blitt mer intenst og ustabilt den siste tiden. Jeg trigges av veldig lite og jeg tolker svært mye som avvisning eller tegn på at han er lei eller vil ut av forholdet etc. Jeg vil ikke overdrive og problematisere atferden og reaksjonene mine, og jeg tenker at det er helt normalt at det svinger, men når kjæresten sier at jeg virker helt "bipolar" (ikke som i bipolar lidelse da, men at jeg svinger så mye) så tar jeg det som et hint på at jeg bør gjøre noen endringer. Jeg har en tendens til å være "bipolar" med venner også; enten gå all in for å bli kjent med nye mennesker og være sosial helt til jeg har fått nok av (innbilt?) avvisning så jeg trekker meg helt tilbake noen måneder for så å prøve igjen.. Jeg stoler ikke på at noen av menneskene jeg har rundt meg virkelig liker meg, foruten én venninne som jeg nylig har klart å etablere varig tillit til. Nå lurer jeg på om jeg bør oppsøke psykolog for en siste gang! For å jobbe med meg selv mens jeg er i forholdet, samt utfordre meg selv sosialt. Jeg er bare redd legen som skal henvise meg og en eventuell ny psykolog tenker at jeg overdriver og at det egentlig ikke er noe å oppsøke hjelp for.. Anonymkode: 8c95e...f97
AnonymBruker Skrevet 6. november 2017 #2 Skrevet 6. november 2017 Gjør det. Og ikke til DPS, men privat med reusjonsavtale. Da får du ikke presset på deg i forhold til antall timer du trenger på samme måte. Du må riktignok regne med å måtte vente litt. Anonymkode: 2497f...1e4
AnonymBruker Skrevet 6. november 2017 #3 Skrevet 6. november 2017 Sliter med deg samme, og jeg sliter med emosjonelt ustabil pf. Denne lidelsen fører også til svingninger i humøret utenfor relasjoner også. Du lan jo lese litt på lidelsen? Bare søk på "borderline" Anonymkode: abdb2...595
bobleplast_ Skrevet 6. november 2017 #4 Skrevet 6. november 2017 Tenkte umiddelbart borderline, jeg også. Det er god hjelp å få.
minister-mio Skrevet 6. november 2017 #5 Skrevet 6. november 2017 Det går jo å høre med legen, mener han du trenger det får du henvisning. Om ikke til psykolog, men muligens til dps.
AnonymBruker Skrevet 6. november 2017 #6 Skrevet 6. november 2017 26 minutter siden, minister-mio skrev: Det går jo å høre med legen, mener han du trenger det får du henvisning. Om ikke til psykolog, men muligens til dps. Dps er jo psykologer? Anonymkode: abdb2...595 1
minister-mio Skrevet 6. november 2017 #7 Skrevet 6. november 2017 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dps er jo psykologer? Anonymkode: abdb2...595 og psykiatriske sykepleier og sosionomer f. eks
AnonymBruker Skrevet 6. november 2017 #8 Skrevet 6. november 2017 8 minutter siden, minister-mio skrev: og psykiatriske sykepleier og sosionomer f. eks kun møtt psykologer og psykiatere ved poliklinikken på mitt lokale dps. Døgnavdelingen har dog sykepleiere og diverse andre ansatte. Er det vanlig at sosionomer og sykepleiere arbeider poliklinisk på den måten? De har jo som oftest bare rundt 2 års etterutdanning innen psykisk helse? Anonymkode: abdb2...595
minister-mio Skrevet 6. november 2017 #9 Skrevet 6. november 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: kun møtt psykologer og psykiatere ved poliklinikken på mitt lokale dps. Døgnavdelingen har dog sykepleiere og diverse andre ansatte. Er det vanlig at sosionomer og sykepleiere arbeider poliklinisk på den måten? De har jo som oftest bare rundt 2 års etterutdanning innen psykisk helse? Anonymkode: abdb2...595 Det er vanlig å gå til behandling poliklinisk hos psykiatriske sykepleiere og sosionomer ja 1
AnonymBruker Skrevet 6. november 2017 #10 Skrevet 6. november 2017 1 minutt siden, minister-mio skrev: Det er vanlig å gå til behandling poliklinisk hos psykiatriske sykepleiere og sosionomer ja Syns helt ærlig at dette hørtes ganske merkelig ut. Kan de virkelig gi samme kunnskap og kompetanse som sine psykolog kollegaer? Anonymkode: abdb2...595
minister-mio Skrevet 6. november 2017 #11 Skrevet 6. november 2017 (endret) 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Syns helt ærlig at dette hørtes ganske merkelig ut. Kan de virkelig gi samme kunnskap og kompetanse som sine psykolog kollegaer? Anonymkode: abdb2...595 Jeg kan ikke veldig mye om dette, men de kan selvfølgelig ikke gi samme kunnskap og kompetanse, men en annen og relevant for en del pasienter. Endret 6. november 2017 av minister-mio
AnonymBruker Skrevet 6. november 2017 #12 Skrevet 6. november 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Syns helt ærlig at dette hørtes ganske merkelig ut. Kan de virkelig gi samme kunnskap og kompetanse som sine psykolog kollegaer? Anonymkode: abdb2...595 Jeg går til en psykiatrisk sykepleier på poliklinikken på DPS og har gjort det lenge. Hen er i aller høyeste grad dyktig og full av kompetanse, Og det hen ikke kan eller vet nok om, kan hen rådføre seg ned kollegaer som kan mer om det aktuelle. Anonymkode: a336c...2fb 1
AnonymBruker Skrevet 6. november 2017 #13 Skrevet 6. november 2017 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Sliter med deg samme, og jeg sliter med emosjonelt ustabil pf. Denne lidelsen fører også til svingninger i humøret utenfor relasjoner også. Du lan jo lese litt på lidelsen? Bare søk på "borderline" Anonymkode: abdb2...595 Jeg vet en del om borderline for jeg har en mor som har det. Tanken har selvfølgelig streifet meg den siste tiden når det har stått på som verst, men jeg tviler sterkt på at den diagnosen er treffende for mine atferdstendenser. Jeg svinger mest i nære relasjoner, og er langt fra like ustabil når jeg kun har meg selv å forholde meg til. Jeg svinger jo ellers også, men det er da som følge av ytre stress eller belastninger. Jeg kan gå veldig dypt ned og føle meg desperat, ha selvmordstanker og selvskadingstrang (klarer å holde meg fra selvskadingen heldigvis). Jeg vet at dette også er tegn på borderline, men jeg tror likevel borderline er en del grader mer alvorlig enn jeg har det. Tenker likevel at det kan være greit å komme meg til psykolog for å hjelpe meg å bli tryggere i relasjoner, tørre å etablere vennskap og lære meg å regulere negative følelser. Skal ringe legen i morgen Anonymkode: 8c95e...f97
AnonymBruker Skrevet 7. november 2017 #14 Skrevet 7. november 2017 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Syns helt ærlig at dette hørtes ganske merkelig ut. Kan de virkelig gi samme kunnskap og kompetanse som sine psykolog kollegaer? Anonymkode: abdb2...595 Sykepleierne jobber tett med psykiatere og psykologer på DPS. Dvs selv om sykepleieren snakker direkte med pasienten, så jobber de tverfaglig. Anonymkode: b4d6b...2b8
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå