Hvilken verden lever vi i når man ikke lengre kan ringe på hos folk uten at det er avtalt på forhånd?!

[Maleficenta]

4 minutter siden, yeans skrev:

Hva har det med saken å gjøre? 

At det er en rar grunn for å være redd for ubudne gjester. Da skjer det temmelig ofte at det er alvorlige krangler med gråt og elendighet

[AnonymBruker]

På 5.11.2017 den 19.27, Måbarefåsiat... skrev:

Synes det er trist at alt må være så avtalt og strengt. Hva er folk redd for? At det ikke ser ryddig ut i stua? Er man redd for sprekk i glansbildet? Husker da jeg var barn, så gikk mammaene til hverandre for å skravle og drikke kaffe. De hadde med seg egen kaffekopp for å ikke belemre andre med mer oppvask. Ting var mer avslappet før. I dagens supertravle hverdag, slapper man aldri av. Senker ikke skuldrene og puster litt. Tør ikke ringe på hos venner. Her forteller dere at dere ikke engang lukker opp hvis det ringer på uten at dere venter noen. Er dere folkesky hele gjengen?
Nei, det passer ikke alltid med besøk her heller. Men det er ikke verre enn at jeg kan si fra. Det er jo venner, tross alt.

Var disse "mammaene" i full jobb? 

Og tenker du på at det er kanskje fordi mange har en supertravel hverdag at man har mye større behov for ro og alenetid/familietid nå enn for endel år siden? At det er derfor folk vil senke skuldrene og puste litt når de er i sitt eget hjem? 

Hos oss hiver vi av oss jobbtøyet og kryper inn inn i koseklær de ettermiddagene og kveldene vi ikke har spesielle planer. Lager god mat og sløver på sofaen. Tempoet er høyt ellers, så de periodene trenger vi virkelig. På sånne kvelder kan vi gjerne ofte være helt stille, altså ikke engang snakke sammen selv om vi sitter i samme rom. Fordi hele arbeidsdagen har gått med til uendelig mengder mas og prat. 

Sånne kvelder vil vi ikke ha uanmeldte gjester som kommer for å "skravle" litt. 

Jeg er sosial når det passer meg å være sosial. 

Anonymkode: 332f3...f4a

[Måbarefåsiat...]

8 minutes ago, AnonymBruker said:

Var disse "mammaene" i full jobb? 

Og tenker du på at det er kanskje fordi mange har en supertravel hverdag at man har mye større behov for ro og alenetid/familietid nå enn for endel år siden? At det er derfor folk vil senke skuldrene og puste litt når de er i sitt eget hjem? 

Hos oss hiver vi av oss jobbtøyet og kryper inn inn i koseklær de ettermiddagene og kveldene vi ikke har spesielle planer. Lager god mat og sløver på sofaen. Tempoet er høyt ellers, så de periodene trenger vi virkelig. På sånne kvelder kan vi gjerne ofte være helt stille, altså ikke engang snakke sammen selv om vi sitter i samme rom. Fordi hele arbeidsdagen har gått med til uendelig mengder mas og prat. 

Sånne kvelder vil vi ikke ha uanmeldte gjester som kommer for å "skravle" litt. 

Jeg er sosial når det passer meg å være sosial. 

Anonymkode: 332f3...f4a

Nei, de var ikke i full jobb. Verden er annerledes nå, det er jeg klar over.
Folk må selvsagt få være og gjøre som de vil. Men jeg synes fortsatt at det er noe som har gått tapt.

[Vera]

Før ble jeg superstresset om noen dukket opp uanmeldt. Nå er de uanmeldte besøkene de mest avslappende og trivelige - for man slipper å kave i forkant. Spontane gjester tåler hverdagsrot, de er der for å snakke med deg, og krever null oppvartning og planlegging. Jeg syns det er supert! Kommer det spontane besøk her tenker jeg "Yes, da kan jeg legge i fra meg det dritkjedelige husarbeidet med god samvittighet". 

[Gjest yeans]

6 minutes ago, Maleficenta said:

At det er en rar grunn for å være redd for ubudne gjester. Da skjer det temmelig ofte at det er alvorlige krangler med gråt og elendighet

Det handler ikke om å være redd for uønskede gjester, men at det er årsaker til at man ønsker å velge litt privatliv og takke nei til besøk.

Kom forresten på en gammel historie fra ei venninne. Hun og mannen hadde slitt en stund og hans foreldre var veldig glad i å ta runden mellom barna nesten hver etttermiddag og søndager spesielt. En søndag hadde hun og mannen kranglet om hvor viktig det var å snakke sammen eller ikke når forholdet hangla. Han hadde gitt utrykk for at hun var et hespetre og gal, mens hun sleit med å forstå hva i alle dager det var som skjedde og hvorfor mannen var så kald. Hun står der gråtende, og hans foreldre tramper inn og later som ingenting. Ingen trøst eller noe. Mannen? Han smiler og tøyser og prater i vei med sine foreldre. Glemt er hun. Glemt er smerten han påførte henne. Hun fikk ikke noe annet valg enn å tørke tårene og late som ingenting.

Enhver skjønner at der i den situasjonen burde foreldrene ha unnskyldt seg med at det vistnok ikke passet så bra og at de fikk heller komme på besøk en annen dag. 

Jeg tror flere av dere mangler evnen til å sette dere inn i at det finnes et hav av gyldige årsaker til at mange ønsker å få tekstmelding med forespørsel om det passer å komme på besøk først. Om en halvtime, en time eller en av de neste dagene.

Såpass må det være enkelt å forstå. For de gangene det ikke er noe problem å få besøk så klarer jo de fleste av oss å være såpass spontane at vi svarer JA på tekstmeldingene og stiller opp på kort tids varsel.

[Maleficenta]

3 minutter siden, yeans skrev:

Det handler ikke om å være redd for uønskede gjester, men at det er årsaker til at man ønsker å velge litt privatliv og takke nei til besøk.

Kom forresten på en gammel historie fra ei venninne. Hun og mannen hadde slitt en stund og hans foreldre var veldig glad i å ta runden mellom barna nesten hver etttermiddag og søndager spesielt. En søndag hadde hun og mannen kranglet om hvor viktig det var å snakke sammen eller ikke når forholdet hangla. Han hadde gitt utrykk for at hun var et hespetre og gal, mens hun sleit med å forstå hva i alle dager det var som skjedde og hvorfor mannen var så kald. Hun står der gråtende, og hans foreldre tramper inn og later som ingenting. Ingen trøst eller noe. Mannen? Han smiler og tøyser og prater i vei med sine foreldre. Glemt er hun. Glemt er smerten han påførte henne. Hun fikk ikke noe annet valg enn å tørke tårene og late som ingenting.

Enhver skjønner at der i den situasjonen burde foreldrene ha unnskyldt seg med at det vistnok ikke passet så bra og at de fikk heller komme på besøk en annen dag. 

Jeg tror flere av dere mangler evnen til å sette dere inn i at det finnes et hav av gyldige årsaker til at mange ønsker å få tekstmelding med forespørsel om det passer å komme på besøk først. Om en halvtime, en time eller en av de neste dagene.

Såpass må det være enkelt å forstå. For de gangene det ikke er noe problem å få besøk så klarer jo de fleste av oss å være såpass spontane at vi svarer JA på tekstmeldingene og stiller opp på kort tids varsel.

Man kan da takke nei til besøk om de ringer på og? Om du syns det er kleint så er jo du bare konfliktsky og rar.

[Gjest yeans]

Just now, Maleficenta said:

Man kan da takke nei til besøk om de ringer på og? Om du syns det er kleint så er jo du bare konfliktsky og rar.

Javel. Deg om det. Det er nytteløst å forklare nyanser her ser jeg.

[Maleficenta]

3 minutter siden, yeans skrev:

Javel. Deg om det. Det er nytteløst å forklare nyanser her ser jeg.

Slutt å vær så rigid. Du dør ikke av at uventede ringer på døra di. Passer det ikke så sier du det bare og så går de igjen. Enkelt og greit

[Gjest yeans]

2 minutes ago, Maleficenta said:

Slutt å vær så rigid. Du dør ikke av at uventede ringer på døra di. Passer det ikke så sier du det bare og så går de igjen. Enkelt og greit

I mitt liv gjør jeg som jeg vil. Pass på deg selv du.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, yeans skrev:

Det handler ikke om å være redd for uønskede gjester, men at det er årsaker til at man ønsker å velge litt privatliv og takke nei til besøk.

Kom forresten på en gammel historie fra ei venninne. Hun og mannen hadde slitt en stund og hans foreldre var veldig glad i å ta runden mellom barna nesten hver etttermiddag og søndager spesielt. En søndag hadde hun og mannen kranglet om hvor viktig det var å snakke sammen eller ikke når forholdet hangla. Han hadde gitt utrykk for at hun var et hespetre og gal, mens hun sleit med å forstå hva i alle dager det var som skjedde og hvorfor mannen var så kald. Hun står der gråtende, og hans foreldre tramper inn og later som ingenting. Ingen trøst eller noe. Mannen? Han smiler og tøyser og prater i vei med sine foreldre. Glemt er hun. Glemt er smerten han påførte henne. Hun fikk ikke noe annet valg enn å tørke tårene og late som ingenting.

Enhver skjønner at der i den situasjonen burde foreldrene ha unnskyldt seg med at det vistnok ikke passet så bra og at de fikk heller komme på besøk en annen dag. 

Jeg tror flere av dere mangler evnen til å sette dere inn i at det finnes et hav av gyldige årsaker til at mange ønsker å få tekstmelding med forespørsel om det passer å komme på besøk først. Om en halvtime, en time eller en av de neste dagene.

Såpass må det være enkelt å forstå. For de gangene det ikke er noe problem å få besøk så klarer jo de fleste av oss å være såpass spontane at vi svarer JA på tekstmeldingene og stiller opp på kort tids varsel.

Jeg har opplevd noe lignende. Svigers kommer uanmeldt innom oss flere ganger i uka, og en gang kom svigermor brasene inn (uten å ringe på selvsagt) mens jeg var skikkelig fortvilet etter en telefonsamtale med mannen som var på sjøen da. Hun visste hva det handlet om og la selvsagt to og to sammen, og begynte å legge ut om saken fra sønnens side, mens jeg satt å gråt. Det var både vondt og krenkende. 

Etter dette så låser jeg døra på kveldstid. Men sånn generelt så liker jeg ikke uanmeldte besøk. Jeg har en krevende jobb og små barn som jeg er mye alene med. Alenetiden på kvelden trenger jeg for å klare å fungere. 

Anonymkode: d6513...854

[Gjest yeans]

37 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg har opplevd noe lignende. Svigers kommer uanmeldt innom oss flere ganger i uka, og en gang kom svigermor brasene inn (uten å ringe på selvsagt) mens jeg var skikkelig fortvilet etter en telefonsamtale med mannen som var på sjøen da. Hun visste hva det handlet om og la selvsagt to og to sammen, og begynte å legge ut om saken fra sønnens side, mens jeg satt å gråt. Det var både vondt og krenkende. 

Etter dette så låser jeg døra på kveldstid. Men sånn generelt så liker jeg ikke uanmeldte besøk. Jeg har en krevende jobb og små barn som jeg er mye alene med. Alenetiden på kvelden trenger jeg for å klare å fungere. 

Anonymkode: d6513...854

Noen mennesker er så utrolig tankeløse. 

[AnonymBruker]

34 minutter siden, yeans skrev:

Noen mennesker er så utrolig tankeløse. 

Takk 

Anonymkode: d6513...854

[AnonymBruker]

Foretrekker uanmeldte besøk. Da kan man si at det ikke passer eller at det må bli kort dersom det er det som passer dagsformen. Spontane gjester forventer heller ikke oppvarting, at det skal være superryddig eller at man har god tid. Blir mer stresset av disse evighetsbesøkene som må planlegges 14-dager før, hvor gjestene har forventninger til servering og at verten er opplagt.

Anonymkode: 51e49...be4

[AnonymBruker]

På 5.11.2017 den 14.53, AnonymBruker skrev:

Er det ingen som er spontane mere? 

 

Anonymkode: 7203f...4b2

Jeg synes jeg hørte det samme da jeg var barn på åttitallet. 

Anonymkode: ab075...d7f

[AnonymBruker]

I min oppvekst gikk de fleste mødrene i hvert fall delvis hjemme, de hadde alt av husholdningsmaskiner, og ingen tidstyver som pc, internett og mobiler. 

Ergo hadde de tid til både å besøke og få spontane besøk. 

Når jeg er hjemme kl fire, og minsten skal legges kl syv, er jeg ikke interresert i å bruke de verdifulle timene på sladder fra random personer med god tid. 

Og det tror jeg er bra, for da blir det mindre sladder  

Anonymkode: b7097...eef

[Atea]

On 5.11.2017 at 8:26 PM, Faerunpedia said:

Jeg er gjerne spontan dersom folk ringer eller sender melding. Men vil gjerne ha en liten advarsel først, ikke alltid jeg er klar til å være sosial. 

Samme her. Lukker sjelden eller aldri opp hvis det ringer på, men alle som kjenner meg vet at de må sende en liten melding eller ringe på forhånd. Det handler ikke om at huset må være strigla, men jeg er glad i alenetid. Kan også si når noen ringer, at ok, bare kom, men det må ikke bli for sent i kveld.

[Papirfly]

Tråden er ryddet for brukerdebatt.

Papirfly, mod.

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Var disse "mammaene" i full jobb? 

Og tenker du på at det er kanskje fordi mange har en supertravel hverdag at man har mye større behov for ro og alenetid/familietid nå enn for endel år siden? At det er derfor folk vil senke skuldrene og puste litt når de er i sitt eget hjem? 

Hos oss hiver vi av oss jobbtøyet og kryper inn inn i koseklær de ettermiddagene og kveldene vi ikke har spesielle planer. Lager god mat og sløver på sofaen. Tempoet er høyt ellers, så de periodene trenger vi virkelig. På sånne kvelder kan vi gjerne ofte være helt stille, altså ikke engang snakke sammen selv om vi sitter i samme rom. Fordi hele arbeidsdagen har gått med til uendelig mengder mas og prat. 

Sånne kvelder vil vi ikke ha uanmeldte gjester som kommer for å "skravle" litt. 

Jeg er sosial når det passer meg å være sosial. 

Anonymkode: 332f3...f4a

Den norske kultur er egentlig ganske sær. Det finnes kulturer der mennesker går "oppå hverandre" hele dagen og trives med det. Dette handler mest om vaner. Nordmenn er vant til å være mye alene og trenger det derfor. Pluss at nordmenn har skapt seg ganske spesielle krav for når det er ok å være med andre. Hadde nordmenn vært mer avslappet, så hadde det vært helt ok å gå med koseklær sammen med gode venner og familie. Noe av problemet er nettopp at nordmenn krever så forferdelig mye av hverandre bare de skal på 1 times kaffebesøk. Som du skriver her, du føler at du er tvunget til å "skravle" med noen. Tenk om dere bare kunne sitte litt i stillhet og lese ukeblad eller hva det skulle være?

For om det sosiale er hovedproblemet, hvordan orker man å bo sammen med kjæresten? Da har man jo noen i huset hele tiden

Jo, svaret på dette er at kjærester har lavere krav til hverandre og hva som er ok, derfor er det mer avslappende og ok å være sosial med kjæresten. Hadde standarden vært mer avslappende med venner og familie hadde det vært mer ok å være mer sammen med dem også

22 hours ago, yeans said:

Det handler ikke om å være redd for uønskede gjester, men at det er årsaker til at man ønsker å velge litt privatliv og takke nei til besøk.

Kom forresten på en gammel historie fra ei venninne. Hun og mannen hadde slitt en stund og hans foreldre var veldig glad i å ta runden mellom barna nesten hver etttermiddag og søndager spesielt. En søndag hadde hun og mannen kranglet om hvor viktig det var å snakke sammen eller ikke når forholdet hangla. Han hadde gitt utrykk for at hun var et hespetre og gal, mens hun sleit med å forstå hva i alle dager det var som skjedde og hvorfor mannen var så kald. Hun står der gråtende, og hans foreldre tramper inn og later som ingenting. Ingen trøst eller noe. Mannen? Han smiler og tøyser og prater i vei med sine foreldre. Glemt er hun. Glemt er smerten han påførte henne. Hun fikk ikke noe annet valg enn å tørke tårene og late som ingenting.

Enhver skjønner at der i den situasjonen burde foreldrene ha unnskyldt seg med at det vistnok ikke passet så bra og at de fikk heller komme på besøk en annen dag. 

Jeg tror flere av dere mangler evnen til å sette dere inn i at det finnes et hav av gyldige årsaker til at mange ønsker å få tekstmelding med forespørsel om det passer å komme på besøk først. Om en halvtime, en time eller en av de neste dagene.

Såpass må det være enkelt å forstå. For de gangene det ikke er noe problem å få besøk så klarer jo de fleste av oss å være såpass spontane at vi svarer JA på tekstmeldingene og stiller opp på kort tids varsel.

Synes du går glipp av mange nyansert.

1. Man kan si fra når man åpner døren at det ikke passer. Om man har problem med å si fra, så er ikke løsningen å skape en kultur i samfunnet der spontane besøk er ugreit. Det er en ekstrem versjon av å være konfliktsky, å tvinge et helt samfunn til å tilpasse seg egen mangel på even til å sette grenser. Samt at en slik sosial norm hjelper ikke uansett for de som er mest pågående, og der man løser man ikke noe med mindre man klarer si fra

2. Hadde man hatt lavere terskel for spontane besøk kunne man også hatt lavere terskel for å si at det ikke passer. Tror ikke noen mener at dersom spontane besøk var ok, så var alle forpliktet til å ta imot alle som ringte på døren hele tiden. 

Det er en grunn til at psykisk sykdom øker i Norge, og en del av grunnen er at nordmenn isolerer seg fra hverandre. Jeg tror det finnes bedre måter å forholde seg til andre mennesker på, en det nordmenn driver med, og jeg mener at denne tendensen er me dpå å øke og vedlikeholde psykisk sykdom. Angst og depresjon øker fordi mange blir sittende alene mye, og det er høye krav til hva som er akseptabel oppførsel når man først skal være sosial. Man kan ikke en gang slappe av med venner, forrdi man hele tiden må være bevisst på egen oppførsel

Anonymkode: 1e9bb...508