16-åring med dårlige karakterer

[Polly Ester]

Jeg ringte skolen for å bekrefte møtet i morgen og fikk snakke med rådgiver der... han så at gutten trengte litt mer struktur og kanskje mer oppfølging fra skolen sin side, og vi ble enige om at det hadde vært lurt at en lærer eller rådgiver selv satte seg med han en time hver uke og snakket om uka som var. Og at lærerene ble flinkere til å involvere seg.

Bortsett fra det syns han gutten er en normal tenåring som bare trenger å vippe de dårlige karakterene over på mer positive karakterer og få noe å bry seg om. Og snakket om ungdommer generelt og at det er ganske vanlig å ha masse følelser i den alderen og bla bla bla...

Rådgiveren mente at gutten ikke trenger utredning og at han var helt fin og greier - og jeg prøvde å si at det ligger litt mer bak enn bare det at han ikke gjør lekser...

[Gjest Anonymous]

Tror det er typisk at rådgivere som ikke ser gutten til hverdags over lang tid ikke ser noen grunn til å bekymre seg så lenge han åpenbart ellers er en snill og "lett" gutt å ha med å gjøre. Har dere noen kontaktpersoner som har fulgt han over lengre tid?

[Polly Ester]

Ingen som følger med han. De skulle observere han i klassen fra ppt, men det ble ikke gjort...

Ellers blir han ikke lagt stort merke til siden han ikke gjør noe særlig vesen av seg...

Hadde en lengre prat med gutten i dag. På fredag slutter en to-ukers periode med lekser, og vi har avtalt at han skal være ferdig med den planen slik at han kan levere det han skal for en gangs skyld. Og jeg har sagt at han må snakke med kontaktlærer for å få hjelp til å finne fram bøker som han trenger. (Han har ikke snakket med noen lærere om at han mangler bøker, og det er helt utrolig at de ikke har sett det...)

Han prøvde å komme med masse unnskyldninger i dag også - men jeg ga meg ikke (jeg har hatt lett for det, pga dårlig samvittighet for alt så har jeg vært litt for "snill" mot han og unngått konflikter - og det slår tilbake på både han og meg)

Da jeg begynte å prate med han var jeg helt rolig i stemmen og straks han hørte at det hadde med skolen og lekser å gjøre så jeg at han ble "mørk". Han lukket seg helt og sa ja til alt jeg sa. (dette var litt tidligere på kvelden - og jeg skjønte at jeg ikke nådde inn til han)

Etterpå gikk jeg ned på rommet hans og spurte han igjen om hva han hadde for planer i morgen for å komme i mål med lekser. Han visste ikke, sa han - og trodde jeg da ville gå.

Jeg sa lett at jeg ikke hadde dårlig tid, så jeg satte meg på stolen på rommet hans og lukket døra og smilte til han. Og da jeg pratet, smilte jeg og lo litt - og da var han "lys". Men hvis jeg glemte å smile, så ble han "mørk" igjen...

Vi kom til enighet om at han snakker med kontaktlærer om bøker - og jeg skal jo i møte i morgen, så jeg få jo spurt om han virkelig ba om hjelp i løpet av skoledagen i morgen. (og hvis han ikke gjorde det, kommer jeg til å gjøre det - så uansett kommer dette til å bli bedre i morgen...håper jeg)

Så jeg håper at jeg skal få med meg et sett med skolebøker til han som vi kan ha her hjemme, for da får jeg fulgt med at han gjør det han skal.

Og rådgiver skal følge han opp på skolen og snakke litt med han hver uke for å få han fokusert på lekser og skolearbeid. Og få gutten til å forstå at når han kommer på skolen om morgenen, så er det faktisk jobben hans å være der og gjøre det han skal...

[Gjest Anonymous]

Huff, jeg blir helt trist av dette jeg. Føler sånn med sønnen din som helt klart har det vondt, men ikke skjønner hvordan han skal komme ut av dette.

Et sett med skolebøker hjemme høres bra ut, og stå på for å få individuelle ukeplaner hjem og få tak i noen som kan gi deg tips til hvordan du kan hjelpe sønnen din med å komme seg opp et nivå i skolearbeidet. Og så må du sitte sammen med han og lære sammen med han når han gjør lekser, det er ikke sikkert at det er alt du forstår men da finner dere ut ting sammen. Du må nok bruke tid men jeg tror det er verdt det i det lange løp.

Jeg synes det er så trist at barn skal føle seg så ulykkelige.

(En annen ting med Aspergers er at det mest sannsynligvis er arvelig, min nabo som har et barn med dette syndromet der har også mor Aspergers, og det gjør det ikke enklere i hverdagen.)

[Polly Ester]

(En annen ting med Aspergers er at det mest sannsynligvis er arvelig, min nabo som har et barn med dette syndromet der har også mor Aspergers, og det gjør det ikke enklere i hverdagen.)

Dette har jeg hørt også - og jeg vet ikke hvordan det er arvelig, det er ikke noe Asperger-trekk ved verken meg eller andre sønnen min... tror jeg... Vi er begge veldig sosiale bla.

Men, jeg har en eldre bror som kanskje kunne passet inn i mange av Asperger-kriteriene...

Jeg håper dette møtet i dag blir et fruktbart møte...

[Gjest Anonymous]

Når det gjelder arv er jeg ikke HELT sikker, men jeg mener å ha lest at syndromet blir tydelig etter "opphopning" av "Asbergergener" gjennom noen generasjoner. Den ekstreme konsekvensen er vel autisme, og i Silicon Valley, hvor det bor mye (nerdete, ekstremt dyktige, asosiale) dataprogrammører, feks, er det en større prosent av barna som er autister og har asbergers. Hm. dette er Illustrert Vitenskap-kunnskap og kanskje ikke helt riktig... Uansett - du trenger ikke å ha noen trekk.

Jaja. Dette er kanskje ikke så viktig i denne sammenhengen. Tror ingen under en evt utreding vil kreve at du eller faren skal ha Asbergertrekk heller:)

Ønsker dere lykke til -

[Polly Ester]

Møtet i dag gikk bare over all forventning.. Og jeg er så glad nå...

Vi kom fram til at han skal få oppfølging på skolen og jeg skal få tilbakemelding pr mail. Jeg skal følge han opp hjemme og gi tilbakemelding til skolen. Og så skal han til PPT til utredning om to uker - for å ta en evnetest.

Konklusjonen vi kom fram til om gutten var at han egentlig ikke henger på greip. Han er alle aldre, på en måte. Han kan ting som man ikke skulle tro en 16-åring vet - og i samme tid kan han være totalt uvitende om ting som til og med en på 8 år kan. Han er liksom barnslig og moden samtidig - på kunnskapsnivå og sosialt.

Han er ikke moden for å gå på videregående uten oppfølging, så vi må sørge for at han har noen som kan ta seg av han når han skal på videregående til høsten, og vi var enige om at elektro - som han har på førstevalget sitt - er et bra valg for han.

Og så ble vi enige om at vi skal ha et klassesett med bøker hjemme slik at han får gjort lekser. Det skal jeg hente i morgen.

Og - det beste; i ettermiddag og kveld har han gjort lekser så han er ferdig med ukesplanen (som går over to uker) for første gang siden han begynte på ungdomsskolen!!! :-)

Det mangler ikke på kunnskaper sånn sett, det er heller det at han ikke har brydd seg og så har det blitt for mye å gape over etterpå. Så nå føler jeg at vi er på rett spor. Nå er jeg sikker på at vi klarer å følge opp dette, og han kommer til å få snudd sine 2'ere og 3'ere til 4'ere og 5'ere...

Jeg er kjempeoptimistisk... Deilig...

[Gjest Bellatrix]

Så bra at han får oppfølging og hjelp!

[Polly Ester]

Lenge siden jeg startet denne tråden, og det var litt vemodig å lese denne omigjen. Men, godt også.

Nå har vi kommet igjennom. Nå ser jeg et lys i tunellen.

Vi fikk ny saksbehandler på PPT (for 3'dje eller 4. gang) og hun skulle legge inn søknad til Habiliteringsteamet for utredning på Asperger. Men, det ble ikke gjort før 3 mnd etterpå.

Så - han sluttet på ungdomsskolen med et karaktersnitt på 2.6 eller noe sånt. Nokså godt i orden..

Men, nå har det løsnet. I forrige uke var jeg hos Hab.teamet og snakket med en psykolog med autisme og Asperger som spesialfelt. Og han var ikke i tvil. Sønnen min har Asperger.

Og etter høstferien får vi brev om innkallelse til møte for gutten, og så blir de enige om et løp videre. Han kommer nå til å få oppfølging - og jeg har hørt andre sier at oppfølgingen i Drammen er ganske god.

Jeg valgte å sterkt fraråde han å gå på vanlig videregående skole. Så nå går han på kantinekurs på en alternativ skole. Og trives veldig godt. Det er utrolig godt å se at det går rette veien.

Og det er så deilig å ha en diagnose.

[Gjest Bellatrix]

Så bra at dere fant ut av det. Lykke til videre.

[Gjest Milah]

Bra at det har løst seg for dere! Lykket til videre!

[Apple-]

Å, så godt å høre at dere fant ut av det! Det må være en lettelse både for deg og gutten!

Masse lykke til videre!