Kjærlighetssorg ett år etter at han flyttet ut

[AnonymBruker]

Er så lei meg og skuffet over meg selv for dette her. Han dukker opp i tankene mine med jevne mellomrom. Jeg tenker på hva han gjør og om han har funnet seg en ny. Jeg drømmer om han og om oss. Utallige versjoner av hvordan det kunne ha vært dersom.. 

Det er ett år siden han flyttet ut. Vi var sammen i to år og hadde det helt topp, helt til det begynte å dabbe av for han. Det ville han ikke innrømme, men jeg var liksom ikke like spennende for han. Jeg gjorde alt for at han skulle tenne p åmeg igjen, på et vis, kanskje overdrev litt.. vi ble enige om å gå fra hverandre. Han var ikke happy, jeg følte meg uelsket og forlatt. Han mistet jo interessen. Og jeg ville jo så gjerne å bli likt igjen.. 

Nå tenker jeg at jeg burde være mer tålmodig. Det hadde sikkert gått over. Men nei.. jeg tok initiativ til å gjøre det slutt. Det er nå meg som ikke kommer over den avvisningen og sorgen. Hvor lenge? Hva som skal til? 

Jeg har prøvd å ta kontakt, men enten han er såret eller var ferdig med meg lenge flr det ble slutt. Da er jeg alene om det og får ikke gjort så mye med det heller. 

 

Anonymkode: aca5d...a19

[Gjest haze]

Tror bare du må prøve å legge tankene over på andre ting. Det er veldig klisjé, men: hold deg opptatt! Vær med familie, venner, dra på byen, gjør ting du ellers kanskje ikke ville gjort dersom du bodde sammen med han. Det er ikke din feil at det ble slutt, men av og til så funker det bare ikke..

Det er lov til å sørge over tap av noen man elsker/har elsket. for noen tar det lang tid, mens andre er over det ganske kjapt. Jeg slet selv i 2 år. Og tenker titt og stadig på eksen, men nå er han mer som et ubehagelig minne framfor et sorgobjekt.