Hva tenker dere om dette?

[AnonymBruker]

Jeg har just vært gjennom en utredning, og det kom frem at jeg hadde høy score på emosjonelt ustabil pf, men at jeg ikke hadde diagnosen. 

Jeg er preget av et veldig svingende selvbilde, ustabilitet, selvskading, angst for å bli forlatt osv. 

Men grunnen til at jeg ikke har diagnosen er i hovedsak at jeg ikke lager kaos i relasjoner. I tillegg er jeg veldig var på andres følelser, og flink til å ta hensyn (plaget av veldig sterk skyldfølelse). 

Jeg sitter igjen med tanken: Ja, jeg er ustabil og har problemer, men det blir ikke noe bedre av å la dem gå ut over andre. Jeg blir ikke bedre av det, ender bare opp med mer skyldfølelse. Noen som har det på samme måte?? At dere vender smerten inn mot dere selv, og alltid tenker på alle andre? Men likevel er så ustabile at dere skader dere i skjul? 

Anonymkode: e3f5d...670

[AnonymBruker]

Noen?

Anonymkode: e3f5d...670

[AnonymBruker]

Trenger du diagnosen, Ts? 

Altså: du vet jo at oppførselen din er ikke-konstruktiv og du har såpass innsikt i nivået av påvirkning dette har på din livskvalitet til at du har oppsøkt hjelp (noe som er konstruktivt og veldig positivt). Så du vet at du behøver hjelp for å oppnå et konstruktivt handlings- og tankemønster. Med eller uten diagnosen. 

Det jeg mener er: uavhengig av om våre problemer har en lapp med et navn eller ikke så er å faktisk identifisere dem for oss selv og søke hjelp veien ut av problemene. Så insister på å få hjelp. Ikke diagnose.

Anonymkode: 5b300...57a

[AnonymBruker]

Har du ustabile forhold? Svinger det mellom devaluering og idealisering? Altså kan du den ene dagen tenke at vedkommende er fantastisk, og alt er bare supert med vedkommende, men senere kan du "hate" personen, og se kun negative sider ved vedkommende? Gjerne fordi du frykter de skal forlate deg, eller fordi føler deg avvist? Det er dette EUPF symptomet som ødelegger for mine forhold, ikke mitt svingende selvbilde, ikke kraftige emosjonelle instabilitet (altså kan gå fra å ha det supert til å genuint ville dø på 3 timer). Den ekstreme frykten for å bli forlatt ødelegger også for forholdene mine, da jeg blir ganske desperat. Sinneproblemene mine ødelegger også i forholdene mine. Hvordan fungerer du egentlig i forhold til andre? Hvis du er veldig velfungerende i forhold til andre mennesker, så er du ikke akkurat stereotypisk borderline, men har du hørt om noe som heter stille borderline? Det er ingen egen diagnose, men på en måte en egen type borderline. Folk med "stille" borderline tar det mer utover dem selv enn andre etc, ville lest litt på det hvis jeg var deg.  

Anonymkode: 93035...490

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker en diagnose så er det kanskje mulig at den blir noe som: personlighetsforstyrrelse med emosjonelt ustabile trekk, e.l. Har du trekk fra andre personlighetsforstyrrelser?

Anonymkode: 93035...490

[Skadeskutt]

Ja jeg har det slik som deg. Har diagnosen bipolar lidelse type to. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du ustabile forhold? Svinger det mellom devaluering og idealisering? Altså kan du den ene dagen tenke at vedkommende er fantastisk, og alt er bare supert med vedkommende, men senere kan du "hate" personen, og se kun negative sider ved vedkommende? Gjerne fordi du frykter de skal forlate deg, eller fordi føler deg avvist? Det er dette EUPF symptomet som ødelegger for mine forhold, ikke mitt svingende selvbilde, ikke kraftige emosjonelle instabilitet (altså kan gå fra å ha det supert til å genuint ville dø på 3 timer). Den ekstreme frykten for å bli forlatt ødelegger også for forholdene mine, da jeg blir ganske desperat. Sinneproblemene mine ødelegger også i forholdene mine. Hvordan fungerer du egentlig i forhold til andre? Hvis du er veldig velfungerende i forhold til andre mennesker, så er du ikke akkurat stereotypisk borderline, men har du hørt om noe som heter stille borderline? Det er ingen egen diagnose, men på en måte en egen type borderline. Folk med "stille" borderline tar det mer utover dem selv enn andre etc, ville lest litt på det hvis jeg var deg.  

Anonymkode: 93035...490

Jeg har ikke særlig ustabile forhold nei. Men jeg har merket at når det oppstår konflikter mellom meg og kjæresten min så blir jeg litt desperat og kan lett si: "Ikke slå opp", "Ikke forlat meg" osv. Sånn har jeg vært med de nye foreldrene mine hele livet. Jeg kom i fosterhjem rett før jeg ble 3 år, og har siden da vært veldig redd for å bli forlatt. Så denne "greia" har vært pågående siden jeg var liten uansett hvor mange ganger jeg har blitt fortalt at jeg ikke skal bli forlatt av dem. Når jeg endelig klarte å finne den tryggheten, gikk det over i angst for at de skulle dø. 

Det svinger ikke mellom evaluering og devaluering når det kommer til andre mennesker, men mot meg selv. Blir jeg avvist, hater jeg lett meg selv og tenker at jeg ikke fortjener å bli elsket.

Jeg har separasjonsangst, og er livredd for å bli forlatt eller avvist. Men om det skjer, så devaluerer jeg ikke den andre, men meg selv. Jeg begynner å hate meg selv, og tenke at jeg har skylden i det som skjedde fordi jeg er en dårlig person. 

Sinne viser jeg omtrent aldri. Som sagt er jeg preget av svært sterk skyldfølelse, så jeg svelger sinne i 99 % av tilfellene for å unngå dårlig samvittighet i etterkant. 

Anonymkode: e3f5d...670

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du ønsker en diagnose så er det kanskje mulig at den blir noe som: personlighetsforstyrrelse med emosjonelt ustabile trekk, e.l. Har du trekk fra andre personlighetsforstyrrelser?

Anonymkode: 93035...490

Ja, jeg har ganske høy score på engstelig unnvikende pf også. Men har blitt vurdert til at jeg ikke har noe pf. 

Har to diagnoser i tillegg (der den ene er traumediagnose), så vet ikke helt om jeg trenger enda en. 

Anonymkode: e3f5d...670

[AnonymBruker]

3 timer siden, Skadeskutt skrev:

Ja jeg har det slik som deg. Har diagnosen bipolar lidelse type to. 

Forstår. Jeg har trekk på bipolar lidelse (depressive symptomer) men har aldri hatt maniske perioder, så kan ikke ha bipolar lidelse. 

Sender deg en klem❤️

Anonymkode: e3f5d...670

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trenger du diagnosen, Ts? 

Altså: du vet jo at oppførselen din er ikke-konstruktiv og du har såpass innsikt i nivået av påvirkning dette har på din livskvalitet til at du har oppsøkt hjelp (noe som er konstruktivt og veldig positivt). Så du vet at du behøver hjelp for å oppnå et konstruktivt handlings- og tankemønster. Med eller uten diagnosen. 

Det jeg mener er: uavhengig av om våre problemer har en lapp med et navn eller ikke så er å faktisk identifisere dem for oss selv og søke hjelp veien ut av problemene. Så insister på å få hjelp. Ikke diagnose.

Anonymkode: 5b300...57a

Tusen takk❤️

Anonymkode: e3f5d...670

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke særlig ustabile forhold nei. Men jeg har merket at når det oppstår konflikter mellom meg og kjæresten min så blir jeg litt desperat og kan lett si: "Ikke slå opp", "Ikke forlat meg" osv. Sånn har jeg vært med de nye foreldrene mine hele livet. Jeg kom i fosterhjem rett før jeg ble 3 år, og har siden da vært veldig redd for å bli forlatt. Så denne "greia" har vært pågående siden jeg var liten uansett hvor mange ganger jeg har blitt fortalt at jeg ikke skal bli forlatt av dem. Når jeg endelig klarte å finne den tryggheten, gikk det over i angst for at de skulle dø. 

Det svinger ikke mellom evaluering og devaluering når det kommer til andre mennesker, men mot meg selv. Blir jeg avvist, hater jeg lett meg selv og tenker at jeg ikke fortjener å bli elsket.

Jeg har separasjonsangst, og er livredd for å bli forlatt eller avvist. Men om det skjer, så devaluerer jeg ikke den andre, men meg selv. Jeg begynner å hate meg selv, og tenke at jeg har skylden i det som skjedde fordi jeg er en dårlig person. 

Sinne viser jeg omtrent aldri. Som sagt er jeg preget av svært sterk skyldfølelse, så jeg svelger sinne i 99 % av tilfellene for å unngå dårlig samvittighet i etterkant. 

Anonymkode: e3f5d...670

Uavhengig av om du oppfyller alle kriteriene for denne diagnosen, så er det jo ganske tydelig at du blir plaget med mange symptomer på den. Får du hjelp til å regulere følelsene dine? Ved emosjonelt ustabile trekk så er det det som hjelper mest. 

Anonymkode: 93035...490