AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #1 Skrevet 1. november 2017 Hei. Jeg er en kvinne på 25 år og er sammen med en mann på 27. Vi har vært sammen i 6,5 år og fikk barn sammen for snart to år siden. Siden jeg ble gravid i april 2015, har sexlysten vært langt nede, særlig nå mot slutten. Jeg har vært syk med utmattelse i snart et år, vært sykemeldt 100% og i en kortere periode på 50%. Siste tiden har jeg vært 100% sykemeldt. Jeg har mistet helt sexlyst. Jeg prøver å tvinge meg selv til å ha sex, men det funker ikke. Det sies at "sex avler sex", men i mitt tilfelle er det ikke det tilfelle da jeg har prøvd det før. Jeg synes sex er kjedelig og oppskrytt og det er sjeldent godt (det er ikke vondt eller ubehagelig, det er bare ikke godt) Anonymkode: 60095...efe
Rødtoppen Skrevet 1. november 2017 #2 Skrevet 1. november 2017 Veldig kjip situasjon! Har de prøvd parterapi? Sexolog? Er de flinke til å prioritere kvarandre? Komplimenter, småflørting, og å rett og slett å snakke med kvarandre?
AnonymBruker Skrevet 1. november 2017 #3 Skrevet 1. november 2017 50 minutter siden, Rødtoppen skrev: Veldig kjip situasjon! Har de prøvd parterapi? Sexolog? Er de flinke til å prioritere kvarandre? Komplimenter, småflørting, og å rett og slett å snakke med kvarandre? Veldig kjipt, ja her i byen finnes det ikke sexolog og har snakket med samboer om parterapi, men han vil ikke. Vi gir sjelden komplimenter, flørting har aldri skjedd. Kommunikasjon er forholdsvis borte også. Vi kysser maks to ganger i måneden, klemmer skjer maks en gang i uka. Anonymkode: 60095...efe
AnonymBruker Skrevet 2. november 2017 #4 Skrevet 2. november 2017 Hvorfor er ikke samleie godt da? Var det godt før? Gjerne følelsene dine for ham har kjølnet? Anonymkode: 2af04...b49
Tummy Skrevet 2. november 2017 #5 Skrevet 2. november 2017 Han er jo egentlig heldig når du sier du vil gå i par terapi, Eller familie terapi, det er som oftest den som sliter mest som ikke vil gå. Jeg tror det er nyttig for de aller fleste, for få de daglige tingene litt i perspektiv, og faktisk få knakker å henge noen av de vanskelige tingene på. Å så tror jeg de fleste vil oppleve aha oppleveser, okey er det derfor det er slik, eller han eller hun gjør det og det. Å garantert en må svelge kameler, det er nok ganske hardt de første gangene. Men vis det er en terapaut uten skikkelig futt, så er det bare tull. Og da har en liksom prøvd men det hadde ingen hjelp, prøv en annan mener jeg. Det er jo kjedelig å ikke nyte hverandre. Men det må ikke være sex, en kan fikse mye kos uten vanlig sammleie. Men om han er veldig gira, i hode også, men holder det litt for seg selv, for ikke å plage deg, blir det en litt ond sirkel. Du forteller at du ikke er helt på topp, og det gjør jo noe med overskuddet til å nyte ting sammen ikke er helt der det burde være. Klarer dere faktisk å kobe ut slik det er bare dere? Kansje låne ei hytte å dra 2 uker, og ikke gjøre stort bare være sammen, fiske litt i sjøen med stang eller noe annet, drikke vin, chille helt ut. Og holde rundt hverandre, kjenne litt på den følelsen. Det var gjerne helt tull det jeg skriver men men. Er ikke noe ekspert.
bortebra Skrevet 2. november 2017 #6 Skrevet 2. november 2017 Har sexlivet noen gang vært supert? Er det noe å bygge på? Eventuelt å drømme tilbake til, eller har det alltid vært middels? Det høres jo ut som det mangler mer enn seksuell kjemi, også intimitet og nærhet i hverdagen synes å være borte, om jeg forstår deg rett? Har dere blitt mer partnere enn kjærester?
Skogshuldra Skrevet 2. november 2017 #7 Skrevet 2. november 2017 På 1.11.2017 den 13.18, AnonymBruker skrev: Veldig kjipt, ja her i byen finnes det ikke sexolog og har snakket med samboer om parterapi, men han vil ikke. Vi gir sjelden komplimenter, flørting har aldri skjedd. Kommunikasjon er forholdsvis borte også. Vi kysser maks to ganger i måneden, klemmer skjer maks en gang i uka. Anonymkode: 60095...efe Altså, med dette som utgangspunkt sliter dere uansett! Dere må få tilbake kjærestefølelsen mellom dere ved nettopp å gi komplimenter, kysse og flørte - holde litt hender når dere er ute. Uten dette (og sex) er dere bare venner. Og ikke særig gode venner heller - ettersom kommunikasjonen er borte. Trist. Dere får ta en prat om å starte litt på nytt - men det krever en del innsats fra begge.
AnonymBruker Skrevet 2. november 2017 #8 Skrevet 2. november 2017 Dette hørtes ikke bra ut og dette vil slite på forholdet om dere ikke får forandret på det. Vond spiral hvor dere uunngåelig sklir mer og mer fra hverandre. Du vil kanskje ha kjærtegn i hverdagen, men han setter seg kanskje på bakbeina for han får aldri sex uansett. Han tenker kanskje, hvorfor skal jeg gidde å gå rundt å holde i handa eller å kysse og klemme på ei jente som egentlig ikke har lyst på meg. Du trenger kanskje nærhet fra han for å få tilbake lysten, mens han er fastlåst i sine tanker på at du er verdens kjedeligste dame og han kommer til å leve uten sex resten av livet. Kommunikasjonen slutter for dere irriterer hverandre, om den ene parten er positiv en gang, er den andre sur og bitter. I slike tilfeller så føles det rett å såre partneren enn heller å bygge hverandre opp. Her trengs det full oppvask og rensing av lufta, eneste måten dere kan klare å fortsette. Visst ikke vil dere fortsette å rive hverandre ned, og bedre blir det i hvert fall ikke. mann i forhold som har snudd og funnet ut at dama var helt topp når vi fant tilbake igjen og snudde alt opp ned. Anonymkode: 20cd0...e39 3
AnonymBruker Skrevet 3. november 2017 #9 Skrevet 3. november 2017 For å prøve og være punktlig og ha orden, så får jeg svare i orden av kommentarer; Først og fremst, takk for alle innspill, kommentarer og gode tips og råd! I forhold til hvorfor sex ikke er godt, det vet jeg ikke. Jeg føler det er mer stress og jeg er så sliten for tiden at jeg liksom ikke orker. Når han da spør etter sex, blir jeg lei meg fordi jeg ikke vil, men vet at jeg bør. Sex har periodisk vært godt, men jeg har aldri syntes det har vært så fantastisk som mange skal ha det til å være. Han er den eneste sexpartneren jeg har hatt også, så erfaring med andre har jeg heller ikke. Før jeg ble sammen med han anså jeg meg selv som aseksuell, jeg ville ikke ha sex og for min del så jeg ikke vitsen, men jeg bestemte meg for å prøve og etter et år eller lignende begynte jeg å synes det var helt greit, før dette gjorde det rett og slett vondt. Må også innrømme at følelsene mine for han har kjølnet det siste året. Jeg har foreslått for han flere ganger at vi skulle reist vekk bare vi to, om så bare for en helg, men vi har ikke barnevaktmuligheter eller noen som har hytte. Han er dessuten ikke interessert i å reise vekk fordi han er avhengig av pc og internett (noe han ikke vil innrømme). Sexlivet har aldri vært supert. Jeg har alltid vært sjenert og ikke turt å ta initiativ ganger hvor jeg faktisk kunne tenkt meg å ha sex. Jeg har gjort det noen ganger og det blir bare kleint for begge. Det er nok mulig vi har blitt mer partnere enn kjærester, ja Takk for at du deler dine erfaringer. Jeg må nok bite i det sure eplet og ta full "rens" hos oss. Anonymkode: 60095...efe
AnonymBruker Skrevet 3. november 2017 #10 Skrevet 3. november 2017 Du sier du er sykmeldt av utmattelse. Mener du at du er deprimert? Det er vanlig å miste sexlyst ved depresjon. Anonymkode: 32d44...f7b
AnonymBruker Skrevet 3. november 2017 #11 Skrevet 3. november 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Du sier du er sykmeldt av utmattelse. Mener du at du er deprimert? Det er vanlig å miste sexlyst ved depresjon. Anonymkode: 32d44...f7b Jeg var ikke deprimert før slutten av september/begynnelsen av oktober. Men sexlysten hr ikke vært til stede siden en stund før jeg ble gravid i april 2015. Anonymkode: 60095...efe
Sphynx Skrevet 3. november 2017 #12 Skrevet 3. november 2017 Finn deg selv seksuelt først. Onanerer du?
AnonymBruker Skrevet 3. november 2017 #13 Skrevet 3. november 2017 1 time siden, Sphynx skrev: Finn deg selv seksuelt først. Onanerer du? Nei, liker det ikke Anonymkode: 60095...efe
AnonymBruker Skrevet 3. november 2017 #14 Skrevet 3. november 2017 Som mann behøver man sex fra kvinnen for å føle seg elsket, flink og satt pris på. Når man sier at sex avler sex kan man også si at når mannen får mye god sex/blowjobs så øker hans initativ til å vise og gi kjærlighet og omsorg for kvinnen som igjen gjør at kvinnen føler seg elsket = mer sex. Det er jo normalt å ikke ha lyst på sex like mye etter barn men jeg tror nok det er du som må jobbe med deg selv. Anonymkode: 922fe...ee6
AnonymBruker Skrevet 3. november 2017 #15 Skrevet 3. november 2017 46 minutter siden, AnonymBruker skrev: Som mann behøver man sex fra kvinnen for å føle seg elsket, flink og satt pris på. Når man sier at sex avler sex kan man også si at når mannen får mye god sex/blowjobs så øker hans initativ til å vise og gi kjærlighet og omsorg for kvinnen som igjen gjør at kvinnen føler seg elsket = mer sex. Det er jo normalt å ikke ha lyst på sex like mye etter barn men jeg tror nok det er du som må jobbe med deg selv. Anonymkode: 922fe...ee6 Jo, jeg vet jeg må jobbe med meg selv. Har begynt hos psykolog, så det er en start. Men likevel kjipt når jeg gang på gang må si til typen at jeg ikke vil ha sex for tida... Anonymkode: 60095...efe
oqegic Skrevet 3. november 2017 #16 Skrevet 3. november 2017 8 timer siden, AnonymBruker skrev: For å prøve og være punktlig og ha orden, så får jeg svare i orden av kommentarer; Først og fremst, takk for alle innspill, kommentarer og gode tips og råd! I forhold til hvorfor sex ikke er godt, det vet jeg ikke. Jeg føler det er mer stress og jeg er så sliten for tiden at jeg liksom ikke orker. Når han da spør etter sex, blir jeg lei meg fordi jeg ikke vil, men vet at jeg bør. Sex har periodisk vært godt, men jeg har aldri syntes det har vært så fantastisk som mange skal ha det til å være. Han er den eneste sexpartneren jeg har hatt også, så erfaring med andre har jeg heller ikke. Før jeg ble sammen med han anså jeg meg selv som aseksuell, jeg ville ikke ha sex og for min del så jeg ikke vitsen, men jeg bestemte meg for å prøve og etter et år eller lignende begynte jeg å synes det var helt greit, før dette gjorde det rett og slett vondt. Må også innrømme at følelsene mine for han har kjølnet det siste året. Jeg har foreslått for han flere ganger at vi skulle reist vekk bare vi to, om så bare for en helg, men vi har ikke barnevaktmuligheter eller noen som har hytte. Han er dessuten ikke interessert i å reise vekk fordi han er avhengig av pc og internett (noe han ikke vil innrømme). Sexlivet har aldri vært supert. Jeg har alltid vært sjenert og ikke turt å ta initiativ ganger hvor jeg faktisk kunne tenkt meg å ha sex. Jeg har gjort det noen ganger og det blir bare kleint for begge. Det er nok mulig vi har blitt mer partnere enn kjærester, ja Takk for at du deler dine erfaringer. Jeg må nok bite i det sure eplet og ta full "rens" hos oss. Anonymkode: 60095...efe Fiks det NÅ, snart kan det være for seint å snu. Hør på rådet her oppe fra; mann i forhold som har snudd alt opp ned.
Sphynx Skrevet 4. november 2017 #17 Skrevet 4. november 2017 16 timer siden, AnonymBruker skrev: Nei, liker det ikke Anonymkode: 60095...efe Da kan du umulig gjøre det riktig, for onanering er jo digg Finn fram porno og vibrator
AnonymBruker Skrevet 4. november 2017 #18 Skrevet 4. november 2017 6 timer siden, Sphynx skrev: Da kan du umulig gjøre det riktig, for onanering er jo digg Finn fram porno og vibrator Har prøvd og kan komme av det, men det stopper liksom der. Føler meg ikke "bedre" etterpå eller som om en lettelse er tatt av skuldrene, slik jeg har gjort noen ganger før mens jeg hadde litt sexlyst i hvertfall... Anonymkode: 60095...efe
Rødtoppen Skrevet 7. november 2017 #19 Skrevet 7. november 2017 På 1.11.2017 den 13.18, AnonymBruker skrev: Veldig kjipt, ja her i byen finnes det ikke sexolog og har snakket med samboer om parterapi, men han vil ikke. Vi gir sjelden komplimenter, flørting har aldri skjedd. Kommunikasjon er forholdsvis borte også. Vi kysser maks to ganger i måneden, klemmer skjer maks en gang i uka. Anonymkode: 60095...efe Det høyres ut som at forholdet har gått over til vennskap... Her blir ein nok faktisk nødt til å jobbe. Parterapi hadde nok hjelpt, for virker som dykk treng "verktøya" til å kommunisere. Kanskje begynne i det små med eit kyss når ein reiser på jobb? Korleis sitter de når de f.eks. ser på tv? Kva med å stryke på kvarandre? På ein arm, i nakken? Dykk må rett og slett finne kvarandre igjen trur eg...
AnonymBruker Skrevet 7. november 2017 #20 Skrevet 7. november 2017 1 time siden, Rødtoppen skrev: Det høyres ut som at forholdet har gått over til vennskap... Her blir ein nok faktisk nødt til å jobbe. Parterapi hadde nok hjelpt, for virker som dykk treng "verktøya" til å kommunisere. Kanskje begynne i det små med eit kyss når ein reiser på jobb? Korleis sitter de når de f.eks. ser på tv? Kva med å stryke på kvarandre? På ein arm, i nakken? Dykk må rett og slett finne kvarandre igjen trur eg... Takk for tips. Har kontaktet terapeut, så får vi se når vi får time der. Jeg er sykemeldt og ligger for det meste i senga når han drar på jobb. Tv ser vi ikke på sammen. Han sitter på ene siden av rommet og spiller dataspill, jeg sitter på andre siden og ser mine serier og hekler eller lignende vi har ingen felles interesser innenfor film eller andre ting, så det blir ikke til at vi gjør så mye sammen. Anonymkode: 60095...efe
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå