Dere som går til psykolog

[AnonymBruker]

Kanskje dere med erfaring fra psykologtimer kan hjelpe meg litt? Jeg har gått til samme psykolog i ca 2,5 år, har trengt hjelp etter et alvorlig traume og påfølgende reaksjoner. Så byttet jeg til en ny en (kvinne) for et par måneder siden. Problemet er at jeg synes hun nye er så utrolig formell og ganske "kald" i forhold til hun jeg hadde før. Det føles liksom så utrolig upersonlig og med en skikkelig avstand, hvis jeg prøver å "bånde" litt så føler jeg meg rett og slett avvist av henne. JEg skjønner godt at psykologene ikke er mine venner og kunne aldri tenkt meg å spørre hva de skulle på fritiden, jeg vet vi har et profesjonelt forhold og jeg har ingen interesse av å bli kjent med de privat. Men jeg tenker allikevel at det går an å være personlig og "ekte" selv om man er profesjonell, jeg klarer f eks ikke å vise særlig mye følelser eller gråte når det blir en sånn veldig kald avstand og nærmest ingen empati/omsorg. Jeg vil ikke at psykologen kun skal ta på meg med silkehansker og "dulle" heller, de kan godt være litt strenge. Men jeg føler forsatt at man må ha en viss ekte kontakt i den situasjonen, slik som det er nå føler jeg det er mer som at jeg snakker med advokaten eller regnskapsføreren... hadde dere turt å si ifra om dette? Er redd for at hun skal ta det ille opp om jeg sier hvordan jeg føler det, eller at det er jeg som har feil forventninger til en psykolog. Noen som har tatt opp noe liknende med psykologen sin? Hvordan reagerte de i så fall? Tips mottas med takk :-) 

Anonymkode: 74914...d0d

[AnonymBruker]

Du sier at du vet hun ikke er en venninne, likevel forventer du at hun oppfører seg som en. Forstår ikke folk som må bonde med psykologen og føle at de kjenner hverandre godt før de kan snakke, må du det med ortpeden, tannlegen eller andre profesjonelle? Nei nettopp, det er ikke noe annerledes med en psykolog. 

Anonymkode: 476d0...97c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sier at du vet hun ikke er en venninne, likevel forventer du at hun oppfører seg som en. Forstår ikke folk som må bonde med psykologen og føle at de kjenner hverandre godt før de kan snakke, må du det med ortpeden, tannlegen eller andre profesjonelle? Nei nettopp, det er ikke noe annerledes med en psykolog. 

Anonymkode: 476d0...97c

Eeeh nei ingen behov for det men så har jo de ganske andre oppgaver da... Selv om de jo alle er profesjonelle 

Anonymkode: 74914...d0d

[Skadeskutt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du sier at du vet hun ikke er en venninne, likevel forventer du at hun oppfører seg som en. Forstår ikke folk som må bonde med psykologen og føle at de kjenner hverandre godt før de kan snakke, må du det med ortpeden, tannlegen eller andre profesjonelle? Nei nettopp, det er ikke noe annerledes med en psykolog. 

Anonymkode: 476d0...97c

Jo det er faktisk annerledes med en psykolog. Kjemi mellom behandler og pasient er utrolig viktig for at pasienten skal få noe ut av behandlingen. Det er også derfor man oppfordres til å bytte behandler dersom man opplever at vedkommende ikke er riktig person for en selv. 

Jeg har selv gått til en psykolog hvor det føltes så fryktelig formelt og lite kjemi. Fikk lite eller ingenting ut av å gå til henne. Psykiateren jeg hadde i 6,5 måneder da jeg var innlagt var noe helt annet. Vi hadde veldig god kjemi og han gav av seg selv også slik at det ikke ble sånn kaldt terapeutisk opplegg. Det er ingen som klarer å roe meg ned så godt som det han kan. Han er faglig dyktig, men også en person som gir omsorg og støtte og jeg har aldri vært i tvil om at han bryr seg om meg. Har fått mye mer ut av å ha han som behandler enn psykologen på dps. 

[AnonymBruker]

Min psykolog virket veldig kald den første tiden, samtalen gikk skikkelig dårlig osv. Men med tiden gikk det seg til og hun er den beste jeg har hatt. Jeg ser virkelig at jeg blir bedre av å gå til henne. Gi det litt tid, du er vant til den du hadde før og dere kjente hverandre godt.

Anonymkode: ab0b4...790

[AnonymBruker]

Takk for så gode svar dere :-) Jeg føler egentlig ikke nødvendigvis det er at vi har dårlig kjemi, jeg liker henne sånn helt greit og tror vi kunne kommet godt overens, men det føles mer som at hun har en annen oppfatning av hvor forretningsmessig den settingen skal være enn det jeg har... Hun er jo sånn rundt 60, kanskje det var mer formelt "før i tiden" ? :-P Jeg vet ikke, men jeg har vært hos henne fem ganger nå, mest dobbeltimer... og jeg føler det helt likt som i starten, jeg bare reagerer negativt på akkurat dette, selv om jeg synes hun er veldig flink med all kunnskapen hun har og råd jeg får. Er det totalt "No" å si til henne hvordan jeg føler det? På en fin måte så klart, ikke som i "synes du er så kald" såklart, hehe...

Anonymkode: 74914...d0d

[AnonymBruker]

Du kan jo spørre henne rett ut og forklare at selv om du skjønner at relasjonen mellom terapeut og klient er profesjonell, er du vant til en litt mer personlig tone og synes det er uvant at ting er såpass formelt? Jeg synes du må si i fra. Hun tåler det helt sikkert. Å være ærlig er aldri feil i terapi. 

 

 

Anonymkode: 76b4d...cb9

[AnonymBruker]

Personlig foretrekker jeg at personen er kald, men intelligent. Tomme oppmuntringer og et naivt verdensbilde takler jeg ikke uansett hvor varm behandleren er

Anonymkode: 97c0d...00c

[AnonymBruker]

Jeg synes du helt klart kan snakje med hun om det. 

Kan vel uansett ikke bli noe verre

Anonymkode: c8ae0...82d

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min psykolog virket veldig kald den første tiden, samtalen gikk skikkelig dårlig osv. Men med tiden gikk det seg til og hun er den beste jeg har hatt. Jeg ser virkelig at jeg blir bedre av å gå til henne. Gi det litt tid, du er vant til den du hadde før og dere kjente hverandre godt.

Anonymkode: ab0b4...790

Hvor mye tid gav du det? Litt annerledes, men føler jeg krasjer litt med fastlegen min. Klarer ikke å finne helt ut hva som gjør det heller, men håper å slippe å bytte også, det holder liksom at det finnes en person som har hørt om diverse rare plager. Har lyst til å like han, og skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan gjøre det. Hva gjorde du for å slå deg til ro med personen? Jeg føler av og til at jeg eier problemet, og at det er fordi han er lege, men så er jeg ikke sikker, noen ganger tenker jeg at det er fordi han ikke liker meg, og at jeg merker det litt underbevisst.

Anonymkode: 682d6...95f

[Elaine Marley]

Jeg forstår hva du mener, og tror det handler om hva man har behov for.

Jeg er mest åpen med de som er åpne, varme og som gjerne kan bli litt personlig uten at det blir for mye. Andre igjen liker ikke det, men jeg ville snakket med henne om det. Psykologer er ulike og har ulik tilnærming til pasienter og problemstillinger.

Endret 30. oktober 2017 av Elaine Marley

[AnonymBruker]

Jeg syntes også min psykolog var ganske kald og altfor profesjonell i begynnelsen. Eller egentlig de første par årene (!), før jeg tok mot til meg og sa i fra at jeg syntes det var vanskelig å åpne meg for henne når det føltes som om avstanden mellom oss var så stor. Hun tok det kjempefint og spurte hva hun kunne gjøre annerledes, og hun sa at hun absolutt ikke var "kald" med vilje eller prøvde å virke mystisk på noen måte  

Jeg skjønner jo også selvfølgelig at man ikke skal ha samme forholdet til psykologen som en venninne, men jeg er nødt til å føle at jeg kjenner personen litt og at de gir av seg selv for at jeg skal føle meg trygg nok til å jobbe med de vanskeligste tingene.

Anonymkode: b7a50...daf

[Duff]

Jeg skjønner godt problemet. Jeg forventer heller ikke å finne en god venn i psykologen men at de kan vise at de er mennesker de også ved å kunne smile litt, en liten small talk setning i starte av timen av og til (kommentere været, årstiden eller likn). 

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye tid gav du det? Litt annerledes, men føler jeg krasjer litt med fastlegen min. Klarer ikke å finne helt ut hva som gjør det heller, men håper å slippe å bytte også, det holder liksom at det finnes en person som har hørt om diverse rare plager. Har lyst til å like han, og skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan gjøre det. Hva gjorde du for å slå deg til ro med personen? Jeg føler av og til at jeg eier problemet, og at det er fordi han er lege, men så er jeg ikke sikker, noen ganger tenker jeg at det er fordi han ikke liker meg, og at jeg merker det litt underbevisst.

Anonymkode: 682d6...95f

Det gikk seg gradvis til, men nå er ikke jeg en sånn type som tenkte på å bytte med en gang. Jeg var veldig syk da jeg begynte hos henne, så det var liksom ikke tid og sted for smalltalk. Jeg tenker også at jeg vil at færrest mulig skal vite om mine problemet...

Anonymkode: ab0b4...790

[helledussen]

Jeg forstår hva du mener. Jeg har hatt ulike psykologer men han jeg har nå er profesjonell absolutt men viser følelser. Han kan le, få tårer i øynene og vise sinne når jeg forteller ting. Han kjenner meg godt og kan være direkte men det er ok fordi han stort sett treffer riktig. Og jeg kan si fra om det er noe jeg er uenig i. Det er en trygghet for meg at jeg kan dele det jeg har på hjertet. Det å kunne snakke om det som er vanskelig med en profesjonell har vært veldig viktig for meg. 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, helledussen skrev:

Jeg forstår hva du mener. Jeg har hatt ulike psykologer men han jeg har nå er profesjonell absolutt men viser følelser. Han kan le, få tårer i øynene og vise sinne når jeg forteller ting. Han kjenner meg godt og kan være direkte men det er ok fordi han stort sett treffer riktig. Og jeg kan si fra om det er noe jeg er uenig i. Det er en trygghet for meg at jeg kan dele det jeg har på hjertet. Det å kunne snakke om det som er vanskelig med en profesjonell har vært veldig viktig for meg. 

Så fint at du har funnet en som fungerer så bra for deg! Men dette viser også at det ikke er en fasit for hva som er en bra psykolog. For det du forteller om her hadde jeg hatt store problemer med. Jeg trenger å ikke måtte forholde meg til psykologens følelser og reaksjoner når jeg skal fortelle mine ting. Jeg har alltid måtte ta ansvar for andres følelser så dette hadde forstyrret terapien veldig! 

Anonymkode: ab0b4...790

[helledussen]

Vi er ulike absolutt. Det som fungerer for noen fungerer ikke for andre. Det at psykologen viser følelser reagerte jeg på i begynnelsen men samtidig gjør det psykologen menneskelig. Jeg er vant til det nå og synes det er ok. Viser at han ikke er en maskin. 

[AnonymBruker]

Personlig liker jeg at mine behandlere tør å vise at de er menneske. Tør å vise at det jeg forteller faktisk betyr noe. Tør å gi av seg selv. Det bygger tillitt, som gjør at jeg greier enklere å åpne meg.

Anonymkode: 64969...464