For dere som bor alene / er mye alene -Hva liker dere å gjøre?

[Gjest justcurious]

Jeg gjør mye husarbeid og ser på serier. Det er stort sett det dagene mine består av :/ 

[Gjest padawan]

Spiller litt på datamaskinen, leser og ser filmer eller serier. 

[AnonymBruker]

Jeg bor alene, men hvis det er én ting jeg virkelig hater her i livet så er det å bo alene. Jeg syns det er bare dødstrist og det er helt ubegripelig for meg at noen gjør det frivillig. Eneste grunnen til at jeg bor alene er fordi jeg alltid blir dumpet av dritsekkene jeg har hatt som kjærester og ikke akkurat kan holde noen igjen her mot deres vilje selv om det helt klart ville vært det beste for meg å holde et gisssel for min egen helbreds skyld. Jeg blir livredd av å bo alene. Og jeg vil faktisk bare dø når jeg er alene og sånn har jeg alltid vært. 

Egentlig håper jeg at de idiotpsykologene som aldri har bodd alene selv én eneste dag i hele sitt liv og likefullt sitter å lirer av seg ting som: "først må du lære deg å være lykkelig alene, før du kan ta noen andre inn livet ditt" blir truffet av en svært tung og spiss istapp som raser fra taket på et bygg med mange ensomme og redde mennesker som er sperret alene inne bokser i en by en dag de går hjem fra jobb. For jeg tror ikke på dem. Jeg tror mennesker blir mentalt forstyrret av å bo alene, og syns alt i alt at det er ganske vanvittig å komme med påstander som faktisk er stikk i strid med hele vår natur, mot betaling til og med, som må være bare toppen av frekkhet. Jeg er i alle fall magisk nok aldri spesielt mentalt forstyrret sammen men andre folk, alene kan det derimot holde hardt noen ganger.

Det tar fullstendig livgnisten fra meg å bo alene og får meg til å tenke hver dag: skal jeg bare kjøre denne kniven her ned i pulsåra? Jeg lar jeg være fordi jeg er usikker på hvor smertefullt det er å blø i hjel og er redd for at man angrer når man er for svak til å rope etter hjelp eller noe, men fortsatt lever en god stund til. Dessuten: hvis jeg hadde gjort det ville liket antagelig blitt liggende til naboene merket stanken og etter jeg var blitt halvt spist opp av fluelarver. Selv om jeg ikke vet hvordan folk blir full av laver om det ikke er en eneste spyflue i huset. Jeg liker ikke egentlig å gjøre noe jeg ellers liker når jeg er alene. Jeg blir helt paralysert og klarer ikke finne glede i noen og slår stort sett i hjel tid med virkelighetsflukt i filmer og serier og spiser kun mat for å overleve. Faktisk syns jeg å bo alene bare er et alternativ til å være død. Det er litt  som å være levende begravet. Det tar tid å dø selv om levetiden til de som bor alene er betydelig mye laverer enn for de som bor sammen med noen, og den ventetiden finner jeg ganske så uutholdelig. 

Anonymkode: cbf1a...a64

[Gjest supernova_87]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor alene, men hvis det er én ting jeg virkelig hater her i livet så er det å bo alene. Jeg syns det er bare dødstrist og det er helt ubegripelig for meg at noen gjør det frivillig. Eneste grunnen til at jeg bor alene er fordi jeg alltid blir dumpet av dritsekkene jeg har hatt som kjærester og ikke akkurat kan holde noen igjen her mot deres vilje selv om det helt klart ville vært det beste for meg å holde et gisssel for min egen helbreds skyld. Jeg blir livredd av å bo alene. Og jeg vil faktisk bare dø når jeg er alene og sånn har jeg alltid vært. 

Egentlig håper jeg at de idiotpsykologene som aldri har bodd alene selv én eneste dag i hele sitt liv og likefullt sitter å lirer av seg ting som: "først må du lære deg å være lykkelig alene, før du kan ta noen andre inn livet ditt" blir truffet av en svært tung og spiss istapp som raser fra taket på et bygg med mange ensomme og redde mennesker som er sperret alene inne bokser i en by en dag de går hjem fra jobb. For jeg tror ikke på dem. Jeg tror mennesker blir mentalt forstyrret av å bo alene, og syns alt i alt at det er ganske vanvittig å komme med påstander som faktisk er stikk i strid med hele vår natur, mot betaling til og med, som må være bare toppen av frekkhet. Jeg er i alle fall magisk nok aldri spesielt mentalt forstyrret sammen men andre folk, alene kan det derimot holde hardt noen ganger.

Det tar fullstendig livgnisten fra meg å bo alene og får meg til å tenke hver dag: skal jeg bare kjøre denne kniven her ned i pulsåra? Jeg lar jeg være fordi jeg er usikker på hvor smertefullt det er å blø i hjel og er redd for at man angrer når man er for svak til å rope etter hjelp eller noe, men fortsatt lever en god stund til. Dessuten: hvis jeg hadde gjort det ville liket antagelig blitt liggende til naboene merket stanken og etter jeg var blitt halvt spist opp av fluelarver. Selv om jeg ikke vet hvordan folk blir full av laver om det ikke er en eneste spyflue i huset. Jeg liker ikke egentlig å gjøre noe jeg ellers liker når jeg er alene. Jeg blir helt paralysert og klarer ikke finne glede i noen og slår stort sett i hjel tid med virkelighetsflukt i filmer og serier og spiser kun mat for å overleve. Faktisk syns jeg å bo alene bare er et alternativ til å være død. Det er litt  som å være levende begravet. Det tar tid å dø selv om levetiden til de som bor alene er betydelig mye laverer enn for de som bor sammen med noen, og den ventetiden finner jeg ganske så uutholdelig. 

Anonymkode: cbf1a...a64

Haha! Godt skrevet! Du får finne deg en platonisk romkamerat da? Eller flytte inn i kollektiv. Tror å knivstikke seg selv er ubehagelig, høres ikke verdt det.

Selv elsker jeg å bo alene. Fred og ro når jeg vil! Jeg kan sitte naken i sofaen og lage middag halv 12 om kvelden uten at noen løfter et øyebryn, ingen drikker opp Pepsi maxen mens jeg er borte og det er aldri krangler om idiotiske ting som husarbeid eller "du har alltid så mye besøk, jeg føler jeg ikke kan slappe av i mitt eget hjem". Hadde sikkert vært fint å bo med en kjæreste også etter hvert, men å slippe romkamerater er den største luksusen! Jeg tar meg ofte i å føle meg tilfreds fordi at jeg har hele leiligheten for meg selv. Dette er litt fælt å si men også når jeg har besøk og de (endelig?) drar kjennes det på samme måte som når man slår av kjøkkenvifta. Ahhh, fred og frihet. 

[AnonymBruker]

På 1.11.2017 den 21.54, AnonymBruker skrev:

TS her!

Her var det masse gøye og koselig tips å hente.

Det går mye i studie om dagen, da jeg er en student og er i den mest hektiske perioden av semesteret. Bedre kjent som eksamensperioden. Utenom det så liker jeg å se på fotball, series, gode filmer. Blir mye disney og julefilmer for tiden, da jeg er i litt julestemning.

Bake og lage mat, med musikk i bakgrunnen syns jeg er veldig koselig. Spesielt i høytider som jul, og ellers i litt kalde perioder som høsten/vinteren, da man gjerne holder seg litt mer innendørs. 

Noe av det koseligste jeg vet om, som sikkert høres veldig merkelig og kanskje lite koselig ut for dere, er å faktisk kunne gå ut å ta med en røyk utenfor blokka  mi om natta. Her jeg bor (Bergen), så er det så stille å rolig, det er ett hotell rett ovenfor blokka mi, men seriøst det er et så stille å rolig hotell, med deilig belysning, som lyser gata opp på en fin måte. Det er både husker, benker og blomster her utenfor hos oss på blokka. Man føler seg trygg, å det å nyte en sigarett, imens det er mutters stille og lyst uansett på døgnet, er så deilig. Virkelig noe av det beste jeg vet om, jeg personlig bruker de 4-5 minuttene ute på å reflektere over livet, nyte stillheten og bare være takknemlig for absolutt alt her i livet.

Jeg står på mine egne bein, er frisk, studerer, har en fremtid i vente, koser meg i både selskap med andre og i aleneselskap. Ja, dette er ting man virkelig bør og skal sette pris på. 

Lage en kopp kaffe og nyte det i aleneselskap er også veldig koselig, gjerne lese en god bok eller faktisk drive med et puslespill, er faktisk også ganske gøy å spennende. 

Det å bo alene vil mange si høres utrolig kjedelig ut, og at man i lengden sikkert blir lei osv. Faktisk så syns jeg at det er veldig koselig. Jeg liker å kunne gjøre ting i min tempo, og kunne ha muligheten til å gjøre ting akkurat som jeg vil. Jeg syns det er koselig, og jeg tenker, det blir bare kjedelig hvis du selv gjør det om til det:)

Anonymkode: 58f1f...694

Som å lese om meg selv:-). Meget godt skrevet.

Er ufør og setter pris på alt rundt meg, spes de små tingene. Er alene og koser meg. Har mange venner da, men i leiligheten bor jeg for meg selv. Elsker det og kommer ikke til å forandre på det:-)

Anonymkode: a537a...8db

[AnonymBruker]

På 3.11.2017 den 11.21, AnonymBruker skrev:

Jeg bor alene, men hvis det er én ting jeg virkelig hater her i livet så er det å bo alene. Jeg syns det er bare dødstrist og det er helt ubegripelig for meg at noen gjør det frivillig. Eneste grunnen til at jeg bor alene er fordi jeg alltid blir dumpet av dritsekkene jeg har hatt som kjærester og ikke akkurat kan holde noen igjen her mot deres vilje selv om det helt klart ville vært det beste for meg å holde et gisssel for min egen helbreds skyld. Jeg blir livredd av å bo alene. Og jeg vil faktisk bare dø når jeg er alene og sånn har jeg alltid vært. 

Egentlig håper jeg at de idiotpsykologene som aldri har bodd alene selv én eneste dag i hele sitt liv og likefullt sitter å lirer av seg ting som: "først må du lære deg å være lykkelig alene, før du kan ta noen andre inn livet ditt" blir truffet av en svært tung og spiss istapp som raser fra taket på et bygg med mange ensomme og redde mennesker som er sperret alene inne bokser i en by en dag de går hjem fra jobb. For jeg tror ikke på dem. Jeg tror mennesker blir mentalt forstyrret av å bo alene, og syns alt i alt at det er ganske vanvittig å komme med påstander som faktisk er stikk i strid med hele vår natur, mot betaling til og med, som må være bare toppen av frekkhet. Jeg er i alle fall magisk nok aldri spesielt mentalt forstyrret sammen men andre folk, alene kan det derimot holde hardt noen ganger.

Det tar fullstendig livgnisten fra meg å bo alene og får meg til å tenke hver dag: skal jeg bare kjøre denne kniven her ned i pulsåra? Jeg lar jeg være fordi jeg er usikker på hvor smertefullt det er å blø i hjel og er redd for at man angrer når man er for svak til å rope etter hjelp eller noe, men fortsatt lever en god stund til. Dessuten: hvis jeg hadde gjort det ville liket antagelig blitt liggende til naboene merket stanken og etter jeg var blitt halvt spist opp av fluelarver. Selv om jeg ikke vet hvordan folk blir full av laver om det ikke er en eneste spyflue i huset. Jeg liker ikke egentlig å gjøre noe jeg ellers liker når jeg er alene. Jeg blir helt paralysert og klarer ikke finne glede i noen og slår stort sett i hjel tid med virkelighetsflukt i filmer og serier og spiser kun mat for å overleve. Faktisk syns jeg å bo alene bare er et alternativ til å være død. Det er litt  som å være levende begravet. Det tar tid å dø selv om levetiden til de som bor alene er betydelig mye laverer enn for de som bor sammen med noen, og den ventetiden finner jeg ganske så uutholdelig. 

Anonymkode: cbf1a...a64

Min rake motsetning:-)

Anonymkode: a537a...8db

[Minlillesky]

På 31.10.2017 den 0.19, AnonymBruker skrev:

Se på film/serier, spille PC-spill, lage mat, spise maten, organisere (jeg elsker å organisere), vervarbeid, surfe på nettet etc. Jeg hater å rydde/vaske, men siden jeg liker orden og et rent hjem er dette dessverre prisen jeg må betale for å få det slik. Det mest herlige er jo selvsagt å komme ut av en varm dusj, dynke seg ned i en varm morgenkåpe og sette seg ned med en film/serie med en god middag eller varm sjokolade mens sengen med rent sengetøy venter. Boligen er nyvasket og all skittentøyet er vasket. Dette er selve definisjonen av velbehag (for en student vel og merke). 

Nå er jeg jo en introvert person som lader opp når jeg er alene. Jeg liker sosiale aktiviteter i helgene i blant, men jeg setter veldig pris på helgene jeg har helt for meg selv. To dager med bare meg-tid. Siden jeg er student som ikke tar fri i helgene blir det jo en del jobbing med det, men det er gjerne mer hyggelesing, med mindre jeg har en tidsfrist jeg må forholde meg til som er farlig nærme. 

Anonymkode: e89f4...b5a

Jeg er og introvert. De helgene jeg har barnefri, blir brukt til bøker, strikking, gå turer, cafetur, og andre ting som jeg kan finne på alene. 

[AnonymBruker]

Deltar på forskjellige spørreundersøkelser eller andre ting, for eksempel hos nettsteder som Kupong Kode eller You Gov. Det kan ta temmelig lang tid da, men etterhvert tjener man opp en del "poeng" og gavekort. Så etter en stund kan jeg kjøpe for eksempel bøker, dataspill eller andre ting som jeg har lyst på...             

 

Anonymkode: 6b257...115

[oqegic]

På 3.11.2017 den 11.21, AnonymBruker skrev:

Jeg bor alene, men hvis det er én ting jeg virkelig hater her i livet så er det å bo alene. Jeg syns det er bare dødstrist og det er helt ubegripelig for meg at noen gjør det frivillig. Eneste grunnen til at jeg bor alene er fordi jeg alltid blir dumpet av dritsekkene jeg har hatt som kjærester og ikke akkurat kan holde noen igjen her mot deres vilje selv om det helt klart ville vært det beste for meg å holde et gisssel for min egen helbreds skyld. Jeg blir livredd av å bo alene. Og jeg vil faktisk bare dø når jeg er alene og sånn har jeg alltid vært. 

Egentlig håper jeg at de idiotpsykologene som aldri har bodd alene selv én eneste dag i hele sitt liv og likefullt sitter å lirer av seg ting som: "først må du lære deg å være lykkelig alene, før du kan ta noen andre inn livet ditt" blir truffet av en svært tung og spiss istapp som raser fra taket på et bygg med mange ensomme og redde mennesker som er sperret alene inne bokser i en by en dag de går hjem fra jobb. For jeg tror ikke på dem. Jeg tror mennesker blir mentalt forstyrret av å bo alene, og syns alt i alt at det er ganske vanvittig å komme med påstander som faktisk er stikk i strid med hele vår natur, mot betaling til og med, som må være bare toppen av frekkhet. Jeg er i alle fall magisk nok aldri spesielt mentalt forstyrret sammen men andre folk, alene kan det derimot holde hardt noen ganger.

Det tar fullstendig livgnisten fra meg å bo alene og får meg til å tenke hver dag: skal jeg bare kjøre denne kniven her ned i pulsåra? Jeg lar jeg være fordi jeg er usikker på hvor smertefullt det er å blø i hjel og er redd for at man angrer når man er for svak til å rope etter hjelp eller noe, men fortsatt lever en god stund til. Dessuten: hvis jeg hadde gjort det ville liket antagelig blitt liggende til naboene merket stanken og etter jeg var blitt halvt spist opp av fluelarver. Selv om jeg ikke vet hvordan folk blir full av laver om det ikke er en eneste spyflue i huset. Jeg liker ikke egentlig å gjøre noe jeg ellers liker når jeg er alene. Jeg blir helt paralysert og klarer ikke finne glede i noen og slår stort sett i hjel tid med virkelighetsflukt i filmer og serier og spiser kun mat for å overleve. Faktisk syns jeg å bo alene bare er et alternativ til å være død. Det er litt  som å være levende begravet. Det tar tid å dø selv om levetiden til de som bor alene er betydelig mye laverer enn for de som bor sammen med noen, og den ventetiden finner jeg ganske så uutholdelig. 

Anonymkode: cbf1a...a64

Å så enig eg er! Hater å være alene! Du beskriver det akkuatt presis som det er!!! Finner ikke glede i noe eg, heilt meiningslaust alt.