Tvinges til ufør?

[AnonymBruker]

Kan man tvinge noen til å bli ufør? 

Broren min tror at han klarer seg, men han gjør ikke det. Han har det siste året vært sykemeldt mange ganger, og jeg skjønner ikke at jobben eller legen ikke har tatt det opp med ham.. Han har bare 50% stilling, men inn i mellom har han også fått ulønnet permisjon fra jobben fordi han har bedt om det når han ikke har villet få sykemelding fra legen. 

Når han er dårligst så klarer han så vidt å ta vare på seg selv, og etter jobb er han ofte så sliten at han ikke gjør annet enn å stirre i veggen eller sove. 

Han har siden han var 15-16 år (han er nå 25) slitt psykisk og han er generelt litt fjern. Han bor heldigvis i samme by som foreldrene våre, og jeg, så vi er ofte innom ham og passer på at ting er som de skal, passer på at han spiser, osv. 

Jeg merker at foreldrene våre er slitne av å bekymre seg over ham, og jeg merker jo selv at det alltid ligger baki der å murrer. 

Er det mulig å feks be om en samtale med legen eller psykologen hans og fortelle hvordan ting virkelig er? Jeg er nemlig ganske sikker på at han ikke forteller helt hvordan realiteten er, siden han alltid bagatelliserer problemene sine og hvordan han faktisk fungerer i hverdagen. 

Han er jo voksen og skal bestemme selv, men det er ikke alltid alle som klarer å være like voksne selv om alderen skulle tilsi det.. 

Anonymkode: c3dac...7e3

[AnonymBruker]

?

Anonymkode: c3dac...7e3

[Duff]

Han kan ikke tvinges til ufør. Psykologen kommer sannsynligvis ikke til å ville snakke med deg med mindre din bror selv ber om det. Iom han har en liten jobb og går til behandling så er det godt mulig prosessen med ufør er i gang uten at du vet noe. Selv om vi ser mye som pårørende er det allikevel mye vi ikke vet. 

[AnonymBruker]

Har du snakket med broren din om dette? Kanskje du, og mor og far skal snakke med han om det først. Så lenge han ikke er umyndiggjort, så er det et lite overgrep å snakke med hans behandlere bak hans rygg, uten svært god grunn. Uansett må han gå gjennom en langvarig prosess med behandling og utprøving hos NAV for å vurdere uføretrygd.

Anonymkode: 96d5a...10e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Duff skrev:

Han kan ikke tvinges til ufør. Psykologen kommer sannsynligvis ikke til å ville snakke med deg med mindre din bror selv ber om det. Iom han har en liten jobb og går til behandling så er det godt mulig prosessen med ufør er i gang uten at du vet noe. Selv om vi ser mye som pårørende er det allikevel mye vi ikke vet. 

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du snakket med broren din om dette? Kanskje du, og mor og far skal snakke med han om det først. Så lenge han ikke er umyndiggjort, så er det et lite overgrep å snakke med hans behandlere bak hans rygg, uten svært god grunn. Uansett må han gå gjennom en langvarig prosess med behandling og utprøving hos NAV for å vurdere uføretrygd.

Anonymkode: 96d5a...10e

Jeg har prøvd å snakke med ham om det, men han sier bare at det går fint og at han klarer det, men sannheten er at han ikke gjør det. Både jeg og foreldrene våre kjøper inn mat til ham, og av og til lager vi den også, vasker til ham, osv fordi han ikke klarer å gjøre det selv. Han tror han klarer seg, men den eneste grunnen til at han gjør det er at vi er der og passer på ham. Og for all del, han er broren min og jeg er veldig glad i ham, så jeg har ikke hjerte til annet. Men det hadde kanskje vært bedre om vi ikke hjalp han en stund slik at han kunne innse problemet, selv om jeg ikke er sikker på om han ville gjort det da heller.. 

Anonymkode: c3dac...7e3

[AnonymBruker]

3 hours ago, Duff said:

Han kan ikke tvinges til ufør. Psykologen kommer sannsynligvis ikke til å ville snakke med deg med mindre din bror selv ber om det. Iom han har en liten jobb og går til behandling så er det godt mulig prosessen med ufør er i gang uten at du vet noe. Selv om vi ser mye som pårørende er det allikevel mye vi ikke vet. 

Men nå er det faktisk slik at enkelte mennesker tror de kan og klarer mer enn de kan, og disse vil noenganger underdrive problemene sine hos legen eller psykolog

Anonymkode: a7e65...c94

[Gjest Coolaid]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan man tvinge noen til å bli ufør? 

Broren min tror at han klarer seg, men han gjør ikke det. Han har det siste året vært sykemeldt mange ganger, og jeg skjønner ikke at jobben eller legen ikke har tatt det opp med ham.. Han har bare 50% stilling, men inn i mellom har han også fått ulønnet permisjon fra jobben fordi han har bedt om det når han ikke har villet få sykemelding fra legen. 

Når han er dårligst så klarer han så vidt å ta vare på seg selv, og etter jobb er han ofte så sliten at han ikke gjør annet enn å stirre i veggen eller sove. 

Han har siden han var 15-16 år (han er nå 25) slitt psykisk og han er generelt litt fjern. Han bor heldigvis i samme by som foreldrene våre, og jeg, så vi er ofte innom ham og passer på at ting er som de skal, passer på at han spiser, osv. 

Jeg merker at foreldrene våre er slitne av å bekymre seg over ham, og jeg merker jo selv at det alltid ligger baki der å murrer. 

Er det mulig å feks be om en samtale med legen eller psykologen hans og fortelle hvordan ting virkelig er? Jeg er nemlig ganske sikker på at han ikke forteller helt hvordan realiteten er, siden han alltid bagatelliserer problemene sine og hvordan han faktisk fungerer i hverdagen. 

Han er jo voksen og skal bestemme selv, men det er ikke alltid alle som klarer å være like voksne selv om alderen skulle tilsi det.. 

Anonymkode: c3dac...7e3

Broren din er en voksen mann. Du har dessverre ingen mulighet til å diskuterer hans helseopplysninger med hans behandlere uten din brors samtykke. Det du kan gjøre, som ingen kan nekte deg, er å sende en bekymring melding til legen og psykolog og håpe at de leser den. 

Du vet ingenting om hvordan lege og psykolog behandler din bror - det er langt fra sikkert at han trenger å bli ufør. For alt det du vet så kan han være 100% arbeidsfør om en stund. Flott at du har lyst å hjelpe broren din. Det du kan gjøre er støtte ham for den fine fyren han er. Velg å være et avbrekk i hverdagen for ham, bare vær sammen av og til. Det kan hjelpe uendelig mye.  

 

[Duff]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men nå er det faktisk slik at enkelte mennesker tror de kan og klarer mer enn de kan, og disse vil noenganger underdrive problemene sine hos legen eller psykolog

Anonymkode: a7e65...c94

Men uansett kan ikke familien gå inn og tvinge han til å bli ufør.

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

 

Jeg har prøvd å snakke med ham om det, men han sier bare at det går fint og at han klarer det, men sannheten er at han ikke gjør det. Både jeg og foreldrene våre kjøper inn mat til ham, og av og til lager vi den også, vasker til ham, osv fordi han ikke klarer å gjøre det selv. Han tror han klarer seg, men den eneste grunnen til at han gjør det er at vi er der og passer på ham. Og for all del, han er broren min og jeg er veldig glad i ham, så jeg har ikke hjerte til annet. Men det hadde kanskje vært bedre om vi ikke hjalp han en stund slik at han kunne innse problemet, selv om jeg ikke er sikker på om han ville gjort det da heller.. 

Anonymkode: c3dac...7e3

Hva med å foreslå at han søker om hjemmehjelp, hvis det er sånn at dere behøver litt avlastning?

Anonymkode: afcfb...768

[QueenOfTheSidewalk]

Bekymringmelding kan jo sendes. Eller så kan du prøve å få kontakt med fastlegen hans og forklare situasjonen.

Skulle likt å visst hvordan dette går, stakkars han får ikke den hjelpen han trenger, men det er kanskje hans egen skyld.

Endret 25. oktober 2017 av Evilposelos

[AnonymBruker]

10 timer siden, Evilposelos skrev:

Bekymringmelding kan jo sendes. Eller så kan du prøve å få kontakt med fastlegen hans og forklare situasjonen.

Skulle likt å visst hvordan dette går, stakkars han får ikke den hjelpen han trenger, men det er kanskje hans egen skyld.

Ja, det var det jeg tenkte. Å bestille en time hos fastlegen hans og fortelle hvordan situasjonen er. Legen trenger jo ikke å si noe tilbake, så det handler ikke om taushetsplikt, men jeg vet ikke om leger tar seg tid til sånt? Er redd for at bare et brev ikke blir tatt seriøst nok.. 

 

Anonymkode: c3dac...7e3

[Duff]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det var det jeg tenkte. Å bestille en time hos fastlegen hans og fortelle hvordan situasjonen er. Legen trenger jo ikke å si noe tilbake, så det handler ikke om taushetsplikt, men jeg vet ikke om leger tar seg tid til sånt? Er redd for at bare et brev ikke blir tatt seriøst nok.. 

 

Anonymkode: c3dac...7e3

Det blir notert i journalen hans at du har snakket med legen og han vil se det hvis han ber om innsyn. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Duff skrev:

Det blir notert i journalen hans at du har snakket med legen og han vil se det hvis han ber om innsyn. 

Det gjør jo ikke noe at broren min ser det. Hvis jeg bestemmer meg for å snakke med legen hans kommer jeg til å si ifra til ham først. 

Anonymkode: c3dac...7e3

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør jo ikke noe at broren min ser det. Hvis jeg bestemmer meg for å snakke med legen hans kommer jeg til å si ifra til ham først. 

Anonymkode: c3dac...7e3

Da synes jeg at du skal diskutere det med broren din.

I tillegg bør dere slutte å hjelpe han med alt, slik at han må lære å gjøre ting selv. For han lærer jo faktisk ikke det, så lenge dere rundt stepper inn for å opprettholde standarden dere mener han skal ha. Det er ganske mange single menn som sløver med både mat og husstell. Når de blir sultne nok, så finner de en bensinstasjon eller McDonalds å kjøpe seg mat av. 

Anonymkode: 96d5a...10e

[AnonymBruker]

Du må ikke undervurdere hvor viktig det er å ha noe å drive med, å ha kollegaer, et sted å gå, å føle at man har en plass og en mening i samfunnet. Å sitte hjemme og glo i veggen er virkelig ikke noe å ønske for andre, og det er ikke sikkert at dere vil bekymre dere noe mindre for han om han får uføretrygd. Kanskje han blir mindre sliten, men vil han ha det bedre?

Du tenker kanskje at hvis han slutter å jobbe så vil han begynne å vaske hjemme og lage sin egen mat. Men dersom hovedproblemet hans er at han sliter psykisk er det ikke sikkert at han blir noe "flinkere" til disse oppgavene av å slutte i jobben. Det kan være veldig tøft psykisk å bli uføretrygdet, særlig hvis man ikke ønsker det selv.

Anonymkode: afcfb...768

[Duff]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du må ikke undervurdere hvor viktig det er å ha noe å drive med, å ha kollegaer, et sted å gå, å føle at man har en plass og en mening i samfunnet. Å sitte hjemme og glo i veggen er virkelig ikke noe å ønske for andre, og det er ikke sikkert at dere vil bekymre dere noe mindre for han om han får uføretrygd. Kanskje han blir mindre sliten, men vil han ha det bedre?

Du tenker kanskje at hvis han slutter å jobbe så vil han begynne å vaske hjemme og lage sin egen mat. Men dersom hovedproblemet hans er at han sliter psykisk er det ikke sikkert at han blir noe "flinkere" til disse oppgavene av å slutte i jobben. Det kan være veldig tøft psykisk å bli uføretrygdet, særlig hvis man ikke ønsker det selv.

Anonymkode: afcfb...768

Spot on.