Singel og venneløs i midten av 30 årene.

[AnonymBruker]

Flere som er i samme situasjon? 

Man tenker mye negative tanker når man er i en slik situasjon: "hva er galt med meg"?, "er jeg mindre verdt en andre?", "hvorfor  får alle andre det til, men ikke jeg?", "Kanskje jeg rett og slett er dum?" osv. Og etter all sannsynlighet, så er det etter eller annet "GALT" med MEG, siden jeg er venneløs og evig singel. Er kanskje ikke verdensmester sånn sosialt, men jeg har vell også  noen gode sider(tror jeg). Utseendet mitt er ganske normalt, så vidt jeg vet. Vi lever jo i verden hvor trynefaktoren og sosial status har veldig mye å si, etter hva jeg har forstått!

Jeg kan jo prøve å finne likesinnet, via klubber osv. innenfor min hobby, men føler at det er vanskelig å finne mennesker man "passer" sammen med. Jeg er vell ikke den typen som lett får venner og nye bekjentskap, selv om jeg kan være er veldig åpen og lett å snakke med. Kanskje jeg har litt sosial angst, men dette tror jeg varierer etter dagsformen.

Og forresten, jeg er en mann og ikke en kvinne

Anonymkode: 795ae...d25

[AnonymBruker]

Kanskje ikke helt venneløs, men jeg har ingen sosiale antenner og er ganske overbevist om at det er noe galt med meg, duger det?

Anonymkode: 38f48...6a7

[AnonymBruker]

Er det ikke litt tiden vi lever i?

Jeg er i samme situasjon men har venner. Grunnen til at jeg er mye alene er fordi vennene mine er i forhold og har barn, dermed fanges de i tidsklemma i større grad enn meg. Og det forstår jeg. Så jeg er alene men ikke ensom. Kan det være "problemet" ditt også? At det er ikke noe galt med hverken deg eller noen andre, men "de andre" har bare ikke tid lengre. Jeg merker det jo selv også, at jobb, husarbeid, trening, tid i naturen, tid med familien (mamma, pappa og søsken) krever mye tid. De som har barn må ha det ellevilt travelt, tenker jeg.

Jeg syns du ikke skal ta det personlig at du er mye alene i allefall. For all del, prøv å gjør noe med det, men ikke bli lei deg. VI er mange i samme båt

Anonymkode: b4de6...d6d

[AnonymBruker]

Er problemet at du får avslag av damer og potensielle venner eller at du ikke tør å spørre folk om de vil finne på noe med deg?

Selv har jeg sosial angst og derfor er jeg mye alene. 

Anonymkode: 92b79...896

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke litt tiden vi lever i?

Jeg er i samme situasjon men har venner. Grunnen til at jeg er mye alene er fordi vennene mine er i forhold og har barn, dermed fanges de i tidsklemma i større grad enn meg. Og det forstår jeg. Så jeg er alene men ikke ensom. Kan det være "problemet" ditt også? At det er ikke noe galt med hverken deg eller noen andre, men "de andre" har bare ikke tid lengre. Jeg merker det jo selv også, at jobb, husarbeid, trening, tid i naturen, tid med familien (mamma, pappa og søsken) krever mye tid. De som har barn må ha det ellevilt travelt, tenker jeg.

Jeg syns du ikke skal ta det personlig at du er mye alene i allefall. For all del, prøv å gjør noe med det, men ikke bli lei deg. VI er mange i samme båt

Anonymkode: b4de6...d6d

Problemet er at jeg ikke har noe valg, jeg har rett og slett ingen venner jeg kan kontakte. Eller har en, som fortsatt er singel. Men vi har egentlig ikke så mye til felles, så vennskapet er ikke helt idealt eller sunt. Og så er det ALLTID jeg som må ta kontakt, så det sier vell sitt.

Pgr. av dette så føler jeg meg ofte ensom. Har egentlig vært slik i store deler av oppveksten, men verre nå som man er blitt eldre. Føler presset til å etablere seg og få egen familie. Siste jeg ønsker er å ende opp som en ensom bitter mann, som føler at han ikke har oppnådd noe med livet og angrer på valgene han har tatt. Men må jo ærlig innrømme at ting ikke ser så lovende ut for meg, eller i hvert fall slik jeg føler det!

Anonymkode: 795ae...d25

[AnonymBruker]

Samme situasjon her, og jeg har for så vidt egentlig bare gitt opp. Vier heller bare mest mulig tid til jobben i stedet, så har jeg i det minste noe annet enn ensomheten å bruke tankene på.

Anonymkode: f732a...c1c

[AnonymBruker]

Tenk om det kunne finnes et slags krisesenter man kunne oppsøke og bo i for en periode, sammen med andre i samme situasjon? 

Anonymkode: c6992...865

[AnonymBruker]

Jeg hadde det akkurat sånn. Jeg hadde én venninne, som jeg strengt tatt ikke likte så godt, men mødrene våre er barndomsvenner og vi er jevngamle, så da har det på en måte blitt litt fremtvunget at vi også skal være venner. 

Jeg traff han som nå er mannen min på nettet da jeg var 33  Jeg har fremdeles bare denne ene venninnen, men nå har jeg bestevenn og kjæreste i ett  

Jeg prøvde å få venner ved å gå på aktiviteter, men det ble aldri noen jeg klaffet med såpass at vi ble venner. Jeg har prøvd aktivitetsvenner.no, og traff et par stk derfra. Hun ene viste seg å bare ville låne penger av meg, et særdeles stort beløp til og med... Hun andre klaffet jeg ikke med, hun var alt for intens og voldsom, og hadde i tillegg noen lite sjarmerende meninger om ting og tang. 

Så jeg har ikke noen råd om hvordan få venner, for det er jeg tydeligvis ikke flink til i det hele tatt  Men kan ihvertfall anbefale nettet for å finne kjærleiken. 

Anonymkode: 48d8a...74d

[Elaine Marley]

Å finne venner i voksen alder er ikke alltid like lett. Nå har jeg sosial angst, så det gjør det ikke lettere, og jeg har noen bekjente. Men ikke venner. 

Mine sosiale ferdigheter er ikke så gode, og det er heller ikke så ofte jeg klaffer med noen eller er det en unnskyldning jeg kanskje bruker fordi det er vanskelig å slippe noen inn på meg. 

Jeg har egentlig mer tro på at jeg skal finne kjærligheten enn at jeg skal finne meg venner. 

[potetstappe]

Det er nok den sosiale angsten/sjenanse det står på og ikke de sosiale ferdighetene. Skal ganske mye til før man har så dårlige sosiale ferdigheter at man  ikke klarer å ha venner, men skal ikke så mye sjenanse til før man sliter med å få venner.  Spesielt i voksen alder hvor man må ta mer initiativ selv. 

Endret 24. oktober 2017 av potetstappe

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde det akkurat sånn. Jeg hadde én venninne, som jeg strengt tatt ikke likte så godt, men mødrene våre er barndomsvenner og vi er jevngamle, så da har det på en måte blitt litt fremtvunget at vi også skal være venner. 

Jeg traff han som nå er mannen min på nettet da jeg var 33  Jeg har fremdeles bare denne ene venninnen, men nå har jeg bestevenn og kjæreste i ett  

Jeg prøvde å få venner ved å gå på aktiviteter, men det ble aldri noen jeg klaffet med såpass at vi ble venner. Jeg har prøvd aktivitetsvenner.no, og traff et par stk derfra. Hun ene viste seg å bare ville låne penger av meg, et særdeles stort beløp til og med... Hun andre klaffet jeg ikke med, hun var alt for intens og voldsom, og hadde i tillegg noen lite sjarmerende meninger om ting og tang. 

Så jeg har ikke noen råd om hvordan få venner, for det er jeg tydeligvis ikke flink til i det hele tatt  Men kan ihvertfall anbefale nettet for å finne kjærleiken. 

Anonymkode: 48d8a...74d

Kjære deg, hyggelig at du fant kjærligheten på nettet, men da vill jeg gjerne opplyse deg  om at det nesten er en umulig oppgave for en helt normal mann, med en helt normal jobb, som meg. Kunne ønske dere kvinner hadde forstått hvor vanskelig nettdating kan være for oss "normale" mannfolk. Makan til lite intiativrike og tafatte kvinner har jeg aldri opplevd før!! Og jeg ser faktisk helt allright ut og viser normal høflighet. Blitt noe dates, men da etter mye "arbeid" fra min side. Får mange match på tinder, men å få til en skikkelig samtale er nesten en umulig oppgave. Jenter der virker ikke særlig interessert i å bli kjent, med andre ord? Også prøvd møteplassen, samme greia der! 

Anonymkode: 795ae...d25

[AnonymBruker]

Hva med å prøve med noe frivillig arbeid, som Røde Kors? Der er det mange hyggelige og oppegående folk, som ofte har litt bedre ting å gjøre enn å henge på Tinder, hvis du skjønner hva jeg mener. Føler at denne typen mennesker er litt mindre overfladiske, og litt mer åpne for å se hvert menneske for hva det er. Kanskje du kan møte nye venner, og utvide den sosiale kretsen derfra? 

 

Anonymkode: 7def5...1c3

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, hyggelig at du fant kjærligheten på nettet, men da vill jeg gjerne opplyse deg  om at det nesten er en umulig oppgave for en helt normal mann, med en helt normal jobb, som meg. Kunne ønske dere kvinner hadde forstått hvor vanskelig nettdating kan være for oss "normale" mannfolk. Makan til lite intiativrike og tafatte kvinner har jeg aldri opplevd før!! Og jeg ser faktisk helt allright ut og viser normal høflighet. Blitt noe dates, men da etter mye "arbeid" fra min side. Får mange match på tinder, men å få til en skikkelig samtale er nesten en umulig oppgave. Jenter der virker ikke særlig interessert i å bli kjent, med andre ord? Også prøvd møteplassen, samme greia der! 

Anonymkode: 795ae...d25

Mannen min er faktsik en helt normal mann, med helt normal jobb, og han fant da tydeligvis kjærleiken på nettet  Nemlig meg. 

Og det var JEG som tok kontakt med ham, ikke omvendt... Det var jeg som sendte første melding, og det var jeg som initiativ til første møte irl. 

Så nå sutrer du rett og slett noe voldsomt. Det er plenty av mannfolk som finner kjærleiken på nettet, på sakkurat samme måte som kvinner. Helt uten at de er eksepsjonelt pen eller rik. Mannen min er sjeløyd, bruker colabunnbriller, og er en spinkel liten datanerd, som tjener mindre enn meg, og likevel har han altså fått napp. 

Og jeg er faktisk eldre enn ham, og hadde vært adskillig lengre på nettdating. Så det var altså jeg av oss to som hadde slitt lengst med å finne meg noen. Blir temmelig oppgitt av offerrollen sutremenn påtar seg. Buhuu, det er så synd på oss, alle damer er så slemme og vil bare ha pene og rike menn.. Nei tenk, men vi vil ha menn og ikke sutregutter. 

Anonymkode: 48d8a...74d

[BerntHulken]

På 24.10.2017 den 17.15, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, hyggelig at du fant kjærligheten på nettet, men da vill jeg gjerne opplyse deg  om at det nesten er en umulig oppgave for en helt normal mann, med en helt normal jobb, som meg. Kunne ønske dere kvinner hadde forstått hvor vanskelig nettdating kan være for oss "normale" mannfolk. Makan til lite intiativrike og tafatte kvinner har jeg aldri opplevd før!! Og jeg ser faktisk helt allright ut og viser normal høflighet. Blitt noe dates, men da etter mye "arbeid" fra min side. Får mange match på tinder, men å få til en skikkelig samtale er nesten en umulig oppgave. Jenter der virker ikke særlig interessert i å bli kjent, med andre ord? Også prøvd møteplassen, samme greia der! 

Anonymkode: 795ae...d25

Har du prøvd den underlige, lille plassen kalt "verden"? Trynefaktor vil alltid være mest problematisk på nettet.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min er faktsik en helt normal mann, med helt normal jobb, og han fant da tydeligvis kjærleiken på nettet  Nemlig meg. 

Og det var JEG som tok kontakt med ham, ikke omvendt... Det var jeg som sendte første melding, og det var jeg som initiativ til første møte irl. 

Så nå sutrer du rett og slett noe voldsomt. Det er plenty av mannfolk som finner kjærleiken på nettet, på sakkurat samme måte som kvinner. Helt uten at de er eksepsjonelt pen eller rik. Mannen min er sjeløyd, bruker colabunnbriller, og er en spinkel liten datanerd, som tjener mindre enn meg, og likevel har han altså fått napp. 

Og jeg er faktisk eldre enn ham, og hadde vært adskillig lengre på nettdating. Så det var altså jeg av oss to som hadde slitt lengst med å finne meg noen. Blir temmelig oppgitt av offerrollen sutremenn påtar seg. Buhuu, det er så synd på oss, alle damer er så slemme og vil bare ha pene og rike menn.. Nei tenk, men vi vil ha menn og ikke sutregutter. 

Anonymkode: 48d8a...74d

Vær så snill, les innlegget mitt engang til! Jeg sutrer ikke, det er bare fakta og mine erfaringer etter å ha prøvd nettdating av og på i flere år. Mulig du er unntaket, men jeg snakket generelt her. Handler ikke om hva akkurat DU gjorde for å bli kjent med mannen din.

Men forventer som sagt ikke at noen kvinner skal forstå hvor vanskelig det kan være med nettdating for mannfolk, siden dere kvinner stort sett får flere forespørsler om dagen, så lenge dere ser normale eller bra ut. Tviler heller ikke på at uattraktive kvinner også får en del forespørsler, siden(som sagt flere ganger her inne tidligere) menn er villig til å gå ned i standard.

Anonymkode: 795ae...d25

[WubWub]

Ja jeg har det slik men jeg henger ikke med hodet av den grunn. Det gjelder gjøre det beste ut av den situasjonen man lever i

[AnonymBruker]

Visste dette kom til å bli en sånn tråd. Starter sympatisk, later som om han genuint ønsker råd og støtte, så viser det seg at han bare hadde lyst til å skylde på damer, gi oss all makt og trykke menn ned i grøfta ved å få de til å høres survete og stakkarslige ut. Så lei, så lei. Vi sjønner poenget nå, kvinner har alt makt, vi er best i alt, vi bestemmer det hele, vi bader i menn og kuk, og gutter er tapere som ikke får til noe som helst.

Anonymkode: 105b1...e65

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vær så snill, les innlegget mitt engang til! Jeg sutrer ikke, det er bare fakta og mine erfaringer etter å ha prøvd nettdating av og på i flere år. Mulig du er unntaket, men jeg snakket generelt her. Handler ikke om hva akkurat DU gjorde for å bli kjent med mannen din.

Men forventer som sagt ikke at noen kvinner skal forstå hvor vanskelig det kan være med nettdating for mannfolk, siden dere kvinner stort sett får flere forespørsler om dagen, så lenge dere ser normale eller bra ut. Tviler heller ikke på at uattraktive kvinner også får en del forespørsler, siden(som sagt flere ganger her inne tidligere) menn er villig til å gå ned i standard.

Anonymkode: 795ae...d25

Etter dette og ditt nest siste innlegg forsvant en del av sympatien min. Du fremstår som en som synes synd på deg selv og skylder på andre - det er lite attraktivt.

Anonymkode: 2000c...4c6

[AnonymBruker]

Hvor i landet bor du Ts?

Anonymkode: b245a...652

[Snowbrigade]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vær så snill, les innlegget mitt engang til! Jeg sutrer ikke, det er bare fakta og mine erfaringer etter å ha prøvd nettdating av og på i flere år. Mulig du er unntaket, men jeg snakket generelt her. Handler ikke om hva akkurat DU gjorde for å bli kjent med mannen din.

Men forventer som sagt ikke at noen kvinner skal forstå hvor vanskelig det kan være med nettdating for mannfolk, siden dere kvinner stort sett får flere forespørsler om dagen, så lenge dere ser normale eller bra ut. Tviler heller ikke på at uattraktive kvinner også får en del forespørsler, siden(som sagt flere ganger her inne tidligere) menn er villig til å gå ned i standard.

Anonymkode: 795ae...d25

Hvor mange mislykkede forsøk hat du bak deg når det gjelder å kontakte kvinner på tinder sa du? Jeg kjenner flere jenter som har møtt menn via nettdating, og de brukte mange år, masse chatting med folk som det ikke ble noe av og et par håpløse dates. Og siden du er så opptatt av standard, så er de alle minst normalt attraktive. Det er bare sånn at vi mennesker liker forskjellige ting, og vi gidder bare å møte de som virker som vår type når de begynner å skrive, Sånn i tillegg til at man må ha matchende interesser og helst like utseende også. Og dette skal gjelde for begge to - da blir det åpenbart vanskelig for de fleste. Såklart får noen lettere matcher enn andre, Men det er ingen grunn til å gi opp. Kanskje det er mer konstruktivt å se om det er noe du kan endre. Få et bilde hvor du ser mer sympatisk og/eller attraktiv ut? Skrive om teksten på profilen? Endre måten du skriver til damer på  (for det kan jo være du blir for pågående for de fleste eller for tafatt). Eller, du vet, høre på ditt eget råd og begynne med noen hobbyer, det er uansett sunt.