Blir man hovedsaklig venn med de man kan få noe fordeler ut av?

[AnonymBruker]

I ungdomsalder er det kanskje mer tilfeldig, men man ser nok en gjenganger der også at mange blir venn med noen som kan gi dem noe på et vis, enten status eller fordi de kjenner noen gutter man liker og vil bli kjent med. 
I voksen alder så har jeg opplevd at alle vennskapene jeg har fått har vært personer som vil bruke meg på et vis, status, gratis tjenester med min kompetanse, stjele kontaktene mine, og så fort de har fått sugd ut det de kan av meg, kommet inn på den eller de kontaktene mine de ville eller jeg slutter å stille opp på gratis tjenester mer så bryter de vennskapet. Det gjelder vennskap som kan være over flere år og som tilsynelatende er ekte men så fort det ikke er mer å hente fra meg utenom selve vennskapet så forsvinner de. 

Hvordan er opplevelsen deres rundt det her? Er det vanlig å være falsk venn og dele masse personlighet med en bekjent du bare vil utnytte? 
Hvem blir dere venn med, de som kan gi deg noe personlig vinning i livet på sikt eller de som er gode og støttende venner? Og hvordan kan man skille de gode og støttende vennene fra de som fremstår gode og støttende men som bare utnytter deg? 
Jeg har ingen venner igjen, føler meg utnytta og blitt redd for å stifte nye vennskap fordi dette har skjedd med hvert av de (utenom et par stk som jeg kjenner fra barndommen)

Anonymkode: 3ba5c...b9d

[Escape]

Ja jeg har/hadde en venninne som sendte meg melding minst 3-4 ganger i uka om jeg kunne hjelpe hun med ting i over 1 år... Og jeg satt ingen grenser, og kom hver gang hun knipset fingrene. Hun forteller meg alt om henne og problemene hennes, mens hun aner ingenting om mine problemer eller mitt liv. Jeg har sittet utallige timer leksehjelp med henne, hjelpet hun med alt som har med nettbank, epost, internett å gjøre, lånt henne masse ting som hun har ødelagt, f.eks fikk hun virus inn på PCen min som hun lånte... Jeg føler meg som en ubetalt støttekontakt... Nå når jeg er utslitt av å alltid hjelpe henne, og har gitt uttrykk for at jeg for en gangs skyld trenger noen som hører på meg, begynte hun bare å le og tulle (med ting som ikke hadde noe med samtaleemne)  og sa at hennes problemer var større enn mine, sånn 1 min ut i samtalen... Jeg er knapt med hun nå, og hun er tydelig fornærmet over at jeg av og til sier nei når hun sender meg melding

Så jeg føler på det samme som deg  Tror man må sette grenser og ikke alltid komme når de knipser med fingrene, slik at de tar det for gitt at du alltid vil hjelpe dem... 

[Gjest Walkingdead]

Jeg blir venn med de jeg kan få glede av, som jeg har det fint og morsomt med, og som støtter meg i vanskelige perioder. Og jeg vil gjerne være den vennen som gjør det samme tilbake.

[Gjest O.G.]

Niks, for meg så er det personkjemi som avgjør om jeg vil være en venn med folk eller ikke.

[AnonymBruker]

Da er du ikke venn med dem. Vennskap er noe annet enn et forhold som baserer seg på gjensidig/ensidig utveksling av tjenester. 

Jeg har ikke fordeler av noen av mine venner, annet enn at de gir meg godt selskap. Vi utveksler ingen andre tjenester enn at vi inviterer hverandre hjem på middag. 

Anonymkode: 594bc...361

[hjertesukka]

Det må være personkjemi og et visst sammenfallende syn på verden. At vi kan le og spøke i de samme vendingene.

[Jordbæra]

Blir venn med de jeg kan føle meg trygg på og ha en vennlig samtale med. Har ikke en eneste venn utfra hva de kan gi meg.

[AnonymBruker]

Har en ex som kun fokuserte på tjenester jeg kunne gjøre for ham. Aldri mer! 😠🙄

Venner og kjærester er personer man skal kunne ha det hyggelig med.

Anonymkode: 8dee4...836

[Gjest Catalina Culès]

20 minutter siden, O.G. skrev:

Niks, for meg så er det personkjemi som avgjør om jeg vil være en venn med folk eller ikke.

Samme her.