Gå til innhold

Hva skal til for at barnet frivillig vil være i barnehagen?


Pia32

Anbefalte innlegg

Sønnen min på fire vil IKKE gå i barnehagen,han skriker og bærer seg og noen ganger er det så ille at han nesten kaster opp, har prøvd å være i barnehagen litt, men når jeg skal gå er det rene helvete. Gruer meg til å levere han for jeg synes ikke dette er noe ålreit, han har gått i denne barnehagen siden begynnelsen av mai og det er like ille ennå :cry:

De i barnehagen sier at han slutter med en gang jeg er ute av synet og at han har det kjempefint,er utadvent og leker med de andre, så jeg vet jo at han har det bra der...har noen en løsning her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei..

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Har hatt det med begge barna, men heldigvis har jeg jobbet et år i barnehage selv, og har sett at det er sant når de sier at de roer seg.

Du må bare fortsette, ikke gi deg. Fordi det går som regel over, for barna er det en stor overgang å begynne i barnehage. Der er regler en ikke er vant med, en må forholde seg til veldig mange, både voksne og barn, og mange uvante situasjoner.

Vil gutten i barnehagen, hvis ikke, kan han svare deg hvorfor han ikke vil gå? Eller er det helt greit, men han vil at du skal være der sammen med ham?

Uansett er mitt råd at du prøver å gjøre avskjeden kort. Forbered barnet på vei dit, og si hade EN gang, ikke ti ganger.

Barna vet ofte hvordan vi føler, og utnytter det. De ser at mamma har dårlig samvittighet. Vår minste gutt begynte i barnehagen som 3 åring, og vi hadde som sagt samme problem. Løsningen ble at vi la det til rette for at far kunne følge. Han hadde ikke så dårlig samvittighet, og gutten kom ingen vei.

Vi hadde også litt problemer med at han lengtet litt i løpet av dagen, og var litt nervøs for at vi ikke skulle komme å hente ham. Da satte vi henting til en fast tid som han forbandt med en fast aktivitet i barnehagen.

"Når dere har spist to ganger, så kommer mamma eller pappa rett etterpå" da viste han når vi kom, og gikk ikke å ventet hele dagen.

Vår minste gutt har nå gått ett år i barnehage, og stortrives. Han vil til og med i barnehagen i helga og i ferier. Det kan virke veldig vondt i en periode, men de fleste barn har godt av å gå i barnehage, og de fleste trives veldig godt etter en tilvenningsperiode.

Dette ble litt rotete, men leses det to ganger så tror jeg det skal gå an å forstå :hoho:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nathalie

Det er mange barn som er slik.

Jeg jobber i barnehage selv, og har vært borti alle mulige barn (og foreldre).

Hvis de ansatte forteller deg at han slutter å gråte og leker seg fint når du har gått, så må du vel nesten bare stole på dem. (Jeg hadde iallfall aldri sagt det om det ikke var tilfelle)

Jeg vet iallfall at av den erfaringen jeg har med å jobbe i barnehage, så lønner det seg ikke at foreldrene drøyer det lenge før de går hvis det er et barn som gråter og slår seg helt vrang.

Det beste rådet jeg kan komme med, er at du leverer barnet i garderoben om morgenen, en av de ansatte tar imot der (kanskje opprette en primærkontakt for sønnen din?), og du går før de går inn på avdelingen.

Jeg vet at dette er fryktelig fortvilende for foreldrene, det er vel ingenting som er så sårt som å gå fra barnet sitt som gråter.. Men noen barn er veldig knyttet til foreldrene, mens andre bare er trassige fordi de vil være med mamma eller pappa hele dagen.

Men uansett; dette er jo noe du bør kunne ta opp med den pedagogiske lederen på avdelingen barnet ditt går, så skal jo de sammen med deg prøve å finne en løsning som passer for dere! Det er jo deres jobb, og kan de ikke gjøre det så gjør de heller ikke jobben sin skikkelig.

Det er jo ikke sikkert at det rådet med at du ikke drøyer det lenge før du går derfra om morgenen passer så godt for dere, det kan ikke jeg vite. Men jeg vet bare at av erfaring så har det (hos oss) vært den beste løsningen hver gang.

Prat også med sønnen din hjemme om barnehagen, og forbered ham på at han må dit fordi mamma må på jobb osv. Kanskje du kan spørre ham på en enkel måte hvorfor han gråter sånn når du går? Han er jo 4år, så han kan vel kanskje sette ganske mange ord på følelsene sine?

Lykke til iallfall :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for råd fra Dere begge :D Jeg får aldri svar på hvorfor uansett hva det gjelder når jeg spør sønnen min, han sier stort sett bare "fordi",

og jeg sier alltid ha det så fort vi omtrent har kommet til barnehagen men tantene er litt trege med han :-? Det virker som de er litt usikre på hva som er best men jeg også er enig i at det beste er å gå så fort som mulig for han slutter jo så fort jeg er ute av syne :wink: Han er veldig opptatt av hva jeg skal og vil alltid være med meg,jeg prøver å forklare men når ikke fram :cry:

det samme gjelder hvis han skal sove hos tanten sin eller mormor, han gråter og vil ikke, sover ikke om natten og det er veldig vanskelig for de som skal passe han,prøver alltid og bearbeide han og forteller om hva vi skal og hvorfor osv. og at jeg kommer og henter han etterpå e.l. men han er i en veldig trassig periode, også sikkert p.g.a hans lillesøster på 15 mnd. Det er slitsomt å krangle med han om alt :evil: og jeg er veldig konsekvent når han prøver å tøye grensene litt for langt :P

men dette er vel en periode som forhåpentligvis snart går over og det er godt å høre at jeg ikke er alene om å ha en "Så "stor gutt som bare griner etter moren sin :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...