Gal eks..?

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis mor er "så gal", hvorfor krever han ikke omsorgen da? Synes det er utrolig sløvt av mannen din. Han har jo sviktet ungen også. Alle som får barn vet at de blir store og skal gå på skole. Da må man finne en bedre løsning eller mistrives litt noen år...

Anonymkode: d8976...9d8

Ja du tror virkelig det er så lett for en pappe å få full omsorg.. da vet du ikke hva du snakker om.. hun mister jo ikke omsorgen for barnet sitt om hun driver å skriver mye styggt og trakasserer barnefar og hans kjæreste🤦🏻‍♀️ Men uansett så har jeg sagt at jeg forsåvidt er enig, men her i dette tilfellet er det ikke snakk om at han ikke har samvær med barnet sitt, så skjønner ikke hva du vil med dette.. det jeg har skrevet øverst her at det er snakk om en gal eks, så da mener du hun skal få trakassere oss om usaklige ting i alle år fremover da, pga at barnefar har flyttet..? Hva med å bare komme seg videre i livet, å heller bruke sin energi på barnet sitt, å ikke på oss..

Anonymkode: 76ee8...882

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg skjønner hva du mener... føler selv jeg ikke blander meg så mye, det er heller han som inkluderer meg. De avtaler jo seg imellom om Samvær osv.. men når hun spør om f.eks om å låne penger osv, som angår vår økonomi osv, så har jeg jo noe jeg skulle sagt jeg og, for det er jo tross alt mine penger og! Og så har jeg blandet meg en gang når det var nok for meg, der hun gang på gang kom med både usmakelige og usaklige meldinger til min mann, der jeg rett og slett ikke orker å se på at hele kvelden vår blir ødelagt! Så da blandet jeg meg inn å sa at nå var det NOK.!

Anonymkode: 76ee8...882

Du har selvsagt noe du skulle ha sagt om familiens økonomi og denslags, og det er lov å bli oppgitt over maset hennes, men det får du si til mannen din internt hjemme mellom husets fire vegger, ikke til eksen hans. Det er han som må sette grenser for sin eks, og ikke dra inn deg. Hvis han skal kunne kreve av henne at hun skal være saklig, så må han også selv være 100% ryddig i kommunikasjonen. Det vil si at det er de to som skal kommunisere. Det er tross alt han som har valgt å sette unger til verden sammen med det kvinnemennesket, og det er de som har juridisk foreldreansvar.

Eksen trenger ikke vite noe mer enn "Nei, du kan dessverre ikke få forskudd på bidrag" av mannen din, hvorfor hun ikke kan få penger og alt det der er helt irrelevant. Fortsetter hun å mase etter klar beskjed, så dropper han å svare. Om hun kjefter, så gir han beskjed om at dette er uakseptabel oppførsel, og at han heretter ikke kommer til å svare mer. Han må kun kommunisere praktisk info om barn og overlevering med henne, med en gang hun blir usaklig, så dropper han samtalen. Tydelighet er cluet her, hun kommer uansett ikke noen vei med trusler så lenge mannen din er en god pappa og følger samværsavtalen. Om mannen og eksen en dag havner i retten så er det vesentlig at mannen din kan vise til voksen og ryddig kommunikasjon fra sin side, hvor det er han som far som har skrevet meldinger, og ikke nye kjærester.

Anonymkode: 4147c...eb0

[Gjest NotNaomi]

Nå vet jeg ikke hva det sto i meldingene hun sendte,men uansett ikke greit å gjøre!

Bortsett fra det beskriver du ikke en gal person. Er hun frustrert fordi faren ikke har barnet så ofte som tidligere? Hvordan taklet barnet å ikke være hos faren så ofte som før? Hvor langt unna bor dere,og hvor mye er det faren ikke kan stille opp på?

Det er spørsmål som det trengs svar på før en vet hvorfor moren er som hun er. Jeg tenker da på at hun plutselig fikk hele den daglige omsorgen,og kanskje må deale med et barn som savner faren. At hun sliter økonomisk osv. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har selvsagt noe du skulle ha sagt om familiens økonomi og denslags, og det er lov å bli oppgitt over maset hennes, men det får du si til mannen din internt hjemme mellom husets fire vegger, ikke til eksen hans. Det er han som må sette grenser for sin eks, og ikke dra inn deg. Hvis han skal kunne kreve av henne at hun skal være saklig, så må han også selv være 100% ryddig i kommunikasjonen. Det vil si at det er de to som skal kommunisere. Det er tross alt han som har valgt å sette unger til verden sammen med det kvinnemennesket, og det er de som har juridisk foreldreansvar.

Eksen trenger ikke vite noe mer enn "Nei, du kan dessverre ikke få forskudd på bidrag" av mannen din, hvorfor hun ikke kan få penger og alt det der er helt irrelevant. Fortsetter hun å mase etter klar beskjed, så dropper han å svare. Om hun kjefter, så gir han beskjed om at dette er uakseptabel oppførsel, og at han heretter ikke kommer til å svare mer. Han må kun kommunisere praktisk info om barn og overlevering med henne, med en gang hun blir usaklig, så dropper han samtalen. Tydelighet er cluet her, hun kommer uansett ikke noen vei med trusler så lenge mannen din er en god pappa og følger samværsavtalen. Om mannen og eksen en dag havner i retten så er det vesentlig at mannen din kan vise til voksen og ryddig kommunikasjon fra sin side, hvor det er han som far som har skrevet meldinger, og ikke nye kjærester.

Anonymkode: 4147c...eb0

Ja selvfølgelig, det er bare han som kommuniserer med henne, men han spør jo meg om det er greit at hun låner penger osv... jeg har skrevet til henne den ene gangen liksom, der jeg ikke fant meg i noe mer dritt, hun skriver mye styggt til mannen min om meg og han liksom.. 

han svarer henne veldig kort og enkelt, men noen ganger går det jo selvfølgelig innpå han, hun vet liksom hva hun skal si, men har blitt flinkere til å ikke ta seg noe nær av det..

Hadde det komt så langt som retten så hadde det jo komt frem hvem som var gal her da.. men er bare så irriterende med alt bråk for hver minste ting liksom.. åsså går det jo til syvende og sist mest ut over barnet..

Anonymkode: 76ee8...882

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja du tror virkelig det er så lett for en pappe å få full omsorg.. da vet du ikke hva du snakker om.. hun mister jo ikke omsorgen for barnet sitt om hun driver å skriver mye styggt og trakasserer barnefar og hans kjæreste🤦🏻‍♀️ Men uansett så har jeg sagt at jeg forsåvidt er enig, men her i dette tilfellet er det ikke snakk om at han ikke har samvær med barnet sitt, så skjønner ikke hva du vil med dette.. det jeg har skrevet øverst her at det er snakk om en gal eks, så da mener du hun skal få trakassere oss om usaklige ting i alle år fremover da, pga at barnefar har flyttet..? Hva med å bare komme seg videre i livet, å heller bruke sin energi på barnet sitt, å ikke på oss..

Anonymkode: 76ee8...882

Beklager, var ikke det du spurte om. Får bare slike fedre helt opp i halsen. 

Anonymkode: d8976...9d8

[Gjest NotNaomi]

43 minutter siden, NotNaomi skrev:

Nå vet jeg ikke hva det sto i meldingene hun sendte,men uansett ikke greit å gjøre!

Bortsett fra det beskriver du ikke en gal person. Er hun frustrert fordi faren ikke har barnet så ofte som tidligere? Hvordan taklet barnet å ikke være hos faren så ofte som før? Hvor langt unna bor dere,og hvor mye er det faren ikke kan stille opp på?

Det er spørsmål som det trengs svar på før en vet hvorfor moren er som hun er. Jeg tenker da på at hun plutselig fikk hele den daglige omsorgen,og kanskje må deale med et barn som savner faren. At hun sliter økonomisk osv. 

Hvorfor svarer du ikke på dette da Ts? 

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde også blitt pissforbanna hvis eksen hadde flyttet så langt unna at han ikke kunne hatt barna 50%. Vi var to om å få barn, de er like mye hans barn som mine, skrev ikke under på at jeg skal bli stucked med ungene uke inn og uke ut mens han begynner livet på nytt i en annen by. 

Så lenge man har barn som er under 18 så bor man i nærheten av hverandre etter et brudd. Selvrealisering og flytting tar man den dagen ungene forlater redet. 

Forstår godt at eksen er bitter. 

Anonymkode: 858c9...9da

[Mari Y]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, tror du vi hadde komt langt med det? Er veldig stygge meldinger det er snakk om.. 

Anonymkode: 76ee8...882

Det er bare noe du kan finne ut av, men ville nok kontaktet politiet før jeg gjør noe annet 

[AnonymBruker]

7 minutes ago, AnonymBruker said:

Ja selvfølgelig, det er bare han som kommuniserer med henne, men han spør jo meg om det er greit at hun låner penger osv... jeg har skrevet til henne den ene gangen liksom, der jeg ikke fant meg i noe mer dritt, hun skriver mye styggt til mannen min om meg og han liksom.. 

han svarer henne veldig kort og enkelt, men noen ganger går det jo selvfølgelig innpå han, hun vet liksom hva hun skal si, men har blitt flinkere til å ikke ta seg noe nær av det..

Hadde det komt så langt som retten så hadde det jo komt frem hvem som var gal her da.. men er bare så irriterende med alt bråk for hver minste ting liksom.. åsså går det jo til syvende og sist mest ut over barnet..

Anonymkode: 76ee8...882

Er det du beskriver på liksom, som du sier, eller er det en realitet? På liksom er ikke en sannhet, men det kan være nær en sannhet. Det er noe man sier når man skal beskrive noe, men som ikke er hele realiteten. Når noe er på liksom så er det gjerne noe som ligner sannheten, eller det kan være ganske fjernt fra den. Når noe blir beskrevet som "liksom" for meg, så er det ikke noe jeg tar alvorlig, eller som jeg egentlig regner med.

Har du, eller har du ikke skrevet til henne den ene gangen? Om du har gjort det, er det ikke på liksom. Da er det en realitet. Liksom er noe man finner på, og som er nært sannhet.

Har hun skrevet stygt om mannen din og deg, eller er det også på liksom? 

 

 

 

Anonymkode: 73753...d34

[AnonymBruker]

Tror det er mange ting dere ikke ser, og mye hun ikke ser. Kommunikasjon er jo alltid nøkkelen, og å ta en lang prat om alt dette burde være første prioritet. Om ikke det går kan det være nødvendig å få inn hjelp. Negativ stemning går ikke bare ut over dere, men også barnet som sitter hjemme med henne og føler stemningen bli dårligere når hun sender slike meldinger. 

Som jeg forstår over her er hun alene, mens han har flyttet vekk og startet et nytt liv med deg. Ingen vil være aleneforelder, så hun har nok mye på sin skulder. Det er en grunn til at det må to til for å lage et barn! Hun har nok mye stress i forhold til det, og blir kanskje litt "gal" av det, noe som er fullt forståelig, men meldingene er ikke greit og jeg skjønner at dette går innpå deres hverdag. 

I forhold til din innblanding må du finne din plass, om hun vil at du skal være med eller ikke. Hun har tross alt elsket han så mye så de fikk barn sammen, så at du er der kan kanskje være vanskelig. Prøv å sett deg i hennes situasjon, hvor du sitter der alene med deres barn og han finner seg en ny og flytter vekk. Du ville nok fort bli litt kokko av å holde styr på et helt hushold og skulle tjene nok penger. Økonomien deres er selfølgelig deres, og der burde dere sette grensen og si at dere desverre ikke kan gi mer penger enn det som er avtalt, til datoen det er avtalt. 

Man vil ofte hoppe i det og kalle ekser gale, og jeg er helt med på den. Har slitt selv med eksen til mannen min. Men det viktigste er at du setter dine grenser og er trygg på deres forhold, og gjør hennes situasjon så behagelig som mulig. Hvis ikke skulle han tenkt seg mer om før han fikk dette barnet, for å sette det på spissen. 

Unnskyld hvis dette innlegget ble veldig slemt, men ser ikke ut til at dere har prøvd å finne ut hva som er problemet og bare løse det, om det så må til hjelp fra utestående personer. 

Anonymkode: 11d4f...35d

[AnonymBruker]

48 minutter siden, NotNaomi skrev:

Nå vet jeg ikke hva det sto i meldingene hun sendte,men uansett ikke greit å gjøre!

Bortsett fra det beskriver du ikke en gal person. Er hun frustrert fordi faren ikke har barnet så ofte som tidligere? Hvordan taklet barnet å ikke være hos faren så ofte som før? Hvor langt unna bor dere,og hvor mye er det faren ikke kan stille opp på?

Det er spørsmål som det trengs svar på før en vet hvorfor moren er som hun er. Jeg tenker da på at hun plutselig fikk hele den daglige omsorgen,og kanskje må deale med et barn som savner faren. At hun sliter økonomisk osv. 

Hmm ja det er noen gode spm, jeg vet jo selvfølgelig ikke hvordan det er å sitte alene med et barn osv, tenker jo at det er mye ansvar alene osv.. så jeg skjønner at en kan bli litt frustrert til tider.. vi bor 1,5 unna ca.. så vi kan stille opp på litt av hvert, har ungen annen hver helg og i ferier.. hadde barnet til sammen 4 uker i sommer osv.. 

hun har vært sånn som dette siden det ble slutt. Hun var ikke helt god når de var sammen heller, ifølge både han og alle rundt!

Hun står på en måten på sted og hvil i livet sitt, vært arbeidsledig lenge, ingen kjæreste osv...så kan jo være noe der også..? 

Syns bare Bare alt hadde vært mye bedre om det hadde vært en hyggeligere tone, både for oss voksne og mest for barnet..

 

Anonymkode: 76ee8...882

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det du beskriver på liksom, som du sier, eller er det en realitet? På liksom er ikke en sannhet, men det kan være nær en sannhet. Det er noe man sier når man skal beskrive noe, men som ikke er hele realiteten. Når noe er på liksom så er det gjerne noe som ligner sannheten, eller det kan være ganske fjernt fra den. Når noe blir beskrevet som "liksom" for meg, så er det ikke noe jeg tar alvorlig, eller som jeg egentlig regner med.

Har du, eller har du ikke skrevet til henne den ene gangen? Om du har gjort det, er det ikke på liksom. Da er det en realitet. Liksom er noe man finner på, og som er nært sannhet.

Har hun skrevet stygt om mannen din og deg, eller er det også på liksom? 

 

 

 

Anonymkode: 73753...d34

Åja, såpass, å skrive liksom for meg er bare min måte å skrive på.. men alt jeg skriver mener jeg det i realiteten!

Anonymkode: 76ee8...882

[Gjest NotNaomi]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hmm ja det er noen gode spm, jeg vet jo selvfølgelig ikke hvordan det er å sitte alene med et barn osv, tenker jo at det er mye ansvar alene osv.. så jeg skjønner at en kan bli litt frustrert til tider.. vi bor 1,5 unna ca.. så vi kan stille opp på litt av hvert, har ungen annen hver helg og i ferier.. hadde barnet til sammen 4 uker i sommer osv.. 

hun har vært sånn som dette siden det ble slutt. Hun var ikke helt god når de var sammen heller, ifølge både han og alle rundt!

Hun står på en måten på sted og hvil i livet sitt, vært arbeidsledig lenge, ingen kjæreste osv...så kan jo være noe der også..? 

Syns bare Bare alt hadde vært mye bedre om det hadde vært en hyggeligere tone, både for oss voksne og mest for barnet..

 

Anonymkode: 76ee8...882

Du spør om hvordan dere skal få til et bedre samarbeid. Da tror jeg at det er vkktig å forstå hverandres situasjon. Hvordan kan en møte noen på halvveien når man ikke aner hva en skal møte motparten med?

Jeg har ingen grunn til å tvile på det du skriver,men jeg tenker også at etter hva du skriver om henne,så har du kanskje ikke gått inn for å forstå henne heller? 

Det er så lett å "ta" de som ikke oppfører seg som ønsket,eller er "utagerende". Men det er jo alltid en årsak. Er ikke for at noen skal bli forstått ihjel,men det er jo viktig å sette seg inn i,om samarbeid er målet.

Se hva en kan gjøre selv istedenfor å kalle andre gale? For gal er hun jo ikke,men vanskelig fordi hun ikke har det greit. Det er ikke så dumt å svelge kameler iblant,og det er faktisk kun litt forståelse som gjør underverker med noen som alltid blir betraktet som vanskelige. Forståelse eller vilje til å skjønne kan være det som skal til.

Jeg vet jo ikke alt ang dere,men bare skriver ut fra hva jeg har fått inntrykk av her altså :-)

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er mange ting dere ikke ser, og mye hun ikke ser. Kommunikasjon er jo alltid nøkkelen, og å ta en lang prat om alt dette burde være første prioritet. Om ikke det går kan det være nødvendig å få inn hjelp. Negativ stemning går ikke bare ut over dere, men også barnet som sitter hjemme med henne og føler stemningen bli dårligere når hun sender slike meldinger. 

Som jeg forstår over her er hun alene, mens han har flyttet vekk og startet et nytt liv med deg. Ingen vil være aleneforelder, så hun har nok mye på sin skulder. Det er en grunn til at det må to til for å lage et barn! Hun har nok mye stress i forhold til det, og blir kanskje litt "gal" av det, noe som er fullt forståelig, men meldingene er ikke greit og jeg skjønner at dette går innpå deres hverdag. 

I forhold til din innblanding må du finne din plass, om hun vil at du skal være med eller ikke. Hun har tross alt elsket han så mye så de fikk barn sammen, så at du er der kan kanskje være vanskelig. Prøv å sett deg i hennes situasjon, hvor du sitter der alene med deres barn og han finner seg en ny og flytter vekk. Du ville nok fort bli litt kokko av å holde styr på et helt hushold og skulle tjene nok penger. Økonomien deres er selfølgelig deres, og der burde dere sette grensen og si at dere desverre ikke kan gi mer penger enn det som er avtalt, til datoen det er avtalt. 

Man vil ofte hoppe i det og kalle ekser gale, og jeg er helt med på den. Har slitt selv med eksen til mannen min. Men det viktigste er at du setter dine grenser og er trygg på deres forhold, og gjør hennes situasjon så behagelig som mulig. Hvis ikke skulle han tenkt seg mer om før han fikk dette barnet, for å sette det på spissen. 

Unnskyld hvis dette innlegget ble veldig slemt, men ser ikke ut til at dere har prøvd å finne ut hva som er problemet og bare løse det, om det så må til hjelp fra utestående personer. 

Anonymkode: 11d4f...35d

Nei, jeg syns ikke dette var på noen måte slemt å skrive. Syns det var bra skrevet, skjønner mye av hva du skriver, jeg skrev jo egentlig bare kort versjonen over her, alltid to sider av en sak.. og jeg kan ikke forestille meg Hvor kjip følelse det må vær å bli forlatt, å bli alenemor... syns alle alenemødre der ute er tøffe, har selv venninner som er alenemødre.. Men tenker og at det finnes jo alenemødre der ute som ikke har pappe til barnet sitt i det hele tatt, hvem klager de til..? her er det en pappe som har mye samvær med barnet sitt, og papper velger ikke selv å ha barnet sitt annen hver helg.. jeg vil tro han aldri hadde fått hatt ungen sin mer enn det han har nå, for hun er avhengig av bidrag, når hun er arbeidsløs.

men tror det har mye med at barnefar er komt seg langt videre i livet, mens hun står på sted og hvil..

han flyttet før han traff meg, så han flyttet ikke fra barn til fordel for meg! 

Vi vil bare ha slutt på trakassering osv.. da hadde alt vært så mye bedre..

 

Anonymkode: 76ee8...882

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg syns ikke dette var på noen måte slemt å skrive. Syns det var bra skrevet, skjønner mye av hva du skriver, jeg skrev jo egentlig bare kort versjonen over her, alltid to sider av en sak.. og jeg kan ikke forestille meg Hvor kjip følelse det må vær å bli forlatt, å bli alenemor... syns alle alenemødre der ute er tøffe, har selv venninner som er alenemødre.. Men tenker og at det finnes jo alenemødre der ute som ikke har pappe til barnet sitt i det hele tatt, hvem klager de til..? her er det en pappe som har mye samvær med barnet sitt, og papper velger ikke selv å ha barnet sitt annen hver helg.. jeg vil tro han aldri hadde fått hatt ungen sin mer enn det han har nå, for hun er avhengig av bidrag, når hun er arbeidsløs.

men tror det har mye med at barnefar er komt seg langt videre i livet, mens hun står på sted og hvil..

han flyttet før han traff meg, så han flyttet ikke fra barn til fordel for meg! 

Vi vil bare ha slutt på trakassering osv.. da hadde alt vært så mye bedre..

 

Anonymkode: 76ee8...882

Ser den, blir fort mye negativitet i livet deres når det er sånn. Det høres jo ut som at hun sliter med ett eller annet, for om hun får trygd må en ha en ganske sterk grunn til det (kjenner mange som er alvorlig syke og ikke kan jobbe, men som ikke får støtte). Så her er det nok ikke bare dere som får høre det, og hun har det nok ikke så greit. Det å kjefte og krangle kan jo være en vanlig måte å takle at andre ting ikke er på stell. Men prøv å få mannen din til å snakke med henne, helst uten noe negativitet, for å finne ut av situasjonen. Det er nok ikke en setning, hjemmeside eller noe hokus pokus som kan fikse slike ting. 

Barnet har nok mange år igjen før hun er voksen og bestemmer selv, så det viktigste er jo at hun føler at faren er i bildet og at hun ikke er til bry. Den enkleste utveien er nok bare få bygge opp et godt forhold med moren, selv om det kanskje er det siste dere kunne tenke dere. 

Anonymkode: 11d4f...35d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, NotNaomi skrev:

Du spør om hvordan dere skal få til et bedre samarbeid. Da tror jeg at det er vkktig å forstå hverandres situasjon. Hvordan kan en møte noen på halvveien når man ikke aner hva en skal møte motparten med?

Jeg har ingen grunn til å tvile på det du skriver,men jeg tenker også at etter hva du skriver om henne,så har du kanskje ikke gått inn for å forstå henne heller? 

Det er så lett å "ta" de som ikke oppfører seg som ønsket,eller er "utagerende". Men det er jo alltid en årsak. Er ikke for at noen skal bli forstått ihjel,men det er jo viktig å sette seg inn i,om samarbeid er målet.

Se hva en kan gjøre selv istedenfor å kalle andre gale? For gal er hun jo ikke,men vanskelig fordi hun ikke har det greit. Det er ikke så dumt å svelge kameler iblant,og det er faktisk kun litt forståelse som gjør underverker med noen som alltid blir betraktet som vanskelige. Forståelse eller vilje til å skjønne kan være det som skal til.

Jeg vet jo ikke alt ang dere,men bare skriver ut fra hva jeg har fått inntrykk av her altså :-)

12 minutter siden, NotNaomi skrev:

Du spør om hvordan dere skal få til et bedre samarbeid. Da tror jeg at det er vkktig å forstå hverandres situasjon. Hvordan kan en møte noen på halvveien når man ikke aner hva en skal møte motparten med?

Jeg har ingen grunn til å tvile på det du skriver,men jeg tenker også at etter hva du skriver om henne,så har du kanskje ikke gått inn for å forstå henne heller? 

Det er så lett å "ta" de som ikke oppfører seg som ønsket,eller er "utagerende". Men det er jo alltid en årsak. Er ikke for at noen skal bli forstått ihjel,men det er jo viktig å sette seg inn i,om samarbeid er målet.

Se hva en kan gjøre selv istedenfor å kalle andre gale? For gal er hun jo ikke,men vanskelig fordi hun ikke har det greit. Det er ikke så dumt å svelge kameler iblant,og det er faktisk kun litt forståelse som gjør underverker med noen som alltid blir betraktet som vanskelige. Forståelse eller vilje til å skjønne kan være det som skal til.

Jeg vet jo ikke alt ang dere,men bare skriver ut fra hva jeg har fått inntrykk av her altså :-)

Jeg skjønner at du ikke syns hun er gal, når jeg kun skriver kort versjonen, lista er veldig lang som gjør at eg kaller henne gal. Hun tillogmed presenterte seg første gang som gal, så hun er på en måte klar over det.. hun sa mye unnskyld i begynnelsen og, så gikk det bare maks 2 uker, så var det på an igjen.. men nå har hun sluttet med å si unnskyld da..

forstår veldig godt at det må vær en kjip følelse å bli forlatt.. men og så må jo livet en gang gå videre også, hvor lenge skal en holde på slik? Og Ja hadde det bare vært saklige ting, at vi hadde gjort noe som angår barnet som hadde irritert henne osv, så hadde jeg forstått det... er alltid mye av det samme om og om igjen..

Syns ikke det er greit å holde på slik, bare fordi en er alenemor.. ha respekt for den personen en har valgt å få barn med, og ha et godt samarbeid for barnet sitt skyld! 

Anonymkode: 76ee8...882

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde også blitt pissforbanna hvis eksen hadde flyttet så langt unna at han ikke kunne hatt barna 50%. Vi var to om å få barn, de er like mye hans barn som mine, skrev ikke under på at jeg skal bli stucked med ungene uke inn og uke ut mens han begynner livet på nytt i en annen by. 

Så lenge man har barn som er under 18 så bor man i nærheten av hverandre etter et brudd. Selvrealisering og flytting tar man den dagen ungene forlater redet. 

Forstår godt at eksen er bitter. 

Anonymkode: 858c9...9da

Hvis du leser over her da, så ser du at jeg har skrevet at min mann har hatt ungen sin så og si 50%, pga jobben hans som gjør at han har flere uker fri... og fedre har forresten ikke krav på å ha ungen din 50%! Han har ungen annen hver helg nå! Han bodde og i samme by når det ble slutt, og hadde barnet annen hver helg, og en gang i uka, fikk ikke ha barnet mer..

å Jo når du velger å få barn så er du faktisk stucked med den ungen, «desverre»....

Å hva er galt med å begynne livet sitt på nytt etter et brudd? Hvis du heller vil begynne livet ditt på «nytt», så gi full omsorg til far da.. for tror de fleste fedre har lyst til det. Er ikke sånn her i landet at fedre velger vekk full omsorg for barnet sitt.. 

men ja, når foreldre, både mødre og fedre ikke stiller opp for barnet sitt, er ikke greit.. en har valgt å få unger så må en ta ansvar!

men om du er alenemor, så gir det deg ikke rett til å vær idiot! Oppfør deg og hold deg saklig, pga det er barn i bildet.!

Anonymkode: 76ee8...882

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du leser over her da, så ser du at jeg har skrevet at min mann har hatt ungen sin så og si 50%, pga jobben hans som gjør at han har flere uker fri... og fedre har forresten ikke krav på å ha ungen din 50%! Han har ungen annen hver helg nå! Han bodde og i samme by når det ble slutt, og hadde barnet annen hver helg, og en gang i uka, fikk ikke ha barnet mer..

å Jo når du velger å få barn så er du faktisk stucked med den ungen, «desverre»....

Å hva er galt med å begynne livet sitt på nytt etter et brudd? Hvis du heller vil begynne livet ditt på «nytt», så gi full omsorg til far da.. for tror de fleste fedre har lyst til det. Er ikke sånn her i landet at fedre velger vekk full omsorg for barnet sitt.. 

men ja, når foreldre, både mødre og fedre ikke stiller opp for barnet sitt, er ikke greit.. en har valgt å få unger så må en ta ansvar!

men om du er alenemor, så gir det deg ikke rett til å vær idiot! Oppfør deg og hold deg saklig, pga det er barn i bildet.!

Anonymkode: 76ee8...882

Ja, jeg leser hva du skriver.. 

typen din hadde ungen 50% til ungen begynte på skolen, da ble det annenhver helg pga avstand. Avstand forårsaket av typen din. Dette burde han forutsett, alle vet når barna sine når skolepliktig alder. Ergo burde han ikke ha flyttet. 

Og ja, jeg nekter å bli stucked alene med barna våre sånn at barnas far kan flytte langt unna og bare være kosepappa annenhver helg mens alt ansvaret blir mitt. Vi var to om å få barn, ergo to om å dele hverdagene etter et brudd. 

Ps: de fleste fedre har 50% i 2017. Heldigvis. 

Anonymkode: 858c9...9da

[minister-mio]

7 timer siden, makkapakka skrev:

De to som har barnet bør ta dette via BUP og ordne opp i kommunikasjonen seg i mellom.

Er bup rette instans å ta dette via?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg leser hva du skriver.. 

typen din hadde ungen 50% til ungen begynte på skolen, da ble det annenhver helg pga avstand. Avstand forårsaket av typen din. Dette burde han forutsett, alle vet når barna sine når skolepliktig alder. Ergo burde han ikke ha flyttet. 

Og ja, jeg nekter å bli stucked alene med barna våre sånn at barnas far kan flytte langt unna og bare være kosepappa annenhver helg mens alt ansvaret blir mitt. Vi var to om å få barn, ergo to om å dele hverdagene etter et brudd. 

Ps: de fleste fedre har 50% i 2017. Heldigvis. 

Anonymkode: 858c9...9da

Ja det er jo kjempefint at mange har 50%, Han hadde aldri fått 50% idag, for i dette tilfelle vil hun vil ha mer barnebidrag, pga SFO, og så er hun arbeidsledig...

men hva er galt med å ha ungen sin mer enn 50% da? Hva om barnefar dør? Ska du kreve ny far av «staten» da? Pga du ikke orker å være stucked med ungen alene?! 

det er ikke en lettelse for barnefar og ha barnet sitt minst mulig, det er en stor påkjennelse. Og det er ikke lett Og fordele 50% for en er avhengig av å bo i nærheten av hverandre.. Og det er ikke så lett når en treffer nye partner og skal finne seg bolig osv.. vet om menn som kjemper for å få 50%, men får ikke.. men hvis du hadde gitt 50% til barnefaren din og dere hadde fått det til så er jo det kjempefint, ingenting er bedre!

men jeg tenker at samvær annen hver helg er hvertfall bedre enn ingenting! 

Anonymkode: 76ee8...882