Selvironi - den beste sosiale egenskapen?

[AnonymBruker]

Jeg slet veldig lenge med sosiale sammenhenger. Klarte ikke å si det jeg ville eller være meg selv, tenkte gjennom setninger i hodet før jeg sa dem og de kom ofte ut helt feil. 

Etter hvert skjønte jeg at jeg kunne virkelig ikke ha det sånn og tvang meg ut i sosiale sammenhenger selv om jeg helst ville være hjemme. Da begynte jeg å "knekke koden" mer og mer, og vil tro jeg begynte å bli en person som blenda helt greit inn, altså ikke noen som folk tenker over noe spesielt, verken positivt eller negativt.

Men når jeg føler meg trygg nok med en gjeng, så klarer jeg å bruke selvironi. Og jeg må virkelig si at det slår overaskende godt ann! Jeg kan tulle med at jeg er klein, introvert, ikke har retningssans, har dårlig musikksmak, osv. For min egen del hjelper det veldig å bare "få kortene på bordet", jeg klarer liksom å åpne meg mer og være meg selv når jeg ikke trenger å late som jeg er noe jeg ikke er. Samtidig som jeg ikke virker selv-medlidende eller usikker siden jeg er komfortabel nok med disse faktaene til å tulle med dem (for det er jeg.) 

Min erfaring er også at folk synes det er veldig underholdende og morsomt å høre folk tulle om egne svakheter, personlighetstrekk eller fortelle om ganger de har gjort flaue ting (gjerne litt overdrevent) og jeg har mange ganger blitt midtpunkt på denne måten (som jeg selv ikke trodde jeg var i stand til!) At jeg bruker så mye selvironi gjør jo også at folk skjønner de kan tulle med meg som gjør ting mindre anspent og får bort litt den "formelle" fasen som jeg personlig virkelig hater.

Så mitt råd til introverte fellows: Bruk masse selvironi! Det har i hvert fall hjulpet meg veldig 

Anonymkode: de909...968

[AnonymBruker]

Ja er positiv egenskap. Men er jo mange andre også.  Å bry seg om andre gir jo også mange poeng. 

Anonymkode: 9a6f3...1bb

[AnonymBruker]

Opplever det samme. Har asperger og tuller mye med det. Mange som sier jeg hadde vært morsom som standup-komiker  

Anonymkode: 9a615...308

[Gjest NotNaomi]

Selvironi er bra,men ha i bakhodet at det kan gå over grensen til selvgodhet. Det kan bli en "hvilepute" for å ikke gjøre noe med ting. Deretter kan det også skli over til å nedgradere seg selv. Å gjøre narr av seg selv før andre gjør.

Men behersker en selvironi er det både avslappende og morsomt.

[Elaine Marley]

Ja, det hjelper i hvert fall på. Ellers kan man nok virke sytete og negativ om man snakker om problemene sine til alle og enhver. 

[Gjest C.Tramell]

Motgang er mye lettere å takle hvis man har rikelig med selvironi

 

[AnonymBruker]

Bruker ofte selvironi, men enkelte ganger slår det feil fordi jeg bare trykker meg selv ned og nesten mister verdigheten min...

Anonymkode: f2270...eb9

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bruker ofte selvironi, men enkelte ganger slår det feil fordi jeg bare trykker meg selv ned og nesten mister verdigheten min...

Anonymkode: f2270...eb9

Dette sliter jeg også med 😬 Må finne en balansegang, but how!

Anonymkode: b6e7e...8f7

[Gjest Walkingdead]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette sliter jeg også med 😬 Må finne en balansegang, but how!

Anonymkode: b6e7e...8f7

Trening!

[AnonymBruker]

Definitivt blandt de topp 3 beste! Det er befriende og morsomt å være sammen med folk som har selvironi. Sålenge det ikke blir for mye, da. At personen bare prater negativt om seg selv konstant, forkledd som humor. Da tenker man fort at det ligger en sårhet bak, og det morsomme forsvinner. 

Anonymkode: 84471...122