AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2017 #1 Skrevet 16. oktober 2017 Jeg trodde jeg var så trygt på land. Og så møtt jeg ham. Den gode vennen fra 15 år tilbake. Han ruset seg noe ennå viste det seg dessverre.. Jeg så på. Og jeg kjente jeg gikk hjem med en følelse av... at jeg er villig til å forkaste alt jeg har bygd opp for å møte den fandenivolske sint jenta jeg var ved å følge etter og møte rusen. Forkast den saltstøtten med de indre eksplosjonene jeg er. Jeg som har gått såååå langt.. Hva er det som gjør en er villig til å ofre alt. Jeg ser nok anderledes på det i morgen. Men.. Bare lufter.. Jeg liker denne vennen... men kan jeg sette grensene.. for meg. Alle vil si: hold deg unna. Det kan bli vanskelig. Umulig. Jeg må finne en løsning. Hva holder en fast i ? Håper jeg husker bedre hvem jeg er i morgen. Anonymkode: ecbc0...8b7
Sillyline Skrevet 16. oktober 2017 #2 Skrevet 16. oktober 2017 Jeg skjønner ikke helt spørsmålet ditt... Hvorfor er det vanskelig å holde seg unna..? Er du redd for å miste kontrollen..?
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2017 #3 Skrevet 16. oktober 2017 Ikke kast det bort for en mann. Det er ikke verdt det. Glem han. Anonymkode: 54caf...acc
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2017 #4 Skrevet 16. oktober 2017 Jeg er redd for å miste kontrollen. Jeg er redd for å ikke ville det riktige og lure meg selv. Denne vennen viser seg å bo en gate bortenfor meg tilfeldigvis. Og jeg tror ikke jeg klarer si vi ikke kan møtes. Jeg vet ikke om jeg vil det. Det jeg vil sånn rasjonelt er at vi kan sees en skjelden gang og at jeg fortsetter være nykter. Ble bare så tatt på sengen her over at det føltes som det gamle dopsuget spiste meg med hud og hår i kveld da vi møtte og gnager meg ennå, sterk nå i timene ennå. Fornuften seirer nok. Anonymkode: ecbc0...8b7
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2017 #5 Skrevet 16. oktober 2017 Jeg vet det ser helt teit ut utenfra det her... At svaret er enkelt utenifra. Men det er det ikke. Ikke her Ikke nå. Jeg må roe en indre trigger som,lover meg regnbuen ganger ti, om jeg bare... sprekker..bare bittlitt. Møkk. Prøver se om det hjelper sette ord på det. Tørre innrømme for meg selv hva ejg føler. For å fortrenge det eller fornekte det funker nok ikke. Det må takles. Mn hvordan ? Anonymkode: ecbc0...8b7
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2017 #6 Skrevet 16. oktober 2017 Hm.. hjalp å skrive det.. Anonymkode: ecbc0...8b7 1
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2017 #7 Skrevet 17. oktober 2017 Er det noen som har tips om noe en kan lese ? På nett men eller fagbøker. Det er nok på tide å ta tak i hva avhengighet er og vanlige mekanismer, og hva det er for meg. Ikke bare holde seg rusfri. Jeg vet det ofte er slik at en mener rusmisbrukere kan seile i sin egen sjø og har seg selv å takke. Ingen vil ta i det. Ei heller her regner jeg egentlig med. Men spør uansett jeg. Anonymkode: ecbc0...8b7
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå