Har ikke spart til egenkapital

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som forsøker å regne dere frem til hvor mye som må spares til egenkapital - er dere kvinner?

Ikke EN av dere tar hensyn til eventuell prisstigning i boligmarkedet. En billig bolig til 2 mill krever kr. 300.000 i egenkapital. Om 5 år, med 5 % prisvekst utgjør det 382.000 i EK. Med 10 % vekst 483.000.

En middels bolig til 4 mill vil kreve 765.000/966.000 med samme prisvekst over 5 år.

Anonymkode: 6c99a...518

Kan du ikke regne ut renter og avkastning av sparing i BSU/indexfond over samme periode? For vi hodeløse kvinner som har forenklet sparingen har ikke tatt høyde for det heller vi. 

Anonymkode: 74aa4...156

[Gjest puttee]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar! Jeg vil bo i Vestfold/Akershus og rundt her, gjerne på et småbruk for jeg har alltid drømt om å ha noen sauer, hund og gi en "landlig" barndom til fremtidige barn, da jeg har bodd i leilighet i storby. Og jeg vil jo ikke være alene om å kjøpe bolig, forhåpentligvis finner jeg en kjæreste å kjøpe sammen med.

Det var ikke meningen å høres klagete ut i HI  Men foreldrene mine er ikke helt oppegående (de er ikke sammen) og jeg har brukt penger på reising og gøye ting som jeg aldri har opplevd før, for å komme "ovenpå" livet igjen, hvis dere skjønner... Jeg har lånt penger til mamma bla. da jeg var yngre, i slutten av måneden når trygden hennes var brukt opp. Det er penger jeg aldri har fått igjen heller... 

Og det er bare å takke meg selv for det altså... Ønsket bare å få høre om hvor mye andre hadde spart i egenkapital før de ble ferdig med studiene, for å føle meg bedre dersom det fantes flere som har hatt like prioriteringer som meg selv...

Anonymkode: efa53...4d4

Synes det er helt greit å bruke penger på reising når man er ung og fri. Du har masse opplevelser i ryggsekken, som du har vokst på og som jeg er sikker på at du ikke ville være foruten. Man kan ikke alltid ta fornuftige valg her i livet, man må jo leve litt også. Nå har du sikkert fått reist i fra deg litt, og kan begynne å prioritere annerledes med tanke på fremtiden. Når du kommer i jobb så kan du spare masse. Dropp ferier et par år, lev sparsomt og dette vil gå helt fint! Du må bare gå inn for det og prioritere deretter. Selv har jeg tatt noen dumme valg økonomisk sett, med å ta feil studie, har reist på backpacking og ikke spart noe særlig mer enn deg. Men de valgene jeg har tatt gjør at jeg har fått masse erfaringer og vokst som menneske, og det er jeg takknemlig for. Det ordner seg, TS! Du er flink som tar master når hele familien din går på trygd. Ikke alle som klarer det, da dette ofte går i arv. Så se på hva du har opplevd og oppnådd i livet, vær stolt av deg selv og spar mest mulig når du kommer ut i jobb, så blir det bolig på deg vettu  

[AnonymBruker]

TS, dersom ønsker ditt er å spare, så må enten inntekten opp eller utgiftene ned. Jeg tror ikke du trenger å stresse så fælt. Dersom du fortsetter samme livsstil når du er i fast jobb, kan du spare temmelig mye på kort tid. Kanskje du du også plutselig en dag er heldig og finner en flott bolig til en billig penge. Eller kanskje du til og med vinner penger

Mye kan også endre seg med tiden når det kommer til boligmarkedet.

Jeg hadde ikke egenkapital, men fikk lånt 100% for 2 år siden. Mye av grunnen til det var at skambudet mitt gikk inn da de var desperate etter å selge. Nå er boligen verdt 500k mer

Anonymkode: d3ede...5f3

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke spart noen ting da jeg var ferdig med studiene som 28-åring, jeg. Men min første bolig kjøpte jeg da jeg var 31 sammen med en mann som hadde egenkapaital, og jeg tok opp lån i Statens pensjonskasse (500 000,-), som da var mitt innskudd. Da eide jeg 20%. Da jobbet jeg jo, og tjente etter hvert bra, betalte greit ned på lånet (og studielånet), så solgte vi og kjøpte oss oppover. Jeg har 4 millioner i egenkapital i dag hvis det skulle bli slutt og vi selger nåværende bolig. Vi er gift, fellesøkonomi og eier 50/50.  Poenget mitt er, dette kan gå bra, når man begynner å jobbe er det lettere å både spare (og få lån).

Anonymkode: 53c83...203

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere som forsøker å regne dere frem til hvor mye som må spares til egenkapital - er dere kvinner?

Ikke EN av dere tar hensyn til eventuell prisstigning i boligmarkedet. En billig bolig til 2 mill krever kr. 300.000 i egenkapital. Om 5 år, med 5 % prisvekst utgjør det 382.000 i EK. Med 10 % vekst 483.000.

En middels bolig til 4 mill vil kreve 765.000/966.000 med samme prisvekst over 5 år.

Anonymkode: 6c99a...518

Nehei, tuller du med meg? Er det sant?

.. 

Mannsjåvenistiske dust 

Anonymkode: 275c8...66e

[prt90]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere som forsøker å regne dere frem til hvor mye som må spares til egenkapital - er dere kvinner?

Ikke EN av dere tar hensyn til eventuell prisstigning i boligmarkedet. En billig bolig til 2 mill krever kr. 300.000 i egenkapital. Om 5 år, med 5 % prisvekst utgjør det 382.000 i EK. Med 10 % vekst 483.000.

En middels bolig til 4 mill vil kreve 765.000/966.000 med samme prisvekst over 5 år.

Anonymkode: 6c99a...518

Nå er det vel strengt tatt mer sannsynlig at prisveksten havner på -5% i året enn på +10% i året de neste 5 årene, så det regnestykket der kan slå begge veier

 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dere som forsøker å regne dere frem til hvor mye som må spares til egenkapital - er dere kvinner?

Ikke EN av dere tar hensyn til eventuell prisstigning i boligmarkedet. En billig bolig til 2 mill krever kr. 300.000 i egenkapital. Om 5 år, med 5 % prisvekst utgjør det 382.000 i EK. Med 10 % vekst 483.000.

En middels bolig til 4 mill vil kreve 765.000/966.000 med samme prisvekst over 5 år.

Anonymkode: 6c99a...518

En kan jo få BSU-rente til f.eks 3.45%, og også eventuelt skattefradrag på 5000 i året. Så en vekst på 5% er ikke så ille selv om det gjerne kreves mer og mer egenkapital. Men som noen andre sier her så kan det jo også gå motsatt vei. Jeg har flere leiligheter rundt meg her som ikke blir solgt nå.

Reglene er vel også uansett slik at en maks kan få 5x inntekt i lån. Så selv om en har 966 000,- i egenkapital så får en jo ikke lånt 3 034 000,- i banken for å kjøpe seg en "middels bolig" til 4 millioner om en har en inntekt på 420 000,- i året. Med en inntekt på 420 000,- i året får en jo maks lånt 2 100 000,- (forutsatt at en ikke har annen gjeld, som f.eks studielån). 

Jeg tviler på at vi her i tråden snakker om å kjøpe oss boliger til 4 millioner alene. Det er vel heller snakk om at en ønsker seg en ok leilighet til rundt 2 000 000,-. Og det kan man få til. 

Anonymkode: 76f59...226

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en 26 år gammel kvinne som har 1 år igjen av studiet (mastergrad). Startlønnen vil bli rundt 400.000 i året.

Jeg hadde et par friår etter videregående, og reiste i disse årene. Jeg tok opp fag og jobbet deltid utenom, men utenom husleie og mat ble pengene brukt på opplevelser...

Jeg har ikke fått noe pengehjelp av foreldre, så jeg har ikke vært helt skjødesløs med penger. Altså jeg har ikke hatt masse penger å bruke. 

Studiet jeg studerer tar også mye energi og jeg må lese mye. Så har ikke mulighet til å jobbe mer enn 1 gang i uka. Jeg har et veldig stramt budsjett, og har spart til 1 ferietur i året, og resten har måttet gått til tannlege, nye vintersko, ny PC og andre nødvendige utgifter.

Jeg er veldig stresset over at jeg ikke har spart noe, og aner ikke hvordan jeg skal klare å få meg bolig noensinne? Jeg har bare 30.000 kr på en egen konto som jeg har lagt småbeløp til, og heldigvis har jeg aldri rørt disse pengene. Men 30.000 er ingenting egentlig.

Hvor mye penger hadde dere spart til egenkapital når dere ble ferdig med å studere? Hvordan skal jeg klare å komme inn på boligmarkedet før jeg blir 40?

Anonymkode: efa53...4d4

Hei! Jeg velger å ikke gå inn i noen diskusjon omkring prioriteringene dine slik mange har gjort, dette må hver enkelt finne ut av selv tenker jeg. Noen velger økonomi, trygghet i bolig i fremtiden mens andre velger mindre jobb og mer reise/minner tidligere i livet. Du spør hvor mye vi hadde som ferdigutdannet. Jeg valgte å jobbe mye ved siden av studiene. Gikk nattevakter hvor jeg skrev oppgaver på natt, jobbet flere helger enn jeg hadde fri og gikk ofte doble vakter. Jeg hadde spart opp full pott på BSU hver år, i tillegg til annen sparing og hadde ca 400 000 da jeg var ferdig som 24 åring. Jeg hadde da bodd store perioder hjemme hos foreldrene mine, og bortprioritert mye reising, festing, utveksling og husleie(ikke fordi jeg ikke ønsket å bo på hybel og få flyttet ut men valgte heller pengene). Jeg har i følge noen gått glipp av mye som hører studietiden til, men det lever jeg godt med nå. Jeg sitter nå med en dyr enebolig, god økonomi, kan reise ofte og unne meg det jeg vil(er 26 år nå). Mye takket være prioriteringene jeg hadde tidligere i livet. De prioriteringene gjorde jo også at jeg havnet langt fremme i køen hos arbeidsgivere sammenlignet med jevnaldrende med samme utdannelse med lite arb.erfaring. Full respekt til deg og andre som har valgt anderledes, men som noen påpeker, da kommer tøff sparing og hard jobbing nå istedet. 400 000 er ikke en lønn man lever fett med og automatisk lett får spart opp mye med, og jeg henger meg derfor rådene til mange andre her med å innstille seg på å bortprioritere ferier og andre goder og unødvendigheter og heller leve billig og spare mye. Mange trekker frem livskvalitet og minner som viktig fremfor bolig. Her vil jeg si meg uenig! Å spare knallhardt til bolig ER verdt det, for min del iallefall.. å eie bolig vil ha mye å si for hvordan økonomien din blir videre i livet, som igjen vil ha mye å si for levestandard, livskvalitet og hvor mange ferier man har råd å reise på videre.. mange i tråden her kommer med eksempler på at de hadde lite, men at det ordnet seg likevel. Ja det gjorde det kanskje i fjor eller for noen år siden. Nå har det imidlertid blitt enda strengere boliglånskrav(fks max belåningsgraden= 5 x bruttoinntekt). Å ha en holdning om "at det ordner seg" tenker jeg derfor at blir litt for lettvint. Lag deg dette som en utfordring og et mål du har, legg en konkret plan og følg den! Det ER verdt det🏡💰

Anonymkode: ebdd3...bcb

[AnonymBruker]

Jeg satt inn giret på sparingen siste året av mastergraden av veldig personlige grunner, og klarte å spare opp kanskje 30 000. Det virket som en enorm sum å spare på et år da, men når jeg kom meg ut i arbeid og tjente betydelig bedre var det så utrolig mye lettere å spare mye mer enn det. Jeg følte også at jeg "sløset" for mye under studiene, men ser i etterkant at jeg klarte å tyne utrolig mye morro og erfaringer ut av egentlig ganske lite penger. Ta det med to, TS, det blir lettere og er mye vanligere å sette av mer penger når man faktisk får en ordentlig lønn. Jeg sparte minst 10 000 i mnd fra jeg begynte å jobbe fulltid i voksenjobben min, og kom meg relativt raskt inn på boligmarkedet på grunn av det.

Du har en gylden mulighet ettersom du fortsatt er student, faktisk: du har mulighet til å sette et budsjett med åpne øyne og ikke la deg rive med av økningen i inntekt. Mitt tips er å fortsette å leve som student litt til mens du jobber: bo billig, ikke spis for mye ute, ikke spander øl på alle vennnene dine hver helg.. denslags. Sett av 10 000 hver mnd på autotrekk med en gang lønna kommer inn. Jeg har fortsatt med den vanen, selv om jeg nå også betaler ned på boliglånet, og synes allikevel at jeg lever et luksusliv. 

Anonymkode: 1da0d...e44

[AnonymBruker]

Jeg hadde spart 200 000 kroner da jeg var ferdig med å studere og kjøpte meg en liten leilighet da. 

Jeg har aldri fått noe støtte fra foreldrene mine. Har tjent mine egne penger siden jeg var 16. Jobbet i alle ferier. 

Leide studentleilighet som kostet 4500 kroner i måneden. Tok opp fullt studielån og stipend. Tjente selv 10 000 kroner i måneden som regel. 

 

Anonymkode: 9502f...94f

[Gjest Froning]

Du kommer deg inn på boligmarkedet til slutt.

Syntes du ikke burde stresse fordi du vil sannsynligvis betale utgifter på bolig mesteparten av livet ditt. Om du blir nødt til å betale leie noen år ekstra før du hopper over på boliglån når du har spart til egenkapital har relativt lite å si når alt kommer til alt. Leve skal du gjøre lenge. Man burde etter min mening nyte litt økonomisk frihet som ung.. Livet er for kort til å være blakk hele tiden pga. av sparing selv om sparing ofte er en veldig god ting. Har selv vært vitne til at personer som har et anstrengt forhold til sparing ofte taper mye frihet mtp. altfor store begrensninger over hva de kan tillate seg å gjøre.

Slapp av!

Endret 16. oktober 2017 av Froning

[AnonymBruker]

Jeg er nok litt lik som deg TS, har brukt en del penger på reising og får ingen støtte hjemmefra. 

Mitt studie krevde såpass mye at jeg kun jobbet i sommerferien, og de pengene gikk til livsopphold resten av året. Jeg måtte virkelig snu på krona og klarte ikke spare noe. Men ble ram på å leve billig da, og det prøver jeg å gjøre nå også.

Nå har jeg jobbet 3 år og spart 150.000 (ikke hatt full stilling hele veien). Jeg ser for meg å klare å kjøpe en liten leilighet om 1,5 år i Oslo, med mindre prisene skulle stige veldig igjen. Om det ikke går om 1,5 år så går det på sikt. Jeg er ikke en av de som på død og liv skal spare absolutt alt jeg kan i 20-årene, jeg vil også ha opplevelser og minner.

Anonymkode: 381d6...f7a

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke spart mye når jeg var ferdig å studere. I underkant av 100.000 kanskje. Nå er jeg 25, har jobbet litt over to år og har 250.000 på bsu. I tillegg til dette har jeg spart 70.000 til andre ting(som ferie, bil og videreutdanning). Har en årsinntekt på rundt 430.000,- , så det er mulig. Jeg trekker nesten 40% i skatt, så alle disse pengene jeg får tilbake går til bolig + 5000 i Mnd. Pluss halvparten av feriepengene. 

Hvis du vil, så får du spart mye når du kommer ut i jobb. Spørs hvordan du prioriterer pengene dine, og hvilke utgifter du har 

Anonymkode: 37ef8...e27

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar! Jeg vil bo i Vestfold/Akershus og rundt her, gjerne på et småbruk for jeg har alltid drømt om å ha noen sauer, hund og gi en "landlig" barndom til fremtidige barn, da jeg har bodd i leilighet i storby. Og jeg vil jo ikke være alene om å kjøpe bolig, forhåpentligvis finner jeg en kjæreste å kjøpe sammen med.

Det var ikke meningen å høres klagete ut i HI  Men foreldrene mine er ikke helt oppegående (de er ikke sammen) og jeg har brukt penger på reising og gøye ting som jeg aldri har opplevd før, for å komme "ovenpå" livet igjen, hvis dere skjønner... Jeg har lånt penger til mamma bla. da jeg var yngre, i slutten av måneden når trygden hennes var brukt opp. Det er penger jeg aldri har fått igjen heller... 

Og det er bare å takke meg selv for det altså... Ønsket bare å få høre om hvor mye andre hadde spart i egenkapital før de ble ferdig med studiene, for å føle meg bedre dersom det fantes flere som har hatt like prioriteringer som meg selv...

Anonymkode: efa53...4d4

Syns ikke at man skal tenke på penger brukt!

Var raka fant da jeg ble ferdig å studere desember 2015, i en alder av 27. Begynte å jobbe i mai i fjor, og har hittil spart 100 000. Har spart masse før, men reiste jorden rundt en stund. Så verdt det!  så måtte vi kjøpe ny(brukt) bil der vi satte inn litt egenandel. 

Uansett, poenget mitt er at det er lettere å spare når man jobber og har en forutsigbar økonomi. Legg en plan, og hold deg til den. Du rekker å spare 150 000 i bsu i tillegg(t.o.m det året du fyller 33). Så det ordner seg. Det bruker pappaen min alltid å si, at når det kommer til penger, så ordnr alt seg

Lykke til, og husk å leve litt

Anonymkode: f534d...2b4

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har surret bort mye mer penger enn deg, forskjellen var bare at jeg fikk en del fra foreldre. Det er ikke vanlig å bare spare og ikke gjøre noe gøy hele studietiden.. De fleste er litt uansvarlige,  selv om alle denne tråden er 100% perfekte ( som vanlig)

Anonymkode: 2007d...0cb

Jeg er helt enig med deg. Jeg mener forøvrig heller ikke at man er uansvarlig dersom man ikke kan sette av på BSU. Sånn som jeg har bodd for meg selv fra jeg begynte på VGS, og ikke fått økonomisk hjelp av foreldre. Det er ikke alle av oss som har foreldre som er flinke til å sette inn penger på sparekonto når man er barn heller.. Den ene forelderen min kjøper dog en del klær og hadde hjelpt økonomisk om jeg hadde spurt. Jeg har aldri hatt friår og har heller ikke fått jobbet særlig annet enn i ferier. Har derfor kun penger på vanlig sparekonto som jeg trenger nå når jeg blir ferdigutdannet til andre ting enn leilighet. Må ha bil blandt annet. 

Og hvorfor stresse så sinnsykt med dette uansett? Altså, jeg er glad jeg ikke tok friår for jeg hadde tjent mye dårligere det året enn det jeg vil gjøre nå når jeg blir ferdig, sånn at jeg får spart mye mer på ett år etter utdanningen Jeg kommer ikke til å dø om jeg ikke får kjøpt leilighet innen 2 mnd etter jeg er ferdigutdannet liksom. Får også kausjonist jeg da uansett, så. 

Anonymkode: a63d9...685

[AnonymBruker]

Hadde ikke en krone da jeg var ferdig med studiene i en alder av 29. Brukte heller studietiden til å være sosial, engasjere meg i verv/foreninger og reise enn å stresse med å jobbe. Fortsett og lev på studentbudsjett når du får lønn, da klarer du raskt å spare opp 150 000, null stress. Det var også lettere å la være å reise når livet ble veldig rutinepreget, så da kan du også spare en god del av feriepengene du får. Etter tre år hadde det blitt nok penger til en halvpart i tomannsbolig, som jeg nettopp solgte for å kjøpe meg leilighet i borettslag da det viste seg at jeg hater alt vedlikeholdet som kommer med et halvt hus.

 

Anonymkode: 9dade...90e

[Trolltunge]

Min familie kunne heller ikke hjelpe meg med penger da jeg skulle inn på boligmarkedet, men de kunne tilby meg et rom og mat. Så jeg flyttet hjem til dem og sparte rubbel og bit av lønn i 10 måneder. Jobbet alt jeg kunne, og sparte opp egenkapital. Hadde litt fra før. 

Var et kjipt år, men verdt det! 

Endret 16. oktober 2017 av Trolltunge

[Pengebingen]

On 10/15/2017 at 8:54 PM, AnonymBruker said:

Jeg er en 26 år gammel kvinne som har 1 år igjen av studiet (mastergrad). Startlønnen vil bli rundt 400.000 i året.

Jeg hadde et par friår etter videregående, og reiste i disse årene. Jeg tok opp fag og jobbet deltid utenom, men utenom husleie og mat ble pengene brukt på opplevelser...

Jeg har ikke fått noe pengehjelp av foreldre, så jeg har ikke vært helt skjødesløs med penger. Altså jeg har ikke hatt masse penger å bruke. 

Studiet jeg studerer tar også mye energi og jeg må lese mye. Så har ikke mulighet til å jobbe mer enn 1 gang i uka. Jeg har et veldig stramt budsjett, og har spart til 1 ferietur i året, og resten har måttet gått til tannlege, nye vintersko, ny PC og andre nødvendige utgifter.

Jeg er veldig stresset over at jeg ikke har spart noe, og aner ikke hvordan jeg skal klare å få meg bolig noensinne? Jeg har bare 30.000 kr på en egen konto som jeg har lagt småbeløp til, og heldigvis har jeg aldri rørt disse pengene. Men 30.000 er ingenting egentlig.

Hvor mye penger hadde dere spart til egenkapital når dere ble ferdig med å studere? Hvordan skal jeg klare å komme inn på boligmarkedet før jeg blir 40?

Anonymkode: efa53...4d4

Jeg hadde null kroner oppspart og bare endel tullegjeld da jeg var ferdig å studere, tross mye jobbing og god inntekt ved sidenav studielån. Virkelig begredelig økonomisk oppførsel sett i etterkant.

Men bolig ble det etterhvert allikevel.
Hovedpoengene med hvordan det gikk til er følgende: 1) Kjøpte sammen med sambo (nå ektemann). Det å bli to forandrer hele regnestykket egentlig. Og det vet du jo aldri når kan skje  og 2) første bolig kjøpte vi laaaaangt utenfor hovdstaden, selv om jeg jobbet i Oslo. I fire år hadde jeg over 3 timer pendling hver dag. Var strengt tatt ikke nødvendig å flytte så langt da, men endte opp der jeg er fra når vi først måtte ut av byen for å få kjøpt noe. For med lite egenkapital måtte vi bare det. Så jeg vekslet komfort (og tid) med ønsket om å få kjøpt bolig så snart som mulig. Lureste valget vi har gjort. Tjente 675.000 på den leiligheten på 4,5 år. ca 2400 "ekstra" reisetimer (reelt sett litt mindre, tar tid å komme seg hjem om man bor I oslo også...), så gir det en "timeslønn" på nesten 300 kr. Ikke så galt. Da hadde vi betalt ned hele boligen som vi kjøpte veldig billig pga at det er i "gokk" (betalte ca 1 mill), så plutselig hadde vi nesten 1,7 mill i egenkapital. 4,5 år etter vi startet med 120.000 i egenkapital... 

Nå kan man ikke forvente den samme prisveksten lenger, men ville allikevel prøvd å komme eg inn på boligmarkedet så snart som mulig. Nå enn det blir. Må/vil di kjøpe alene krever det mer sparing og mer tid, men er man smart og ser på rimeligere områder for å prioritere å komme seg ut av leietakerlivet så er det nok en stor fordel. 

Fortsett å leve om student når du får jobb og grei lønn, så skal du se det blir fart å sparingen. Husk å prioritere boligkjøp høyt, vurder om det virkelig er nødvendig å svi av penger på ferietur f.eks. For det kan bidra mye å kutte de store kostnadene. Minimer kostnader til røyk, alkohol, fest osv og levgenerelt sparsommelig selv om det virker dustete der og da. Ha alltid målet i hodet - egen bolig så snart som mulig. 

Det løser seg hvis du vil at det skal løse seg!
Lykke til