Har ikke spart til egenkapital

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

åherrejesus, jeg understreket jo at jeg ikke forventer noe fra familien? Det var et svar på spørsmål hvor alle pengene hadde forduftet hen.

Anonymkode: efa53...4d4

Å spørre om sånt her inne er vanskelig, for av en eller annen grunn elsker folk å strø salt i såret på disse spørsmålene (det er litt spesielt på kvinneguiden) Ikke stress, begynn å spar så fort du kan. ❤️

Anonymkode: 55686...bb8

[Gjest Mass]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Jeg har ikke jobbet noe særlig i juleferie eller påskeferie... Jeg har jobbet ca 4 uker hver sommer i klesbutikk (veldig lav timelønn) og en god del av dette har gått til ferie, og det som har vært til overs har jeg satt på kontoen som har 30.000

Jeg har en lutfattig familie, hvor nesten alle går på trygd, så har ikke fått penger av dem og knapt jul- og bursdagsgaver. Og det forstår jeg jo, de har svært dårlig råd. Men jeg har måttet betalt alt av utstyr selv  Er mange studenter som får dekket mobilregning, netflix og mer... Og kanskje fått ny vinterjakke til jul. Men det har altså jeg kjøpt selv  

Anonymkode: efa53...4d4

Men hvem av dere er flinkest å spare da? 

Du har virkelig fått en verdifull lærdom av familiesituasjonen med dårlig økonomi. Synes du klarer deg bra, jeg! Bare vent - om noen år vil du se tilbake og le av bekymringen du har nå. Dette går nok bra når du får bedre inntekt siden du har lært deg å holde budsjett. I tillegg har du fått oppleve mye med reisene dine, holder på med en masteroppgave og i det hele. 

Du har liksom bare gjort alt rett! 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har surret bort mye mer penger enn deg, forskjellen var bare at jeg fikk en del fra foreldre. Det er ikke vanlig å bare spare og ikke gjøre noe gøy hele studietiden.. De fleste er litt uansvarlige,  selv om alle denne tråden er 100% perfekte ( som vanlig)

Anonymkode: 2007d...0cb

Signerer denne. Jeg har reist endel, og brukte etterpå studietida på å gjøre det godt på eksamener, få meg venner og gjøre mye kjekke ting. Jobbet når jeg kunne (størstedelen av sommeren, og det jeg fikk av vakter i de andre feriene). Fikk også litt hjelp av foreldre. Ferdig utdannet med master og noen tilleggsfag som 30-åring, og da hadde jeg nesten full BSU, og knappe 50 000 på en annen sparekonto. Men jeg fortsatte å bo og leve billig da jeg fikk meg en ordentlig jobb, og sparte 10 000 i måneden i noen år. Da ordnet det seg med leilighet etter hvert.

Jeg var hele tiden klar over at jeg kunne prioritert annerledes. Jeg kunne tatt meg jobbeår etter vgs, istedenfor å reise. Jeg kunne prioritert helgejobbing under studiene, framfor å delta i studentakviteter og være sosial. Jeg så jo at andre kjøpte seg leilighet som 23-åring, og jeg visste at jeg kunne også prioritert det. Men jeg valgte annerledes, og angret ikke på det.

Det ordner seg! Dersom man er bevisst pengebruken når man får seg en ordentlig jobb, klarer man å spare egenkapital på noen år.

Lykke til!

Anonymkode: 77e50...4be

[AnonymBruker]

Altså, man må stå for de valgene man tar. Jeg er 26 år selv. Studerte 4 år (ingeniørstudier). Kjøpte min første bolig i Oslo i 2016. Har tatt litt andre valg enn deg i livet, blant annet:

- Spart alle konfirmasjonspengene

- Jobbet siden jeg var 15 som oppvaskhjelp, servitør, kassamedarbeider, postvikar osv. Ingen lukrative jobber, men jeg jobbet hver sommer (av og til doble skift), hver jul, påske, helg osv. Pengene sparte jeg.

- Opprettet BSU når jeg var 18. Sparte maksbeløpet hvert år.

- Dro aldri på ferie. Sparte heller pengene. Min første "ferie" var ifjor. 

- Jobbet annenhver helg og en dag i uka på butikk gjennom alle studieårene + alle ferier. Jeg hadde et tungt studie, men prioriterte å jobbe i tillegg. Det var ikke noe problem å få til. 

- Leide billig i 3 år etter studiene og sparte rundt 60% av lønna etter skatt. 

Ellers kjører jeg en 17 år gammel bil, jeg eier ikke merkeklær, bruker ikke penger på fest og fyll osv. 

Gjennom studietiden sparte jeg 80 000,-. Resterende lønn gikk til mat, husleie osv. I de tre årene etter studiene sparte jeg 200 000. 

Hvis du legger om tankegangen din litt og skaffer deg en ekstrajobb, så kommer du langt. Hvis du sparer like hardt når du komme ut i jobb, som når du er student, så kommer du veldig langt.

Anonymkode: 275c8...66e

[uranus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Altså, man må stå for de valgene man tar. Jeg er 26 år selv. Studerte 4 år (ingeniørstudier). Kjøpte min første bolig i Oslo i 2016. Har tatt litt andre valg enn deg i livet, blant annet:

- Spart alle konfirmasjonspengene

- Jobbet siden jeg var 15 som oppvaskhjelp, servitør, kassamedarbeider, postvikar osv. Ingen lukrative jobber, men jeg jobbet hver sommer (av og til doble skift), hver jul, påske, helg osv. Pengene sparte jeg.

- Opprettet BSU når jeg var 18. Sparte maksbeløpet hvert år.

- Dro aldri på ferie. Sparte heller pengene. Min første "ferie" var ifjor. 

- Jobbet annenhver helg og en dag i uka på butikk gjennom alle studieårene + alle ferier. Jeg hadde et tungt studie, men prioriterte å jobbe i tillegg. Det var ikke noe problem å få til. 

- Leide billig i 3 år etter studiene og sparte rundt 60% av lønna etter skatt. 

Ellers kjører jeg en 17 år gammel bil, jeg eier ikke merkeklær, bruker ikke penger på fest og fyll osv. 

Gjennom studietiden sparte jeg 80 000,-. Resterende lønn gikk til mat, husleie osv. I de tre årene etter studiene sparte jeg 200 000. 

Hvis du legger om tankegangen din litt og skaffer deg en ekstrajobb, så kommer du langt. Hvis du sparer like hardt når du komme ut i jobb, som når du er student, så kommer du veldig langt.

Anonymkode: 275c8...66e

Dette hørtes da fryktelig stusselig ut! Hvordan orker du å bare tenke på sparing hele tiden, selv når du er i full jobb? Tenk alle minnene du kunne tenkt tilbake på fra reiser og opplevelser fremfor drittjobber kun for sparing. Bolig er ikke alt her i livet! Spesielt meningsløst er det jo når boligprisene øker med 10-20 prosent i året. Noen stakkarslige tusenlapper fra eller til blir liksom en dråpe i havet, men kunne gitt mange gode minner i form av reiser og slikt under studiene.

[AnonymBruker]

Egentlig litt irrelevant, men bare 400k i året etter en master?? Hva i alle dager er det du studerer?

Anonymkode: 68332...3f6

[prt90]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en 26 år gammel kvinne som har 1 år igjen av studiet (mastergrad). Startlønnen vil bli rundt 400.000 i året.

Jeg hadde et par friår etter videregående, og reiste i disse årene. Jeg tok opp fag og jobbet deltid utenom, men utenom husleie og mat ble pengene brukt på opplevelser...

Jeg har ikke fått noe pengehjelp av foreldre, så jeg har ikke vært helt skjødesløs med penger. Altså jeg har ikke hatt masse penger å bruke. 

Studiet jeg studerer tar også mye energi og jeg må lese mye. Så har ikke mulighet til å jobbe mer enn 1 gang i uka. Jeg har et veldig stramt budsjett, og har spart til 1 ferietur i året, og resten har måttet gått til tannlege, nye vintersko, ny PC og andre nødvendige utgifter.

Jeg er veldig stresset over at jeg ikke har spart noe, og aner ikke hvordan jeg skal klare å få meg bolig noensinne? Jeg har bare 30.000 kr på en egen konto som jeg har lagt småbeløp til, og heldigvis har jeg aldri rørt disse pengene. Men 30.000 er ingenting egentlig.

Hvor mye penger hadde dere spart til egenkapital når dere ble ferdig med å studere? Hvordan skal jeg klare å komme inn på boligmarkedet før jeg blir 40?

Anonymkode: efa53...4d4

Slapp av. Det er "ikke mulig" å være fulltidsstudent uten masse støtte fra mor og far og samtidig spare opp massevis av egenkapital til bolig. Hvis du klarer å holde utgiftene under kontroll når du begynner å jobbe (f.eks bo et par år til i studentkollektivet) så er det ikke noe problem å spare 10-15-20 tusen i måneden og da har du egenkapital om 2 år.

[AnonymBruker]

Jeg sparte ikke en krone til egenkapital mens jeg studerte, men ble boende i kollektiv et par år etter at jeg fikk jobb. Med en god årslønn og student-utgifter hadde jeg det kjempegøy mens jeg sparte over 200.000 i året  

Anonymkode: 0f465...b2d

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Egentlig litt irrelevant, men bare 400k i året etter en master?? Hva i alle dager er det du studerer?

Anonymkode: 68332...3f6

Jeg er ikke TS, men om en f.eks har studert juss (5-årig) og går ut i det offentlige etterpå er vel det laveste en kan få omtrent 420 000 i året (i startlønn).

Anonymkode: 76f59...226

[AnonymBruker]

2 hours ago, prt90 said:

Slapp av. Det er "ikke mulig" å være fulltidsstudent uten masse støtte fra mor og far og samtidig spare opp massevis av egenkapital til bolig. Hvis du klarer å holde utgiftene under kontroll når du begynner å jobbe (f.eks bo et par år til i studentkollektivet) så er det ikke noe problem å spare 10-15-20 tusen i måneden og da har du egenkapital om 2 år.

Tror nok de færreste kan klare å spare 20 000 i måneden. 10 -15 000 er mer realistisk. 

Anonymkode: 76f59...226

[happiest]

Jeg jobber 4 dager i måneden når jeg studerte, men jeg bodde hos mine foreldre og bruke pengene jeg tjente på jobb til ting jeg trengte (klær, skolesaker, buss osv). Jeg tok opp studielån, men satte dette på en høyrentekonto. Når jeg var ferdig å studere hadde jeg 300 000kr på den kontoen og brukte de som egenkapital. Men det er jo selvsagt ikke lett om man bor "gratis". 

Jeg jobbet ekstra i ferier og sparte de pengene slik jeg fikk råd til 1-2 ukers sommerferie året etter. 

Ellers vil jeg anbefale å spare småbeløp. Jeg gjør det ikke selv, men har hørt om flere som har fast trekk fra konto til sparekonto hver uke eller hver dag. Hvis du f.eks sparer 50kr hver dag i et år så blir det 18 000kr per år som du kan sette over på BSU/sparekonto. Det er lett gjort om du f.eks bruker de pengene på kantinemat og heller kan ta med billigere mat hjemmefra. Og når du er ferdig utdannet så tjener jo du mer og har mulighet til å spare mer. Om du vil kjøpe raskt, så kan du jo få deg en ekstrajobb i feriene når du har fri fra din andre jobb. Det krever jo litt av deg, men man kan raskt tjene en ekstra månedslønn. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, uranus skrev:

Dette hørtes da fryktelig stusselig ut! Hvordan orker du å bare tenke på sparing hele tiden, selv når du er i full jobb? Tenk alle minnene du kunne tenkt tilbake på fra reiser og opplevelser fremfor drittjobber kun for sparing. Bolig er ikke alt her i livet! Spesielt meningsløst er det jo når boligprisene øker med 10-20 prosent i året. Noen stakkarslige tusenlapper fra eller til blir liksom en dråpe i havet, men kunne gitt mange gode minner i form av reiser og slikt under studiene.

Jeg har selv levd slik og kun tenkt sparing for å oppnå drømmen om egen bolig. Jeg er ikke 40 enda og har allerede nedbetalt boliglån. Reiser flere ganger i året uten å måtte snu på hvert eneste krone. Jeg hadde levd stusselig gjennom hele oppveksten, så hva er noen år til med ekstrem sparing. 

Jeg har samme familiebakgrunn som ts. Konfirmasjonspengene mine tok moren min som ikke eier økonomisk sans. Jeg bruker moren min som inspirasjon til å ikke bli som henne. 

Anonymkode: 7d3e9...7f2

[AnonymBruker]

Jeg hadde ca 300k da jeg var ferdig med studiene. 

Da jeg studerte sluttet jeg på skolen på en fredag, begynte på jobb mandag, jobbet fulltid ++ i 8 uker før jeg var ferdig med jobb på en fredag, skole mandag: det var sommerferie.

jobbet høstferie, juleferie, alle røde dager jeg fikk tak i, påskeferie, vinterferie... og mange helger.

Hadde et ganske grovt forbruk da jeg var student også, ellers hadde jeg nok spart mer.

Anonymkode: 5ef62...aa5

[AnonymBruker]

Jeg og mannen la opp det vi trengte av egenkapital de første to årene etter at vi var ferdig med å studere. 

Vi fortsatte på mange måter å leve som studenter. Ble boende i samme hybel, spise samme typen mat, reiste ikke på ferier og så videre. Vi så at venner som kom ut i jobb økte forbruket mye - det var SATS medlemskap, dyre byturer og bilkjøp. Jobbklær og aktiviteter der vi fikk relasjoner med nye kollegaer ble selvfølgelig prioritert, men det er mulig å bli med på fredagspils uten å legge igjen 2 000 i baren. 

Vi sparte også som studenter. Jeg trur det er smart å spare uansett hva man tjener, nettopp for å lære seg den store forskjellen på "er dette kjøpet verdt det for meg?" kontra "har jeg penger til dette?". 

Anonymkode: 01af6...9ff

[AnonymBruker]

10 timer siden, uranus skrev:

Dette hørtes da fryktelig stusselig ut! Hvordan orker du å bare tenke på sparing hele tiden, selv når du er i full jobb? Tenk alle minnene du kunne tenkt tilbake på fra reiser og opplevelser fremfor drittjobber kun for sparing. Bolig er ikke alt her i livet! Spesielt meningsløst er det jo når boligprisene øker med 10-20 prosent i året. Noen stakkarslige tusenlapper fra eller til blir liksom en dråpe i havet, men kunne gitt mange gode minner i form av reiser og slikt under studiene.

Nå er det ikke slik at man må på ferie hvert år for å leve et bra liv, selv om mange nordmenn liker å tro det. Leie billig og ha en gammel bil er typisk studenter, og jeg ser egentlig ikke noe galt i å gjøre det noen år ellers for å spare. Bil i seg selv er jo luksus. Å ikke bruke penger på fyll er ikke sjokkerende dersom man ikke synes fyll er gøy. Jeg synes det er rart at du konkluderer ut ifra det innlegget du siterer at det høres stusselig ut. Dersom du mener at ferier, fyll og et praktfullt hjem og bil må til for å leve et godt liv synes jeg vel heller at dét er stusselig. Å få gode minner fra opplevelser og diverse under studiene og å spare er da ikke noen motsetninger. Når det er sagt har man for øvrig flere år på å leve i luksus når man har fått det økonomiske på plass tidlig i livet sammenlignet med de som ikke har det. 

Anonymkode: 600ac...17d

[AnonymBruker]

14 timer siden, uranus skrev:

Dette hørtes da fryktelig stusselig ut! Hvordan orker du å bare tenke på sparing hele tiden, selv når du er i full jobb? Tenk alle minnene du kunne tenkt tilbake på fra reiser og opplevelser fremfor drittjobber kun for sparing. Bolig er ikke alt her i livet! Spesielt meningsløst er det jo når boligprisene øker med 10-20 prosent i året. Noen stakkarslige tusenlapper fra eller til blir liksom en dråpe i havet, men kunne gitt mange gode minner i form av reiser og slikt under studiene.

Fordi jeg trengte et sted å bo? 

Anonymkode: 275c8...66e

[AnonymBruker]

Kan føye til at jeg kom meg inn på boligmarkedet tross prisstigningen og har fått ta del i prisstigningen videre. Det, kombinert med å prioritere å betale ned lånet, har gjort at jeg sitter på svært mye kapital og er godt rustet for eventuell renteøkning. Bolig er ikke alt i livet, nei, men dessverre har Norge en politikk hvor det gagner de som eier og ikke leier. Jeg vil heller være gjeldsfri og sitte på kapital før jeg er 40. Det gagner også pensjonen min, når den tid kommer. Dessverre tenker nordmenn for sent på pensjonen. 

Anonymkode: 275c8...66e

[heipådegsann]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar! Jeg vil bo i Vestfold/Akershus og rundt her, gjerne på et småbruk for jeg har alltid drømt om å ha noen sauer, hund og gi en "landlig" barndom til fremtidige barn, da jeg har bodd i leilighet i storby. Og jeg vil jo ikke være alene om å kjøpe bolig, forhåpentligvis finner jeg en kjæreste å kjøpe sammen med.

Det var ikke meningen å høres klagete ut i HI  Men foreldrene mine er ikke helt oppegående (de er ikke sammen) og jeg har brukt penger på reising og gøye ting som jeg aldri har opplevd før, for å komme "ovenpå" livet igjen, hvis dere skjønner... Jeg har lånt penger til mamma bla. da jeg var yngre, i slutten av måneden når trygden hennes var brukt opp. Det er penger jeg aldri har fått igjen heller... 

Og det er bare å takke meg selv for det altså... Ønsket bare å få høre om hvor mye andre hadde spart i egenkapital før de ble ferdig med studiene, for å føle meg bedre dersom det fantes flere som har hatt like prioriteringer som meg selv...

Anonymkode: efa53...4d4

Nå er jeg yngre enn deg. Jeg er fulltidsstudent og går mitt andre år, usikker på om det blir bachelor eller master enda. Men jeg har ikke mer egenkapital å snakke om enn deg. Kommer fra en familie som minner litt om din, fikk barn som 19åring og blir 21 i år. Jeg sparte en del da jeg gikk på vgs, men det sa stopp når jeg fikk barn. Jeg valgte å kjøre opp og å kjøpe bil da jeg ville ha det før barnet ble født, vips så forsvant 30-40 000 på det, jeg kunne ikke lenger bo i bofellesskap og oppgraderte til å leie leilighet - og vips gikk det en del i depositum (det får jeg jo tilbake), men også en del tusenlapper i møbler. Og plutselig var pengene jeg sparte etter vgs betydelig færre. Har 15 000 på bsu, og kanskje 10 000 på sparekontoen men thats it. Har en ekstra sparekonto hvor jeg har lagt av det som var igjen av engangsstønaden etter jeg kjøpte det som trengtes for 1.5år siden, men det velger jeg å bruke som buffer i tilfelle jeg skulle trenge noe til sønnen min, og skal dermed ikke brukes til egenkapital.

I dag så har jeg ikke ei krone å spare. Alt jeg får inn går ut igjen nesten før jeg rekker å blunke til mat, husleie, barnehage osv. Velger også å ikke jobbe da jeg vil ha de få dyrebare ettermiddagstimene etter skole og bhg sammen med sønnen min, samme med helgene. Tid med sønnen min kommer foran å kjøpe hus. Og jeg tror ihvertfall ikke jeg hadde greid meg med noe mindre søvn enn det jeg har i dag ved å ta på meg en nattjobb.

Så jeg har bare innfunnet meg med at akkurat nå står ikke sparing i fokus. Jeg prøver å spare noen hundrelapper her og der, og leter sommerjobb til neste år (jobbet ikke i år, måtte leve på kontantstøtte da jeg først fikk barnehageplass i august, noe som også gikk utover sparekontoen) - men de pengene brukes som hverdagsbuffer, de spares ikke til egenkapital. Også tenker jeg heller at vi får ta sparingen når jeg får meg jobb, sånn må det bare bli.

Endret 16. oktober 2017 av heipådegsann

[Leeloo]

Jeg synes faktisk du har prioritert helt greit jeg, tyveårene er jo til for å være litt ansvarsløs og ha det gøy, særlig med en bakgrunn der det ikke har vært rom for så mye ekstra. Det er jo ikke slik at du er Luksusfellekandidat akkurat. Bare ikke sitt og angre nå i ettertid, nyt minnene.

Nå er det dags for neste epoke, og prioriteringen fremover er da å spare opp til egenkapital. Sjekk først muligheten for startlån/husbanklån fra kommunen, det kan være du har muligheten til å spare opp EK i etterkant om du kan få lån derfra. Går ikke det er det å bo i kollektiv/billig hybel noen år, gjerne ta en ekstrajobb i helger ol. mens du enda har mulighet til det, eller prøv å få opp lønna di, med en master burde det være mulig innen ikke alt for lang tid. Selv jeg som er relativt ufaglært, og i hvert fall ikke har en master tjener 450000 i året (lang ansiennitet dog).

Kjøp kanskje noe litt mindre enn du hadde sett for deg til å begynne med så du kommer deg kjapt inn på markedet (men ikke så lite at du ønsker å selge innen få år, da spiser kostnadene opp det du har spart opp). Det kan jo til og med være at innen du er klar til å kjøpe har du en kjæreste å kjøpe sammen med  

[AnonymBruker]

Dere som forsøker å regne dere frem til hvor mye som må spares til egenkapital - er dere kvinner?

Ikke EN av dere tar hensyn til eventuell prisstigning i boligmarkedet. En billig bolig til 2 mill krever kr. 300.000 i egenkapital. Om 5 år, med 5 % prisvekst utgjør det 382.000 i EK. Med 10 % vekst 483.000.

En middels bolig til 4 mill vil kreve 765.000/966.000 med samme prisvekst over 5 år.

Anonymkode: 6c99a...518