AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2017 #1 Skrevet 14. oktober 2017 Hvordan vet man om man er deprimert eller om det bare er hormoner? har følt meg veldig nedfor i mange måneder nå.. har ofte selvmordstanker og klarer ikke gjøre lekser osv.. har lyst til å snakke med foreldrene mine om det, men vet ikke hvordan og jeg er redd jeg får høre/ finner ut at det bare er hormoner/puberteten ell at jeg overreagerer eller no sånt.. jente 14 Anonymkode: d2002...9ac
bobleplast_ Skrevet 14. oktober 2017 #2 Skrevet 14. oktober 2017 Hei! Råder deg til å ta kontakt med helsesøster på skolen din. Når ting er vanskelig kan det ofte hjelpe å prate med noen.
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2017 #3 Skrevet 14. oktober 2017 2 minutes ago, bobleplast_ said: Hei! Råder deg til å ta kontakt med helsesøster på skolen din. Når ting er vanskelig kan det ofte hjelpe å prate med noen. Hei, takk for tips, men vet ikke hva jeg si.. Anonymkode: d2002...9ac
bobleplast_ Skrevet 14. oktober 2017 #4 Skrevet 14. oktober 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Hei, takk for tips, men vet ikke hva jeg si.. Anonymkode: d2002...9ac Du trenger ikke å si så mye mer enn det du har skrevet her. Vanligvis spør helsesøster om hvorfor du er der, og da kan du si noe som ‘jeg har vært veldig nedfor en god stund og har selvmordstanker. Sliter også med å konsentrere meg’. Da kommer nok helsesøster til å spørre litt rundt om hvorfor duføler deg nedfor, om det har skjedd noe osv.
Gjest Rødstrømpe Skrevet 14. oktober 2017 #5 Skrevet 14. oktober 2017 Hei! Det er ikke "friskt" å ha suicidale tanker - i den forstand at du absolutt trenger å snakke med noen om hvordan du har det. Jeg synes du skal snakke med helsesøster på skolen til mandag, og så få til en felles samtale med dine foreldre der. Du trenger hjelp og oppfølging - via en psykolog. Så jeg tenker at du bør være helt ærlig om alt du tenker, og ikke holde tilbake. Om foreldrene dine eller andre reagerer uventet - så tenker jeg at du ikke kan legge så mye vekt på det - du har det jo dårlig, og om en person reagerer rart så skal ikke det hindre deg i å oppsøke hjelp. Om du føler at foreldrene dine vanligvis har normal forståelse for ulike type ting, og ikke er "supersære" i forhold til andre voksne så synes jeg du skal skrive et lite brev kanskje som du gir til dem i dag eller imorgen. Det kan være lettere å si det i brevform, og da blir du heller ikke avbrutt av spørsmål eller satt ut av en reaksjon. Det kan jo være vanskelig å få fortalt alt når man skal si det med ord. Kanskje du kan skrive til Røde Kors sin "Kors på halsen" også - eller noen andre organisasjoner som jobber mye med dette hos ungdom?
Gjest Rødstrømpe Skrevet 14. oktober 2017 #6 Skrevet 14. oktober 2017 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hei, takk for tips, men vet ikke hva jeg si.. Anonymkode: d2002...9ac Du sier det du sa i startinnlegget: "Jeg har slitt i noen måneder nå, og jeg har selvmordstanker. Jeg trenger noen å snakke med, men vet ikke hvordan jeg skal gå frem." Om du ikke klarer å si det skriver du det på en lapp.
helledussen Skrevet 14. oktober 2017 #7 Skrevet 14. oktober 2017 Ta blodprøver hos lege så finner du ut om det er hormoner eller noe annet.
Papirfly Skrevet 14. oktober 2017 #8 Skrevet 14. oktober 2017 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre enhandling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen, Papirfly, mod. 1
Fremhevede innlegg