Null motivasjon for livet.

[AnonymBruker]

Jeg føler meg helt isolert fra folk. Jeg er ikke i jobb akuratt nå,  bare deltid. Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 16 og har vært borteboende siden. Men arb.situasjonen og økonomien er slik at det beste for meg (25 år) var å flytte hjem til foreldrene for en kort periode. Dette er i ei bygd der det nesten ikke bor folk.. 

Det er som å komme langt tilbake i tid. Jeg føler at alt står stille. Jeg sover til 11-13 på dagene og har ikke engang dårlig samvittighet for at jeg sover så lenge.. Jeg har ingenting å stå opp for. 

Jeg går turer og sitter helt alene og tenker og ønsker. Det er ingen igjen her som jeg kjenner på min alder. Jeg ble mobbet her i tillegg, så minnene er ikke så gode. 

Jeg har et spredt nettverk og har ikke det nærmeste forholdet til folk. 

Jeg ser på instagram, folk er ute og opplever spennende ting. Andre sender totalt uinteressant info, og da grubler jeg igjen. Kanskje jeg burde gi lyd fra meg slik at folk vet jeg eksisterer. Men hvorfor skal jeg gi slik unyttig info?? 

Hvorfor skal folk bry seg? 

Jeg har begynt å se på språk men det setter seg liksom ikke og jeg får enda mer angst av at jeg ikke lærer så lett. Kanskje fordi det er for tomt. Jeg må liksom vite at jeg har grunn til å lære det. 

Og så er jeg så innmari betatt av en. Han bor ikke i nærheten en gang. Jeg kjenner han ikke engang godt. Han har bare skrevet en del på chat. Jeg kan ikke liksom bare ta kontakt når vi ikke har noe å bygge på. Dessuten føler jeg at han har gitt meg opp. Fikk melding fra han for en mnd siden. Han spurte om alt var bra.. 

Husker jeg tenkte "hadde han vært kjæresteen min". 

Men nok en gang er realiteten kjedelig. 

Hva gjør man liksom?  

Anonymkode: 3c60c...7cb

[Mithrandates]

Nei si det.

[AnonymBruker]

Finner på noe.

Anonymkode: a3ae1...01d

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg skal si. Men husk at mange bare legger ut glansbilde historen på nett, mens virkeligheten er en helt annen  

 

Anonymkode: dd34c...44d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hva jeg skal si. Men husk at mange bare legger ut glansbilde historen på nett, mens virkeligheten er en helt annen  

 

Anonymkode: dd34c...44d

Ja ja.. 

Men jeg ser ikke hvorfor jeg skal være glad for livet. Føler lykke er forbudt for meg og jeg har følt det hele tiden egentlig. 

Og en mor da... Som valgte DETTE stedet å bo på. Isolerer seg faen meg fra alt. 

Jeg liker ikke at det er en del av meg. Føler at mennesker her får en litt annen leveregel enn folk fra f.eks byen. 

Hadde hun bodd i Oslo hadde jo ting vært lettere. 

Og, jeg har mest sannsynlig Asperger. Det er bare sånn syk ventetid på timer. Men jeg kommer aldri til å bli helt normal når jeg ikke har blitt det til nå. Jeg blir mindre attraktiv, ikke pga utseendet men jo eldre jo mer krav skal fylles opp. Og jeg gir opp. 

Jeg finner ingen menn som når opp til han jeg liker. 

Herregud, alt er så kjedelig! Jeg tror livet på jorden er helvete. 

Anonymkode: 3c60c...7cb

[AnonymBruker]

Føler jeg er i en ganske lik situasjon som deg. Noen forskjeller så klart men vi er jo ikke samme person. Jeg går på aap fra nav, sliter psykisk kan du godt si men jeg får hjelp av ett system, nettopp fått meg en deltidsjobb, flyttet nettopp hjem til foreldrene mine igjen og går i gjennom ett samlivsbrudd. Jeg har hatt problemer med å se hva som er meningen med livet, hva skal jeg gjøre nå som jeg ikke lenger har noe særlig med venner. Det som driver meg om dagen er tanken på en fremtid. En fremtid der jeg starter å studere, får meg jobben jeg ønsker meg og med alt dette vet jeg at jeg også kommer til å få meg nye venner. Jeg skal ikke få penger av nav resten av livet, det er ikke det jeg ønsker. Jeg vil bli selvstendig og ha muligheten til å ta vare på meg selv. Men akkurat nå er ting som de er og jeg har godtatt dette fordi jeg jobber mot noe bedre. Jeg jobber mot ett bedre liv for meg selv. Så mitt råd til deg er egentlig bare å se fremover, lag deg en plan på hvordan du ønsker at fremtiden din skal se ut og start å gå mot den retningen. Ta i mot all hjelp du kan få på veien, stå opp om morgningen selvom du ikke har noe å gå til og smil. Smil til verden!

Anonymkode: 3dcd1...429

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja ja.. 

Men jeg ser ikke hvorfor jeg skal være glad for livet. Føler lykke er forbudt for meg og jeg har følt det hele tiden egentlig. 

Og en mor da... Som valgte DETTE stedet å bo på. Isolerer seg faen meg fra alt. 

Jeg liker ikke at det er en del av meg. Føler at mennesker her får en litt annen leveregel enn folk fra f.eks byen. 

Hadde hun bodd i Oslo hadde jo ting vært lettere. 

Og, jeg har mest sannsynlig Asperger. Det er bare sånn syk ventetid på timer. Men jeg kommer aldri til å bli helt normal når jeg ikke har blitt det til nå. Jeg blir mindre attraktiv, ikke pga utseendet men jo eldre jo mer krav skal fylles opp. Og jeg gir opp. 

Jeg finner ingen menn som når opp til han jeg liker. 

Herregud, alt er så kjedelig! Jeg tror livet på jorden er helvete. 

Anonymkode: 3c60c...7cb

Er du 25 år???? Så se til helvete og skaff deg jobb eller begynn på utdanning. Dummeste jeg har hørt. Så hvem forventer du skal ta ansvar for DITT liv???? Hallo??? Ikke skyld på andre for din ulykke, og ikke forvent at sndre er ansvarlig for din lykke. For det er din oppgave. Herregud, når jeg leser om alle de tafatte folkene rundt omkring. Du skylder på moren din at hun flyttet til den plassen? Vel??? Du kan dlytte vekk vettu. 25 år?? Herregud skjerp deg 

Anonymkode: 6e7ef...154

[Tyrk40]

Null motivasjon i livet ja..Kjenner meg litt igjen i det du skriver ja..Hadde det sånn i mange år selv,og klarte å rote meg borti rus/narko og blei veldig hekta etterhvert også,og det gjorde ikke saken bedre akkurat,for jeg ville  jo bare dø...Følte at alt gikk i motbakke hele tiden..Hadde mulighet til å skaffe meg dame flere ganger,men jeg ville jo ikke bry andre med narko-problemet jeg hadde,så jeg bare fortsatte med å være single,og det blei jo en ond sirkel...Visste vel egentlig at narkotikaen var det største problemet,men ville ikke 'inrømme' det,for det var jo så 'godt' og en fin 'trøst' også...Nå er jeg plutselig 39 og fortsatt single.Enda jeg heldigvis har  klart å slutte med knark og vært rusfri i 3 år,så får jeg meg plutselig ikke dame..Føler nesten at jeg er for 'gammel'til det,enda jeg er villig til å satse ordentlig...Men en trenger ikke å fortvile for det(ihvertfall ikke for deg mtp alder).Håp finnes,altid...Og mye blir jo hva en gjør det til selv også.Se framover......Lykke til 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du 25 år???? Så se til helvete og skaff deg jobb eller begynn på utdanning. Dummeste jeg har hørt. Så hvem forventer du skal ta ansvar for DITT liv???? Hallo??? Ikke skyld på andre for din ulykke, og ikke forvent at sndre er ansvarlig for din lykke. For det er din oppgave. Herregud, når jeg leser om alle de tafatte folkene rundt omkring. Du skylder på moren din at hun flyttet til den plassen? Vel??? Du kan dlytte vekk vettu. 25 år?? Herregud skjerp deg 

Anonymkode: 6e7ef...154

Tror ikke du har lest innlegget. Jeg har flyttet hjem for en kortere periode fordi det er mest økonomisk lønnsomt. 

Anonymkode: 3c60c...7cb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Tyrk40 skrev:

Null motivasjon i livet ja..Kjenner meg litt igjen i det du skriver ja..Hadde det sånn i mange år selv,og klarte å rote meg borti rus/narko og blei veldig hekta etterhvert også,og det gjorde ikke saken bedre akkurat,for jeg ville  jo bare dø...Følte at alt gikk i motbakke hele tiden..Hadde mulighet til å skaffe meg dame flere ganger,men jeg ville jo ikke bry andre med narko-problemet jeg hadde,så jeg bare fortsatte med å være single,og det blei jo en ond sirkel...Visste vel egentlig at narkotikaen var det største problemet,men ville ikke 'inrømme' det,for det var jo så 'godt' og en fin 'trøst' også...Nå er jeg plutselig 39 og fortsatt single.Enda jeg heldigvis har  klart å slutte med knark og vært rusfri i 3 år,så får jeg meg plutselig ikke dame..Føler nesten at jeg er for 'gammel'til det,enda jeg er villig til å satse ordentlig...Men en trenger ikke å fortvile for det(ihvertfall ikke for deg mtp alder).Håp finnes,altid...Og mye blir jo hva en gjør det til selv også.Se framover......Lykke til 

Ok takk. Men jeg føler jeg er for gammel for at og utdanning har jeg allerede prøvd. Jeg kastet bort flere tusen fordi jeg ikke fikk det til. Har endelig funnet noe jeg vil og det er det eneste jeg vil. Men så tenker jeg at det er typisk om jeg ikke klarer det og at jeg bare ikke er født for å være lykkelig. Derfor mister jeg mer og mer motivasjon for å jobbe med ting... Er i hvertfall lei av andres forventninger for jeg er mussltkket allerede likevel. Jeg skulle hatt barn og vært ferdig utdannet. Jeg har ikke begynt. . 

Anonymkode: 3c60c...7cb

[Tyrk40]

Skulle hatt barn allerede,og vært ferdig med utdanning...To er vi om det,og 'kaste' bort penger på utdanning har jeg gjort også,men heldigvis jobbet endel,pluss at man lærer jo av livets harde skole også....Alderen tatt i betrakting har Du nok en fordel...Andres forventninget er ikke noe å bry seg om,og om du har funnet noe du liker å drive med så er det jo bra,og ikke noe vits i å kaste bort tanker på at du 'kansje ikke klarer det''.Ta en dag om gangen(rom blei jo ikke bygd på en dag,og Gud brukte jo seks dager på å bygge jorden).......Godt du har funnet noe du vil,og det er det eneste du vil...Ja,du vil...Så fortsett med det..Jeg har så vidt kommet igang (p.ga. helvetes knark som jeg heldigvis har klart å legge bort for godt).Men skal nok få det til...

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Tyrk40 skrev:

Skulle hatt barn allerede,og vært ferdig med utdanning...To er vi om det,og 'kaste' bort penger på utdanning har jeg gjort også,men heldigvis jobbet endel,pluss at man lærer jo av livets harde skole også....Alderen tatt i betrakting har Du nok en fordel...Andres forventninget er ikke noe å bry seg om,og om du har funnet noe du liker å drive med så er det jo bra,og ikke noe vits i å kaste bort tanker på at du 'kansje ikke klarer det''.Ta en dag om gangen(rom blei jo ikke bygd på en dag,og Gud brukte jo seks dager på å bygge jorden).......Godt du har funnet noe du vil,og det er det eneste du vil...Ja,du vil...Så fortsett med det..Jeg har så vidt kommet igang (p.ga. helvetes knark som jeg heldigvis har klart å legge bort for godt).Men skal nok få det til...

 

Ja du gjør nok det 

har selv holdt på å bli periodedranker. Og gud jeg har vært nysgjerrig på narkotika. Turte aldri å prøve, jeg hadde blitt hwkta.

Anonymkode: 3c60c...7cb

[AnonymBruker]

Det virker som du trenger psykiatrisk behandling.. det er ikke normalt å bare gi opp seg selv og livet. Du er nok i behov av hjelp for å komme deg videre. Å låse seg inn hjemme hos foreldre fordi det er det mest gunstige økonomisk gir deg ikke den ballasten du trenger i livet for fremtiden. På tide å få seg en jobb så du bidrar til samfunnet og går i behandling slik at du kommer deg videre. De aller fleste har opplevd vonde ting. 

Anonymkode: 93f80...f6c

[Gjest Walkingdead]

Samtal med psykolog. Ta grep om livet ditt ved å søke hjelp, du har jo ingen løsninger selv.

[Tyrk40]

Knark 'kan jo' være godt innimellom,helt klart(eller å bli brisen på en dram..Nysgjerrig som jeg var,turte jeg å prøve..Og godt å meditere på også..Men 'vokste' fra det heldigvis..Ganske seint riktignok,men bedre enn å aldri bli voksen...Og heldigvis ikke blitt så 'preget' av det heller,heldigvis.Godt er det!!

Endelig funnet det du vil,og eneste du vil?? Hva du vil?

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som du trenger psykiatrisk behandling.. det er ikke normalt å bare gi opp seg selv og livet. Du er nok i behov av hjelp for å komme deg videre. Å låse seg inn hjemme hos foreldre fordi det er det mest gunstige økonomisk gir deg ikke den ballasten du trenger i livet for fremtiden. På tide å få seg en jobb så du bidrar til samfunnet og går i behandling slik at du kommer deg videre. De aller fleste har opplevd vonde ting. 

Anonymkode: 93f80...f6c

Jeg har vært i arbeidslivet siden jeg var 19. Det var bare noe som oppstod... så jeg er ledig akuratt NÅ. Jeg har fått meg deltidsjobb her. 

Anonymkode: 3c60c...7cb

[AnonymBruker]

Det virker for meg som om du må ta tak i eget liv. Tanker om at du ikke kan være lykkelig osv er bare tull og tøys, og det tror jeg du vet selv. Det er mange som har hatt sånne tanker, det er ikke unikt for deg. Det er ingen som er så sære og spesielle at det bare er de som tenker at de ikke kan være lykkelige, det er bare et mønster vi alle kan falle i.

Det er du, og bare du, som kan gjøre noe med dette. Ditt liv og din lykke er ditt ansvar, som det er for oss alle. Hva er det du ønsker å gjøre? Jeg snakker ikke om store ting som å reise verden rundt eller bli astrofysiker. Alt fra "jeg vil lese den boken" til "jeg vil ta den utdannelsen" til "Jeg vil ta det kurset" og "jeg vil flytte til X og ta X kurs på fritiden" - hva som helst! 

Anonymkode: 2d385...072

[AnonymBruker]

Er du mann eller kvinne?

Anonymkode: 483fa...a83