Små barn og kresenhet

[Gjest Coolaid]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det går en tråd nå om hva man kan servere som middag når barn kommer på besøk. Og jeg har jo lest mange tråder her og andre steder, samt selvsagt også hørt mye "in real life" om kresne barn. Barn som bare vil ha pølse, pasta og boller. Foreldre som sliter med å få i barn variert mat. Ikke bare noen få, men det ser ut til å være et gjengs problem.

Jeg har alltid fundert på hvorfor det er slik. Er ikke det å få i seg næring noe av det mest grunnleggende instinkt vi har? Alle dyr, selv de mest primitive, har det instinktet. Uten mat så dør vi, så enkelt er det. 

Er dette et produkt av vår tid? Fantes det like mange kresne barn når Norge var mer fattigslig og man levde på sild og poteter? Var de barna evt en del av den store barnedødeligheten fordi de ikke klarte ta til seg næring?

For meg virker det bare litt rart at så mange sliter med noe som er så grunnleggende instinkt for å overleve.

Anonymkode: 8f653...ea6

Grunnen til at barn er kresne, er at de får valg og/eller muligheten til å være kresne. Har du noen gang sett et fattig barn som sulter som ikke spiser det det får? 

Det er ganske enkelt. Lag middag, la barnet forsyne seg selv, eller ikke forsyne seg selv. Ikke gi andre alternativer om barnet ikke vil ha det som blir servert. Ikke lag oppstyr eller gi oppmerksomhet på barn som ikke vil spise. Dette ordner seg selv når barnet innser at det ikke er andre muligheter. Det er helt greit om barn ikke spiser feks frokost og går sulten en liten stund. 

Det er i barndommen at man legger grunnlaget for matklutur og vaner. Sørg for at barna ikke blir kresne voksne. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Arkana skrev:

Jeg formulerte meg nok litt dårlig i farten. Det jeg prøvde å formidle er at det å skape en situasjon hvor foreldrene krever at barnet spiser maten sin, smaker på noe nytt e.l. og barnet nekter blir en maktkamp. At et barn setter hardt mot hardt og bare nekter er forståelig, men at en voksen skal kommandere et barn til å spise maten og absolutt skal stå på sitt til han/hun vinner er ikke den riktige måten å håndtere det på.

Hei, nå forstår vi herandre og er helt enige.  

12 minutter siden, Coolaid skrev:

Grunnen til at barn er kresne, er at de får valg og/eller muligheten til å være kresne. Har du noen gang sett et fattig barn som sulter som ikke spiser det det får? 

Det er ganske enkelt. Lag middag, la barnet forsyne seg selv, eller ikke forsyne seg selv. Ikke gi andre alternativer om barnet ikke vil ha det som blir servert. Ikke lag oppstyr eller gi oppmerksomhet på barn som ikke vil spise. Dette ordner seg selv når barnet innser at det ikke er andre muligheter. Det er helt greit om barn ikke spiser feks frokost og går sulten en liten stund. 

Det er i barndommen at man legger grunnlaget for matklutur og vaner. Sørg for at barna ikke blir kresne voksne. 

Den "medisinen" du her skriver "resept" på fungerer gjerne i teorien, men i praksis fungerer det nok ikke på alle. 

Lager og serverer du mat til deg selv og din husstand som du selv absolutt ikke klarer å spise? 

Anonymkode: 50e99...cfd

[Arkana]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det blir noe annet. Men for dem av oss som har middag som siste måltid så blir det ingen reell forskjell.  

Anonymkode: e8b59...e8b

Jeg synes ikke det er riktig å sende barn i seng sultne.

Igjen, dette er ikke en konkurranse hvor det er om å gjøre å bryte barnet så mye ned at det til slutt gir seg. 

[Arkana]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lager og serverer du mat til deg selv og din husstand som du selv absolutt ikke klarer å spise? 

Anonymkode: 50e99...cfd

Et godt poeng, som jeg skrev noe om i den andre tråden, men som av en eller annen grunn ble slettet. Mange foreldre ser ut til å glemme at som voksen får de spise mat de liker og ønsker hver eneste dag. Barn har ikke det privilegiet, de er prisgitt sine foreldres smak og ønsker. Det er ingen foreldre som hadde akseptert å på jevnlig basis bli servert mat de ikke likte for så å bli nektet annen mat til de hadde spist opp, og likevel synes de det er greit å behandle sine egne barn på den måten.

[Gjest Coolaid]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, nå forstår vi herandre og er helt enige.  

Den "medisinen" du her skriver "resept" på fungerer gjerne i teorien, men i praksis fungerer det nok ikke på alle. 

Lager og serverer du mat til deg selv og din husstand som du selv absolutt ikke klarer å spise? 

Anonymkode: 50e99...cfd

Jeg har jobbet mange år med barn, samt har egne barn selv. Har hatt en del "vanskelige" tilfeller. Min erfaring er som beskrevet tidligere. Men det krever tålmodighet og det å være konsekvent. La måltid være en god opplevelse uten fokus på de feile tingene. Jeg lager selvfølgelig ikke mat som jeg ikke liker selv. Jeg kjøper selvfølgelig ikke øl eller alkohol når jeg ikke drikker det heller, men jeg er ganske alt-spisende. Husk at det er forskjell på barn og voksne. Matkultur må læres fra barnsben av.

[Gjest Coolaid]

1 time siden, Arkana skrev:

Jeg synes ikke det er riktig å sende barn i seng sultne.

Igjen, dette er ikke en konkurranse hvor det er om å gjøre å bryte barnet så mye ned at det til slutt gir seg. 

Barn tar ikke skade av å være litt sultne. Ikke voksne heller. Jeg kjenner mange barn som gjerne hopper over et måltid. Voksne derimot får dårlig samvittighet og klarer ikke å være konsekvent - det er et av problemene.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Coolaid skrev:

Grunnen til at barn er kresne, er at de får valg og/eller muligheten til å være kresne. Har du noen gang sett et fattig barn som sulter som ikke spiser det det får? 

Det er ganske enkelt. Lag middag, la barnet forsyne seg selv, eller ikke forsyne seg selv. Ikke gi andre alternativer om barnet ikke vil ha det som blir servert. Ikke lag oppstyr eller gi oppmerksomhet på barn som ikke vil spise. Dette ordner seg selv når barnet innser at det ikke er andre muligheter. Det er helt greit om barn ikke spiser feks frokost og går sulten en liten stund. 

Det er i barndommen at man legger grunnlaget for matklutur og vaner. Sørg for at barna ikke blir kresne voksne. 

Er enig i dette. Samtlige jeg kjenner som har kresne barn fyller en eller flere av følgende påstander:

- Er lite interessert i skikkelig mat. Spiser mye halvfabrikat og ensforming. 

- Spør alltid barna "hva vil du ha"? 

- Oppmuntrer barna til å spise ved å love godteri/dessert. Desserten ender med å bli 70% av måltidet og kun 2-4 biter er skikkelig mat. 

- Lager spesialmat dersom barna ikke vil spise. Datteren til en venninne spiser nesten bare loff med smør grunnet dette. 

 

Anonymkode: a4c20...1fb

[Gjest Coolaid]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er enig i dette. Samtlige jeg kjenner som har kresne barn fyller en eller flere av følgende påstander:

- Er lite interessert i skikkelig mat. Spiser mye halvfabrikat og ensforming. 

- Spør alltid barna "hva vil du ha"? 

- Oppmuntrer barna til å spise ved å love godteri/dessert. Desserten ender med å bli 70% av måltidet og kun 2-4 biter er skikkelig mat. 

- Lager spesialmat dersom barna ikke vil spise. Datteren til en venninne spiser nesten bare loff med smør grunnet dette. 

 

...

Skrevet i beste mening: Du må tåle ubehaget med å være en "upopulær" forelder. Du vet selv hva du gjør feil, du vet også hva du må gjøre. Dersom du tåler noen måltid, dager, uker med misfornøyde barn så vil du kunne rette dette. La barna forsyne seg selv - eller se på at de andre spiser. Fortell på forhånd at "i dag skal vi ha stekt torsk med gulerøtter og brokkoli - til dessert skal vi ha frukt"..... så vet barnet på forhånd hvordan det ligger an. La deg selv være uanfektet av det som måtte komme av negativitet fra barnet. Jeg kan love deg - hør på meg nå og tro på meg senere - barnet kan lære å bli glad i den maten du som mamma bestemmer at skal spises, men det kan ta noe tid. 

Bestemme deg for at det er en ny sheriff i byen som er deg. Tegn en sheriff stjerne og heng på kjøleskapet som påminnelse for deg selv - ja vet det er "barnslig" men det tydeliggjør for deg hva du holder på  med. 

Du skrev flott over her - syns det var modig av deg å innrømme- du vet hva du må gjøre om du velger å endre matvanene i familien.  

[AnonymBruker]

12 timer siden, Arkana skrev:

Jeg synes ikke det er riktig å sende barn i seng sultne.

Igjen, dette er ikke en konkurranse hvor det er om å gjøre å bryte barnet så mye ned at det til slutt gir seg. 

Det handler ikke om å bryte ned barnet, men om å ikke tilby alternativer til det som serveres. Mange smaker må man lære seg å like, og da gjør man barnet en bjørnetjeneste ved å gi noe annet i steden (eller rett etter).

Ingen dør av å hoppe over et måltid når de selv velger å ikke spise noe (eller bare spiser litt tilbehør, for eksempel).

Anonymkode: e8b59...e8b

[Arkana]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om å bryte ned barnet, men om å ikke tilby alternativer til det som serveres. Mange smaker må man lære seg å like, og da gjør man barnet en bjørnetjeneste ved å gi noe annet i steden (eller rett etter).

Ingen dør av å hoppe over et måltid når de selv velger å ikke spise noe (eller bare spiser litt tilbehør, for eksempel).

Anonymkode: e8b59...e8b

Åja, så lenge barnet ikke dør så er det jo greit.

Jeg blir både sint og lei meg av å lese i denne tråden, om foreldre som er mest opptatt av å bestemme,  vise hvem som er sjef, koste hva det koste vil. Vet du hva jeg er opptatt av? Å lære mine barn matglede, lære dem å spise fordi de er sulten og ikke fordi mamma har bestemt det, lære dem hvorfor kroppen trenger ulike typer mat, lære dem å kjenne når de er mette, lære dem at de bestemmer over egen kropp og da også hva som skal inn i den. Din metode fører kanskje til at barn tvinger i seg det du har bestemt så lenge de bor under ditt tak, men min måte skaper et sunt og godt forhold til mat som de bærer med seg resten av livet. Og det helt uten å leve på "barnevennlig" mat, uten å tilby alternativ til middagene, uten å lokke med dessert, uten tvang og uten å sende barn sultne til sengs.

Endret 14. oktober 2017 av Arkana

[AnonymBruker]

Det var i hvert fall like mange kresne barn for 40 år siden, selvom sild (men potet absolutt) ikke var hovednæringsmiddel. Det var FØR pizza og syv slag pasta, ketchup og alt annet ble spart på og porsjonert ut, pannekaker var fest, og barn flest skulle "spise det man fikk servert". Husker mange fortvilte mødre med barn som ikke spiste og ikke likte NOE, ja. 

Anonymkode: b8938...382

[Gjest Nori]

Mitt eldste barn er bare 2,5 år og var som baby altetende. I det siste har han skjønt at han kan velge selv hva han spiser og ikke. Nå er brokkoli og fisk spesielt upopulært av en eller annen grunn. Han får og har alltid fått den samme maten som oss voksne. Vi maser ikke med maten. Han spiser det han vil og så mye han vil. Gir ikke valgene hans oppmerksomhet. Hvis han ikke vil ha maten, så er det helt greit. Da spiser vi voksne oss ferdige, så får han brødskiver etter middagen. 

Jeg kommer aldri til å sende mitt barn sulten i seng. Det synes jeg er regelrett maktmisbruk og jeg blir som Arkana lei meg på vegne av barn som har det på den måten. Synes det vitner om manglende respekt for barn som individer. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Arkana skrev:

Åja, så lenge barnet ikke dør så er det jo greit.

Jeg blir både sint og lei meg av å lese i denne tråden, om foreldre som er mest opptatt av å bestemme,  vise hvem som er sjef, koste hva det koste vil. Vet du hva jeg er opptatt av? Å lære mine barn matglede, lære dem å spise fordi de er sulten og ikke fordi mamma har bestemt det, lære dem hvorfor kroppen trenger ulike typer mat, lære dem å kjenne når de er mette, lære dem at de bestemmer over egen kropp og da også hva som skal inn i den. Din metode fører kanskje til at barn tvinger i seg det du har bestemt så lenge de bor under ditt tak, men min måte skaper et sunt og godt forhold til mat som de bærer med seg resten av livet. Og det helt uten å leve på "barnevennlig" mat, uten å tilby alternativ til middagene, uten å lokke med dessert, uten tvang og uten å sende barn sultne til sengs.

Du er ganske arrogant hvis du tror at vi som ikke tilbyr alternativer til middagen ikke er opptatt av matglede og å lære barna hvorfor kroppen trenger forskjellig mat. Det er jo nettopp det som er målet med å tilby sunn og god mat! Du framstiller det som at vi tvinger barna, bestemmer bare for å være sjef og at barna føler de må spise for å gjøre foreldrene glade. Det er helt motsatt.

Mine barn velger selvsagt helt selv hva de putter i munnen, uten noen form for tvang. De har et variert kosthold og vet at mat er byggesteiner for kroppen. Og jeg kjenner ingen barn som er så matglade som mine! De blir kjempeglade hver gang vi skal ha et felles måltid, jubler nesten uansett hva vi har til middag (nesten, ja), og spiser mye om de er sultne, mindre om de ikke er så sultne. Til frokost og lunsj (som de spiser hjemme i helgene) får de være med å bestemme hva de skal spise. De blir noen ganger spurt om de har noen ønsker for middagene for uka etter. Men de får ikke alternativer til det som er til middag den dagen. Dette vet de, og det er aldri noe krangling om det.

Nå ser vel du på dette som skryt, og at jeg mener jeg har "gjort alt riktig", men jeg må tydeligvis gå inn i detaljene for at du ikke skal framstille det som om jeg sitter der som en annen nazi og presser i ungene spinat og brokkoli samtidig som jeg truer med at de må legge seg sultne. De legger seg aldri sultne, de spiser noe av det som er til middag. Hvis de spiser litt lite så tar de det igjen med å spise med frokost dagen etter. Ingen tar skade av det.

Jeg har ikke framstilt det som om du har gjort noe galt eller at det er din feil at du har et kresent barn, legg merke til det...

Anonymkode: e8b59...e8b

[Rararara]

Vi har en som er kresen og en som er så altetende at vi får kommentarer på hvor voksen hun er i matveien. De har fått samme oppdragelse. 

Ser til den kresne (da er han ikke så kresen at han ikke får i seg mat, så ikke sikkert at han passer inn i kategorien deres..) at han i perioder ikke vil ha mat han i utgangspunktet liker, eller det kan være små justeringer i oppskriftene som gjør at han ikke klarer å spise det. Da får han spise det han liker av det på bordet. Noen ganger er det kun poteter, gulrøtter og smør han spiser. 

Vi tilpasser måltidene til en viss grad. Vi vet at han foretrekker kjøtt og saus hver for seg, grønnsaker med tyggemotstand, ikke for mye krydder osv. Vi serverer normal mat men tar hensyn til dette.  

Jeg tror nok sult over lengre tid ville fått han til å spise det han ikke vil ha nå, men jeg har sett barn som er langt mer kresne som jeg tror takler å gå sultne veldig lenge før de spiser.  

 

[Arkana]

Vi har også begge typer barn, ett som er kresent og to som spiser alt. Alle er selvfølgelig oppdratt likt så jeg tar meg ikke nær av uvitende kommentarer om at de med kresne barn kan skylde seg selv fordi de tilrettelegger i for stor grad, slikt kommer fra folk som ikke vet bedre. Det sier seg selv at vi ikke har presentert bare to av barna for oliven, gresskargnocchi og sushi mens den kresne bare har fått grandiosa, pølser og loff med nugatti. All mat vi spiser er hjemmelaget, barna får aldri et alternativ til middag (men vi sørger for at minst én ingrediens ved middagsbordet er noe alle klarer å spise, det hender den kresne spiser bare brokkoli eller bare ris til middag, det er helt greit), vi maser aldri om spising, og vi tvinger dem aldri til å spise eller lokker med dessert. Barn er forskjellige, sånn er det bare. Vi fokuserer på å ha det hyggelig rundt middagsbordet.

Endret 14. oktober 2017 av Arkana

[AnonymBruker]

19 hours ago, Arkana said:

Man har ikke vunnet fordi barnet til slutt spiser opp sin tallerken med kald middagsmat etter timer med gråt og protester. Når man bruker sin makt som forelder på den måten har man tapt.

For noe vrøvl. "Timer med gråt og protester" viser at du ikke kan dette. Er ikke maten spist opp på den tiden måltidet varer, så vil tydeligvis ungen ikke ha mat. Da blir det å vente til neste måltid, så enkelt er det. Ubrukelige foreldre SKAPER kresne barn når ungene merker at utpressingstaktikk virker. Å gå sulten er IKKE skadelig!

Anonymkode: 3dc73...b37

[Vera Vinge]

8 minutter siden, Arkana skrev:

Vi har også begge typer barn, ett som er kresent og to som spiser alt. Alle er selvfølgelig oppdratt likt så jeg tar meg ikke nær av uvitende kommentarer om at de med kresne barn kan skylde seg selv fordi de tilrettelegger i for stor grad, slikt kommer fra folk som ikke vet bedre. Det sier seg selv at vi ikke har presentert bare to av barna for oliven, gresskargnocchi og sushi mens den kresne bare har fått grandiosa, pølser og loff med nugatti. All mat vi spiser er hjemmelaget, barna får aldri et alternativ til middag (men vi sørger for at minst én ingrediens ved middagsbordet er noe alle klarer å spise, det hender den kresne spiser bare brokkoli eller bare ris til middag, det er helt greit), vi maser aldri om spising, og vi tvinger dem aldri til å spise eller lokker med dessert. Barn er forskjellige, sånn er det bare. Vi fokuserer på å ha det hyggelig rundt middagsbordet.

Men jeg vet ikke om det egentlig er så store uenigheter i denne tråden. Bortsett fra at noen sender sultne barn til sengs mens andre tilbyr kveldsmat først. Det jeg tror mange tenker på er de familiene flere kjenner hvor man med egne øyne ser at det serveres (gjerne usunne) alternativer når barnet ikke liker maten og at det blir for mange valg, gjerne på andre områder enn mat også. Tilpasning i form av at man serverer saus ved siden av kjøttkakene eller gjerne legger ved noen rå gulrøtter hvis man vet at det er få andre grønnsaker som frister, kan jeg gjerne gjøre for min litt kresne gutt, men det syns jeg er noe annet enn å tilby helt andre alternativer. Og jeg oppfatter at det er der rådene om at foreldrene må være sjefen kommer inn. Jeg er helt i mot at det skal bli en maktkamp rundt mat, men samtidig at de voksne er sjefen i den forstand at de kan bestemme at de ikke skal drive catering-virksomhet.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Vera Vinge skrev:

Men jeg vet ikke om det egentlig er så store uenigheter i denne tråden. Bortsett fra at noen sender sultne barn til sengs mens andre tilbyr kveldsmat først. Det jeg tror mange tenker på er de familiene flere kjenner hvor man med egne øyne ser at det serveres (gjerne usunne) alternativer når barnet ikke liker maten og at det blir for mange valg, gjerne på andre områder enn mat også. Tilpasning i form av at man serverer saus ved siden av kjøttkakene eller gjerne legger ved noen rå gulrøtter hvis man vet at det er få andre grønnsaker som frister, kan jeg gjerne gjøre for min litt kresne gutt, men det syns jeg er noe annet enn å tilby helt andre alternativer. Og jeg oppfatter at det er der rådene om at foreldrene må være sjefen kommer inn. Jeg er helt i mot at det skal bli en maktkamp rundt mat, men samtidig at de voksne er sjefen i den forstand at de kan bestemme at de ikke skal drive catering-virksomhet.

Helt enig i dette.

Anonymkode: e8b59...e8b

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for interessante svar, spesielt for de gode betraktningene til Vera Vinge.

Så kanskje dette kan deles inn i et par kategorier:
 

1. Barn som er født med, eller har utviklet, en ekstrem kresenhet, enten som følge av overutviklet naturlig skepsis-instinkt, respirator eller andre grunner.

2. Barn som har en naturlig skepsis som blir forsterket av hvordan foreldrene forholder seg til det.

Anonymkode: 8f653...ea6