AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2017 #1 Skrevet 12. oktober 2017 Ok, dette var noe helt utenkelig at jeg kunne finne på. Er en mann, som over mange år har hatt mange psykiske belastninger. Spesielt i det siste har det vært ekstremt tungt. Både økonomi og mangel på kjærlighetsforhold har bidratt til dette. Jeg føler meg ubetydelig i denne verden; erstattbar. Det er ikke noen mening i at jeg er her. I går kveld tippet det over for meg. Jeg gråt og var så sint og frustrert at jeg kunne knust alt i leiligheten min. Men jeg fant istedet et glasskår fra en knust lampe gikk foran speilet og strigråt mens jeg kuttet i huden, på overarmene og på brystet. Ikke dype kutt, men det begynte å blø. Jeg tenkte "hva faen gjorde jeg der".. Jeg følte skam over at jeg gjorde noe som stort sett jenter i tenårene gjør. Og jeg som er en voksen mann. Håper ikke tråden blir stengt (da blir bare alle følelser av at jeg er eksludert enda mer fremtredende). Nå lurer jeg på om dette er et engangstilfelle, eller om jeg kommer til å fortsette.. Anonymkode: eb66d...545
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2017 #2 Skrevet 12. oktober 2017 Det er helt opp til deg om du ønsker å fortsette! Nå vet du at du "har det i deg" å gjøre slikt, derfor er det viktig at du finner andre måter å få ut følelsene på. F.eks joggetur, høy musikk, skrive dagbok. Anbefaler deg også å søke profesjonell hjelp, om du ikke allerede mottar dette. Det går bra <3 Anonymkode: 9d37d...797 2
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2017 #3 Skrevet 12. oktober 2017 Jeg håper at du lar være å fortsette... Var det noe spesielt som fikk deg til gjøre dette, en spesiell hendelse? Anonymkode: e5f79...23c
Gjest Catalina Culès Skrevet 12. oktober 2017 #5 Skrevet 12. oktober 2017 Kontakt lege så du kan få hjelp.
Gjest Tungsinn Skrevet 12. oktober 2017 #6 Skrevet 12. oktober 2017 Du trenger ikke å skamme deg. Det er lurt å søke hjelp, så blir du ikke alene med dette. Tror det er mer vanlig enn man kanskje tror, at menn driver med selvskading. Håper det går bedre med deg
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2017 #7 Skrevet 12. oktober 2017 Kutting, rusing, trening, spising, sulting, jobbing. Hva er forskjellen? Anonymkode: fbc37...28e 1
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2017 #8 Skrevet 12. oktober 2017 Du er på ingen måte ubetydelig, men du trenger hjelp. Få time hos fastlegen så tar du det derfra. Fastlegen henviser deg til en i den psykiske helsetjenesten som vil kunne hjelpe deg til å få orden på de følelsene og opplevelsene som gjør at du er i den situasjonen du er i nå. Siden du kun har skåret deg én gang, vil det være enklere å ikke fortsette. Men du trenger hjelp for dette. Hjelp til å håndtere følelsene på andre måter enn ved å skjære seg. For når alt kommer til alt hjelper det ikke. Lykke til og god bedring! Anonymkode: a266f...96d
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2017 #9 Skrevet 12. oktober 2017 Vær så snill å søk hjelp!!! Ingen som ønsker at du skal gjøre noe sånt!! Blir så lei meg, når jeg hører slike ting, da jeg har en bror jeg bekymrer meg veldig for. Selv om du tror at du ikke betyr noe - så kan jeg love at du gjør nettopp det!!! For familien er du alt - uansett om du er en bror, en sønn, en nevø, en onkel, et barnebarn osv!! Så igjen - søk hjelp, snakk med venner og hev deg over nederlagene. Jeg lover deg, at for familie og venner er du viktig!!!! Det er mange som føler som du, og det er helt normalt.. Mange flere enn du tror, har det slik - til og med folk man ikke skulle tro var ensomme og lei! Husk dette - INGEN KAN ERSTATTE DEG!!! Anonymkode: 183f9...9a2
Snowbrigade Skrevet 12. oktober 2017 #10 Skrevet 12. oktober 2017 Du bestemmer om du vil fortsette selv eller ikke. Med det mener jeg såklart ikke at du bør fortsette eller at du et svak om du gjør det - men det er viktig å være bevisst over at det er når du har det bedre at du må ta valget, Det er nemlig ekstremt avhengighetsskapende der og da ettersom det føles som det hjelper litt der og da før skammen tar over. Så ikke la det bli en vane. Når du har gode perioder bør du tenke over hvordan du kan kjenne igjen tøffere perioder og hva du kan gjøre som er mer konstruktivt der og da. For når alt føles mest jævlig er det ekstremt vanskelig å være rasjonell, da vil man bare gjøre hva som helst for å få det bedre. Men siden skam forsterker sånt, så ville jeg hvertfall ikke gått inn i en ond sirkel ved å tenke hvor patetisk du er som gjorde noe sånt. Du gjorde noe sånt fordi du har det tøft, og målet bør være å få det bedre, skadingen er bare et symptom egentlig. Så det er mye bedre å fokusere på terapi eller i det minste lese deg opp på måter å håndtere voldsomme følelser i tillegg til å se om det er noe du kan gjøre for å bli mer fornøyd med livet. Lykke til
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2017 #11 Skrevet 12. oktober 2017 Kanskje du nå har mer innsikt i selvskading, og innser at det er ikke noe bare jenter i tenårene gjør. Det er noe veldig mange voksne kvinner og menn gjør. Jeg kjenner faktisk fler menn som har vært gjengangsselvskadere enn jenter. Både med kutt, men rus og alkohol er jo også noe mange bruker for å være selvdestruktiv. Det er ikke en god følelse, men en slags flukt der og da så veldig forståelig. Selv kutter jeg meg for å få ut trykket av og til, noen ganger i året hvor det bare topper seg. Så går det over. Jeg håper virkelig den sterke frustrasjonen og tomheten din også går over. Om det vil fortsette eller ikke når du føler deg likedan igjen er umulig å si, men det man lærer i terapi er at man skal gjenkjenne følelsene og mønsterne i seg selv og gjøre alt annet enn å tillate seg å føle sånn. Litt vanskelig å forklare men for eksempel "Nei fy faen, jeg greier ingenting, jeg er så ubrukelig, fyfaen, jeg vil skrike, jeg vil kutte meg, nei nå gir jeg selvhatet for stor plass, jeg skal ikke skrike, jeg skal ikke kutte meg, jeg skal ikke la dette få spise opp tankene og selvverdien min, sånn nå legger jeg det fra meg, jeg tar et glass melk, går å trener, gjør noe som er sunt for kropp og sjel og ikke reagerer på måter som ødelegger kropp og sjel" og at man hver gang kjenner på den sorgen eller den frustrasjonen som kan bli så utrolig overveldende og intens, så skal man ta seg selv i det og si til seg selv at man ikke skal bruke mer energi på negative ting, for negative ting generer negative ting, man skal ha noe annet å rette fokuset over på, enten det er å løse Sudoku, spille PS, trene hjemme eller i studio, sette på en sang på full guffe, løpe en tur i skogen. Det å legge sin egen verdi som menneske i hvordan økonomi man har er tåpelig. Mennesker med sjel, kjøtt, hjerne, blod og millioner av nerver og elektroner er såklart verdt mye mer enn noen papirlapper som printes ut i ny og ne. Ja man kan kjøpe mange flotte dresser og biler av penger, men man kan ikke kjøpe følelser, dybde, mellommenneskelighet, intelligens, sjarm, varme, omsorg osv. Og å legge sin egen verdi i mangel på kjærlighetsforhold trenger da aldeles ikke ha noe å si for din verdi som menneske for det? Det kan jo tvert i mot være motsatt, si stor verdi i form at om du kanskje heller har reist mye enn å hatt kjærester, eller fått god tid til å utfolde interessene dine sånn at du er helt klar til å slå deg til ro når du først blir sammen med noen og ikke føler du har så mye ulevd igjen å oppleve. Man kan ha et rikt liv, og være et bra menneske selvom man ikke har erfaring med kjæreste. Ikke døm din egen verdi på den måten du gjør, jeg vet det føles umulig å tenke anderledes nå, men du HAR virkelig bare viklet deg inn i en selvdestruktiv spiral og det er fullt mulig å komme opp fra den med riktig fokus. Anonymkode: 704e7...64e
Gjest Mass Skrevet 12. oktober 2017 #12 Skrevet 12. oktober 2017 Var det sånn at du bare snappet ut av det etterpå - som å våkne? Kan du prøve å ta kontroll over økonomien og det som du ellers føler at du ikke har kontroll over? Neste gang kan du jo f.eks ta på sko og løpe det fra deg? Evt kjøpe en boksesekk og hamre løs når følelsene tar overhånd som dette igjen? Kanskje du kan skrive som terapi?
Miss.Wildfox Skrevet 12. oktober 2017 #13 Skrevet 12. oktober 2017 Kjære deg, du er uerstattelig! Selv om det føles som du står alene her i verden er det ufattelig mange som føler det helt likt som deg. Håper du søker hjelp så du får en mulighet til å finne ut hvordan du kan bruke kompasset i deg til å komme til den stien du ønsker ♥️ MentalHelse kan ringes hele døgnet på 116 123.
lillesky Skrevet 13. oktober 2017 #14 Skrevet 13. oktober 2017 Kjære Trådstarter Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre. Lykke til! Vennlig hilsen lillesky (mod)
Fremhevede innlegg