Angst

[AnonymBruker]

Hei

Jeg sliter med panikkangst, og skrev en liten tekst om hva jeg følte for å distrahere meg fra angsten. Noen som skjenner seg igjen? 

Plutselig stopper verden rundt meg, og det er kun meg igjen i hele verden. Alt annet rundt meg eksisterer ikke. Jeg skjenner frykten kommer krypende, og faresignalene i kroppen blir tydeligere. Hjertet banker hardere. Fortere. Jeg blir redd, for jeg vet hva som kommer til å skje nå. Jeg holder pusten og sier lavt til meg selv «Ikke mist kontrollen. Jeg er sterkere enn deg.»

Klumpen i magen begynner å vokse seg større, mens hendene begynner å skjelve. Jeg merker at du tar mer og mer over kroppen min, og det føles ut som at det ikke er noe jeg kan gjøre for å stoppe deg.  Jeg lukker øynene. «pust» 

Du har tatt over kroppen min så mange ganger før, kan du ikke være så snill å la meg være i fred? 

Jeg åpnet øynene igjen. Jeg skjenner hjertet mitt vil ut av brystet, mens lungene ikke vil ta imot mer luft. Jeg får ikke puste. 

Det er mennesker rundt meg, men det føles ut som at det bare er meg og deg nå. 

Du skal ikke vinne over meg. 

 Jeg skjenner på alle følelsene som strømmer rundt i kroppen min på en gang, og merker at du vinner denne gang og jeg kommer meg ikke ut av det. Nå skjenner jeg frykten så godt at det gjør vondt. 

Etter en liten stund, selv om det føles ut som en evighet, merker jeg at du slipper taket igjen. Hjertet banker saktere. Lungene vil ha luft igjen. Jeg er helt utslitt. 

 

Vi ses vel snart igjen, kjære angst.  

Anonymkode: 2f329...f23