Klager de eller ikke?

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg hører flere her inne si at mennesker med psykiske problemer klager mye, og at de bruker sykdommen som unnskyldning for å oppføre seg dårlig. 

Jeg ser tvert imot at mennesker med psykiske lidelser ikke snakker om det og prøver å gjemme det under teppet. Mange synes det er flaut å åpne seg, og holder det helst for seg selv. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 1f443...5fd

[AnonymBruker]

Hvis jeg skulle komme til å oppføre meg dårlig er ikke det fordi jeg har en psykisk lidelse, men fordi jeg av og til er en drittsekk. 

Likevel kan nok det å ha en psykisk lidelse føre til at man blir mer egoistisk og ikke bryr seg så mye. 

Anonymkode: ecf39...0a2

[AnonymBruker]

Jeg opplever også at de fleste holder psykisk sykdom privat. Ikke fordi det er flaut å dele, men heller fordi de ikke ønsker å dele det med alle. Det gjelder i hovedsak somatisk sykdom også. Problemer er jo at man bare ser de som klager av de med psykisk sykdom. Derfor er det nok noen som får en feiloppfatning av hele gruppen. 

Anonymkode: bd470...763

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplever også at de fleste holder psykisk sykdom privat. Ikke fordi det er flaut å dele, men heller fordi de ikke ønsker å dele det med alle. Det gjelder i hovedsak somatisk sykdom også. Problemer er jo at man bare ser de som klager av de med psykisk sykdom. Derfor er det nok noen som får en feiloppfatning av hele gruppen. 

Anonymkode: bd470...763

Sant dette! 

Tenker at det er veldig mange som sliter men som ikke sier noe 

Anonymkode: 1f443...5fd

[AnonymBruker]

Altfor lite åpenhet rundt psykisk sykdom... det er bare å "klage" spør du meg. Jeg tror det er bra om man "normaliserer" det å slite psykisk, sånn at flere tør å innrømme det for de rundt seg. Jeg tror det kan redde liv.

Anonymkode: 6fe0b...d57

[Skadeskutt]

Jeg prater lite om det på eget initiativ, men når noen spør så forteller jeg. Dvs kommer så klart an på hvem som spør også da. 

[Hattivatti]

Jeg er av det inntrykket at enkelte med psykisk sykdom klager, mens de fleste ikke gjer det. Akkurat som i resten av samfunnet, enkelte mennesker klager, andre ikke. 

 

Det er viktig med åpenhet om psykisk sykdom, men man må ikke tro at åpenhet og klaging er det samme. Jeg kan fint prate om min lidelse og hva den gjør med meg uten at det blir klaging utav det. 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri snakket med noen om mine psykiske plager. Jeg tenkte ikke over at det var noe psykisk galt før jeg ble voksen. Jeg trodde egentlig at mine tanker var normalt og at det var meg. Men det er ikke godt å være meg, så absolutt ikke. Men å klage over det, nei. Det hadde jeg syntes vært flaut og skammelig. 

Anonymkode: b23f6...d8a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altfor lite åpenhet rundt psykisk sykdom... det er bare å "klage" spør du meg. Jeg tror det er bra om man "normaliserer" det å slite psykisk, sånn at flere tør å innrømme det for de rundt seg. Jeg tror det kan redde liv.

Anonymkode: 6fe0b...d57

Dette var et godt poeng 

Anonymkode: 1f443...5fd

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg føler jeg hører flere her inne si at mennesker med psykiske problemer klager mye, og at de bruker sykdommen som unnskyldning for å oppføre seg dårlig. 

Jeg ser tvert imot at mennesker med psykiske lidelser ikke snakker om det og prøver å gjemme det under teppet. Mange synes det er flaut å åpne seg, og holder det helst for seg selv. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 1f443...5fd

Jeg klager sjeldent. 
Jeg kan ofte si til venner "åh, jeg vil også" om dem har gjort, eller skal gjøre noe jeg ikke kan gjøre. 
Jeg bruker ikke sykdommen som en unnskyldning til å droppe selskaper og lignende, jeg bruker sykdommen som en grunn. 

Psykisk sykdom kan gi akkurat like mye begrensinger som fysiske sykdommer. 
Men en del psykiske lidelser kan gjøre at man reagerer forskjellig på enkelte situasjoner, det unnskylder ikke dårlig oppførsel, men kan være en forklaring på en reaksjon eller ett reaksjonsmønster. 
Definisjonen på dårlig oppførsel er også vid. 
Jeg kan avlyse mange ting i siste liten. Jeg kan være på vei ut for å møte venner, for å måtte snu på veien å gå hjem igjen. Noen vil kalle det dårlig oppførsel. 

Anonymkode: 958d7...ada

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som sliter en del psykisk. Hun holder det godt skjult for alle andre enn sine nærmeste. Men for oss kan det bli litt vel mye snakk om det til tider... Så hun både klager for mye, og ikke i det hele tatt. Dem hun klager til, blir det fort litt slitsomt og for mye for. Jeg skulle veldig gjerne hatt bare én venninnekveld med henne hvor ikke minst halve kvelden gikk med til å høre henne ramse opp de samme klagene som hun lirer av seg absolutt hver gang vi treffes, mens jeg må sitte der og jae og hae. 

Men dette gjelder også folk med fysiske sykdommer, ikke bare psykiske. Bare at de med fysiske sykdommer gjerne klager til stort sett alle, siden det ikke er så tabu med fysisk sykdom. 

Anonymkode: 46f51...f0e