Ikke amme tåke men "kattatåke"

[Gjest Pusemamma]

Er det flere her som er så glade i husdyret at en tillate det meste? Folk flest synes sikkert jeg er merkelig men jeg kan i perioder nesten ikke snakke om pusen min uten at tårene triller. Er så glad i henne at vennene mine rister på hodet når det skjer. De sier jeg er i "kattatåka". Har ikke barn så hun er jo lille barnet mitt da. Er grundig bortskjemt og får viljen i det meste. Får helt hetta når andre holder på med henne, livredd de ikke skal behandle henne fint. Nå lurer jeg på om det er meg det er noe galt med altså. Er vi dyre eieren en "egen" rase kanskje?? :dagensrose:

[Ciara]

hehe! Nå måtte jeg smile her!

Jeg begynner ikke å gråte når jeg snakker om katten, og ingen har beskyldt meg for "kattetåke", men det er nok ikke tvil om at dyret behandles som et borskjemt barn Og da jeg fikk ham, snakket jeg om ham hele tiden. Måtte legge bånd på meg for at jeg ikke skulle komme med DEN lange monologen.

Så ja, vi er nok rare... Og også veldig, veldig heldige som har så søte dyr i livene våre!

[Arkana]

Jeg er også sånn. Jeg er helt forelsket i henne, kjenner hjertet smelte bare jeg ser på henne. Flere ganger om dagen må jeg bare bort til henne og kose og susse litt. Når hun mjauer kommer jeg springende for å gi henne det hun vil ha. Ingenting er bedre enn å komme hjem om ettermiddagen og bli møtt av en liten pus som er tydelig glad for å se oss. Og når hun ligger i fanget og begraver hodet i magen eller armkroken fordi det er så godt med kos, da smelter jeg helt Jeg er bare helt betatt.

En ting jeg merker meg er at noen er veldig strenge med dyrene sine. Ikke gå på soverommet, hoppe i sengen e.l. Sånn klarer jeg ikke å være, og ser ikke helt poenget heller. Katten vår er et fullverdig familiemedlem, hun får gå akkurat hvor det passer henne. Hun drikker av badekaret, sover i klesskapet vårt på dagtid, spankulerer på spisebordet (ikke mens vi spiser da, da sitter hun pent ved siden av og ser på).

Vår er nok litt bortskjemt, men det gjør ingenting. Hun er hjertebarnet mitt og jeg kan virkelig si at jeg elsker henne. Hun er den søteste, snilleste, vakreste, smarteste pusen som finnes i hele verden.

[Belba]

Vil bare påpeke at dyr ikke har vondt av å ha regler og rammer for tilværelsen.

Jeg ser ikke noe problem med å skjemme bort katter, men hunder for eksempel - det ville jeg ikke gjort.

[Wayah]

En må jo nødt til å sette noen begrensninger da... Jeg elsker pusen min omtrent like mye som jeg elsker mannen, men det betyr ikke at hun får lov til å gå på bordet eller kjøkkenbenken. Det gjør kanskje ikke meg så mye, men jeg tror nok for eksempel gjester ville frustrert seg litt over en haug kattehår i maten... Utekatt i senga di eller på tøyet ditt kan resultere i fuglelopper(greit nok bare irriterende), innvollsorm(Ekkelt!) eller flått, som kan være direkte farlig...

Det er heller ikke noe gøy når hun kvesser klørne på det dyreste teppet mitt eller sofaen min...

Eller hva med en katt som er så bortskjemt at når det dukker opp barn så mener den at de ligger under den i hierarkiet, og lapper til dem fordi de prøver å forsvare maten sin fra katten? Jeg har sett dette skje, det er litt sært...

[Arkana]

Utekatt i senga di eller på tøyet ditt kan resultere i fuglelopper(greit nok bare irriterende), innvollsorm(Ekkelt!) eller flått, som kan være direkte farlig...

Familien min har hatt utekatt kontinuerlig siden før jeg ble født, altså over 30 år, som har sovet i senga, på tøy og ellers fått gjøre akkurat det den har ønsket. Vi har aldri hatt noe av det du beskriver eller andre problemer pga dette.

[starie]

Jeg vet så godt hvordan dere har det! Selv er jeg så glad i den stygge lille katten min at jeg ikke finner ord. Alt han gjør er søtt, til og med når han går på do :D Han får stort sett gjøre som han vil, til og med ligge i sengen.. Nå er han ren innepus da, men vi hadde latt han gjøre det om han var utepus også.

[Gjest Anonymous]

Familien min har hatt utekatt kontinuerlig siden før jeg ble født, altså over 30 år, som har sovet i senga, på tøy og ellers fått gjøre akkurat det den har ønsket. Vi har aldri hatt noe av det du beskriver eller andre problemer pga dette.

Vi er nye katteeiere, så har ikke opplevd mark og slikt. Men en kamerat av oss beskrev nettopp hvor "delikat" det er å finne småmark der hvor katten hans har sittet/ligget. Og når den har sittet/ligget på kjøkkenbenken eller hodeputa er det litt mer ekkelt enn ellers.

Mye av dette kan selvsagt forhindres ved jevnlig ormekur, men man kan alltids risikere at katta får mark innen neste kur.

Fuglelopper fikk jeg innimellom av hunden vi hadde, selv om den ikke lå i senga mi.

Men vet ikke jeg, synes det er kjempehyggelig å la pusen ligge i senga innimellom... Holde seg unna kjøkkenbord og benk blir han pent nødt til. Og heldigvis adlyder han streng stemme, i hvert fall en stund av gangen. Ellers merker jeg at jeg gjerne skjemmer han bort mer enn intensjonen var. Og jeg er kjempekjempeglad i han og blir imponert over nesten alt han gjør:) Vi har forresten en sånn "pedagogisk" leke til han, en tyskprodusert greie i form av en sommerfugl på ståltrad og med ring i andre enden. Og med den bedriver han rytmisk sportsgymnastikk helt alene av høy klasse - ikke rart vi er stolte av pusen!

[Barbie]

Jeg er også sånn. Jeg er helt forelsket i henne, kjenner hjertet smelte bare jeg ser på henne. Flere ganger om dagen må jeg bare bort til henne og kose og susse litt. Når hun mjauer kommer jeg springende for å gi henne det hun vil ha. Ingenting er bedre enn å komme hjem om ettermiddagen og bli møtt av en liten pus som er tydelig glad for å se oss. Og når hun ligger i fanget og begraver hodet i magen eller armkroken fordi det er så godt med kos, da smelter jeg helt Jeg er bare helt betatt.

En ting jeg merker meg er at noen er veldig strenge med dyrene sine. Ikke gå på soverommet, hoppe i sengen e.l. Sånn klarer jeg ikke å være, og ser ikke helt poenget heller. Katten vår er et fullverdig familiemedlem, hun får gå akkurat hvor det passer henne. Hun drikker av badekaret, sover i klesskapet vårt på dagtid, spankulerer på spisebordet (ikke mens vi spiser da, da sitter hun pent ved siden av og ser på).

Vår er nok litt bortskjemt, men det gjør ingenting. Hun er hjertebarnet mitt og jeg kan virkelig si at jeg elsker henne. Hun er den søteste, snilleste, vakreste, smarteste pusen som finnes i hele verden.

Sånn er det her også.

Jeg elsker mine 2 katter,de er mine små beibisser :oops:

[Sheba]

Me too! Jeg simpelthen elsker lille nyyydelige Zico-pusen vår!

Heldigvis gjør samboeren min det samme, det er som noen sier her - han er bebissen vår, ingen tvil om det!

[Gjest gjest1]

Er det bare jeg som blir irritert på pusen og har lyst til å gi ham bort?

Hadde utepuser der vi bodde før, og jeg merker at jeg hadde et mye hyggeligere forhold til dem enn til innepusen jeg har nå. Han blir rett og slett for masete.

Jeg er et kattemenneske og jeg mener at jeg elsker katter over alt på jord, men den vakre lille skapningen jeg har nå, er nesten bare irriterende..... han har nok for mye energi til å være innekatt...

[Maetzii]

Jeg er også sånn. Jeg er helt forelsket i henne, kjenner hjertet smelte bare jeg ser på henne. Flere ganger om dagen må jeg bare bort til henne og kose og susse litt. Når hun mjauer kommer jeg springende for å gi henne det hun vil ha. Ingenting er bedre enn å komme hjem om ettermiddagen og bli møtt av en liten pus som er tydelig glad for å se oss. Og når hun ligger i fanget og begraver hodet i magen eller armkroken fordi det er så godt med kos, da smelter jeg helt Jeg er bare helt betatt.

En ting jeg merker meg er at noen er veldig strenge med dyrene sine. Ikke gå på soverommet, hoppe i sengen e.l. Sånn klarer jeg ikke å være, og ser ikke helt poenget heller. Katten vår er et fullverdig familiemedlem, hun får gå akkurat hvor det passer henne. Hun drikker av badekaret, sover i klesskapet vårt på dagtid, spankulerer på spisebordet (ikke mens vi spiser da, da sitter hun pent ved siden av og ser på).

Vår er nok litt bortskjemt, men det gjør ingenting. Hun er hjertebarnet mitt og jeg kan virkelig si at jeg elsker henne. Hun er den søteste, snilleste, vakreste, smarteste pusen som finnes i hele verden.

*skrive under på*

Vår er innekatt, så ingen ekle overraskelser Og jeg er ikke i stand til å bli så glad i et møbel at det gjør noe om katten ødelegger det.

[Gjest gjest1]

Jeg kan love deg at dersom katten din hadde revet svære flenger og flak i tapeten, og dratt hundrevis av tråder ut av den nye sofaen din, så hadde du blitt litt frustrert.

Da jeg skulle selge rekkehuset måtte jeg tapetsere om deler av stuen først... og nå har jeg ny sofa og ny pus, og jeg har hengt pledd på begge endene av sofaen fordi han insisterer på å klore opp armlenene på den, selv om han har klorebrett som han også bruker. Og gulvteppet mitt kan jeg også snart gå i containeren med.... akk, for et pes det er med pus. Men han er fryktelig vakker altså...