Sorg etter psykologen

[AnonymBruker]

Det er i overkant ett år siden behandlingen ble avsluttet pga behandler byttet avdeling.

jeg mottar i dag ingen form for oppfølging. 

 

Jeg har et ekstremt stort savn etter psykologen. Jeg savner han. Drømmer om han, tenker på han... og det er så slitsomt..

hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: c3068...7c0

[AnonymBruker]

Hvorfor fikk du ikke oppfølging av en annen psykolog når psykologen din skiftet jobb? 

Det virker som du fortsatt trenger psykolog, men kanskje du bør tenke litt rundt dette med hva en psykologrelasjon er og hva det ikke er? En psykolog kan føles som en nær relasjon på en måte fordi de gjerne vet helt sykt mye privat om en og er en person man vet ikke sier noe videre, men det er og en person som får penger for å prate med deg for å hjelpe deg og ikke en person som er glad i deg. 

Du trenger nære relasjoner som er ekte: en god venn, en kjæreste, familie.

 

Anonymkode: aa8ec...8b7

[AnonymBruker]

Jeg tok ikke i mot videre hjelp fordi det er en stor påkjenning å gå inn i en relasjon som allikevel avsluttes.

jeg har familie, men jeg skjuler mine symptomer og vansker også for dem. Jeg skammer meg over å ha de vanskene jeg har.. da mitt liv sett utenfra ser normalt ut..

Anonymkode: c3068...7c0

[Sissan1]

En psykolog-pasient situasjon er ikke en "relasjon" du skal inn i. 

Reaksjonen du forteller om er ganske vanlig tidlig i et behandlingsløp, gikk du til ham lenge?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Sissan1 skrev:

En psykolog-pasient situasjon er ikke en "relasjon" du skal inn i. 

Reaksjonen du forteller om er ganske vanlig tidlig i et behandlingsløp, gikk du til ham lenge?

Den reaksjonen TS legger frem er veldig vanlig etter endt behandling.

Anonymkode: c9a4c...f7c

[AnonymBruker]

Jeg gikk til han lenge ja

Anonymkode: c3068...7c0

[AnonymBruker]

Dette vitner om at du har relasjonsproblemer som ikke har løst seg. Når man føler seg avhengig av en person, så kan man se på dette som et symptom 

Anonymkode: a5309...b87

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette vitner om at du har relasjonsproblemer som ikke har løst seg. Når man føler seg avhengig av en person, så kan man se på dette som et symptom 

Anonymkode: a5309...b87

Sier hobbypsykologen. 

Anonymkode: c9a4c...f7c

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Sier hobbypsykologen. 

Anonymkode: c9a4c...f7c

Sier hobby-hobbypsykologen som diagnostiserer andre som hobbypsykologer

Anonymkode: a5309...b87

[AnonymBruker]

Utfordringer med relasjoner... ja i noen tilfeller.. men det er mer riktig bane ang. Avhengighet. Men jeg spør ikke om HVA det er, for det vet jeg godt selv. Hva bør kg gjøre videre for å håndtere dette på en hensiktsmessig måte videre?!

når jeg spør om råd/ veiledning her inne regner jeg med at alle som svarer er like mye hobbypsykologer...

Anonymkode: c3068...7c0

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Utfordringer med relasjoner... ja i noen tilfeller.. men det er mer riktig bane ang. Avhengighet. Men jeg spør ikke om HVA det er, for det vet jeg godt selv. Hva bør kg gjøre videre for å håndtere dette på en hensiktsmessig måte videre?!

når jeg spør om råd/ veiledning her inne regner jeg med at alle som svarer er like mye hobbypsykologer...

Anonymkode: c3068...7c0

Bearbeide dem. Sorry, men slike problemer er ofte dyptliggende og kan ikke løses med et enkelt KG-innlegg. Hvor problemene kommer fra varierer også mellom individ. Det er vanskelig å vite hvorfor du har disse problemene og hva du kan gjøre for å bli bedre. Så det blir det kjedelige svaret- oppsøk psykolog. 

Når man søker oppmerksomhet fra andre er det av og til fordi man hater seg selv og har en trang for at en ytre person skal validere og akseptere en.

Man kan føle seg verdiløs og ønske noen som forstår og ser en

Det kan være mangel på fars- eller morsfigur

Det kan være helt andre ting

 

Anonymkode: a5309...b87

[Sissan1]

Så du savner ham.

eller savner du noen som ser deg, lytter til deg, ønsker å hjelpe deg? Noen som er der bare for deg?

du kjenner kanskje ikke ham så godt egentlig, er det ideen om hvem han var i timene du savner? Illusjonen om at han alltid er sånn? 

 

[AnonymBruker]

Bra Sissan! Jeg liker spørsmål!! Takk

jeg savner de gangene HAN lyttet, forstod og var der for meg. 

Jeg savner ikke å ha noen kun for meg, for jeg har familie.. jeg savner at HAN var der. j

 

Anonymkode: c3068...7c0

[Gjest gjestvest]

TS uttrykker seg riktig: Det kalles en relasjon. 

TS, jeg går ut fra at du har gått til behandling fordi du har følt et behov for det, og ikke kun pga psykologen. Det er den gode lytter, den som alltid er der, den som alltid viser forståelse, den som vet alt og som likevel aldri dømmer som resulterer i savn, tanker og drømmer. Det finnes andre, og skulle de fortjene å høre din historie vil du ikke ha behov for å savne noen. 

[AnonymBruker]

Det er riktig gjestvest. At det i utgangspunktet var et behov for å gå til behandling. 

Anonymkode: c3068...7c0

[Gjest Esperanza98]

Oi, jeg forstår deg sykt godt! Jeg har hatt det sånn med lærere i alle år. Knyttet meg til dem som om de var vennene mine. Er ferdig med VGS og har fortsatt kontakt med noen fra barneskolen, ungdomsskolen og VGS. 

For min del er det et symptom på kompleks PTSD etter tilknytningsskader i oppveksten. En slags avhengighet. 

Har du hatt en utrygg oppvekst? 

[AnonymBruker]

Har i utgangspunktet hatt en trygg oppvekst, men er en sårbar person.

Anonymkode: c3068...7c0

[Gjest Esperanza98]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har i utgangspunktet hatt en trygg oppvekst, men er en sårbar person.

Anonymkode: c3068...7c0

Forstår hva du mener. Mhhhm kjipt å ha det sånn

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bra Sissan! Jeg liker spørsmål!! Takk

jeg savner de gangene HAN lyttet, forstod og var der for meg. 

Jeg savner ikke å ha noen kun for meg, for jeg har familie.. jeg savner at HAN var der. j

 

Anonymkode: c3068...7c0

Romantiske følelser, klassisk, men det er kun til du har funnet noen andre å erstatte han med. Det er ganske naturlig at folk dagdrømmer om noe hyggelig, i mangel på noe virkelig. Hva du bør gjøre? Enten fortsette å dagdrømme, enkelte gjør det i åresvis, eller kutte det ut. For det er du som spinner opp disse tankene og følelsene. 

Anonymkode: 96d08...56e

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Utfordringer med relasjoner... ja i noen tilfeller.. men det er mer riktig bane ang. Avhengighet. Men jeg spør ikke om HVA det er, for det vet jeg godt selv. Hva bør kg gjøre videre for å håndtere dette på en hensiktsmessig måte videre?!

når jeg spør om råd/ veiledning her inne regner jeg med at alle som svarer er like mye hobbypsykologer...

Anonymkode: c3068...7c0

Jeg mener du fortsatt trenger å jobbe med noe og at du burde oppsøke noen som kan hjelpe deg med akkurat det. Det er vanlig å bli avhengig og savne behandleren sin. Men dette forsvinner når man har fått behandlet problemet/problemene skikkelig. 

Anonymkode: 83938...11e