Jeg har lovet å hjelpe til, men overgriperen min kommer også...

[Ferny]

Forklar det enkelt til jubilanten da. Si at den personen har vært slem mot deg, og du blir redd av å være i nærheten av han, og derfor må det bli sånn at enten du eller han ikke kommer.

Alternativt snakker du med "personalet" rundt jubilanten (regner med han har noen hvis han er så kognitivt svekket som du sier), eller nærmeste pårørende eller hvem som tar ansvar for praktiske ting rundt jubilanten i hverdagen. Og be de trekke invitasjonen til den det gjelder. Evt. kan de si at det blir for mye folk, og +1 ikke er aktuelt for henne lengre.

Ser liksom ikke hvorfor dette skal være så vanskelig å få ordnet.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. Jeg har tenkt på muligheten du skisserer, men problemet er at jeg ikke har noen å alliere meg med. Dette er ikke noe andre vet om og jeg har ingen stor omgangskrets. Jeg kjenner rett og slett INGEN jeg kan be om hjelp til en sånn ting, bortsett fra hun jeg allerede har presset en smule for å få til å hjelpe meg på kjøkkenet den dagen siden dette absolutt ikke blir en enmannsjobb. Strengt talt burde vi nok vært tre personer der inne, så hun kan umulig klare dette alene. 

Anonymkode: 657cf...518

Da syntes jeg faktisk du skal fortelle det til foreldrene eller noen andre nære venner av jubilanten selvom du ikke kjenner de, om det er sånn at jubilanten er for hjerneskadet til å forstå det selv, så de kan ta dine oppgaver eller få overgriperen til å holde seg hjemme fra festen. 
 

Anonymkode: 1226a...428

[Ulla Ullsokk]

Her MÅ du bare være åpen mot jubilanten, enten han forstår det eller ei! At han blir såret er bedre enn at du utsetter deg for noe sånt (som også lager drama og ødelegger festen du har slitt så mye med å få til og dermed likevel sårer han) . Det beste hadde vært om drittsekken kjørte i en fjellvegg innen den tid, men det er jo dessverre liten sjangse for det.

Du MÅ ta dette hensynet til deg selv uansett hva det koster andre! At de ikke har trodd på dere før er jo helt forferdelig, men at du skal smile og late som ingenting resten av livet, det er bare ikke greit! Du får fortelle det igjen! "Dere trodde ikke på oss, og dere om det, men jeg akter ikke å treffe den mannen igjen, beklager!" Jubilanten må jo ha noen rundt seg som er nære deg? Er dette de personene som ikke trodde på dere? Det skal du uansett ikke ta hensyn til! Informer dem bare! Du skal IKKE utsette deg for dette, prisen er altfor høy! Uansett hvor såret folk blir, så er det tydeligvis bare DU som kan ta ansvar for det selv og det MÅ du gjøre! Klem!!

[Gjest BethD]

Altså.. hun sier at det er ikke et alternativ å forklare det for jubilanten...hvorfor sier så mange at hun må si det til han? hun har vel en grunn for å si det..

TS hvor bor du? Har lyst å være din allierte! Faen, jeg kjenner jeg koker..jævla mannebeist,helvete!!! 

[AnonymBruker]

Litt utenfor tema her. Men hvis du og hans barn har opplevd det samme, hvorfor anmelder dere ikke? Jo flere som har samme historie, jo mer sannsynlig at han blir tatt for det. Og vet folk om dette? Tenker dine foreldre, moren til hans barn osv?

Det er jo grusomt at en sånn mann skal gå fri, og at han skal få gjøre det mot andre.

Men sin situasjon kan jeg ikke forestille meg, nå døde min overgrepsmann for mange år siden, og takk og pris for det, da trenger jeg ikke å være redd for han. Men jeg flyttet langt unna da han levde, for jeg orket ikke tanken på å skulle møte han. Så dessverre så har jeg ingen gode råd til deg, men jeg hadde nok ikke utsatt meg for å treffe på denne mannen.

Vet ikke om det går an og hjelpe til med alt før festen, så bli akutt syk, og dra. For da må jo heller noen av gjestene hjelpe til.

Anonymkode: a10d1...5aa

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke tatt sjansen på å hjelpe til der festen skal være og så dra før festen begynner. Tenk om han kommer for tidlig, eller de andre hjelperne forhindrer deg i å dra. Det vil, som du selv nevner, antagelig retraumatisere deg og gjøre livet ditt og helsen din enda verre. Det er det ikke verdt. Du må sette deg selv først.

Jeg tenker at jo mer involvert du er i planleggingen og organiseringen av denne festen, jo større sjanse for at PTSD-en din forverres. Jeg hadde løyet på meg en sykdom som f.eks. kronisk hodepine eller anfall av svimmelhet, noe som er plagsomt nok til at ikke andre presser deg til å delta. Ja, jeg vet at det er stygt å lyve på seg sykdom, men i dette tilfellet mener jeg det er greit. Det er jo for å beskytte seg selv og for å forhindre (forverring av) sykdom. Jeg vil tro at når TS melder seg syk vil andre ta over ansvaret for festen, og det høres jo ut som om det meste allerede er planlagt, så jeg ville ikke bekymret meg så mye over akkurat den biten. 

Anonymkode: a5b2c...0a5

[AnonymBruker]

Bare sånn rent praktisk: oppkast er kanskje det enkleste å skylde på ettersom det er mat det er snakk om her, med mindre du har drevet og laget i stand masse mat hjemme og så skylder på omgangssyken, selvsagt  Ingen kan klandre deg for å bli syk, det er bare sånn som skjer. Ettersom dette er såpass stressende for deg kan det uansett hende at du vil få noen fysiske reaksjoner når dagen nærmer seg. Jeg ville planlagt og gjort alt klart, men blitt syk på selve dagen.

Anonymkode: 7e1e7...24b

[Ulla Ullsokk]

Enig i det med oppkast. Hvis ikke annet funker, så ringer du på selve dagen og sier at du har vært oppe og kastet opp i hele natt. Da vil ingen ha deg der!  Ikke ha dårlig samvittighet for å juge, tenk hvor mye drittsekken har løyet, og dette er for å overleve!

[Mari Y]

På 5.10.2017 den 1.53, AnonymBruker skrev:

En person jeg er svært glad i og som er i en svært spesiell og vanskelig livssituasjon skal feire et "jubileum" og jeg har lovet å være med å arrangere. Jeg planlegger, skal handle inn, lage mat, servere og rydde opp etterpå. For å være ærlig er det min innsats og mine lovnader om å hjelpe til som gjør at det i det hele tatt blir noe selskap. Jeg gjør det gjerne og i utgangspunktet gleder jeg meg veldig, både til å gjøre dette for "jubilanten" og å få være med å feire ham. Men så dukket det opp et kjempeproblem: min tidligere overgriper er blitt invitert og har takket ja til å komme.

Jeg burde sannsynligvis forutsett muligheten av at han skulle komme som noens +1 da jeg vet hvem han er samboer med, men jeg gjorde altså ikke det og det kom veldig brått på meg og satte meg fullstendig ut. 

Denne mannen misbrukte meg seksuelt på de mest bestialske vis gjennom 16 lange år og har gjort det samme mot sine egne barn. Det er en ufattelig ond og skruppelløs mann og ingen av oss har turt å anmelde. Vi prøvde å be folk rundt oss om hjelp mens det sto på, men ble ikke tatt på alvor da hendelsene vi fortalte om ble for groteske og spesielle til at noen trodde på oss. Jeg flyttet etterhvert langt unna og det er nå gått over 20 år siden jeg sist møtte ham, inkludert mange år med terapi. Men jeg har kompleks PTSD med alvorlig dissosiasjon og selv om jeg fungerer greit nå, hjemsøker denne mannen meg fortsatt både dag og natt i form av flashbacks og mareritt. 

Akkurat nå vet jeg verken ut eller inn.  Jeg vil så inderlig gjerne holde løftet mitt om å hjelpe til med dette selskapet og jeg ønsker meg så inderlig å kunne feire denne dagen med "jubilanten". Men jeg verken kan eller vil utsette meg for å møte denne mannen igjen. Jeg er redd for å retraumatiseres og jeg er ærlig talt også redd for å ødelegge hele selskapet med panikkanfall, hysteri, gråt, besvimelser, oppkast og alle mulige andre angstsymptomer. Jeg klarer rett og slett ikke å forutse hvordan jeg vil reagere om jeg møter ham der, men jeg kan love at jeg ikke kommer til å kunne oppføre meg normalt. 

Å forklare situasjonen for "jubilanten" er ikke et alternativ da han på grunn av sykdom ikke er kognitivt i stand til å forstå eller håndtere den typen informasjon. Men at jeg ikke hjelper til med det jeg har lovet, ikke kan være med å feire eller at hele selskapet i verste fall må avlyses, kommer han i høyeste grad til å få med seg og bli svært såret over. 

Å kontakte overgriperen min og be ham utebli, er heller ikke noe alternativ. Man trosser ikke den mannen. Det er tryggere å hoppe ut av vinduet på et høyhastighetstog i fart. 

Jeg føler meg fanget i en Catch 22 her. Uansett hva jeg gjør blir det feil. For jubilanten og for meg. Så hva gjør jeg? Noen tanker? Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre...

Anonymkode: 657cf...518

Her mener jeg at du enten bør kontakte Alarmtelefonen for barn og unge eller koble inn politiet. Det er ille at han/ hun har begått overgrep mot deg. Men det er også ille at han/hun fortsetter overgrepene mot sine egne barn. Og å begå overgrep mot barn og unge er straffbart. For mange setter det dype spor. Det disse menneskene gjør mot barn er rett og slett ikke greit. Meld ifra om denne personen. 

[AnonymBruker]

Sett inn en annonse på småjobb finn.no om noen som vil servere/ lage mat/rydde

Anonymkode: 9fa66...19d

[AnonymBruker]

Det jeg ikke forstår her er at du og de andre ofrene lar denne mannen gå fri. Jeg hadde definitivt gått til politiet I DAG! Du gjør deg selv og andre bare en bjørnetjeneste. Uansett hvor vanskelig det måtte være så vil det føles så utrolig mye lettere. Og jeg ville HELT klart fortalt noen på festen om det. Den du jobber med feks. Det gjør det jo bare verre og skulle holde det inni seg? En del av det å komme seg videre er jo å åpne seg. Det er bare overgriperen som tjener på at du tier. Slutt og vær redd, stå opp for deg selv og de andre ofrene! 

Anonymkode: 13359...090

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg ikke forstår her er at du og de andre ofrene lar denne mannen gå fri. Jeg hadde definitivt gått til politiet I DAG! Du gjør deg selv og andre bare en bjørnetjeneste. Uansett hvor vanskelig det måtte være så vil det føles så utrolig mye lettere. Og jeg ville HELT klart fortalt noen på festen om det. Den du jobber med feks. Det gjør det jo bare verre og skulle holde det inni seg? En del av det å komme seg videre er jo å åpne seg. Det er bare overgriperen som tjener på at du tier. Slutt og vær redd, stå opp for deg selv og de andre ofrene! 

Anonymkode: 13359...090

TS forklarer jo hvorfor hun ikke vil si det til noen. Sånne mennesker er så ekstremt flinke til å lyve og spille skuespill, og de klarer å få både venner, slektninger og politi til å tro at offeret lyver eller gal. De vet akkurat hvordan de skal oppføre seg for å få offeret til å fremstå som sprø, og dem selv som empatisk og snill. Og hva tenker du at politiet kan gjøre i en slik sak? De er avhengige av å ha beviser, og en slik sak er ord mot ord der den mest sympatiske og rasjonelle vinner.

Jeg er dog enig i at det er viktig at TS har noen å snakke med, men det bør være en profesjonell, en psykolog. Mannen i gata vet ikke nok om slikt til å kunne være noen støtte. 

Anonymkode: a5b2c...0a5

[AnonymBruker]

On 10/5/2017 at 10:58 AM, AnonymBruker said:

Litt utenfor tema her. Men hvis du og hans barn har opplevd det samme, hvorfor anmelder dere ikke? Jo flere som har samme historie, jo mer sannsynlig at han blir tatt for det. Og vet folk om dette? Tenker dine foreldre, moren til hans barn osv?

Det er jo grusomt at en sånn mann skal gå fri, og at han skal få gjøre det mot andre.

Men sin situasjon kan jeg ikke forestille meg, nå døde min overgrepsmann for mange år siden, og takk og pris for det, da trenger jeg ikke å være redd for han. Men jeg flyttet langt unna da han levde, for jeg orket ikke tanken på å skulle møte han. Så dessverre så har jeg ingen gode råd til deg, men jeg hadde nok ikke utsatt meg for å treffe på denne mannen.

Vet ikke om det går an og hjelpe til med alt før festen, så bli akutt syk, og dra. For da må jo heller noen av gjestene hjelpe til.

Anonymkode: a10d1...5aa

Helt enig. Hvordan kan dere vite at han ikke forgriper seg på flere barn? Vet at det er tøft å gå gjennom en evt sak, men dere har et samfunnsansvar også. Tenk om det finnes barn som i dag opplever det du opplevde. På tide å bite fra seg og la denne mannen få oppleve konsekvenser av sine syke sider. 

Anonymkode: 41722...e74

[AnonymBruker]

Jeg har lest alt dere skriver og tatt med meg mange gode råd og betraktninger videre. Noe er dessverre uaktuelt på grunn av omstendigheter jeg ikke kan gi detaljer om fordi gjenkjennelsesfaren blir for stor, mens andre ting muligens kan gi meg en pekepinn videre i forhold til hva jeg skal gjøre. Tusen takk til alle dere som har svart på det jeg spør om og vist forståelse for situasjonen. 

Noen av dere andre mener det helt sikkert godt når dere tar opp anmeldelser og konfrontasjoner som tema, men det var ikke det jeg spurte om her og jeg skulle ønske det ble respektert, spesielt siden kunnskapen om både jus og traumer ser ut til å være begrenset. 

Jeg vet ikke om jeg kommer til å svare i denne tråden igjen eller om jeg kommer til å greie å lese alt som skrives. Men jeg setter altså stor pris på de aller fleste bidragene her og dere må gjerne komme med flere tips, råd og betraktninger dersom dere ønsker det, så leser jeg det jeg klarer når jeg klarer det.

Men til noen av dere: det er ikke mitt ansvar hva denne mannen har gjort og muligens fortsatt gjør. Det er et ansvar han bærer helt på egenhånd. Jeg har ingen mulighet til å stoppe ham. Jeg skulle ønske jeg hadde det, men sånn er det dessverre ikke. Og det er tungt nok å leve med fra før. 

 

Anonymkode: 657cf...518

[AnonymBruker]

Jeg synes virkelig ikke du skal utsette deg selv for dette. Synes ideen om å dukke opp også forsvinne høres god ut, men jeg tror nok dessverre du må snakke med noen om det. Kanskje personen du har bedt om å hjelpe på kjøkkenet? Du trenger ikke å gå i detaljer, men du kan si at en person i selvskapet gjør det utrolig ukomfortabel og du ikke vil være tilstedet og du kun er stilt opp for jubilanten. Med så mye følelser involvert er det skummelt å skulle være helt alene, da du aldri kan vite sikkert hvordan du kommer til å reagere når dagen kommer. 

Anonymkode: d29b2...747

[AnonymBruker]

På 5.10.2017 den 2.20, AnonymBruker skrev:

Uff, vet den jævelen at det er du som skal arrangere det? Eller kan det ordne seg om du finner en smart måte å sørge for at han er klar over det så han trekker seg? (Han burde jo være griseredd for at det svartner helt for deg og at du kan komme til å avsløre han i offentlighet?) 

Anonymkode: 4bb86...219

Mitt råd er at du, TS, sier noen fine ord høyt til jubilanten, og mot slutten peker du på mannen og sier rolig at det er vanskelig for deg å være i samme rom som din overgriper gjennom XX år.

Så setter du deg rolig ned. Du fikk sagt det, rolig. 

Anonymkode: 608ce...aae

[AnonymBruker]

Hei Ts. Jeg har dessverre god erfaring med akkurat slike situasjoner. Lær av mine feil, IKKE ta å møt overgriperen din. Det vil ikke komme noe godt ut av det. Ser det er folk som råder deg til å konfrontere overgriper, si det høyt osv. Selvfølgelig hadde det vært det beste, men noe slik krever planlegging og det krever enorm styrke psykisk. Politiet anbefaler heller ikke å konfrontere overgriper før en evt anmeldelse.

Det jeg vil råde deg til å gjøre er å delta på planleggingen, gjør alt du kan av forberedelser. Men på selve dagen ringer du å sier at du er syk.

Anonymkode: e75b7...061

[AnonymBruker]

Dropp d. Tenk på deg selv. Sett deg selv i respekt

Anonymkode: 8581d...4c8

[EvaLena]

Han skulle vært anmeldt for flere år siden. Hvis han er kjent for å spre frykt, så vet nok politiet noe om han også. 

Jeg støtter forslaget om å bli akutt syk.

[AnonymBruker]

kan du ikke ansatte noen?

Siden du er vllig til å betale tusenvis av kr til å  komme deg unna?

Anonymkode: d2b8c...501