Jeg har lovet å hjelpe til, men overgriperen min kommer også...

[AnonymBruker]

En person jeg er svært glad i og som er i en svært spesiell og vanskelig livssituasjon skal feire et "jubileum" og jeg har lovet å være med å arrangere. Jeg planlegger, skal handle inn, lage mat, servere og rydde opp etterpå. For å være ærlig er det min innsats og mine lovnader om å hjelpe til som gjør at det i det hele tatt blir noe selskap. Jeg gjør det gjerne og i utgangspunktet gleder jeg meg veldig, både til å gjøre dette for "jubilanten" og å få være med å feire ham. Men så dukket det opp et kjempeproblem: min tidligere overgriper er blitt invitert og har takket ja til å komme.

Jeg burde sannsynligvis forutsett muligheten av at han skulle komme som noens +1 da jeg vet hvem han er samboer med, men jeg gjorde altså ikke det og det kom veldig brått på meg og satte meg fullstendig ut. 

Denne mannen misbrukte meg seksuelt på de mest bestialske vis gjennom 16 lange år og har gjort det samme mot sine egne barn. Det er en ufattelig ond og skruppelløs mann og ingen av oss har turt å anmelde. Vi prøvde å be folk rundt oss om hjelp mens det sto på, men ble ikke tatt på alvor da hendelsene vi fortalte om ble for groteske og spesielle til at noen trodde på oss. Jeg flyttet etterhvert langt unna og det er nå gått over 20 år siden jeg sist møtte ham, inkludert mange år med terapi. Men jeg har kompleks PTSD med alvorlig dissosiasjon og selv om jeg fungerer greit nå, hjemsøker denne mannen meg fortsatt både dag og natt i form av flashbacks og mareritt. 

Akkurat nå vet jeg verken ut eller inn.  Jeg vil så inderlig gjerne holde løftet mitt om å hjelpe til med dette selskapet og jeg ønsker meg så inderlig å kunne feire denne dagen med "jubilanten". Men jeg verken kan eller vil utsette meg for å møte denne mannen igjen. Jeg er redd for å retraumatiseres og jeg er ærlig talt også redd for å ødelegge hele selskapet med panikkanfall, hysteri, gråt, besvimelser, oppkast og alle mulige andre angstsymptomer. Jeg klarer rett og slett ikke å forutse hvordan jeg vil reagere om jeg møter ham der, men jeg kan love at jeg ikke kommer til å kunne oppføre meg normalt. 

Å forklare situasjonen for "jubilanten" er ikke et alternativ da han på grunn av sykdom ikke er kognitivt i stand til å forstå eller håndtere den typen informasjon. Men at jeg ikke hjelper til med det jeg har lovet, ikke kan være med å feire eller at hele selskapet i verste fall må avlyses, kommer han i høyeste grad til å få med seg og bli svært såret over. 

Å kontakte overgriperen min og be ham utebli, er heller ikke noe alternativ. Man trosser ikke den mannen. Det er tryggere å hoppe ut av vinduet på et høyhastighetstog i fart. 

Jeg føler meg fanget i en Catch 22 her. Uansett hva jeg gjør blir det feil. For jubilanten og for meg. Så hva gjør jeg? Noen tanker? Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre...

Anonymkode: 657cf...518

[AnonymBruker]

Hva om du allierer deg med noen du er fortrolig med, gjør alle forberedelser, men blir syk på selve dagen. Der din allierte stepper inn for deg, noe som har vært planlagt hele veien. Men det trenger ingen vite..Alle kan bli syk.

Anonymkode: 4bb86...219

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva om du allierer deg med noen du er fortrolig med, gjør alle forberedelser, men blir syk på selve dagen. Der din allierte stepper inn for deg, noe som har vært planlagt hele veien. Men det trenger ingen vite..Alle kan bli syk.

Anonymkode: 4bb86...219

Tusen takk for svar. Jeg har tenkt på muligheten du skisserer, men problemet er at jeg ikke har noen å alliere meg med. Dette er ikke noe andre vet om og jeg har ingen stor omgangskrets. Jeg kjenner rett og slett INGEN jeg kan be om hjelp til en sånn ting, bortsett fra hun jeg allerede har presset en smule for å få til å hjelpe meg på kjøkkenet den dagen siden dette absolutt ikke blir en enmannsjobb. Strengt talt burde vi nok vært tre personer der inne, så hun kan umulig klare dette alene. 

Anonymkode: 657cf...518

[AnonymBruker]

Er det mulig å komme tidligere og få pratet litt med jubilanten og overrukket gave og slike ting? For så å stikke seg bort på kjøkkenet før gjestene kommer og så dra hjem tidlig uten å ha hilst på de andre? Da vet jubilanten at du var der. 

Anonymkode: 1a353...7ec

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. Jeg har tenkt på muligheten du skisserer, men problemet er at jeg ikke har noen å alliere meg med. Dette er ikke noe andre vet om og jeg har ingen stor omgangskrets. Jeg kjenner rett og slett INGEN jeg kan be om hjelp til en sånn ting, bortsett fra hun jeg allerede har presset en smule for å få til å hjelpe meg på kjøkkenet den dagen siden dette absolutt ikke blir en enmannsjobb. Strengt talt burde vi nok vært tre personer der inne, så hun kan umulig klare dette alene. 

Anonymkode: 657cf...518

Uff, vet den jævelen at det er du som skal arrangere det? Eller kan det ordne seg om du finner en smart måte å sørge for at han er klar over det så han trekker seg? (Han burde jo være griseredd for at det svartner helt for deg og at du kan komme til å avsløre han i offentlighet?) 

Anonymkode: 4bb86...219

[AnonymBruker]

Veldig leit å høre om det du har opplevd. Jeg greier ikke å sette meg inn i det du har opplevd men håper du får det bedre med tiden og at tankene dine roer seg 

Anonymkode: 1a353...7ec

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det mulig å komme tidligere og få pratet litt med jubilanten og overrukket gave og slike ting? For så å stikke seg bort på kjøkkenet før gjestene kommer og så dra hjem tidlig uten å ha hilst på de andre? Da vet jubilanten at du var der. 

Anonymkode: 1a353...7ec

Jeg kan absolutt sørge for å være der tidlig og hilse på og å "gjemme meg" på kjøkkenet vil være enkelt en del av tida. Men det er en relativt åpen kjøkkenløsning i lokalet så jeg vil kun være totalt skjermet i forbindelse med boder og kjølerom. Og det er uansett lagt opp til at vi på kjøkkenet setter fram maten for deretter å spise med alle de andre inntil det er tid for å sette fram desserten. Deretter spiser vi også den med de andre før vi etterhvert må rydde opp. Jeg har vanskelig for å komme på en brukbar unnskyldning for å hoppe over spisinga - spesielt siden lokalet altså er så åpent at alle som gidder kan se om jeg reelt driver med noe nødvendig på kjøkkenet eller ikke. Er det noen som har forslag? 

Anonymkode: 657cf...518

[Gjest NotNaomi]

For et dilemma! Vet denne overgriperen at du er der? Fyfaen. Unnskyld,men du er redd ham? Er det absolutt ingen måte du kan få forhibdret at han kommer? Via andre?

[AnonymBruker]

Kan du høre med noen andre nær denne jubilanten om de kan hjelpe til på dagen i stedet for deg? Du kan jo likevel gjøre forarbeidet og forberede så mye som mulig før gjestene kommer og komme senere for å være med å rydde opp når gjestene har dratt. Synes det er fryktelig trist at du ikke skal få være med å feire og stille opp når du har så lyst til det, og jeg håper dette ordner seg for deg. Jeg synes du skal tenke på deg selv først og fremst her. Du skal ikke risikere å falle tilbake når du har jobbet så hardt for å komme deg videre, kun for å glede andre. 

Anonymkode: a93f6...70f

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff, vet den jævelen at det er du som skal arrangere det? Eller kan det ordne seg om du finner en smart måte å sørge for at han er klar over det så han trekker seg? (Han burde jo være griseredd for at det svartner helt for deg og at du kan komme til å avsløre han i offentlighet?) 

Anonymkode: 4bb86...219

Han er ikke griseredd for noe som helst. Han er vel heller typen som ville kost seg i situasjonen dersom jeg sa/gjorde noe. Da ville jeg framstått som gal og nevrotisk og han som så sindig og stoisk at kontrasten fikk meg til å virke om mulig enda mer frynsete.

Han er en mann som ikke tar fem øre for å plage verken dyr eller mennesker foran alles øyne og som alle innerst inne er så redde for at ingen noensinne gjør noe med det av redsel for å bli den neste han plukker på. Alle bare lar ting gå, meg inkludert. Men jeg tror heldigvis ikke veldig mange vet HVOR farlig han kan være. 

Anonymkode: 657cf...518

[AnonymBruker]

Ja, han vet at det er jeg som arrangerer.

Anonymkode: 657cf...518

[AnonymBruker]

Jeg ser at en av dere nevner at jeg kan forberede ting, deretter dra og så komme tilbake for å rydde etter selskapet. Det er selvfølgelig en mulighet, men det kompliseres veldig av lokalets beliggenhet og drt faktum at jeg ikke har bil eller førerkort. Jeg kan selvfølgelig ta taxi, men avstandene er store og det vil bli svært tydelig for alle at jeg ikke bare har bestilt den taxien lang tid i forveien, men at jeg også er villig til å betale tusenvis av kroner for å komme meg unna noen timer. Det blir det fort snakk og spekulasjoner av, tror jeg, men mulig det er den eneste løsningen. 

Anonymkode: 657cf...518

[Gjest NotNaomi]

Siste løsning: du er på kjøkkenet og blir "akutt syk"og må dra hjem etter matlaging. En eller to av de andre gjestene vil selvfølgelig hjelpe til med servering når situasjonen blir sånn. Når selskapet er over,så ringer du og er frisk nok til å komme tilbake å rydde (om du tenker du må bidra). 

Da får du gjort alt minus servering og spising. 

Obs. Så noen hadde foreslått.

Endret 5. oktober 2017 av NotNaomi

[Gjest NotNaomi]

Hvordan kommer du deg dit da? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, NotNaomi skrev:

Hvordan kommer du deg dit da? 

Jeg sitter på med den andre kjøkkenhjelpa. 

Anonymkode: 657cf...518

[Gjest NotNaomi]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg sitter på med den andre kjøkkenhjelpa. 

Anonymkode: 657cf...518

Ok. Det blir vel for lenge å "slappe av"i bilen pga "et illebefinnende"? Hm. Ingen du kan ringe og be hente deg? 

[AnonymBruker]

Jeg tenker først "hvorfor går denne mannen fri"?? Du skal få slippe å svare på det, kjenner bare at jeg blir forbanna på din og alle han har skadet sin vegne.

Men tanke nummer to er -hvorfor ble hans samboer bedt i dette selskapet? Og kan du ikke snakke med noen andre, f.eks familien til jubilanten, sånn at dere kan "av-invitere" ham og samboeren hans? Jeg mener -det kan jo ikke være kult for resten heller å ha en utøvende pedofil i selskapet. 

Ta kontakt med de nærmeste rundt jubilanten og forklar -så vil de nok støtte deg og nekte ham å komme. Verdt å prøve i det minste!!!!

Anonymkode: ecb40...3d8

[AnonymBruker]

Hei TS

Jeg har selv blitt utsatt for overgrep og jeg kan virkelig sette meg inn i den lammende frykten man føler om man blir tvunget til å møte på sin overgriper. For 20 år siden så møtte jeg på min helt tilfeldig, jeg fikk fullstendig panikkanfall, bråsnudde, løp ned en gate og rett i en vegg....jeg pådro meg hjernerystelse liksom for jeg var så redd at jeg ikke så veien svingte.....Jeg forstår også å faktisk konfrontere han er uaktuelt. 

Jeg ville skrevet ett brev. Veldig kort: " Hei, om du kommer i nærheten av meg noen gang igjen så vil jeg fortelle alle som vil høre hva du gjorde mot meg i 16 år. Om de tror det eller ikke bryr jeg meg ikke om, men de vil få høre. Hold deg unna meg og selskap jeg arrangerer"

Forhåpentligvis så vil det skremme personen nok til å faktisk prøve å unngå deg. Får man først ett rykte som en som tafser på barn så er løpet kjørt liksom. Det vet sikkert han å.

Anonymkode: c3e8d...06c

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke forklare dette for juilanten? Siden dere er så nærme og gode venner at du har så mye ansvar rundt festen er det vel en naturlig ting å dele? Eller er dette mer et pasient-verge forhold du har til jubilanten? F.eks en med downs syndrom siden du sier personen ikke vil kognitivt forstå det? Hvorfor vil ikke personen kognitivt forstå det? 

Du skal IKKE være der når overgriperen kommer, det er sikkert og visst, og jubilanten burde vite at dette er en overgriper og ikke invitert vedkommende, eller si fra til vedkommende at han ikke er velkommen allikevel av hensyn til hans offre. 
Om det er sånn at jubilanten er hjerneskadet og ikke vil forstå dette så prøv enten å få noen som kjenner denne overgriperen til å be han holde seg unna festen for det vil ødelegge for mange om han kommer og han må ta hensyn til ofrene sine som bare vil ha en hyggelig feiring og dag, eller som siste utvei som noen nevner over allier deg med andre og få de til å ta dine oppgaver på selve feiringen. Men syntes det er synd du skal måtte holde deg hjemme når det egentlig er han som burde.. 

Anonymkode: 1226a...428

[AnonymBruker]

Jeg synes det beste forslaget var å være med på forberedelsene før han kommer, så "bli syk" og dra hjem. Det er ikke ideelt, men det er ingenting som er ideelt i denne situasjonen så du kan ikke lete til du finner en slik løsning - den finnes ikke.

Anonymkode: 167d8...ea9