Ekstremt behov for omsorg

[AnonymBruker]

Hei! 

Vet ikke helst hvordan jeg skal forklare dette, men jeg kan starte med å si at jeg har hatt en relativt fin oppvekst, med en mor og far som alltid har vært der for meg, og jer har hatt gode venner og egentlig en trygg og god oppvekst. 

Jeg er nå i begynnelsen av 20 årene, og jeg føler jeg mangler helt ekstremt mye omsorg?Jeg finner ofte nye "omsorgspersoner" som jeg vil ha en fysisk nærhet fra! Det er ofte personer som er en typisk mor, og ofte litt opp i årene. Ofte er det slik at jeg vil at disse omsorgspersone rett og slett bare skal gi meg omsorg, og også faktisk holde rundt meg. 

Jeg har prøvd å reflektere litt over barndommen og ungdomsårene mine, men jeg finner ikke helt ut hva som gjør at jeg får så sterke følelser for disse enkelte "morsfigurene". Noen ganger når jeg legger meg for kvelden, skulle jeg faktisk ønske at den ene personen lå sammen med meg.. Min mor har i alle år vært veldig kjærlig av seg, og gitt meg mye nærhet, og det gjør hun også nå, i voksen alder. Er derfor veldig vanskelig å forstå hvorfor det er som dette. 

Er det noen her som føler det samme?

Anonymkode: afd8e...d10

[AnonymBruker]

Men kanskje det er nettopp det at du er vant til nærhet, trygghet og omsorg fra folk rundt deg som er grunnen til at du savner det som voksen når du må leve med mindre av det, spesielt om du ikke har en kjæreste/samboer som fyller den rollen?

Anonymkode: 82746...31a

[AnonymBruker]

Løsningen er kanskje å finne seg kjæreste? Tror ikke han vil klage på mange klemmer og fysisk nærhet... og dere gir omsorg til hverandre.

Anonymkode: e3a89...eec

[Gjest Walkingdead]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Vet ikke helst hvordan jeg skal forklare dette, men jeg kan starte med å si at jeg har hatt en relativt fin oppvekst, med en mor og far som alltid har vært der for meg, og jer har hatt gode venner og egentlig en trygg og god oppvekst. 

Jeg er nå i begynnelsen av 20 årene, og jeg føler jeg mangler helt ekstremt mye omsorg?Jeg finner ofte nye "omsorgspersoner" som jeg vil ha en fysisk nærhet fra! Det er ofte personer som er en typisk mor, og ofte litt opp i årene. Ofte er det slik at jeg vil at disse omsorgspersone rett og slett bare skal gi meg omsorg, og også faktisk holde rundt meg. 

Jeg har prøvd å reflektere litt over barndommen og ungdomsårene mine, men jeg finner ikke helt ut hva som gjør at jeg får så sterke følelser for disse enkelte "morsfigurene". Noen ganger når jeg legger meg for kvelden, skulle jeg faktisk ønske at den ene personen lå sammen med meg.. Min mor har i alle år vært veldig kjærlig av seg, og gitt meg mye nærhet, og det gjør hun også nå, i voksen alder. Er derfor veldig vanskelig å forstå hvorfor det er som dette. 

Er det noen her som føler det samme?

Anonymkode: afd8e...d10

Du er supersøt og selskapssyk

[AnonymBruker]

Grunnen til jeg begynner å lure på hva som feiler meg, er at jeg ikke trenger noe omsorg av en kjæreste, men en voksen kvinne! 

Kan jo hende jeg har ett intenst behov for å bli sett? Jeg vet ikke.  Det er i allefall frustrerende.

Ts

Anonymkode: afd8e...d10

[Gjest NotNaomi]

Tenkte også at du mister noe du er veldig vant til når du er blitt voksen? 

[AnonymBruker]

Er det lenge siden du flyttet hjemmefra og bor du nå langt unna moren din? 

Anonymkode: 91301...462

[AnonymBruker]

Nei, jeg har leilighet i samme hus som henne😂 

 

Anonymkode: afd8e...d10

[Gjest Froning]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg har leilighet i samme hus som henne😂 

Anonymkode: afd8e...d10

Høres ut som du kanskje burde vurdere å flytte for din egen utvikling og selvstendighet skyld?

Om du alltid har hatt mye omsorg er det egentlig ikke rart du har blitt litt avhengig av det. Trenger ikke å være mer komplekst enn at du aldri fikk avvenningen som de fleste får i ungdomsårene hvor det ikke er like naturlig å bli dullet med.

Ps: Omsorg er fint det. Selv for voksne.. i moderate mengder.

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert du egentlig har fått nok omsorg følelsesmessig eller fysisk selv om du tror du har det. Kanskje dette er noe du innser etterhvert. 

Anonymkode: 03c63...469

[AnonymBruker]

Så lenge du ikke er klengete, så tror jeg du er mer slik et normalt menneske skal være. Tror egentlig det normale for mennesker ville vært og naturlig sitte tett inntil hverandre og ha det koselig, selv om man bare er venner. Mennesker har distansert seg mye fra hverandre, vi var jo mer sosiale flokkdyr til å begynne med. Men siden vi utviklet en bedre forståelse av hva andre tenker og føler, så ble det nødt å gradvis endre seg noe

Anonymkode: 43eac...c80

[AnonymBruker]

Ts her. 

Ser at det er blitt nevnt at jeg burde flytte ut av huset for å kunne se om det blir bedre.. problemet er det at jeg ikke har et behov for min mors omsorg eller nærhet, men alle andres på en måte..                                         Jeg tror jo at de fleste får en slags omsorg fra sin mor uansett hvor gamle de er.. At jeg bor i samme hus som henne tror jeg har lite med dette å gjøre. 

Anonymkode: afd8e...d10

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, TS. Men jeg har fått veldig lite omsorg og nærhet fra foreldre og er vokst opp i et alkoholisert hjem, så for meg er det en ganske åpenbar årsak til mitt omsorgsbehov. Jeg har alltid funnet flere voksenpersoner som jeg har knyttet meg veldig til og har et stort behov for å bli sett, holdt rundt og bli tatt vare på. Jeg har samboer, men har ikke det samme behovet for nærhet ovenfor han...det er liksom en mor jeg savner. Har dessverre ingen råd eller tanker om hvorfor du har det slik, men det var litt godt for meg å lese at det finnes andre som har det på samme måte..

Anonymkode: b9b06...ac9

[Maestro]

Hah, har det helt likt! Men mer i arbeid, faktisk. Fungerer best i arbeid om det er ei litt eldre der som ser litt til meg. Er 24 år liksom. Rart med det. Jeg er en sensitiv person, og veldig åpen person, kanskje det har noe med det og gjøre? No idea. Har også megabehov for og bli sett av andre sånn. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, Maestro skrev:

Hah, har det helt likt! Men mer i arbeid, faktisk. Fungerer best i arbeid om det er ei litt eldre der som ser litt til meg. Er 24 år liksom. Rart med det. Jeg er en sensitiv person, og veldig åpen person, kanskje det har noe med det og gjøre? No idea. Har også megabehov for og bli sett av andre sånn. 

Haha, ja jeg synes det er så merkelig! Men man er jo veldig ung når man er 24, så synes ikke det er noe rart med tanke på alderen. Hos meg er det også mest i arbeid. Er mange på jobb som jeg ser på som omsorgspersoner(ofte kvinner som er 50+) Jeg blir like fortvilet hver gang de ubevisst ikke tar seg så av meg som de bruker hehe... 

er 21 år om det har noe å si.

Anonymkode: afd8e...d10

[AnonymBruker]

På 4.10.2017 den 13.42, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, TS. Men jeg har fått veldig lite omsorg og nærhet fra foreldre og er vokst opp i et alkoholisert hjem, så for meg er det en ganske åpenbar årsak til mitt omsorgsbehov. Jeg har alltid funnet flere voksenpersoner som jeg har knyttet meg veldig til og har et stort behov for å bli sett, holdt rundt og bli tatt vare på. Jeg har samboer, men har ikke det samme behovet for nærhet ovenfor han...det er liksom en mor jeg savner. Har dessverre ingen råd eller tanker om hvorfor du har det slik, men det var litt godt for meg å lese at det finnes andre som har det på samme måte..

Anonymkode: b9b06...ac9

Ja, egentlig veldig fint at det er fler som føler det på samme måte! Har ofte følt meg som en ustabil liten dritunge, men all i need is looove! (Fra spesielle personer da) 

Anonymkode: afd8e...d10

[AnonymBruker]

Jeg har ikke det sånn selv, men hvis du har en mor som er kjærlig og som du har et godt forhold til føler du ikke at du får omsorg fra hun når hun gir deg omsorg, eller savner du det fra noen andre uansett?

Anonymkode: 8f81e...65a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke det sånn selv, men hvis du har en mor som er kjærlig og som du har et godt forhold til føler du ikke at du får omsorg fra hun når hun gir deg omsorg, eller savner du det fra noen andre uansett?

Anonymkode: 8f81e...65a

Jeg får omsorg fra min mor, i form av klemmer i ny og ne, gode ord, og at hun bare rett og slett bryr seg. 

Jeg føler bare at jeg har behov for en annen type omsorg, som jeg ikke helt klarer å sitte fingeren på.. 

Anonymkode: afd8e...d10

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får omsorg fra min mor, i form av klemmer i ny og ne, gode ord, og at hun bare rett og slett bryr seg. 

Jeg føler bare at jeg har behov for en annen type omsorg, som jeg ikke helt klarer å sitte fingeren på.. 

Anonymkode: afd8e...d10

Har du behov for en annen type omsorg i tillegg eller en annen type omsorg i stedet for ? Dette hørtes vondt ut, men jeg vet ikke om jeg helt forstår. Litt interessant egentlig, spesielt hvis du har hatt en fin og trygg oppvekst med tilstedeværende mor (foreldre) og venner.

Anonymkode: 8f81e...65a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du behov for en annen type omsorg i tillegg eller en annen type omsorg i stedet for ? Dette hørtes vondt ut, men jeg vet ikke om jeg helt forstår. Litt interessant egentlig, spesielt hvis du har hatt en fin og trygg oppvekst med tilstedeværende mor (foreldre) og venner.

Anonymkode: 8f81e...65a

Synes også det er litt interessant egentlig. Og jeg forstår det heller ikke selv.  Jeg føler kanskje at jeg har behov for en annen type omsorg?  Jeg ønsker på en måte at de omsorgspersonene som jeg knytter meg så fryktelig til, holder rundt meg om natten foreksempel, men hell no at jeg vil at min mor skal gjøre det.  
Det kan være at det har oppstått noen svik i oppveksten, som jeg ikke selv er klar over.  At jeg ikke vet det, for det er det ´´normale´´for meg. 

Anonymkode: afd8e...d10