Kurere seg selv for overspising?

[AnonymBruker]

Ja det spørsmålet. Jeg inser jeg har et overspisingsproblem. Jeg er overvektig (BMI på over 30) noe jeg ikke var som barn/tenåring/ung voksen.

 

Bra lenker om overspising? Hva kan jeg gjøre selv? Går det i det hele tatt?

Veldig streng lavkarbohydrat kosthold har fungert, men vanskelig å få til nå mtp livssituasjon og familieliv. Og dessuten kurerer det jo bare symptomene, gå ned i vekt.

Har ikke tid eller råd til å gå til psykolog akkurat nå.

Anonymkode: 28d0f...f1d

[AnonymBruker]

Hva med å prøve å jobbe med deg selv og de følelsene som fører til overspisingen? Ha faste måltider og forhold deg til dem. Når trangen til å spise utenom måltidene så prøv å finne på noe annet.

Anonymkode: f5902...925

[Pringle]

Jeg har "kurert" meg selv for overspising. Jeg tror det lar seg gjøre hvis overspisingen er problemet, ikke hvis overpisingen er et symptom på andre lidelser - da trenger man profesjonell hjelp.

Jeg har lest så mange artikler og bøker, alle bidrar med noe, alle har noe man bare må skumme forbi. Jeg googler et uttrykk jeg er interessert i, finner nye ideer, googler dem, tenker på det, tester det ut, osv. Noen forfattere peker seg ut: Brian Wansink, Mark Schatzker, Martin Ingvar, Camilla Andersen, Marion Nestle, Michael Pollan, Isabel Foxen Duke, Ellyn Satter, David Aaron Kessler, Allen Carr, Eric Schlosser, David L. Katz, Michael Moss, Gillian Riley, Doug Lisle, Yoni Freedhoff, Kelly Brownell, Susan Peirce Thompson, Melissa McCreery, Kathryn Hansen, Paul McKenna og flere. Man blir mottakelig for forskjellig informasjon ettersom man blir klar for den.

Jeg har innført en rutine med fokus på måltidsrytme og porsjonsstørrelser, handling og matlaging, en rutine som passer for meg i mitt liv, sånn som det er nå. Jeg er nødt til å justere strategiene mine etterhvert som nye utfordringer dukker opp.

Ingen dietter fungerer hvis de ikke kan kombineres med ditt faktiske liv. Lavkarbo er dessuten bare en metode for å gå ned i vekt - du reduserer kaloriinntaket i form av karbohydrat. Alle dietter fungerer hvis du holder deg til dem.

[AnonymBruker]

Kanskje det aller lureste å gjøre for gode råd er å kontakte Spiseforstyrrelseforeningen. Informasjons- og støttetelefon 22 94 00 10. Les mer her: http://www.spisfo.no/kontakt/

Dette skriver Mayo-klinikken:

http://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/binge-eating-disorder/diagnosis-treatment/treatment/txc-20182948

http://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/binge-eating-disorder/manage/ptc-20182969

Christian Nordqvist anbefaler i en artikkel i Medical News Today konkrete tiltak man kan gjøre i det daglige, som strategi for å beskytte seg mest mulig. Les også hva som står i artikkelen om typer behandling som kan forsøkes (det innebærer at du søker hjelp).

Øke mengden fysisk aktivitet i løpet av en dag

Unngå alkohol, koffein og sukkerholdig drikke

Unngå dietter

Unngå å ha mye usunn mat i huset

Spise frokost

Spise matvarer med lav glykemisk indeks

Spise små måltider gjennom dagen

Skrive matdagbok for å gjøre seg selv mer bevisst på egne spisemønstre og eventuelt hva som utløser overspisingsatferd.

Passe på å være sosialt aktiv, ikke isolere seg hjemme over lengre tid

Lære seg stressmestringsteknikker, eksempelvis mindfulness, slik at man kan håndtere belastninger på en annen måte enn gjennom overdreven spising.

Uansett hva du velger å gjøre tror jeg det aller aller viktigste er at du ikke er for streng mot deg selv med masse kjempestrenge regler som bare stresser deg og ikke egentlig er en naturlig del av hverdagen. Tilgi deg selv hvis du ryker på en smell og ikke straff deg selv med å spise enda mer fordi du har sprukket og blir så stresset at du ikke klarer å stoppe før du nesten besvimer. Lykke til - og ikke døm deg selv for hardt. Selv de som virker skikkelig vellykket og som de har et lett liv kan bære på vonde ting som ikke synes utenpå, men til slutt kan gjøre at det smeller og de ikke klarer å reise seg igjen. Å være tynn og/eller å være en som spiser lite ikke er ensbetydende med lykke. Lykke til! 

Anonymkode: 9790f...18a

[AnonymBruker]

Spis deg mett tidlig på dagen så får du mindre matsug på kvelden. Reduser mengden mat du har i huset gradvis, sånn at du har tilgang på litt men ikke nok til å overspise. begynn å spise i andre situasjoner (f.eks, hvis du pleier å spise foran pc eller tv, begynn å spise mens du leser en bok. hvis du pleier å spise i senga, begynn å spise ved kjøkkenbordet). drikk mye vann for å holde deg mett. dersom det er noe emosjonelt som ligger bak, oppsøk filmer/ forum/ serier som setter deg i kontakt med følelsene dine, og tving deg selv til å kontfrontere de. snakk med venner og familie om dette problemet. 

Jeg er ikke helsepersonell og baserer dette kun på egne erfaringer. 

Anonymkode: 9e21c...4b8

[SPOCA]

Ja, det kan gå, men det kan være lurt å få hjelp av f.eks fastlegen eller andre spesialister.

Jeg klarte å få bukt med overspisingen av meg selv, selv om overspisingen i seg egentlig ikke var problemet. For min del var overspising et symptom. Jeg er derfor uenig med noe av det som er skrevet over her.

MEN, det som gjorde at jeg klarte å ta tak i det, var at jeg også hadde muligheten til å ta noen grep, som uansett måtte tas tak for å få bukt med overspisingen uavhengig om jeg skulle fått hjelp eller ikke. De færreste ønsker å så store som jeg var, som regel er det en grunn, jeg kjenner nesten ingen som har blitt overvektige som ikke har en eller annen grunn. De færreste er "bare late og driver dank". 

For min del handlet det om å ta tak i de faktiske aspektene av praktisk ark som gjorde det vanskelig å gå ned i vekt: voldelig mann, bo et sted langt unna både familie og venner, en jobb som jeg egentlig ikke trivdes i lenger og frivillige aktiviteter jeg drev med som egentlig bare føltes som en byrde, og som ikke lenger gav meg noe. Jeg måtte rett og slett bli litt mer egoistisk på vegne av meg selv - å ikke prøve å redde alle andre før meg selv.

Jeg kom meg ut av forholdet, kjøpte egen bolig i en annen kant av landet nære familie og venner, jeg fikk meg ny jobb og kuttet ut aktiviteter som ikke lenger tilføyde livet mitt mening. 

Deretter måtte jeg ta tak i de utfordringene som gjorde vanskelig for meg rent mentalt: dårlig selvtillit - følelsen av å føle seg som et null og ikke ha troen på egne kunnskaper (dette har egentlig alltid vært min styrke tidligere), stole på min egen magefølelse og fokusere på de tingene som gjør meg glad. Triste svarte klær ble byttet ut med kjoler i alle farger, jeg byttet avdelinger på jobb og jobbet stratetisk for å få flere spennende arbeidsoppgaver - hvilket jeg også har fått, og generelt gjør jeg nå kun ting som faktisk er givende og gjør meg glad. Jeg gjør fremdeles frivillig arbeid, men mer på egne premisser - slutt med dårlig samvittighet og følelsen av å ikke strekke til fordi man er for sliten etter jobb.

Til slutt kom fokuset på hvordan faktisk gå ned i vekt, og for meg var det to tiltak:
* Mål som er så lavterskel at jeg kan gjøre dem selv om jeg er så sliten etter jobb at jeg sovner på sofaen. For meg handler dette om 2 konkrete mål: 1. Telle kalorier - jeg elsker planlegging, så dette er morsomt. 2. Gå 10 00 skritt. Trening gjøres utover dette når jeg har lyst og tid. 
* Ikke være for streng med seg selv. Tilgi seg selv - javel, så har man blitt overvektig. Nå går vi videre, sånn er livet, man kan ikke gjøre noe med det som har vært. Aldri få dårlig samvittighet. Aldri nekte meg selv noe som helst. Faktisk være ærlig med seg selv: ja, jeg vil ha sjokolade, den kan jeg spise, men jeg spiser da 40 gram i stedet for 100 gram, evt innenfor kaloribudsjettet.

Man kan få det til, men man bør ha et bevisst forhold til det man gjør. Dietter kan fungere, men for meg fungerer det f.eks ikke fordi det ikke vil gi meg et godt og tilfredsstillende liv. Jeg vil ha muligheten til å spise grandis på en onsdag hvis det er det jeg er fysen på. Det betyr ikke at jeg gjør det, men mulighetene for å ha det så åpent og liberalt som mulig gjør at jeg faktisk spiser generelt sunt, for det er en indre motivasjon som ikke føles som en frafrøvelse. Jeg spiser sunt fordi jeg vil, og ikke fordi må. 

[AnonymBruker]

Takk for veldig mange gode og seriøse svar.

 

Jeg vil gjerne si at overspisingen er problemet i seg, men skal jeg være ærlig og svare som jeg hadde gjort til andre: nei det er nok et symptom på annet.

-Jeg ser at vekten økte samtidig som en fødselsdepresjon kom. Denne var ubehandlet i flere år, innen jeg var hos psykolog etter å ha gått i veggen.

-I tider med mer stress, er kostholdet mer ut av kontroll.

-Jeg spiser sunt ellers. Men spiser generellt mer enn andre, ser at de andre i lunsjen kanskje spiser halvparten av hva jeg spiser. Og i tillegg kommer "det andre" som ingen ser. 5-7 brødskiver. Sjokolade, boller... fett og karbohydrater.

 

Igår kjøpte jeg inn til familien 4 store kanelboller. Jeg spiste alle. Og det rett etter en ordentlig lunsj (bønnepasta, laks og saus). 

 

Ellers er livet mitt bra, har bra og støttende nær familie, bra jobb jeg er glad i. 

Anonymkode: 28d0f...f1d

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å prøve å jobbe med deg selv og de følelsene som fører til overspisingen? Ha faste måltider og forhold deg til dem. Når trangen til å spise utenom måltidene så prøv å finne på noe annet.

Anonymkode: f5902...925

 

Jeg har faste måltider, frokost, lunsj, mellom måltid, middag. Overspisingen kommer utenom dette, gjerne når jeg er alene og ingen ser. Jeg kan smygspise brødskive på kvelden når mannen dusjer...

40 minutter siden, Pringle skrev:

Jeg har "kurert" meg selv for overspising. Jeg tror det lar seg gjøre hvis overspisingen er problemet, ikke hvis overpisingen er et symptom på andre lidelser - da trenger man profesjonell hjelp.

Jeg har lest så mange artikler og bøker, alle bidrar med noe, alle har noe man bare må skumme forbi. Jeg googler et uttrykk jeg er interessert i, finner nye ideer, googler dem, tenker på det, tester det ut, osv. Noen forfattere peker seg ut: Brian Wansink, Mark Schatzker, Martin Ingvar, Camilla Andersen, Marion Nestle, Michael Pollan, Isabel Foxen Duke, Ellyn Satter, David Aaron Kessler, Allen Carr, Eric Schlosser, David L. Katz, Michael Moss, Gillian Riley, Doug Lisle, Yoni Freedhoff, Kelly Brownell, Susan Peirce Thompson, Melissa McCreery, Kathryn Hansen, Paul McKenna og flere. Man blir mottakelig for forskjellig informasjon ettersom man blir klar for den.

Jeg har innført en rutine med fokus på måltidsrytme og porsjonsstørrelser, handling og matlaging, en rutine som passer for meg i mitt liv, sånn som det er nå. Jeg er nødt til å justere strategiene mine etterhvert som nye utfordringer dukker opp.

Ingen dietter fungerer hvis de ikke kan kombineres med ditt faktiske liv. Lavkarbo er dessuten bare en metode for å gå ned i vekt - du reduserer kaloriinntaket i form av karbohydrat. Alle dietter fungerer hvis du holder deg til dem.

Takk for svar og tips til litteratur!

Posjonsstørrelse er en utfordring. Har forsøkt dette med å spise til jeg er ikke-sulten. Men ender bare opp med å spise halvtime/time senere, når ingen ser. "Må" liksom spise meg stappmett. Gjerne på fett og lette karbiser.

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det aller lureste å gjøre for gode råd er å kontakte Spiseforstyrrelseforeningen. Informasjons- og støttetelefon 22 94 00 10. Les mer her: http://www.spisfo.no/kontakt/

Dette skriver Mayo-klinikken:

http://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/binge-eating-disorder/diagnosis-treatment/treatment/txc-20182948

http://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/binge-eating-disorder/manage/ptc-20182969

Christian Nordqvist anbefaler i en artikkel i Medical News Today konkrete tiltak man kan gjøre i det daglige, som strategi for å beskytte seg mest mulig. Les også hva som står i artikkelen om typer behandling som kan forsøkes (det innebærer at du søker hjelp).

Øke mengden fysisk aktivitet i løpet av en dag

Unngå alkohol, koffein og sukkerholdig drikke

Unngå dietter

Unngå å ha mye usunn mat i huset

Spise frokost

Spise matvarer med lav glykemisk indeks

Spise små måltider gjennom dagen

Skrive matdagbok for å gjøre seg selv mer bevisst på egne spisemønstre og eventuelt hva som utløser overspisingsatferd.

Passe på å være sosialt aktiv, ikke isolere seg hjemme over lengre tid

Lære seg stressmestringsteknikker, eksempelvis mindfulness, slik at man kan håndtere belastninger på en annen måte enn gjennom overdreven spising.

Uansett hva du velger å gjøre tror jeg det aller aller viktigste er at du ikke er for streng mot deg selv med masse kjempestrenge regler som bare stresser deg og ikke egentlig er en naturlig del av hverdagen. Tilgi deg selv hvis du ryker på en smell og ikke straff deg selv med å spise enda mer fordi du har sprukket og blir så stresset at du ikke klarer å stoppe før du nesten besvimer. Lykke til - og ikke døm deg selv for hardt. Selv de som virker skikkelig vellykket og som de har et lett liv kan bære på vonde ting som ikke synes utenpå, men til slutt kan gjøre at det smeller og de ikke klarer å reise seg igjen. Å være tynn og/eller å være en som spiser lite ikke er ensbetydende med lykke. Lykke til! 

Anonymkode: 9790f...18a

Takk for svar!

Alkohol drikker vi normal mengde av. De perioder vi ikke drikker noe, så har jeg liksom unnskyldning til å spise mer - da finns det jo "ledige kalorier". Koffein er dessverre et må-ha...men drikker to kopper hver morgen, kanskje en kopp senere. Ikke mer enn det.

Ellers spiser vi sunt, mye grønnsaker, salat til middag, litt frukt, rene råvarer, lager mat fra grunden av.

 

Matdagbok er god ide! DVS jeg fører oftest inn i myfitnesspal.

Jeg er sosial hele dagen (kontaktyrke) og gjør saker på fritiden, trener regelmessig.

 

Stressmesstring jobber jeg med, dette er jeg til tider dårlig på. 

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spis deg mett tidlig på dagen så får du mindre matsug på kvelden. Reduser mengden mat du har i huset gradvis, sånn at du har tilgang på litt men ikke nok til å overspise. begynn å spise i andre situasjoner (f.eks, hvis du pleier å spise foran pc eller tv, begynn å spise mens du leser en bok. hvis du pleier å spise i senga, begynn å spise ved kjøkkenbordet). drikk mye vann for å holde deg mett. dersom det er noe emosjonelt som ligger bak, oppsøk filmer/ forum/ serier som setter deg i kontakt med følelsene dine, og tving deg selv til å kontfrontere de. snakk med venner og familie om dette problemet. 

Jeg er ikke helsepersonell og baserer dette kun på egne erfaringer. 

Anonymkode: 9e21c...4b8

Spiser meg nok alt for mett, for ofte. Igår spiste jeg bra med frokost og lunsj og en banan. Alikavel gikk alle bollene ned like etter lunsj. Og enda mer da jeg kom hjem.

Takk for svar og tips til forum!! Har jeg ikke tenkt på.  

12 minutter siden, SPOCA skrev:

Ja, det kan gå, men det kan være lurt å få hjelp av f.eks fastlegen eller andre spesialister.

Jeg klarte å få bukt med overspisingen av meg selv, selv om overspisingen i seg egentlig ikke var problemet. For min del var overspising et symptom. Jeg er derfor uenig med noe av det som er skrevet over her.

MEN, det som gjorde at jeg klarte å ta tak i det, var at jeg også hadde muligheten til å ta noen grep, som uansett måtte tas tak for å få bukt med overspisingen uavhengig om jeg skulle fått hjelp eller ikke. De færreste ønsker å så store som jeg var, som regel er det en grunn, jeg kjenner nesten ingen som har blitt overvektige som ikke har en eller annen grunn. De færreste er "bare late og driver dank". 

For min del handlet det om å ta tak i de faktiske aspektene av praktisk ark som gjorde det vanskelig å gå ned i vekt: voldelig mann, bo et sted langt unna både familie og venner, en jobb som jeg egentlig ikke trivdes i lenger og frivillige aktiviteter jeg drev med som egentlig bare føltes som en byrde, og som ikke lenger gav meg noe. Jeg måtte rett og slett bli litt mer egoistisk på vegne av meg selv - å ikke prøve å redde alle andre før meg selv.

Jeg kom meg ut av forholdet, kjøpte egen bolig i en annen kant av landet nære familie og venner, jeg fikk meg ny jobb og kuttet ut aktiviteter som ikke lenger tilføyde livet mitt mening. 

Deretter måtte jeg ta tak i de utfordringene som gjorde vanskelig for meg rent mentalt: dårlig selvtillit - følelsen av å føle seg som et null og ikke ha troen på egne kunnskaper (dette har egentlig alltid vært min styrke tidligere), stole på min egen magefølelse og fokusere på de tingene som gjør meg glad. Triste svarte klær ble byttet ut med kjoler i alle farger, jeg byttet avdelinger på jobb og jobbet stratetisk for å få flere spennende arbeidsoppgaver - hvilket jeg også har fått, og generelt gjør jeg nå kun ting som faktisk er givende og gjør meg glad. Jeg gjør fremdeles frivillig arbeid, men mer på egne premisser - slutt med dårlig samvittighet og følelsen av å ikke strekke til fordi man er for sliten etter jobb.

Til slutt kom fokuset på hvordan faktisk gå ned i vekt, og for meg var det to tiltak:
* Mål som er så lavterskel at jeg kan gjøre dem selv om jeg er så sliten etter jobb at jeg sovner på sofaen. For meg handler dette om 2 konkrete mål: 1. Telle kalorier - jeg elsker planlegging, så dette er morsomt. 2. Gå 10 00 skritt. Trening gjøres utover dette når jeg har lyst og tid. 
* Ikke være for streng med seg selv. Tilgi seg selv - javel, så har man blitt overvektig. Nå går vi videre, sånn er livet, man kan ikke gjøre noe med det som har vært. Aldri få dårlig samvittighet. Aldri nekte meg selv noe som helst. Faktisk være ærlig med seg selv: ja, jeg vil ha sjokolade, den kan jeg spise, men jeg spiser da 40 gram i stedet for 100 gram, evt innenfor kaloribudsjettet.

Man kan få det til, men man bør ha et bevisst forhold til det man gjør. Dietter kan fungere, men for meg fungerer det f.eks ikke fordi det ikke vil gi meg et godt og tilfredsstillende liv. Jeg vil ha muligheten til å spise grandis på en onsdag hvis det er det jeg er fysen på. Det betyr ikke at jeg gjør det, men mulighetene for å ha det så åpent og liberalt som mulig gjør at jeg faktisk spiser generelt sunt, for det er en indre motivasjon som ikke føles som en frafrøvelse. Jeg spiser sunt fordi jeg vil, og ikke fordi må. 

Takk for langt og utfyllende svar!

Telle kalorier gjør jeg når jeg orker, også slutter jeg fordi vekten står stille eller det blir bare ett stressmoment til. Er som regel aktiv minst 70 minutter om dagen/10 000 skritt (har på telefonen en som regner).

Og bare spise 40 gram av en plate - går ikke. Her går hele ned i et jafs, om jeg har kjøpt den selv. Om andre i familien vet om den, så gjør jeg det ikke, for da ser de jo at jeg har spist hele.  

Anonymkode: 28d0f...f1d

[SPOCA]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for langt og utfyllende svar!

Telle kalorier gjør jeg når jeg orker, også slutter jeg fordi vekten står stille eller det blir bare ett stressmoment til. Er som regel aktiv minst 70 minutter om dagen/10 000 skritt (har på telefonen en som regner).

Og bare spise 40 gram av en plate - går ikke. Her går hele ned i et jafs, om jeg har kjøpt den selv. Om andre i familien vet om den, så gjør jeg det ikke, for da ser de jo at jeg har spist hele.  

Anonymkode: 28d0f...f1d

Jeg vil understreke at mitt poeng var egentlig at man må finne noe som passer for deg. Det som passer for meg gjør ikke det for deg.

Man må spørre seg: hva skal til for at jeg skal gå ned i vekt, og finnes det noe som gjør at dette er vanskelig?

Hvis det å telle kalorier ikke fungerer for deg, skal du heller ikke gjøre det, for det kommer bare til å ende med at du ikke gidder i lengden. Poenget er vel å finne de mekanismene som gjør at det er lettest mulig. Vi må innse det: som oftest gidder man ikke å gjøre noe som blir for mye ork og stress. Det er derfor jeg f.eks kun trener når jeg føler for det, og ikke som et fast regime. Det fungerer nemlig ikke for meg å ha et strengt regime. Det morsomme er dog at fordi jeg ikke har et strengt regime blir mye av det tingene jeg egenlig ikke orker rutine, for jeg føler at jeg kan velge det vekk når som helst.  

 

[AnonymBruker]

Dersom du mener det er noe bakomliggende for overspisingen din, så bør du ta dette med fastlege. 
Ønsker du bli kvitt overspisingen, så må du jobbe med årsaken, og da må du bare ta deg tid til psykolog. Får du henvisning fra lege, så vil det gå på frikort, og egenandelen fram til frikort er ikke så høy. Tenk på at det du må ut med i egenandel i starten er summer du sparer inn senere ved å få kontroll på matinntak, og dermed sparer penger på at du ikke kjøper snacks og større mengder mat. 

Anonymkode: 6af3b...3e0

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp kjøpt boken "Få bukt med overspising" av Christopher Fairburn. Det er en selvhjelpsbok som går gjennom både hva som førte til overspisingslidelsen og hvordan man selv kan ta kontroll. Jeg fant ut at jeg har en overspisingslidelse etter jeg startet i frisklivssentralen i min kommune. Har lest del 1 en gang, skal lese den et par ganger til før jeg starter del 2. Den boken brukes også i et gruppetilbud på DPS, hvor jeg står på venteliste.

Anbefaler deg til å kjøpe eller låne denne boken for å legge en plan. Du vurderer selvfølgelig selv om du vil involvere fastlege etter du har lest boken. Jeg ble positivt overrasket over responsen jeg fikk fra min fastlege, var veldig vanskelig å be om hjelp. 

Lykke til!

Anonymkode: c2bde...86e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dersom du mener det er noe bakomliggende for overspisingen din, så bør du ta dette med fastlege. 
Ønsker du bli kvitt overspisingen, så må du jobbe med årsaken, og da må du bare ta deg tid til psykolog. Får du henvisning fra lege, så vil det gå på frikort, og egenandelen fram til frikort er ikke så høy. Tenk på at det du må ut med i egenandel i starten er summer du sparer inn senere ved å få kontroll på matinntak, og dermed sparer penger på at du ikke kjøper snacks og større mengder mat. 

Anonymkode: 6af3b...3e0

Takk for svar.

Går allerede på antidepressiva pga angst/depresjon, regner med det er rester etter fødselsdepresjonen for flere år siden. Må bare manne meg opp til å be om mer hjelp.

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nettopp kjøpt boken "Få bukt med overspising" av Christopher Fairburn. Det er en selvhjelpsbok som går gjennom både hva som førte til overspisingslidelsen og hvordan man selv kan ta kontroll. Jeg fant ut at jeg har en overspisingslidelse etter jeg startet i frisklivssentralen i min kommune. Har lest del 1 en gang, skal lese den et par ganger til før jeg starter del 2. Den boken brukes også i et gruppetilbud på DPS, hvor jeg står på venteliste.

Anbefaler deg til å kjøpe eller låne denne boken for å legge en plan. Du vurderer selvfølgelig selv om du vil involvere fastlege etter du har lest boken. Jeg ble positivt overrasket over responsen jeg fikk fra min fastlege, var veldig vanskelig å be om hjelp. 

Lykke til!

Anonymkode: c2bde...86e

Takk for råd, skal sjekke ut den boken.

Har nå lest på nett om overspising, ble litt klokere. Og litt "bra" å kjenne seg igjen, at det ikke bare er meg som er dum og uten selvkontroll.

 

poster noen lenker her, kanskje til hjelp for andre: http://www.webpsykologen.no/artikler/overspising/ Kjenner meg igjen i nesten alle punktene.  

http://www.modum-bad.no/overspising-et-alvorlig-helseproblem/

http://www.sinnetshelse.no/artikler/overspising.htm

http://www.lommelegen.no/artikkel/overspisingslidelse-tvangsspising

 

Anonymkode: 28d0f...f1d

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og bare spise 40 gram av en plate - går ikke. Her går hele ned i et jafs, om jeg har kjøpt den selv. Om andre i familien vet om den, så gjør jeg det ikke, for da ser de jo at jeg har spist hele.  

Anonymkode: 28d0f...f1d

Dette er sikkert ikke et "korrekt" råd, men jeg er også en sånn som ikke klarer å slutte å spise godteri etter en bit, så jeg har valgt å kutte det ut. Til jul og på bursdagen min (om sommeren) spiser jeg så mye godteri jeg vil i en begrenset periode, men ellers i året spiser jeg ikke godteri, kaker, kjeks, boller, brus, iskrem eller noe annet søtt og godt. Den første uken uten godteri er litt vanskelig, men jeg holder meg opptatt og er sosial. Resten av året har jeg ikke noe søtsug og det gjør meg ingenting å se på at andre spiser godteri for jeg vet at jeg kan spise så mye jeg vil til jul, men hvis jeg jukser og spiser godteri utenom får jeg ikke lov til å spise godteri til jul og må vente helt til bursdagen min. 

Anonymkode: 93ab6...2a4

[AnonymBruker]

Ernærings kurs kan være tingen.  
Er hyggelige folk på slike kurs, og det kan være støttende.
Fikk litt kjeft for å ha spist dårlig, selv om det var bra jeg har gått ned i vekt, så ble det lekset litt om viktigheten av vitaminer og sånt. 
Det vil i alle fall hjelpe å forstå sitt eget kosthold bedre, og kanskje få tips til å spise bedre og riktigere.  

Anonymkode: 85273...d10

[AnonymBruker]

Spiseforstyrrelse

Anonymkode: 49d75...0cb

[AnonymBruker]

Æh, trykket post for raskt.

Spiseforstyrrelse bør en ta med lege og psykolog. En kan bli frisk selv, men en trenger et støtteapparat rundt seg og da snakker jeg om lege, psykolog, kostholdsveileder

Anonymkode: 49d75...0cb

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt at det du sier om at du ikke har tid eller råd akkurat nå er litt talende for hvordan du ser deg selv og helse og fremtiden din. Har du ikke råd til å ta vare på helsa di? Har du ikke tid til å ta vare på helsa di? 

Jeg prøvde ofte å gå ned i vekt for "Jeg må jo!" for jeg var blitt så tjukk. Men det fungerte aldri. Det fungerte ikke før jeg var ærlig med meg selv om at jeg føler jeg ikke fortjener noe, at jeg føler meg verdiløs og at jeg innså at jeg måtte gjøre det fordi jeg ønsket noe GODT for meg selv og ikke ønsket å være streng og slem og "ofre" ting. Jeg måtte innse at helsa mi, og livet mitt og fremtiden min var noe av det viktigste jeg hadde. Og først når jeg innså at den helsa, og kroppen min var det verdt å bruke tid og bruke penger hvis det trengtes på, da fungerte det. Nå har jeg gått ned litt over 20 kg. Har mye igjen. Men jobber med hvordan jeg tenker om det på. Hvorfor gjør du det?

Anonymkode: 28be2...338

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er sikkert ikke et "korrekt" råd, men jeg er også en sånn som ikke klarer å slutte å spise godteri etter en bit, så jeg har valgt å kutte det ut. Til jul og på bursdagen min (om sommeren) spiser jeg så mye godteri jeg vil i en begrenset periode, men ellers i året spiser jeg ikke godteri, kaker, kjeks, boller, brus, iskrem eller noe annet søtt og godt. Den første uken uten godteri er litt vanskelig, men jeg holder meg opptatt og er sosial. Resten av året har jeg ikke noe søtsug og det gjør meg ingenting å se på at andre spiser godteri for jeg vet at jeg kan spise så mye jeg vil til jul, men hvis jeg jukser og spiser godteri utenom får jeg ikke lov til å spise godteri til jul og må vente helt til bursdagen min. 

Anonymkode: 93ab6...2a4

Jeg hadde för ikke problem med godis/godteri. Men spiser for mye. Overspiser på brødskiver og ost også. I blant forsøker jeg tillate meg fråtse, uten skam, for eksempel i julen. Og blir like overrasket over at jeg ikke går like mye opp i vekt som jeg tror. Men nå har jeg kommet inn i en fase med ekstra mat/næring iform av kanelboller, sjokolade osv.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ernærings kurs kan være tingen.  
Er hyggelige folk på slike kurs, og det kan være støttende.
Fikk litt kjeft for å ha spist dårlig, selv om det var bra jeg har gått ned i vekt, så ble det lekset litt om viktigheten av vitaminer og sånt. 
Det vil i alle fall hjelpe å forstå sitt eget kosthold bedre, og kanskje få tips til å spise bedre og riktigere.  

Anonymkode: 85273...d10

Jeg "kan" alt om rett mat. I teorien. Har tross alt slanket meg i snart 20 år.   Og det hverdagslige kostholdet er nok mer sunn enn hos andre. Mindre kjøtt og mye mer grønnsaker enn "folk flest". Lager så og si alltid maten fra grunden av, uten å bli fanatiske. 

Klarer bare ikke stoppe spise når jeg er mett. Eller, kjenner meg helt tom i magen, et sug. Føler meg som en rusmisbruker det jeg står over brødskive nummer 7 eller siste rest av pasta...

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Æh, trykket post for raskt.

Spiseforstyrrelse bør en ta med lege og psykolog. En kan bli frisk selv, men en trenger et støtteapparat rundt seg og da snakker jeg om lege, psykolog, kostholdsveileder

Anonymkode: 49d75...0cb

Jo, VET jo det egentlig. Ville sagt det til en venninne med samme problem. Tror jeg må fordøye tanken litt, for føler meg jo ikke syk - bare med veldig svak selvkontroll. 

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker litt at det du sier om at du ikke har tid eller råd akkurat nå er litt talende for hvordan du ser deg selv og helse og fremtiden din. Har du ikke råd til å ta vare på helsa di? Har du ikke tid til å ta vare på helsa di? 

Jeg prøvde ofte å gå ned i vekt for "Jeg må jo!" for jeg var blitt så tjukk. Men det fungerte aldri. Det fungerte ikke før jeg var ærlig med meg selv om at jeg føler jeg ikke fortjener noe, at jeg føler meg verdiløs og at jeg innså at jeg måtte gjøre det fordi jeg ønsket noe GODT for meg selv og ikke ønsket å være streng og slem og "ofre" ting. Jeg måtte innse at helsa mi, og livet mitt og fremtiden min var noe av det viktigste jeg hadde. Og først når jeg innså at den helsa, og kroppen min var det verdt å bruke tid og bruke penger hvis det trengtes på, da fungerte det. Nå har jeg gått ned litt over 20 kg. Har mye igjen. Men jobber med hvordan jeg tenker om det på. Hvorfor gjør du det?

Anonymkode: 28be2...338

  Se svar ovenfor. 

En pt jeg hadde sa det, først må du elske og respektere deg selv, så kan du begynne jobbe med vekten.  

Skulle ønske jeg kunne omfavne den Body Positive bølgen, bare gi faen, gi meg hen til mat og fråtsing. Men jeg trived ikke med all den maten, egentlig, Og trives ikke med egen kropp. Eller så ønsker jeg at det var anorexi jeg hadde, da viser jeg opp selvkontroll og stålvilje, noe som er bedre enn "tjukk, lat og manglende selvkontroll".

 

Hvorfor jeg vil gå ned i vekt, eller hvorfor jeg overspiser? (til siste uthevede)

Hvorfor ned i vekt: Fordi jeg skammer meg over å være tjukk, ikke ha kontroll over maten. Så, da har jeg sagt det... Fordi helsen blir lidende, jeg vil orke mer i hverdagen, orke gå trapper uten puste og pese. 

 

Hvorfor jeg overspiser: Vet ikke. Klarer bare ikke stoppe, er som om en annen personlighet tar over. Jeg kan til og med stå og dividere med meg selv. Meg selv mot "en annen jeg". Behøver jeg denne sjokoladen/ekstra brødskiva/xx? Nei det gjør jeg ikke, jeg er dessuten kvalm. Men den smaker godt, kanskje. Spist den. En til. 

Anonymkode: 28d0f...f1d

[AnonymBruker]

Sitat

Hvorfor jeg overspiser: Vet ikke. Klarer bare ikke stoppe, er som om en annen personlighet tar over. Jeg kan til og med stå og dividere med meg selv. Meg selv mot "en annen jeg". Behøver jeg denne sjokoladen/ekstra brødskiva/xx? Nei det gjør jeg ikke, jeg er dessuten kvalm. Men den smaker godt, kanskje. Spist den. En til. 

Anonymkode: 28d0f...f1d

Men hvorfor slutter du å spise etter 7 brødskiver? Hvorfor oppleves akkurat 7 brødskiver som nok? Hvorfor ikke stoppe etter seks og en halv brødskive? Spiser du like mye av mat du ikke liker?

Vet ikke om det gjelder for deg, men jeg leste en tråd her inne en gang om en dame som slet sånn med at hun aldri ble mett og da hun fikk tips om å prøve syrenøytraliserende midler forsvant sultfølelsen/matsuget. Da hadde hun visst gått med for mye magesyre i mange år, og misforstått og trodd at det var sultfølelse. 

Anonymkode: 93ab6...2a4

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor slutter du å spise etter 7 brødskiver? Hvorfor oppleves akkurat 7 brødskiver som nok? Hvorfor ikke stoppe etter seks og en halv brødskive? Spiser du like mye av mat du ikke liker?

Vet ikke om det gjelder for deg, men jeg leste en tråd her inne en gang om en dame som slet sånn med at hun aldri ble mett og da hun fikk tips om å prøve syrenøytraliserende midler forsvant sultfølelsen/matsuget. Da hadde hun visst gått med for mye magesyre i mange år, og misforstått og trodd at det var sultfølelse. 

Anonymkode: 93ab6...2a4

Takk for svar. 

Vel, en gang sier magen stopp. Selv for meg. Eller så blir det for flaut at hele brødet er borte på en formiddag. 

Nei, spiser ikke for mye av mat jeg ikke liker i det hele tatt. Men kan spise for mye av mat som er ok-godt. 

Det med syrenøytraliserende skal jeg forsøke! Har en del oppstøt, men tenkte det kom av overvekt/for mye mat til tider og/eller stress.

 

 

 

 

Tusen takk alle som svarer!  

 

Anonymkode: 28d0f...f1d