Sur 12-åringen!

[AnonymBruker]

Han blir ofte sur, smeller med dører og er høylytt.

I dag bl han sur pga han likte ikke håret sitt og laget scene ut av det. Jeg advarte ham flere ganger å slutte eller blir det konsekvenser. Han slutter ikke, bare dramatiserer enda mer når jeg snakker. Det blir utrolig dårlig stemning i huset.

Konsekvensen ble at jeg tar videospill fra han og han får ikke spille når han kommer hjem.

Noen tips, hvordan takle sånne situasjoner ?

Anonymkode: 160c1...c4d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han blir ofte sur, smeller med dører og er høylytt.

I dag bl han sur pga han likte ikke håret sitt og laget scene ut av det. Jeg advarte ham flere ganger å slutte eller blir det konsekvenser. Han slutter ikke, bare dramatiserer enda mer når jeg snakker. Det blir utrolig dårlig stemning i huset.

Konsekvensen ble at jeg tar videospill fra han og han får ikke spille når han kommer hjem.

Noen tips, hvordan takle sånne situasjoner ?

Anonymkode: 160c1...c4d

Har to 12 åringer i familien selv med nøyaktig samme oppførsel. Sier spesielt til min nærmeste at han kan være så sint og sur han vil, men å si stygge ord og slenge med dørene gjør vi ikke. Han får være i fred på rommet sitt og tar seg flere joggeturer for å få ut litt sinne. 

Anonymkode: d9730...9fa

[AnonymBruker]

Ah, pubertet

Det jeg gjorde var veldig enkelt.
Jeg er av den formening at hormoner er ingen unnskyldning for dårlig oppførsel.
Jeg snakket med ungdommene, sa at jeg forsto hvordan de hadde det, men at jeg ikke godtok at det gikk ut over meg. 
De kunne kjefte til meg, få luftet frustrasjonen, de kunne be meg om hjelp, trøst og støtte hvis ting var vanskelig, men smelling med dører, sure kommentarer og kjefting var ikke akseptabelt.
Jeg fortalte dem konsekvensene av dårlig oppførsel, og de visste fra før at jeg mente det jeg sa, og at konsekvensene ville bli gjennomført ned til minste detalj.


 

Anonymkode: 41445...03e

[AnonymBruker]

PS: Jeg ser at jeg beskrev bare det negative, og glemte det positive.
Når det røynet på, og alt var veldig vanskelig for dem, gjorde vi alltid noe hyggelig sammen.
Vi tok en tur på stranden for å kaste steiner i vannet, spilte videospill, laget god mat, eller hva som helst.
Da snakket vi sammen mens vi gjorde ting, og vi løste mange "verdensproblemer" på den måten. 

Anonymkode: 41445...03e

[AnonymBruker]

Jeg synes morningene er verst! 

Da er han sur! Han legger seg tidlig sånn at han får nok søvn så det er nok hormoner. 

Han dusjer, steller seg og har all verdens tid. Plutselig skjønner han at bussen går snart og da begynner styret. I dag ble jeg så oppgitt av hans oppførsel at jeg nektet å kjøre ham sånn at han måtte gå til skolen. Så får han lufte seg litt( 15-20 min gåtur).

Han fikset håret til slutt, men det at han klippet seg og alt i livet er min skyld. Hvis jeg bare kunne slutte å snakke så hadde livet hans vært mye bedre

ts

Anonymkode: 160c1...c4d

[Gjest Esperanza98]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes morningene er verst! 

Da er han sur! Han legger seg tidlig sånn at han får nok søvn så det er nok hormoner. 

Han dusjer, steller seg og har all verdens tid. Plutselig skjønner han at bussen går snart og da begynner styret. I dag ble jeg så oppgitt av hans oppførsel at jeg nektet å kjøre ham sånn at han måtte gå til skolen. Så får han lufte seg litt( 15-20 min gåtur).

Han fikset håret til slutt, men det at han klippet seg og alt i livet er min skyld. Hvis jeg bare kunne slutte å snakke så hadde livet hans vært mye bedre

ts

Anonymkode: 160c1...c4d

Jeg skjønner at det et frustrerende, men det er nok alderen som blir nevnt tidligere i tråden. Han er nok på vei inn i puberteten, og da er det mange hormoner som spiller en et puss. Forstår at det er kjedelig, men forhåpentligvis går det over om ikke så altfor lenge. 

Har han vært sånn lenge? Sliter han psykisk?

[Gjest Solstråletårer]

Å puberteten var sååå morsom. Tror jeg nesten ikke så et smil på hu  elste på et år. Sur men ikke mot meg uten om at hun prøvde å overse oss mest mulig.  Det går over jeg lover. Velg dine kamper viss poden vil kun gå med svart og hullete klær ok. Bare de er rene. Ok du levere livet ditt på rommet ditt ok du får rydde jeg gidde ikke du må leve med møkka. Osv. De blir mye bedre. Men husk de er forsatt glad i oss og trenger oss. Så litt kose kvelder som er  på en måte møteplikt er faktisk noe jeg anbefaler. 

[AnonymBruker]

Hvordan var han da han var yngre? Synes det høres ut som om du ikke har lært ham hvordan han skal takle stress, motgang og vanskelige følelser. 

Anonymkode: f0250...cac

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan var han da han var yngre? Synes det høres ut som om du ikke har lært ham hvordan han skal takle stress, motgang og vanskelige følelser. 

Anonymkode: f0250...cac

Han er bare 12. Det er normalt at de ikke vet hvordan de skal takle hormonene som raser. 

Anonymkode: 40139...99f

[AnonymBruker]

Vil tro det er veldig vanlig. Det er sånn her og. Hun kan være skikkelig sur og misfornøyd i lang tid, og vi får dårlig samvittighet for at vi ikke har bedre tid til henne, finner på mer med henne osv. Men sett utenfra så tror jeg egentlig vi er ganske tilstede og gjør en Ok jobb. Men dårlig samvittighet er vel en tenåringsmors kroniske sykdom 😜

Anonymkode: 3ec27...1a0

[AnonymBruker]

Kjefter du tilbake eller snakker du med han? Hvis du kjefter, prøv heller å forklare rolig. Kjefting+ kjefting er aldri en god match. Det kan også hende det ligger noe mer bak eller det kan hende det "bare" er hormoner. Kanskje dere kunne prøvd å ta en ordentlig god prat som går litt i dybden? Om hvorfor han blir så sur, har han det bra på feks skolen eller med seg selv? Hvis det ikke er noe med det så er det ok å hvertfall utelukke det.

Anonymkode: 9a1e9...b8a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er bare 12. Det er normalt at de ikke vet hvordan de skal takle hormonene som raser. 

Anonymkode: 40139...99f

Det er normalt at gode foreldre lærer barna sine hvordan de skal håndtere slikt. Hvis man ikke lærer dem det, hvordan skal de ellers finne ut av det? 

Anonymkode: f0250...cac

[Måbarefåsiat...]

Hormoner som spretter og er all over the place. Dette kan ingen 12-åringer håndtere. Se bare på alle de pms-damene rundt omkring, de håndterer det ikke alltid så bra de heller. Dette har ingenting med oppdragelse å gjøre. Men greit å sette inn støtet nå. Greit å ha det vondt, men oppføre seg må man.

[Måbarefåsiat...]

2 minutes ago, AnonymBruker said:

Det er normalt at gode foreldre lærer barna sine hvordan de skal håndtere slikt. Hvis man ikke lærer dem det, hvordan skal de ellers finne ut av det? 

Anonymkode: f0250...cac

Spør alle gale pms-ere og gravide der ute...

[AnonymBruker]

Han er i puberteten

Anonymkode: 6f547...2fa

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er bare 12. Det er normalt at de ikke vet hvordan de skal takle hormonene som raser. 

Anonymkode: 40139...99f

Og da er det foreldrenes oppgave å fortelle 12-åringen hva som skjer, at det h*n opplever er normalt, og snakke med ungommene om at de bør prøve så godt de kan å beherske seg sammen med andre.
De klarer å beherske seg sammen med venner og andre utenfor familien, og da bør de klare å beherske seg sammen med familien også.  Eller, hvis de merker at de ikke klarer det, trekke seg tilbake for noen minutter til de har gjenfunnet roen.

Jeg ser ikke på pubertet, PMS eller graviditet som et fripass for å ikke å oppføre seg ordentlig overfor andre.
Men når det er vanskelig er det, som jeg skrev, godt å ha noen å kjefte til, snakke med, få trøst av, og det kan man bruke familien til.

Anonymkode: 41445...03e

[AnonymBruker]

21 timer siden, Esperanza98 skrev:

Jeg skjønner at det et frustrerende, men det er nok alderen som blir nevnt tidligere i tråden. Han er nok på vei inn i puberteten, og da er det mange hormoner som spiller en et puss. Forstår at det er kjedelig, men forhåpentligvis går det over om ikke så altfor lenge. 

Har han vært sånn lenge? Sliter han psykisk?

De fleste tenåringer «sliter» litt psykisk og det går opp og ned. Det er normalt.

Anonymkode: a900f...178

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

De fleste tenåringer «sliter» litt psykisk og det går opp og ned. Det er normalt.

Anonymkode: a900f...178

At livet går opp og ned er ikke det samme som å slite psykisk og være syk (trenge psykologhjelp, ha diagnoser og drive med selvskading f.eks)

Anonymkode: da744...b6f

[Jens]

Velkommen i klubben. Må være hormoner som herjer. I går begynte 12 åringen vår å gråte pga at han tapte en Fifa kamp.....

Mye sur. Vi tar også konsollene fra ham når han er sur, og frekk.